Avfallshåndtering
Biologisk behandling av avfall
Gjennom biologisk behandling tar vi vare på ressursene i biologisk nedbrytbart avfall.
Mengdene avfall som går til biologisk behandling har økt kraftig de siste ti årene. Det bidrar blant annet til reduserte klimagassutslipp.
Mer avfall går til biologisk behandling
I dag leveres mye organisk avfall til biogassanlegg eller til kompostering. På slike anlegg foregår nedbrytningen mer kontrollert og behandlingen bidrar til å redusere miljøkonsekvensene. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) ble 666 000 tonn avfall levert til biologisk behandling i 2021. Av dette ble 441 000 tonn levert til biogassanlegg og 225 000 tonn til komposteringsanlegg.
Avfallstyper og -mengder
Matavfall og annet våtorganisk avfall står for de største mengdene. Våtorganisk avfall er næringsavfall som SSB definerer som "lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustri".
Også husdyrgjødsel og park- og hageavfall blir levert til biologisk behandling. I 2021 gjaldt det 106 000 tonn husdyrgjødsel og 103 000 tonn park- og hageavfall. Noe avløpsslam og fiskeavfall og annet marint avfall blir også levert til biologisk behandling.
Biologisk behandling kan føre til luktulemper for omgivelsene og forurensende avrenning. Miljødirektoratet jobber for at det skal settes krav for å redusere ulempene ved biologisk behandling, samtidig som vi sikrer at ressursene i avfallet utnyttes.
Vi får fornybar energi og jordforbedring
Biologisk behandling gjør at vi beholder ressursene i avfallet i et kretsløp, og dette bidrar til en sirkulær økonomi. I en sirkulær økonomi utnytter vi naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt.
Når det organiske avfallet brytes ned, oppstår det gass som hovedsakelig består av CO2 og metan. Når denne nedbrytningen skjer i en biogassreaktor, samles biogassen opp og kan brukes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Når biogassen erstatter fossile energikilder, kutter vi klimagassutslippene våre.
Gassen kan også renses for CO2 slik at den kan brukes som drivstoff i kjøretøy. Busser står for mesteparten av bruken av biogass til veitransport i Norge i dag. Å erstatte fossilt drivstoff med biogass er med på å redusere utslipp av klimagasser.
Behandling av organisk avfall i biogassanlegg gir i tillegg biogass, som kan utnyttes til varme, elektrisitet eller bearbeides til drivstoff.
De senere årene har det blitt bygget flere biogassanlegg som behandler organisk avfall, som matavfall, husdyrgjødsel, annet landbruksavfall og fiskeavfall. Det er også en rekke biogassanlegg som behandler slam fra avløpsrenseanlegg.
Til sammen er det nå omtrent 35 biogassanlegg for organisk avfall og avløpsslam i Norge. Det er også eksempler på at industribedrifter, for eksempel innen papirforedling, som produserer biogass basert på prosessvann fra produksjonen.
Om lag 150 komposteringsanlegg er registrert i Miljødirektoratets database Forurensning. De behandler i hovedsak avløpsslam, men også matavfall, park- og hageavfall og for eksempel fiskeslam og hestegjødsel.
Det finnes forskjellige metoder for kompostering av slam og annet organisk avfall.
Ved kompostering brytes det organiske stoffet ned ved tilførsel av luft og ved bruk av tilsatsmateriale, som park- og hageavfall eller returtrevirke.
Hvis det som skal komposteres er veldig fuktig, rikt på nitrogen, eller ikke tilføres nok luft, kan det medføre utslipp av metan og lystgass. Ved produksjon av kompost er det derfor viktig å ha fokus på gode komposteringsprosesser med lave utslipp.
Kompostering er nødvendig for å sikre en stabil og hygienisert masse som trygt kan brukes i jordblandinger, eller andre gjødselvareprodukter.
Park- og hageavfall, rivningstrevirke eller annet materiale tilsettes gjerne for å gi rett struktur til slamkomposten og annen kompost.
Kompost kan brukes i jordprodukter til hage- eller parkanlegg. Bioresten kan brukes som gjødsel eller til jordforbedring i landbruket. Slik blir næringsstoffer og organisk materiale gjenvunnet.
Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall
Siden 2009 har det vært et forbud mot deponering av alt biologisk nedbrytbart avfall i Norge, inkludert matavfall, hageavfall, papir, kartong og trevirke. Dette forbudet har bidratt til å redusere miljøkonsekvensene knyttet til deponering, som utslipp av metangass, næringssalt gjennom sigevann, luktproblemer og problemer med rotter og fugler.
Krav til avfallsbehandlingsanlegg
Anlegg for behandling av avfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse etter reglene i forurensningsloven. I tillatelsen kan det settes vilkår blant annet om transport, behandling, gjenvinning og oppbevaring av avfall og tiltak for å motvirke at anlegget virker skjemmende eller forurenser omgivelsene.
Statsforvalteren er myndighet
Det er statsforvalteren som er forurensningsmyndighet for de biologiske behandlingsanleggene, med unntak av noen biogassanlegg som følges opp av Miljødirektoratet.
Relaterte lenker
Må opprettes
- Miljødirektoratet: Virkemidler for økt bruk og produksjon av biogass (2020)Rapporten analyserer potensialet for økt bruk og produksjon av biogass i Norge.
- Miljødirektoratet: Biogass i Skandinavia (2022)En sammenligning og gjennomgang av virkemidler i Norge, Sverige og Danmark.
- Lovdata: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphavFormålet er å forebygge forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper av gjødselvarer, mv. og legge til rette for at slike produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.