Forklare tema - OG

• hva er inngripsfri natur
• hvorfor er det viktig

Problembeskrivelse - MEN

* reduksjon i antall områder

Konsekvenser - DERFOR

• hva gjør vi med dette?

Tap og nedbygging av leveområder er den viktigste årsaken til at arter dør ut. Store sammenhengende områder uten tyngre inngrep er viktige leveområder for enkelte arter som for eksempel rovfugler og hjortevilt. Slike områder vurderes som en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng. 

Mange inngrep i naturen er irreversible, slik at verdien for naturmangfold og friluftsliv vanskelig kan gjenskapes.

Hva er inngrepsfri natur?

Inngrepsfri natur er områder som ligger én kilometer eller mer unna større naturinngrep, som for eksempel veg, jernbane, steinbrudd og energiutbygging. 

Energiutbygging viktigaste årsak

Tidligere var det vegbygging i skogbruket som gikk mest på bekostning av inngrepsfri natur. Dei siste 10-15 åra er det utbygging av vind- og vannkraft og dessuten kraftledninger som er viktigeste årsak. Mellom 55 og 60 prosent av reduksjonen i inngrepsfri natur de siste fem årene kommer av energiutbygging. Resten skyldes i hovedsak bygging av veg til andre formål enn energi. 

Det er Vestland, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark som har opplevd de største reduksjonene av inngrepsfri natur de siste fem årene. I flere av disse fylkene har det vært store energiutbygginger. Minst reduksjon av inngrepsfri natur var det i Østfold og Vestfold, noe som henger sammen med at dette er små fylker som fra før er mye utbygd.

I hvilken grad påvirker vi urørt natur?

Hvert femte år kartlegger Miljødirektoratet utviklinga i omfang av inngrepsfri natur i Norge. Vi har forsynt oss bit for bit av inngrepsfri natur. Over tid utgjør dette store områder, og når inngrepsfri natur først blir borte er det ofte for godt. Når urørt natur blir bygd ned og blir fragmentert forringes levevilkårene for arter som er avhengige av store, sammenhengende urørte område. Samtidig blir folks mulighet til gode naturopplevelser svekket.

I femårsperioden 2018-2022 ble inngrepsfri natur redusert med omtrent 830 kvadratkilometer, viser en analyse Norkart AS har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet. Dette tilsvarer omlag 116 500 fotballbaner.

De siste 35 årene har inngrepsfri natur blitt redusert med 10 240 kvadratkilometer. Det tilsvarer litt over 1,4 millioner fotballbaner. 

Doblet tap av villmarkspreget natur

Den mest inngrepsfrie naturen vi har er den villmarkspregede naturen, som ligger fem kilometer eller mer fra større naturinngrep. Tap av villmarkspreget natur har mer enn dobla seg, fra 117 kvadratkilometer i perioden 2013-2017 til 241 kvadratkilometer i 2018-2022. Den største reduksjonen har vært i Nordland, Troms og Finnmark.

11,2 prosent av Norges areal er villmarkspreget

Ved starten av 1900-tallet var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget. Villmarkspreget natur er natur som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep.

I løpet av 35 år, fra 1988 til 2023, ble den villmarkspregede naturen redusert med om lag 2890 kvadratkilometer, eller ca. 7,4 prosent.

Sør-Norge har minst urørt natur, her var mindre enn fem prosent av naturen villmarkspreget per januar 2023. For landet sett under ett var tallet rundt 11,2 prosent.

Reduksjonen i villmarkspreget natur var betydelig større i perioden fra 2018 til 2023, enn 2013 til 2018.

Det er i Troms, Finnmark og Nordland at reduksjonen av villmarkspreget natur vart størst fra 2018 til 2023.

Mindre inngrepsfri natur

I januar 2023 lå omtrent 43 prosent av fastlands-Norges areal en kilometer eller mer (i luftlinje) unna tyngre tekniske inngrep.

Utbygging av blant annet veier og energianlegg gjør at det blir stadig mindre inngrepsfri natur igjen.

Det var en brutto reduksjon på om lag 880 kvadratkilometer inngrepsfri natur fra 2018 til 2023.

De fylkene som har mistet mest inngrepsfri natur de siste fem årene er Vestland, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Får noe villmarksnatur tilbake

Fjerning av større naturinngrep, som større kraftlinjer og veier, kan øke størrelsen på områder med inngrepsfri natur.

I Hjerkinn skytefelt i Innlandet ble en rekke veier, fyllinger og andre terrenginngrep tilbakeført og gjenplantet i perioden 2018-2023. Dermed ble et større areal villmarkspreget natur tilbakeført til naturen. Til sammen utgjorde dette hele landets tilbakeførte villmarkspreget areal på om lag 31 kvadratkilometer, fordelt over tre kommuner.

Kartet viser et område ved Hjerkinn på Dovrefjell der det tidligere lå et militært skytefelt. I den siste perioden (2018-2022) er det blitt gjennomført en større naturrestaurering der store områder er tilbakeført til tilnærmet opprinnelig naturtilstand. Veier, fyllinger og andre inngrep er blitt fjernet og tilplantet.

Restaureringen av det tidligere skytefeltet har resultert i at vi har fått tilbakeført de blå områdene på nærmere 50 kvadratkilometer inngrepsfri natur. Av dette utgjør villmarkspreget natur omtrent 30 kvadratkilometer.

I perioden 2013-2017 ble det i det samme restaureringsprosjektet tilbakeført omkring 20 kvadratkilometer.

Bygging av ulike typer veier og energianlegg

Større reduksjoner i inngrepsfri natur har ofte sammenheng med at områder langt fra bebygde strøk og eksisterende infrastruktur blir tatt i bruk og bygget ut.

Ny utbygging innenfor allerede bebygde områder vil ikke redusere arealet med inngrepsfrie områder.

De viktigste årsakene til reduksjonen i inngrepsfri natur fra 2013 til 2018 var bygging av veier og ulike typer energianlegg. Energianlegg omfatter anlegg for produksjon og transport av energi, slik som vannkraftmagasiner, vindkraft og større kraftlinjer.

Endringer i driftsformer, som for eksempel jord- og skogbruk, påvirker ikke områdenes inngrepsstatus. Det samme gjelder mindre inngrep som for eksempel enkeltstående hytter, mindre kraftlinjer og enkeltstående mindre master uten infrastruktur.

Systematisk kartlegging

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) startet arbeidet med å kartlegge inngrepsfrie naturområder tidlig på 1990-tallet.

Kartleggingen så langt viser status og utviklingstrekk for naturområder uten nærhet til større naturinngrep fra 1988 og fram til 2023. Den gir ikke en absolutt eller helt nøyaktig gjengivelse av virkeligheten, men synliggjør hvordan summen av små og store inngrep stadig reduserer arealet med inngrepsfri natur.

Kartleggingen sier ikke nødvendigvis noe om kvaliteter eller verdier knyttet til de inngrepsfrie områdene. Områdene omfatter alle typer natur, også natur som er påvirket av mennesker gjennom for eksempel hogst og beite.

<lenker>

Inngrepsfrie naturområder i Norge - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Statistikk:

Inngrepsfri natur (miljodirektoratet.no)

Miljødirektoratets rolle

utfyllende tekst

Kommunenes rolle

utfyllende tekst

Ivaretakelse gjennom arealplanlegging

Ivaretakelse av større, sammenhengende naturområder avklares først og fremst i arealdelen til kommuneplanen, i hver enkelt kommune.

Regjeringen har gjennom nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging uttrykt forventninger om at kommunene legger til rette for en bærekraftig utvikling i fjell og utmark og tar hensyn til naturmangfold og friluftsliv.

Veiledning

Inngrepsfrie naturområder i Norge - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Sjekk innhold faktaboks

Relaterte lenker

Restaurere natur

Naturkartlegging?

Naturregnskap?

Økosystemtjenester?
_______

 Inngrepsfri versus villmark, hva søker bruker på?

Inngrepsfri natur: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/inngrepsfri-natur/ 

Store sammenhengende naturområder: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/naturomrader-pa-land/store-sammenhengende-naturomrader/ 

Begge kan berike https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/naturkartlegging/Inngrepsfrie-naturomrader/ , men denne starter på indiktornivå, så kanskje vi bør ha et toppnivå?