Eksempel på innførte fremmede arter som koster store ressurser å bekjepe

-----

Sitkagran sprer seg langs kysten

Sitkagran vokser naturlig langs vestkysten av USA og Canada, og utbredelsen strekker seg i et belte fra California i sør til Alaska i nord. Utbredelsen er først og fremst langs kysten.

Utplantet i Norge

I Norge har sitkagranen har i all hovedsak blitt plantet langs kysten. Her har treslaget stedvis forandret tidligere åpne landskap til tett skog. På Vestlandet har den også vist seg å ha gode spredningsegenskaper, og har spredd seg fra skogplantefelt og leplantinger.

Flere steder har sitkagran spredd seg inn i den truede naturtypen kystlynghei.

Sitkagran står oppført med svært høy økologisk risiko på Artsdatabankes fremmedartsliste. Det betyr at den har høy evne til å invadere områder og det kan gi stor økologisk effekt, altså endringer i naturen.

Plantemateriale fra hele det naturlige utbredelsesområdet (vestkysten av Canada og Alaska) er benyttet til planting i Norge, men mest fra sørøstlige deler av Alaska.

På grunn av begrenset tilgang til frø, var bruken av treslaget liten fram til 1950-tallet. Etter hvert ble frø fra norske trær tatt i bruk. Norske frø gir bedre overlevelse og tilvekst, og dermed bedre spredningsevne.

I perioden 1960–75 var utplantingen av sitkagran på sitt høyeste, og det ble plantet nesten 25 000 dekar årlig. Mange av plantefeltene med sitkagran er derfor relativt unge i dag.

Mesteparten av sitkabestandene fins i kyststrøkene fra Vest-Agder og til og med Troms. Det er estimert at det til nå totalt er utplantet ca. 500 000 dekar i Norge. Størst er arealet i Nordland.

Sprer seg langs kysten

Sitkagrana trives i et fuktig miljø, og tåler vind og saltdrev godt. Dette gir et konkurransefortrinn langs kysten.

Ved skogplanting langs kysten blir derfor sitkagran ofte foretrukket foran for eksempel gran (Picea abies), som er det vanligste økonomiske treslaget ellers i landet.

Sitkagrana vokser raskt og setter tidlig kongler. Lav frømasse gir stor evne til å kunne spre seg langt.

Redusert beitetrykk, slått og lyngbrenning kan føre til økte etableringsmuligheter for grana. Særlig er åpne landskap eller forstyrra mark i kystnære strøk utsatt for spredning og etablering av sitkagran. Treslaget har ikke stor evne til å spre seg i allerede etablert skog.

Kan endre artsmangfoldet

Sitkagran er plantet ut i områder der man har forventet best vekst. Lune skråninger i fjordstrøk har derfor stedvis blitt omgjort til større eller mindre plantefelt av sitkagran, ofte på bekostning av treslag som bjørk og furu, eller treløse områder.

De plantede bestandene endrer de klimatiske forholdene lokalt, ved at trærne blir plantet tett og hindrer mye av lyset i å nå bakken. Sitkagranen har flere og lengre greiner, og dermed større produksjon av barnåler enn for eksempel gran (Picea abies). Det fører til at lyset reduseres ytterligere før det når bakken.

Barnåler dekker store deler av skogbunnen, og med tiden blir jordsmonnet surt. I områder med tette bestander av sitkagran, ser vi nedgang både i antall arter, og i tettheten av de som forekommer.

Gjengroing i åpne områder i lavlandet øker, og det skyldes vekst av både fremmede treslag og naturlig stedegne arter. I disse områder finnes det mange stedegne arter som er oppført som truet i den norsk rødlista for arter fra 2021. I slike områder ønsker vi spesielt å unngå at sitkagran etablerer og sprer seg.

Fjerning av trær og søknadsplikt for planting

Det blir nå gjort tiltak for å fjerne sitkagran i områder der den truer arter som finnes naturlig på stedet, eller andre natur- og friluftsverdier.

Statens naturoppsyn (SNO) har det praktiske ansvaret for å bevare naturverdier i verneområder, og det tas hvert år ut mye sitkagran og andre fremmede treslag fra slike områder. Dette er som regel både tid- og kostnadskrevende. Tilgjengelighet og terreng avgjør hvilken metode som er mest effektiv og skånsom.

For å vite hvor man bør igangsette uttak av sitkagran, er det viktig å kartlegge forekomsten av treslaget utenfor tilplantede områder. Alle kan delta i denne dugnaden, og funn kan enkelt varsles på artsobservasjoner.no.

Tillatelse for å plante sitkagran

Ved planting av sitkagran til skogbruksformål skal det søkes om tillatelse etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Søknaden skal sendes til statsforvalteren minst to måneder før planlagt utplanting.

Veileder til forskriften er tilgjengelig fra Klima- og miljødepartementets nettsider (den er også lenket opp her). Søknadsmateriell er tilgjengelig fra statsforvalterens og Miljødirektoratets nettsider.

Ved planting av sitkagran til andre formål enn skogbruksformål, kreves det tillatelse etter forskrift om fremmede organismer. Kravet om tillatelse gjelder i alle områder, med unntak av utplantinger i private hager som gjøres av privatpersoner.

Søknaden om tillatelse etter forskrift om fremmede organismer skal sendes til Miljødirektoratet.