Avløp

Avløp temaside + kommunalt avløpsvann fra Miljøstatus.

Det ligger en side med spørsmål og svar også under denne siden, som må gås gjennom og evt inkluderes alternativt oppdateres for å leve videre. Spredt avløp, kap 12 er ikke påvirket av EUs avløpsdirektiv, men de andre kapitlene i forureningsforksriften er det, så viktig med oppdatering her.

----

En kilde til forurensning

Avløpsvann kan både være sanitært avløpsvann fra enkelthus og kommunalt avløpsvann fra flere husholdninger i kombinasjon med industrielt prosessvann og overvann.

Avløpsvann er en kilde til forurensning fordi det har et høyt innehold av næringssalter og organisk materiale, og kan også inneholde andre typer forurensning, avhengig av opphav.

Mange gamle renseanlegg og ledningsnett

I Norge ble vannklosettet tatt i bruk rundt år 1900. Da ble det også bygget ledningsnett som ledet avløpsvannet ut i nærmeste bekk eller elv. Når det oppsto problemer med lukt og begroing, ble bekken lagt i rør fram til vassdrag, sjø eller fjord.

Renseanlegg ble først bygget når vannkvaliteten ble veldig dårlig, eller når store brukerinteresser krevde det. Renseanleggene tok imot avløpsvann, overvann og bekkevann.

Avløpsvann inneholder blant annet fosfor, nitrogen, organisk stoff, bakterier, virus og miljøgifter.

Omfattende utbygging av renseanlegg fra 1970

Tidlig i 1970-årene startet en omfattende utbygging av renseanlegg. I dag er rundt 60 prosent av oss tilknyttet renseanlegg der avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk, mens 20 prosent bor i hus som er tilknyttet mekaniske renseanlegg.

Mindre enn 20 prosent av oss har private avløpsløsninger. Fortsatt er rundt to prosent tilknyttet et avløpssystem hvor avløpsvannet slippes ut urenset.

Renseanlegg med nitrogenfjerning

Kjemiske renseanlegg er bygget for å fjerne spesielt fosfor, mens de biologiske anleggene i første rekke fjerner organisk stoff. Alle renseanlegg fjerner i tillegg partikler som ellers kunne ført til nedslamming der avløpsvannet slippes ut.

Renseanlegg med nitrogenfjerning er de mest avanserte renseanleggene i Norge. I tillegg til å fjerne nitrogen fra avløpsvannet, er de også vesentlig bedre på å rense organisk stoff enn andre typer renseanlegg.

Bare de største renseanleggene med utslipp til Indre Oslofjord og renseanleggene på Romerike og Lillehammer, har nitrogenfjerning.

Behovet for rensing varierer

Næringssalter (fosfor og nitrogen) og organisk stoff i avløpsvannet kan gi både lokale og regionale forurensninger. Behovet for rensing varierer, og kommer an på hvor sårbart området der avløpsvannet slippes ut er, og hvilke brukerinteresser som finnes.

De fleste større renseanleggene er kommunale. Både ledningsnett og renseanlegg trenger jevnlig vedlikehold og oppgradering for å hindre overløp og lekkasjer. Lekkasjer fra ledningsnettet og situasjoner med overløp fører til at avløpsvannet slippes ut urenset.

Bosettingsmønstre og høy levestandard

Det har skjedd store endringer i bosetningsstrukturen og fritidsvanene våre de siste 50–70 årene. Befolkningsvekst og økt urbanisering gjør at behovet for god håndtering og rensing av avløpsvannet stadig øker.

Turisme har blitt en stadig viktigere næring. Utbygging av hytter og feriehus øker i omfang, og standarden blir høyere. Dette gir et mye høyere vannforbruk, og det har blitt nødvendig å bygge ut mer avanserte avløpsanlegg i turist- og hytteområder.

Utslippene av næringssalter fortsetter å øke

Tall fra avløpsanleggene viser at utslippene av både fosfor og nitrogen øker. Dette henger sammen med at rensingen ikke har klart å holde tritt med befolkningsveksten og økte nedbørsmengder.

Omtrent halvparten av anleggene som behandler avløpsvann fra de største tettbebyggelsene overholder ikke de kravene de har fått til fjerning av fosfor. Dermed blir utslippene også høyere enn tillatt.

Økt avrenning fra tette flater

Større avrenning av overvann fra tette flater er en viktig årsak til de økte utslippene. Tetting av overflater i forbindelse med utbygging har ført til at regnvann ikke trenger ned i grunnen, men i stedet renner raskt av på overflaten og overbelaster ledningsnett og renseanlegg.

Det er all grunn til å tro at problemet med store mengder regnvann vil øke framover. Vi kan vente oss mer nedbør mange steder, og kraftigere regnskyll, som følge av klimaendringer. Mengden vann som ender i avløpssystemet vil derfor øke, om ikke tiltak settes i verk.

Økt avrenning kan føre til mer utslipp av miljøgifter

Miljøgifter i avløpsvannet kommer stort sett fra overvann, vaskemidler og andre forbrukerprodukter, og fra industrien. For eksempel kan det finnes miljøgifter i tekstiler som kan havne i avløpsvannet når tekstilene vaskes.

Hvis farlig avfall kastes toalettet eller vasken, bidrar det til økt innhold av miljøgifter i avløpsvannet. En del av miljøgiftene fjernes fra avløpsvannet i renseprosessen og ender opp i avløpsslammet. Resten vil gå gjennom anlegget og slippes ut sammen med det rensede avløpsvannet.

Bruk av avløpsslam

Partikler og næringssalter som holdes tilbake i renseanleggene, kalles avløpsslam. Slammet blir behandlet i biogass- eller komposteringsanlegg før bruk.

Avløpsslammet er rikt på organisk stoff og fosfor, og brukes derfor normalt til jordbruk, som jordforbedring, på grøntarealer eller leveres til jordprodusenter. Gjødselvareforskriften setter strenge krav til innhold av miljøgifter i slam som skal brukes til slike formål.

Ferskvann tåler vanligvis forurensningen minst

Utslipp av organisk stoff og næringssaltene fosfor og nitrogen kan bidra til overgjødsling i ferskvann, fjorder og kystvann. Ferskvann er normalt mer sårbart for overgjødsling enn kystvann.

I Norge har vi mye ferskvann som brukes som drikkevannskilder, og vi har derfor særlig satset på renseløsninger som fjerner fosfor.

Svenskegrensa til Lindesnes har ekstra behov for beskyttelse

Kyststrekningen fra svenskegrensa til Lindesnes er ekstra sårbar for overgjødsling, og har derfor ekstra behov for beskyttelse.

Kravene til rensing av avløpsvannet er derfor strengere her enn langs resten av kysten. Dette har resultert i at utslippene av blant annet fosfor er betydelig lavere her enn i resten av landet.

Samtidig viser en rapport fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) og Havforskningsinstituttet (se lenke nederst på siden) at det også er behov for å redusere tilførslene av nitrogen til Oslofjorden, og at kommunalt avløpsvann er en av de største kildene til nitrogen i fjorden.

Det betyr at flere renseanlegg med utslipp eller tilførsler til Oslofjorden må bygges om, så de også kan fjerne nitrogen fra avløpsvannet.

Hvem gir tillatelser og fører tilsyn?

Statsforvalteren og kommunen er forurensningsmyndighet på avløpsområdet. Kommunen behandler søknader om utslipp av avløpsvann fra bolighus, hytter og liknende, samt mindre tettbebyggelser. Statsforvalteren behandler søknader om utslipp av avløpsvann fra større tettbebyggelser.

Staten har mulighet til å føre tilsyn på hvordan kommunene gjør jobben sin som foruresningsmyndighet.

Spørsmål om utslipp av avløpsvann bør i fortrinnsvis rettes til kommunen, eventuelt statsforvalteren.

Miljødirektoratet har ansvar for å veilede i regelverket og behandle klager på statsforvalterens vedtak. Vedtakene er endelige og kan ikke klages på.

Hvilke krav gjelder?

Utslipp av avløpsvann skal ikke føre til fare for helse og miljø. Hvor strenge krav som stilles for å ivareta dette hensynet avhenger av resipientens tåleevne.

De strengeste kravene stilles i områder hvor vannforekomstene er følsomme for påvirkning av næringssalter og organisk materiale. Nedbørsfeltene til følsomme områder kan også omfattes av de strengeste kravene. I disse områdene må alle utslipp renses for fosfor og organisk materiale. I noen områder må utslippene også renses for nitrogen.

Forurensingsforskriften del 4 om avløp stiller nasjonale minimumskrav til rensing av avløpsvann og kontroll med utslipp. Forskriften gjennomfører EUs avløpsdirektiv, som Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS-avtalen.

De konkrete kravene til hvert enkelt utslipp stilles i en tillatelse fra kommunen eller statsforvalteren, avhengig av hvem som er forurensningsmyndighet.

Forenklet oversikt over nasjonale rensekrav:

Krav til rapportering

Eiere av avløpsanlegg med større utslipp enn 50 pe skal rapportere til Miljødirekotratet årlig. Miljødirektoratet rapporterer avløpsdataene til EU.

Hvem eier avløpsanleggene?

Kommunene eier de aller fleste større avløpsanlegg i Norge. Lov om kommunale vass og avløpsanlegg sikrer at alle nye vann- og avløpsanlegg skal eies av det offentlige. Regelverket skal ivareta sikkerhet og beredskap, både på kort og lang sikt.

Små avløpsanlegg med utslipp under 50 pe fra boliger og hytter eies i hovedsak av privatpersoner.

Hvem betaler for behandling av avløpsvann?

Kommunene har mulighet til å ta vann- og avløpsgebyrer fra innbyggere som har innlagt vann. Dette er regulert i forurensningsforskriften del 4A. Vann- og avløpsgebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader, i henhold til forurensingsforskriften § 16-1.

Innenfor disse rammene kan kommunene bestemme størrelsen på gebyret. Gebyrene kan derfor variere fra kommune til kommune.

Nyttige lenker

Oppgradere og rense bedre

De kravene myndighetene setter til avløpsanleggene vurderes ut fra lokale forhold. Når kravene fastsettes, veies kostnader og bruker- og verneinteresser mot hverandre.

Kravene er fastsatt i forurensningsforskriften kap. 11-14, og i tillatelser fra forurensningsmyndigheten.

Fornye ledningsnettet

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble 0,7 prosent av det kommunale vannledningsnettet fornyet i 2021. Hvis denne fornyelsestakten fortsetter, og det ikke skjer noen nylegging framover, vil det ta nærmere 150 år å fornye hele ledningsnettet.

Bransjeorganisasjonen Norsk Vann har beregnet at det vil koste ca. 330 milliarder kroner å oppgradere kommunalt eide vann- og avløpsanlegg fram til 2040. Disse beregningene ble gjort før krav om nitrogenfjerning ble aktuelt i stort omfang (Norsk Vann, 2021).

I tillegg kommer investeringer i nytt ledningsnett når blant annet nye bolig- og hyttefelt skal bygges.

Rense bedre

Innlekking av store mengder overvann i tillegg til drikkevann, grunnvann og annet drensvann – kalt fremmed vann – gjør at unødvendig mye vann belaster ledningsnettet og renseanleggene, slik at utslippene øker.

Det er anslått at så mye som 60, eller kanskje 70 prosent, av vannet i ledningsnettet er fremmedvann som belaster avløpssystemet unødvendig. Dette fører til betydelige utslipp av urenset avløpsvann, og mindre effektiv rensing av det vannet som når fram til renseanleggene.

Mindre fremmedvann vil gi bedre renseeffekt i dagens renseanlegg, og kan også begrense framtidig utbyggingsbehov. Særlig kan tiltak for å håndtere overvann i åpne vannspeil være viktig for å redusere mengden fremmedvann til avløpssystemet. Samtidig kan dette være et positivt landskapselement i nærmiljøet.

Mange kommunale og interkommunale renseanlegg har behov for oppgradering, og mange har etter påtrykk fra statsforvalterne startet opp dette arbeidet. Å sikre at kommunene har bygd ut tilstrekkelig rensekapasitet før nye boligområder tas i bruk, er også viktig for å unngå at eksisterende renseanlegg overbelastes.

Informasjon om god vaske- og dokultur

Det som skylles ned i do eller vasken blir ikke borte, men kan føre til tette avløp som skaper problemer for renseanleggene, og kan føre til forsøpling av strender, vann og elver.

Det er derfor viktig at kommunene, som er ansvarlige for det kommunale ledningsnettet og renseanleggene, informerer innbyggerne sine om god vaske- og dokultur. Mye god informasjon finnes allerede på sider som dovett.no og fettvett.no