NY - Matavfall og matsvinn - miljodirektoratet.no

Foreslår denne som ny side under avfallstyper

Mye nytt regelverk fra EU underveis

Tydelig kobling til reduksjon av klimagassutslipp, Klimakur, Klimasats-eksempler

https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimatiltak/klimatiltak-for-ikke-kvotepliktige-utslipp-mot-2030/jordbruk/redusert-matsvinn/

Finnes også veiledere fra Klimasats:

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energitiltak/mat-og-matsvinn/tiltak-blant-kommunens-innbyggere-og-naringsliv/
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energitiltak/mat-og-matsvinn/tiltak-i-kommunens-egen-drift/

Sjekke denne: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2023/oktober-2023/forslag-til-ny-definisjon-for-matavfall-og-matsvinn/

Klimaendringer og matsikkerhet ??

---

Mye mat går til spille

Hvert år kastes det store mengder mat i Norge. Mye av det som kastes er matsvinn, det vil si den delen av matavfallet som på et tidspunkt kunne vært brukt som mat til mennesker, til forskjell fra bein, skall, skrell og lignende.

De siste årene er det gjort et omfattende arbeid for å kartlegge matsvinnet i alle deler av matkjeden i Norge – fra maten blir produsert til den blir servert.

Beregningene som er gjort viser at det til sammen ble kastet litt under 770 000 tonn matavfall i 2020, og at omtrent 450 000 tonn av dette var spiselig mat. Figuren under viser fordelingen av menden matsvinn i de ulike sektorene i matkjeden.

Tallene viser at husholdningene sto for nesten halvparten av matsvinnet. Det blir også kastet relativt store mengder mat i matindustrien, dagligvarehandelen og i jordbruket.

I norske hjem kaster vi mest måltidsrester, frukt, grønt og bakevarer. Grossister kaster mye frisk frukt og grønnsaker, mens dagligvarehandelen hiver mest ferske bakevarer, frisk frukt og grønnsaker. Gjennom produksjonen i jordbruket går mye grønnsaker og korn til spille. I mat- og sjømatindustrien avhenger svinnet av hva slags matvarer de produserer.

Kakediagrammet under viser fordelingen av hva slags mat som oftest havner i søpla i norske husholdninger.

Mindre matsvinn enn før

Selv om matsvinnet i Norge er høyt, viser tallene at matsvinnet har gått ned de siste årene. Sammenliknet med beregninger fra 2015, kastes det om lag ti prosent mindre mat nå enn før.

Bevisstgjøring omkring matsvinn og samarbeid mellom ulike aktører har sikret kutt i mengden matsvinn i flere sektorer. Det har også blitt noe mindre matsvinn i norske hjem.

Grafen viser at det kastes litt mindre mat i norske husholdninger nå enn tidligere år. Matsvinnet ble redusert fra 42,6 kilo i 2016 til 40,3 kilo i 2020 målt i kilo per person.

Vi kan kildesortere mer matavfall

I Norge har ca. 85 prosent av oss et tilbud om å sortere matavfall hjemme. Det sorterte matavfallet leveres til materialgjenvinning i Norge eller i våre naboland. Det vil si at det behandles ved biogass- eller komposteringsanlegg. Matavfall som ikke sorteres, men kastes i restavfallet, går til forbrenning.

Analyser som utføres av kommuner og interkommunale selskaper, viser at en god del matavfall fra husholdningene fortsatt havner i feil pose eller dunk. Derfor er det et stort potensial for å kildesortere bedre og dermed øke mengden matavfall som går til materialgjenvinning.

Grafen viser hvor mye matavfall og våtorganisk avfall som ble kastet fra husholdninger og tjenesteytende næringer mellom 2025 og 2020. Våtorganisk avfall er her definert som lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustrien.

Husholdningene sorterte og leverte ca. 210 000 tonn matavfall til avfallsbehandling i 2020. Tilsvarende tall for våtorganisk avfall fra tjenesteytende næringer var litt over 100 000 tonn.

Som det går fram av grafen har mengdene fra husholdningene vært relativt stabile de siste to årene vi har tall for, mens mengdene fra tjenesteytende næringer har gått ned.

Matsvinn er en stor utfordring globalt

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), ender omtrent en tredjedel av all mat som produseres i verden opp som avfall. Til sammen bidrar dette til omtrent ti prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene.

Produksjon og distribusjon av mat krever både landarealer og ulike ressurser som vann, gjødsel, plantevernmidler, transport og arbeidskraft. At mat som kan spises blir kastet, er derfor både et etisk og økonomisk problem. Det er også et stort ressursproblem som har konsekvenser for klima og miljø.

Mangelfull sortering hindrer bærekraftig bruk av avfallet

Fra et klimaperspektiv er det ti ganger mer effektivt å forebygge og redusere mengden matavfall, enn å behandle matavfallet og produsere biogass. Selv om mengden matsvinn reduseres, vil det likevel være deler av maten som ikke kan spises og derfor blir avfall.

Når mat blir kastet kan avfallet brukes i nye produkter, slik som biodrivstoff eller jordforbedringsprodukter. Det krever at matavfallet først sorteres ut og deretter leveres til materialgjenvinning.

Mangelfull kildesortering og feilsortering av matavfall reduserer mengden avfall som kan utnyttes til slike formål. I tillegg kan feilsortert matavfall grise til andre typer avfall, som for eksempel plast- eller pappavfall, slik at kvaliteten på råvaren forringes. Det reduserer muligheten til å lage nye produkter.

Klimanytte når matavfall blir biogass

Biogass er en viktig fornybar energikilde, og vi får høyest klimanytte når biogass brukes som erstatning for diesel i transportsektoren. Busser og renovasjonsbiler er de største brukerne av biogass i dag. Biogass kan brukes i alle kjøretøy og i skip.

Det er også mulig å bruke biogass som erstatning for naturgass, for eksempel i industrien, til oppvarming av bygg og til å produsere strøm.

Fra biogassproduksjonen får vi også en såkalt biorest. Denne kan brukes som gjødsel i jordbruket.

Redusere matsvinn og utnytte ressursene mer bærekraftig

I Norge jobber vi for å redusere matsvinnet og samtidig sikre at den maten som blir kastet utnyttes på best mulig måte.

Offentlig-privat samarbeid for å redusere matsvinn

Innen 2030 skal Norge redusere matsvinnet i hele verdikjeden for mat med 50 prosent. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er det viktigste verktøyet for å nå dette målet. Gjennom denne frivillige avtalen, samarbeider myndigheter og bransjeorganisasjoner fra alle deler av matbransjen om å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom å forebygge og redusere matsvinn.

Aktørene som er knyttet til avtalen skal blant annet

samarbeide på tvers av matkjeden
kartlegge og rapportere om matsvinn
gjennomføre tiltak som bidrar til matsvinnreduksjon

Et viktig premiss for arbeidet er at det totale matsvinnet skal kuttes. Det er med på å forhindre at matsvinn forskyves fra et ledd til et annet i matkjeden.

Arbeidet under bransjeavtalen støtter også opp om FNs bærekraftsmål 12.3. Innen 2030 skal mengden matavfall per innbygger på verdensbasis halveres, både i detaljhandelen og blant forbrukere. I tillegg skal det arbeides for å redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting.

Mer skal kildesorteres og gjenvinnes

I norsk avfallspolitikk er det et mål å øke materialgjenvinningen av matavfall og annet våtorganisk avfall.

Fra og med 2023 innføres nye krav i avfallsregelverket som sier at alle kommuner skal sørge for at matavfallet kildesorteres og at utsortert matavfall leveres til materialgjenvinning.

Kommunene får konkrete krav som skal sikre at mengden matavfall som går til materialgjenvinning øker over tid.

Det innebærer at kommunen må sørge for å sortere ut minimum

55 prosent av matavfallet fra og med 2025
60 prosent av matavfallet fra og med 2030
70 prosent av matavfallet fra og med 2035

Virksomheter som genererer husholdningslignende matavfall får også et generelt krav om å kildesortere matavfall, og må levere utsortert matavfall til materialgjenvinning.

De nye kravene vil bidra til å utnytte tilgjengelige ressurser bedre, og redusere klimagassutslipp og negative påvirkninger på biologisk mangfold og miljø. Større mengder utsortert matavfall vil også bidra til økt verdiskaping.

Felles krav og mål for matavfallet i EU- og EØS-landene

I EU er det et mål at 65 prosent av husholdningsavfallet og avfall som ligner på husholdningsavfall fra næringslivet, skal materialgjenvinnes innen 2035. Matavfall er en del av husholdningsavfallet.

For å nå målet, setter EU krav til at blant annet matavfall skal sorteres ut og samles inn separat. EU setter også krav til at det utsorterte avfallet ikke kan sendes til forbrenning. Norge er i gang med å vurdere hvordan disse kravene kan gjennomføres, slik at de på sikt kan bidra til at matavfall i større grad utnyttes som råvare i nye prosesser.

I tillegg følger Norge opp kravet fra EU om å rapportere på mengden matavfall i de ulike delene av matkjeden, fra primærnæringen til forbrukere. Rapporteringen er viktig for å kartlegge hvor matavfallet oppstår, og for å finne årsaker til og løsninger som sikrer at mengden matavfall reduseres.

Kastet mat kan bli biogass og kompost

Matavfall er godt egnet til å produsere biogass. Kompostering av matavfall er også en vanlig behandlingsform i Norge. Disse formene for biologisk avfallsbehandling sikrer at matavfallet kan brukes til nye formål, og bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Kompostering av matavfall og annet våtorganisk avfall gir næringsrik kompost, som kan brukes i jordblandinger eller andre gjødselvareprodukter.

Biogass er en viktig fornybar energikilde, og vi får høyest klimanytte når biogass brukes for å erstatte diesel i transportsektoren. Busser og renovasjonsbiler er de største brukerne av biogass i dag, men det kan brukes som drivstoff i alle kjøretøy og i skip.

Det er også mulig å bruke biogass som erstatning for naturgass for eksempel i industrien, til oppvarming av bygg og til å produsere strøm. Fra produksjonen av biogass vil det alltid være en såkalt biorest. Denne kan brukes som gjødsel i jordbruket.

Tips for å forebygge matsvinn

Både matvett.no og matportalen.no har tips til hvordan matsvinn kan forebygges. I tillegg har Miljødirektoratetet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring laget veiledere for offentlige etater om matsvinn.