Tverrgående

Prioriteringen kan ikke knyttes direkte til konkrete nasjonale mål, men et godt og omforent kunnskapsgrunnlag om klima- og miljø er en forutsetning for å kunne gjøre vurderinger av måloppnåelse for de aller fleste av klima- og miljømålene.

Miljødata og kunnskapssynteser brukes nå mer effektivt som et felles kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorer, men det er fremdeles stort potensial for bedre samordning av kunnskapsinnhenting og bruk. Gjennom overvåknings– og kartleggingsprogrammer dekker vi godt kunnskapsbehovene, men fremover vil vi styrke kapasiteten til å analysere, publisere og tilgjengeliggjøre resultatene av disse dataene i større grad. 

Pålitelige miljødata og uavhengige kunnskapssynteser er helt sentrale for å oppnå et kunnskapsgrunnlag med legitimitet på tvers av sektorer. Miljødirektoratet fortsetter arbeidet med å styrke kompetansen på kunnskapssynteser for å bli en bedre bestiller av slike.

Arbeidet med miljødata er et kontinuerlig arbeid som organiseres gjennom ulike overvåkings – og kartleggingsprogrammer. Overvåkingsprogrammene våre er inne i sitt fjerde år i en kontraktsperiode på fem år, og vi har satt i gang en evaluering av programmene for å sikre at vi treffer godt på kunnskapsbehov og effektiviserer og forenkler bruken av resultatene fra overvåkingen. Vi arbeider kontinuerlig med å publisere og tilgjengeliggjøre resultater fra miljøovervåkingen, og har publisert flere overvåkingsrapporter i interaktive visualiseringsløsninger. Videre ser vi også på mulighetene ny teknologi kan bidra med til overvåkingen. I 2024 har vi styrket kapasiteten i direktoratet til dette arbeidet.

Vi koordinerer arbeidet med nasjonale og internasjonale indikatorer og samarbeidet med det Europeiske miljøbyrået (EEA). Det tverrgående indikatoroppdraget (O 002) er en viktig leveranse for å sikre at nasjonalt kunnskapsarbeid er egnet for internasjonal indikatorutvikling og rapportering. De første delleveransene (1 og 2a) ble levert i 2024. Nasjonalt kunnskapsarbeid er tett koblet til internasjonal indikatorutvikling og krav på rapportering på flere fagområder. Samarbeidet med EEA er styrket gjennom økt deltakelse fra Norge og økt innsats på koordinering på tvers. Vi har også etablert en gruppe med andre etater for å levere på Norges landprofil i 2025 (SOER 2025), og dette arbeidet går som planlagt. Samarbeidet med SSB på dette temaet er styrket og bidrar til utnyttelse av relevante synergier, for eksempel gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid på naturregnskap og knyttet til FNs bærekraftsindikatorer. 

Vi har opprettet et nettverk i miljøøkonomiske analyser for statlige etater. Formålet med nettverket er å etablere en arena for utveksling av informasjon og diskusjon av metodiske problemstillinger knyttet til håndtering av miljøvirkninger i samfunnsøkonomiske analyser. Det er for tidlig å vurdere effektene av nettverket mer konkret, men tilbakemeldingene har vært positive. Så langt ser det ut som nettverket kan bli et svært viktig bidrag til at man på sikt får mer enhetlig håndtering av miljøvirkninger i samfunnsøkonomiske analyser på tvers av sektorer.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget om virkninger for klima- og miljøinteresser av bakkemontert solkraft og andre kraftproduksjonsteknologier, må først nødvendig regelverk på plass. Vi har i år hatt dialog med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Landbruksdirektoratet om utfordringen med at det avskoges store arealer for å bygge solkraftverk, og behov for å få på plass regelverk som betinger forutgående vurderinger av konsekvenser og tillatelse før slike avskogingstiltak gjennomføres. Vi har også laget et verktøy for å kunne vurdere klimaeffekten av avskogingstiltak, og adressert problemstillingen i forbindelse med revisjon av konsekvensutredningsforskriften. Når nødvendig regelverk er landet, vil vi i samarbeid med NVE jobbe frem et kunnskapsgrunnlag om virkninger for klima- og miljøinteresser fra utbygging av solkraft. 

Styringsparametere under prioritering 1:

1.1 Økt bruk av uavhengige kunnskapssynteser i direktoratets arbeid med kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøpolitikken og forvaltningen.

1.2 Miljødata blir samlet inn, forvaltet og tilgjengeliggjort koordinert og effektivt.

1.3 Nasjonalt kunnskapsarbeid er egnet for internasjonal indikatorutvikling og rapportering.

1.4 Økt forståelse på tvers av sektorer om identifisering og vurdering av klima- og miljøkonsekvenser i statlige utredninger med mål om at dette skal praktiseres likt uavhengig av formål.

1.5 Kunnskapsgrunnlaget om virkninger for klima- og miljøinteresser av bakkemontert solkraft og andre kraftproduksjonsteknologier hvor direktoratet mener det er behov, er sammenstilt og styrket.

Prioriteringen har forankring i miljømål 4.3 og bidrar til miljømål innen klima, forurensning og natur.  

Virkemidlene er videreutviklet for å fremme sirkulær økonomi, men det er fortsatt en lang vei å gå før Norges økonomi blir sirkulær. Fremover må vi fokusere på å styrke kapasiteten til å gjennomføre komplekse regelverk på området.

Vi har lagt fram forslag til nye virkemidler for å oppnå klima- og miljøeffekter av en sirkulær økonomi. Dette inkluderer blant annet forskriftsregulering av nye produsentansvar, innspill til regjeringens ekspertgruppe som skal vurdere virkemidler for sirkulær økonomi, og utvikling av nasjonale indikatorer som kan måle effekten av sirkulær økonomi i Norge. Til tross for fremskritt, er det utfordringer med kapasitet og gjennomføring av komplekse regelverk, og det er fortsatt en lang vei før økonomien i Norge er sirkulær.

Sirkulær økonomi blir nå bedre integrert i ulike regelverk som ikke er klassiske miljøregelverk, slik som bærekraftig finans og industri. Dette vil øke klima- og miljøgevinstene. I tillegg jobber vi for å styrke hensynet til sirkulær økonomi i klimaarbeidet.

Miljødirektoratets arbeid med regelverk fremmer lengre levetid og ombruk av produkter, reduserer ressursbruk og miljø- og klimabelastning, og sikrer tilgang til materialgjenvunnet materiale. Dette støtter overgangen til en sirkulær økonomi og oppfyllelsen av EU-mål. Effektivisering og prioritering av innsatsen i gjennomføringsarbeidet er nødvendig for å møte utfordringene med EUs komplekse regelverk og sikre at norske aktører ikke henger etter i den europeiske omstillingen.

Tilsyn med regelverkene er sentralt for å sikre klima- og miljøgevinster, og vi har lagt vekt på dette i våre anbefalinger til nye/endrede forskrifter.

Nordisk ministerråds arbeid innen sirkulær økonomi er nå fokusert på fire strategiske områder, og målrettet kommunikasjonsarbeid skal sikre at kunnskapen anvendes i beslutningsprosesser nasjonalt og internasjonalt.

Miljødirektoratets rolle som nasjonal økodesignmyndighet og for bærekraft i prioriterte verdikjeder, vil bli mer avklart med våre forslag til gjennomføring av disse EU-regelverkene. NVE vil fortsatt ha ansvar for sine relevante områder. Vi har styrket vår kompetanse på disse områdene.

Styringsparametere under prioritering 2:

2.1 Sirkulær økonomi er godt integrert i forvaltningens tiltak og virkemidler på alle relevante fagområder. Kunnskap og forpliktelser fra arbeidet i EU og globalt er en del av vurderingene.

2.2 Regelverk, tiltak og virkemidler fremmer bærekraftige produkter, forbruk og verdikjeder.

2.3 Miljødirektoratets rolle som nasjonal økodesignmyndighet og for bærekraft i prioriterte verdikjeder, er avklart.

Prioriteringen har hovedforankring i klima- og miljømål 1.1.  

Mange kommuner har blitt mer bevisste på å ta vare på naturarealene sine, men det gjenstår mye på nasjonalt nivå for å innfri ambisjonen i prioriteringen. Det er nødvendig med sterkere og tydeligere politiske signaler til kommunene, styrket veiledning og virkemidler, samt økt bevisstgjøring om konsekvensene av den pågående bit-for-bit nedbyggingen.

Vi skal bidra til at kommunene har et best mulig kunnskapsgrunnlag om klima- og miljøinteresser, og tilby relevante virkemidler og god veiledning i hvordan slik kunnskap kan benyttes i konkret arealforvaltning. Statsforvalterne skal ha den direkte kontakten og veiledningen av kommunene, og vår rolle er å sette statsforvalterne i stand til å gjøre det. Vi har evaluert vår generelle kommuneveiledning, og har utarbeidet interne retningslinjer for å klargjøre veilederansvaret vi har mot statsforvalter og direkte mot kommunene. Retningslinjene skal sikre at vi jobber helhetlig, koordinert og effektivt i veiledningen av kommunene.

For å gjøre veiledningen mer tilgjengelig og samordnet, samler vi all nettbasert veiledning for kommunene på en egen kommuneside på Miljødirektoratet.no. Dette skal sikre at kommunene enkelt finner fram til oppdatert og relevant veiledning.

Et eksempel på et område der vi har jobbet i 2024 med å forbedre den nettbaserte veiledningen til kommunene er vannforvaltning. Svært mange kommuner er usikre på hvordan vannmiljø skal ivaretas i arealplan, og Miljødirektoratet har i samarbeid med Direktoratsgruppen for vannforvaltning, kommuner, fylkeskommuner (vannregionmyndigheter) med flere, jobbet med veileder til vannmiljø i arealplan for kommunene. Veilederen ferdigstilles, digitaliseres og legges på Miljødirektoratets kommuneveileder i løpet av første halvår i 2025. 

Ressursutfordringer både hos oss, statsforvalteren og kommunene utgjør en risiko for om vi klarer å nå ambisjonen i denne prioriteringen. Selv om vi opplever økt bevissthet i mange kommuner, er det fortsatt vårt hovedinntrykk at plankapasiteten, lokalpolitiske prioriteringer med hensyn til arealbruk, og til dels plan- og konsekvensutredningskompetansen i mange kommuner gir grunn til bekymring. Miljøhensyn viker for ofte når kommunene avveier klima- og miljøhensyn opp mot andre forhold. Det er også for stor grad av “konkurranse” mellom kommuner om å tilrettelegge for arealkrevende virksomheter som kan gi mulighet for økt vekst og sysselsetting. Dette, kombinert med uklare og tvetydige sentralpolitiske styringssignaler, gir grunn til bekymring, til tross for statsforvalterens gode innsats med å veilede og rettlede kommunene tidlig i planprosessen. Statsforvalterne har gjort en betydelig innsats for å øke bevisstheten og bruken av rundskriv T-2/16 gjennom veiledning, høringsuttalelser og dialog med kommunene. I vår direktekontakt med kommuner, oppfatter vi at kommunene i økende grad er kjent med innholdet i rundskrivet, men at det er varierende i hvilken grad de tar hensyn til disse interessene i samfunns- og arealplanleggingen.

Vi prioriterer flere tiltak for å styrke kommunenes kompetanse på klima- og miljøhensyn i arealplanlegging. Vi har etablert god dialog med KS og publisert en ny håndbok om konsekvensutredninger. Vi har også samarbeidet med KDD om en felles opplæringspakke om kompetanse i klima- og naturhensyn i areal- og samfunnsplanlegging, basert på en systematisk gjennomgang av kunnskapsmangler. Vi samarbeider også med andre statlige aktører for å lage en felles strategi for samordning og utvikling av arbeidsverktøy og veiledning innen arealplanlegging på klimaområdet.

Det er store variasjoner mellom kommunene i hvordan de håndterer kravet til konsekvensutredninger, og i mange tilfeller er ikke kvaliteten på konsekvensutredningene god nok. Miljøforvaltningen prioriterer å sikre et godt kunnskapsgrunnlag og veileder kommunene på dette området, blant annet gjennom den nyutviklede håndboken i konsekvensutredninger av klima- og miljøtema. Forslag til ny konsekvensutredningsforskrift ble levert til departementet i oktober.

Det er fortsatt behov for å utvikle flere verktøy knyttet til kommunenes arealforvaltning, som naturregnskap og analyseverktøy for å identifisere grønn infrastruktur. Tilskuddet til å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold, gjennomføre planrevisjoner og gjennomføre naturfremmende arealtiltak som er gitt de siste årene, vurderes som meget positivt for flere kommuner. Det er imidlertid fortsatt for tidlig å vurdere hvor stor effekt dette har. 

Vi opplever at det er noe økt oppmerksomhet blant kommuner til å utnytte allerede transformerte arealer og fortette framfor å bygge ut nytt naturareal, men vi har ikke statistikk som viser effekten av at flere kommuner jobber for å bli arealnøytrale. I statsbudsjettet for 2024 ble tilskuddsordningen for ivaretakelse av naturmangfold i arealplanleggingen økt med 65 millioner kroner, og det ble åpnet for at kommunene kunne søke om støtte til en gjennomgang av eldre arealplaner for på en bedre måte å ivareta naturverdiene (såkalt "planvask"). Mange kommuner har fått økt bevissthet om behovet for planvask, men det er for tidlig å vurdere effekten av ordningen.

Styringsparametere under prioritering 3:

3.1 Kommunene har kunnskap, verktøy og veiledning som legger til rette for at viktige klima- og miljøinteresser jf. rundskriv T-2/16 tas hensyn til i arealforvaltningen.

3.2 Kommunene har utnyttet potensial for fortetting og transformasjon i eksisterende arealer for utbygging før nytt naturareal settes av til utbyggingsformål.

Prioriteringen er ikke direkte knyttet til konkrete miljømål, men følger opp nasjonal digitaliseringsstrategi og St. meld. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden.

Vi jobber systematisk med sikkerhet- og beredskap og har oppdatert våre planer, rollebeskrivelser og ansvarsfordeling for å styrke beredskapen vår. Vi har hatt til dels stor turnover på dette området og arbeidsmarkedet er krevende. Vi har derfor engasjert ekstern bistand gjennom året til å forbedre vår evne til å avdekke og håndtere hendelser, og for å øke robustheten.

Samfunnsutviklingen innenfor sikkerhet er krevende, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre styrende dokumenter for å utvikle vår sikkerhetskultur. Utviklingen på dette området går raskt, og det er særlig krevende å opprettholde god sikkerhetstilstand i rollen som leverandør av felles IKT til etatene i sektoren. Vi har derfor valgt å styrke arbeidet med overvåking av digitale tjenester for alle etater vi leverer IT-drift til.

Utbedring av sårbarheter er ressurskrevende og ofte kostbart. Vi har derfor kartlagt de viktigste forretningsprosessene og hvilke IT-produkter som understøtter disse, for å revidere og spisse direktoratets kontinuitetsplan.

Vi har tydeliggjort roller og ansvarsområder for sikkerhetsorganisasjonen. Som følge av et stramt arbeidsmarked og stor etterspørsel etter ansatte med sikkerhetskompetanse, opplever vi tidvis høy turnover. Dette er krevende for organisasjonen, og vi har derfor knyttet til oss ekstern bistand mens vi gjennomfører rekrutteringsprosesser for å sikre kontinuitet og overføring til nye ansatte i sikkerhetsorganisasjonen.

Styringsparametere under prioritering 4:

4.1 Kontinuitetsplaner og beslutningsprosedyrer er utviklet for alvorlige IKT-sikkerhetshendelser på felles IKT-driftsplattform.

4.2 Krav gitt i sikkerhetsloven er ivaretatt gjennom etatens arbeid med forbyggende sikkerhet.

4.3 Krav gitt i «Instruks for samfunnssikkerhet» er ivaretatt gjennom virksomhetens arbeid med samfunnssikkerhet.

Prioriteringen er ikke direkte knyttet til konkrete miljømål, men følger den nasjonale digitaliseringsstrategien.  

Avstanden til måloppnåelsen er stor fordi vi har kapasitetsutfordringer på å møte behovet vi har for å modernisere, forvalte og utvikle nye digitale løsninger. Vi har styrket egne ansatte på digitalisering, men vi har fortsatt ikke tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere behovet for digitalisering som er en kritisk forutsetning for å effektivisere miljøforvaltningen og møte de stadig økende kravene fra EU, håndtere miljødata mer effektivt, utvikle naturregnskap og styrke samordningen av klimatilpasningstiltak. Vi har forbedret vår evne til å hente ut informasjon, og vi jobber med å utvikle kompetanse og finne egnede bruksområder for kunstig intelligens, samtidig som vi utvikler en data- og analyseplattform som gir våre saksbehandlere effektiv tilgang til relevante datasett. 

I 2024 har vi styrket vårt digitaliseringsmiljø med flere systemutviklere for å møte det økende behovet for digitalisering. For å utnytte mulighetene som ligger i data og teknologi har vi etablert en dataplattform som gjør det enkelt å sammenstille og dele miljø- og klimadata både internt på tvers av fagområder i Miljødirektoratet, og med våre eksterne brukere gjennom vår løsning for deling av åpne data. Plattformen utvikles kontinuerlig med nye datakilder og våre saksbehandlere får innsikt i viktig informasjon og mulighet for å dele miljøkunnskap effektivt. Teknologien muliggjør oppdatering av analyser og automatisering av deler av saksbehandlingsprosessen. Gode data og analyser er viktig i arbeidet vårt med å optimalisere og utvikle arbeidsprosessene for saksbehandlerne våre.

For å effektivisere kartleggingsarbeidet har Miljødirektoratet startet heldekkende kartlegging av naturtyper i fjell ved hjelp av fjernmåling og maskinlæring. NaturTiltak er et verktøy for kommunal arealplanlegging, som gir oversikt over konkrete tiltak og ressurser som brukes for å bevare, restaurere eller forbedre naturområder. Dette gjør det enklere for kommunene, Miljødirektoratet og statsforvalteren å ta informerte beslutninger om forvaltning av naturområder. Initiativet forenkler søknadsbehandling ved å vise plassering av tiltak og historikk umiddelbart i kart, og halverer søknadsbehandlingstiden. 

Vi har etablert en intern gruppe som skal ta i bruk ny teknologi (Power Plattform) for å raskt lage enkle digitale løsninger. Denne teknologien gjør det enkelt å bygge IT-løsninger basert på eksisterende byggeklosser og kobles til vår data- og analyseplattform for å hente ut informasjon og innsikt. Våre utviklere bruker nå KI som en “co-pilot” i utviklingen av IT-produkter. Dette effektiviserer prosessen og hever kvaliteten og gjør at vi digitaliserer raskere.

Vi videreutvikler Dialogen, vårt nye verktøy for brukerhenvendelser, og integrerer interne henvendelser fra IT, arkiv, HR med flere. Målet er å redusere antall henvendelser ved at brukerne finner svar selv. Dialogen bruker data til automatisk søk basert på spørsmål, og saksbehandlere kan lage svarmaler for gjentakende henvendelser. Integrasjon med Microsoft Power BI gir bedre rapportering og analyse, noe som forbedrer nettsidene og gjør informasjonen mer tilgjengelig.

Vi har automatisert internmeldinger ved nyansettelser, endringer og fratredelser med bruk av SharePoint og Power Automate. Tidligere var dette en manuell prosess. Nå genereres chat-meldinger i Teams og oppgaver tildeles støtteavdelingene automatisk. Ved å integrere dette i Dialogen kan vi ytterligere effektivisere prosessen med å ta imot nye ansatte.

Vi tester generative KI-verktøy som Microsoft Copilot og Microsoft Copilot 365 i Teams og Office. Vi forbereder data for å kunne anvende kunstig intelligens, jobber med sikkerhet, personvern compliance og tilgangsstyring, og øker kompetansen på effektiv og forsvarlig bruk av KI-assistenten gjennom deling av erfaringer, faglunsjer og kurs. Automatisk sletting av utdatert data, først data eldre enn 10 år, er også en del av arbeidet.

Til tross for disse fremskrittene er behovet for ytterligere digitalisering og kompetansebygging stort. Vi må investere i teknologi og kapasitet for å møte det økende ressursbehovet, sikre en kunnskapsbasert og treffsikker miljøforvaltning, og håndtere de stadig mer komplekse kravene som stilles til oss.

Styringsparametere under prioritering 5:

5.1 Interne og eksterne arbeidsprosesser effektiviseres gjennom utnyttelse av data og teknologi, med høy nytteeffekt for eksterne brukere.

5.2 Ny teknologi prøves ut i organisasjonen der det løser oppgaver bedre og mer effektivt.

Prioriteringen har hovedforankring i miljømål 1.2.  

Arbeidet mot miljøkriminalitet er styrket innenfor de rammene vi har til rådighet, men vi må fremover sikre ressurser til risikobasert innsats, langsiktig tilstedeværelse og samarbeid med andre myndigheter. For å forebygge og øke etterlevelsen av miljøregelverket, må vi prioritere målrettet informasjon og veiledning.

Målrettet informasjon og veiledning bidrar til økt etterlevelse av miljøregelverket. Vi ser en tydelig allmennpreventiv effekt når vi prioriterer risikobasert innsats og tilstedeværelse over lengre tid. Effekten kan imidlertid avta når innsatsen flyttes, og tilstrekkelige ressurser er nødvendig for å opprettholde trykket. Samarbeid med andre myndigheter gir effekt og må prioriteres og videreutvikles. 

Aktiv bruk av informasjonsvideoer engasjerer og øker bevisstheten og kunnskapen i befolkningen. Vi formidler informasjon om regelverk gjennom dialog med frivillige organisasjoner og andre, med mål om å redusere unødvendige anmeldelser. Den nye veilederen for import og salg av produkter er revidert for å gjøre det enklere for virksomheter å forstå forventningene. Veiledning er et effektivt virkemiddel for virksomheter som ønsker å etterleve regelverket, men som trenger mer kunnskap.

Mediedekningen av miljøkriminalitet har økt både i nasjonale og lokale medier. Selv om det er vanskelig å måle effekten, ser vi eksempler på redusert antall lovbrudd i områder med stor mediedekning, noe som tyder på en forebyggende effekt. Vi har synliggjort Miljødirektoratet som kontrollmyndighet ved å dele resultater og sanksjoner fra kontroller gjennom sosiale medier, innsalg og nyhetsmeldinger. Dette har gjort relevante grupper i befolkningen kjent med hvordan vi fører kontroll og sanksjonerer. Vi har også informert om nytt regelverk for havbruksnæringen og den kommende landsdekkende tilsynsaksjonen av landbasert akvakultur.

Fokus på tilsyn på ett eller flere områder over tid gir ofte resultater, særlig der kontrollobjektene ikke skiftes ut ofte. Vi har registrert forbedring i regelverksetterlevelse på flere områder, som merking av kjemikalier og sertifisering av installatører av kulde- og varmeanlegg. Ifølge Tolletaten har tidligere domfellelser i saker som handler om smugling av fluorholdige gasser hatt en positiv effekt, men effekten vil reduseres over tid, og krever mer fokus fremover.

Kontroll av tanklagring er prioritert, og flere anlegg er stanset på grunn av brudd. Intensiverte kontroller de siste årene har bidratt til økt etterlevelse av regelverket, noe som på sikt gir rom for å prioritere andre tilsynsområder.

Kontroll av netthandel er også prioritert, men det er utfordrende på grunn av markedets dynamikk, med stadige nye kontrollobjekter og uregulerte handelsmønstre, samt manglende myndighet over nettbutikker utenfor EU. Effekten av kontrollen er vanskelig å måle, men tilstedeværelse, kontinuitet og god informasjon er viktig for å gjøre forbrukere oppmerksomme på risikoen ved å handle varer utenfor EU.

Vi har i 2024 arbeidet med regelverksutvikling som skal bidra til redusert miljøkriminalitet.  Tilbake i 2021 fikk vi i samarbeid med Riksantikvaren i oppdrag fra KLD å vurdere lovendringer og andre forslag som oppfølgning av stortingsmeldingen om miljøkriminalitet. I forlengelsen av vårt svar fikk vi et nytt oppdrag å på å utforme forslag til lovbestemmelser og levere utkast til høringsnotat sammen med Riksantikvaren som vi leverte i 2024. 

Alvorlige brudd følges tett opp med ulike virkemidler, noe som bidrar til etterlevelse av miljøregelverket. Direktoratet anmeldte i 2024 totalt 263 lovbrudd til politiet.

Økt og aktiv bruk av overtredelsesgebyr i tillegg til anmeldelser har en preventiv effekt. Overtredelsesgebyr brukes i økende omfang på mindre alvorlige brudd på naturmangfoldloven, for eksempel i verneområder. Bruken av overtredelsesgebyr for enkelte overtredelser av CITES-forskriften gikk noe ned i påvente av rettslig avklaring i enkeltsak i rettssystemet, men forventes å øke igjen. Muligheten til å bruke overtredelsesgebyr overfor ulovlig motorferdsel i utmark ble utvidet i 2024, noe som forventes å føre til økt bruk fremover på dette saksområdet.  Totalt ble det fattet 70 vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på naturmangfoldloven, lov om laksefisk og innlandsfisk mv. og motorferdselsregelverket i 2024.  

Vi har nå tatt i bruk overtredelsesgebyr etter forurensningsloven og produktkontrolloven. Det er fattet fem vedtak om overtredelsesgebyr i 2024 og ytterligere tre vedtak var varslet. Det er ikke mottatt klager på vedtakene om overtredelsesgebyr etter forurensningsloven og produktkontrolloven, og alle gebyrene er sendt til innkreving. Statsforvalterne får myndighet til å bruke overtredelsesgebyr på noen områder etter forurensningsloven fra 1. januar 2025. I den forbindelse har Miljødirektoratet vurdert flere statsforvaltersaker for overtredelsesgebyr og har tatt en sak videre. Dette vil sammen med Miljødirektoratets saker være eksempelsak for statsforvalterne. Vi har i 2024 veiledet statsforvalterne for å bidra til enhetlig praksis innen overtredelsesgebyr på forurensningsområdet.

Samarbeid med toll, politi, kystvakt og andre er fortsatt viktig for effektiv innsats mot miljøkriminalitet. Oppdaterte rutiner for rapportering fra feltarbeid til Tolletaten og Økokrim har bidratt til raskere informasjonsflyt ved mistanke om miljøkriminalitet. Hvert år bidrar Miljødirektoratet til Tolletatens nasjonale trusselvurdering, og gjennom felles prioriteter oppnår vi størst effekt.

Samarbeidsaksjoner har ført til økt forståelse av de ulike etaters utfordringer og muligheter for håndtering av miljøkriminalitet. Direktoratet har deltatt i aksjoner der alvorlig miljøkriminalitet er avdekket, og vi har økt samarbeidet mot internasjonal faunakriminalitet. Dialog med politiet har også vært viktig for å standardisere reaksjoner på enkle avvik under kontroll.

Miljødirektoratet og Tolletaten har inngått en samarbeidsavtale hvor ansvaret for sanksjonering av brudd på CITES-forskriften er avklart. I stedet for at toll anmelder, ilegger nå Miljødirektoratet overtredelsesgebyr i mindre alvorlige saker. Økt samarbeid mellom Tolletaten og Miljødirektoratet på import av kjemikalier bidrar til å avdekke flere ulovlige forsendelser. Vi deltar i markedstilsynsnettverket som samler alle varetilsyn, noe som øker samarbeidet på tvers av sektorene.

Mye av regelverket under EUs grønne giv har økte krav til omfang og frekvensen av tilsyn. Dette kan være til hinder for den risikobaserte tilnærmingen vi baserer tilsynet vårt på. Avskogingsforordningen er et eksempel på et regelverk med høye krav til tilsynsfrekvens som vil være svært utfordrende å etterleve med gjeldende budsjettrammer.

Styringsparametere under prioritering 6:

6.1 Økt forebygging av miljøkriminalitet og økt etterlevelse av miljøregelverket.

6.2 Det risikobaserte kontroll- og sanksjonsregimet virker reelt og mer allmennpreventivt mot overtredelser av regelverket.

6.3 Effektiv samarbeid med andre etater for å oppnå størst mulig effekt.

Prioriteringen er relevant for en lang rekke klima- og miljømål.

Direktoratet har etablert en nettside med informasjon og lenker til relevante ressurser og levert på flere oppdrag fra departementet. For at vi skal oppnå ambisjonen i prioriteringen og innfri forventningene hos andre offentlige aktører, trenger vi å styrke vår kunnskap og kapasitet ytterligere for å dekke veiledningsbehovet.  

Bærekraftsrapportering blir en integrert del av virksomheten for stadig flere aktører, både private og offentlige. En viktig årsak til dette er krav fra EU, blant annet gjennom bærekraftsdirektivet (CSRD). I Norge har Finansdepartementet og Finanstilsynet hovedansvaret for regelverket, mens Miljødirektoratet veileder og bidrar innen våre områder. Det er behov for bedre koordinering og for å avklare forventninger og ansvarsfordeling mellom ulike myndigheter.

Bærekraftig finans og bærekraftsrapportering omfatter mange av direktoratets fagområder og har koblinger til flere av Norges klima- og miljømål. Rapporteringsregelverket sier mye om hva som skal rapporteres, men lite om hvilken metode som skal benyttes. Vår rolle er å veilede slik at miljøhensyn blir ivaretatt på en enhetlig måte av både offentlige og private aktører.

I 2024 lanserte vi en nettside som samler veiledning og lenker. Vi jobber med å revidere nettsiden og fylle den med mer informasjon og veiledning. Konkret betyr det blant annet å videreutvikle faktordatasett for å gjøre virksomheters klimagassregnskap så komplett som mulig. Dette vil bidra til konsistens mellom ulike aktørers regnskap. Vi har levert innspill til KLD på miljøfaglige begreper i oversettelsen av deler av taksonomiregelverket og nye standarder for bærekraftsrapportering og bidratt til en nasjonal kartlegging av potensiell dobbeltrapportering for næringslivet etter krav om bærekraftsrapportering og andre lovverk.

Vi følger internasjonale fora for å lære av utviklingsarbeid i andre land og har dialog med ulike nasjonale aktører for å få innspill på behov og sikre helhetlig veiledning og informasjon.  

De store aktørene bygger opp egne fagmiljøer på temaet bærekraft, og mange selskaper ligger foran miljøforvaltningen i arbeidet med regelverket. De fleste aktører ser ut til å ha kommet lenger på klimaområdet enn de andre miljøområdene. Både næringsaktører og offentlige aktører har store forventninger til oss, både når det gjelder detaljkunnskap og tilgjengeliggjøring av informasjon. Vi har ikke tilstrekkelige ressurser til å følge opp henvendelser godt nok til å dekke behovet. Dette gjelder på tvers av miljøområdene. Det er også metodiske utfordringer med å etablere et faktordatasett som dekker helheten og er representativt for aktiviteter og produkter i Norge. Det er derfor fare for at vi ikke i tilstrekkelig grad dekker veiledningsbehovet innenfor bærekraftsrapportering.

Styringsparametere under prioritering 7:

7.1 Tilrettelegging av informasjon som er relevant for selskaper og statlige virksomheters bærekraftsrapportering, som blant annet klimagassregnskap.

7.2 Relevante faglige vurderinger til departementet om operasjonalisering av kriterier i EUs taksonomi.

Prioriteringen følger opp tverrgående bistandsarbeid og er ikke direkte knyttet til konkrete klima- og miljømål.  

Vi styrker miljøforvaltningskompetansen i utvalgte land. 

Kompetansen vår er etterspurt på en rekke tematiske områder, og det er god framdrift i arbeidet med å etablere og videreutvikle institusjonssamarbeid, både under kunnskapsbankprogrammene i samarbeid med Norad og i miljøavtalelandene (India, Kina og Sør-Afrika) i samråd med KLD.

Under miljøavtalene med Kina, India og Sør-Afrika pågår det i dag prosjekter knyttet til klima, naturmangfold og forurensning/marin forsøpling. Dette samarbeidet støtter mange internasjonale prosesser, gir Norge økt innsikt i landenes forhandlingsposisjoner og styrker den globale politiske dialogen om internasjonale miljøutfordringer.

Vårt mangeårige faglige samarbeid med kinesiske miljømyndigheter i utviklingen av et nasjonalt marked for handel med klimakvoter er et konkret eksempel på hvordan prosjektsamarbeidet bidrar til politisk dialog. I den nåværende prosjektfasen er det besluttet å etablere en egen policydialog mellom KLD og det kinesiske miljøverndepartementet (MEE) innen klima.

I 2024 feiret Norge og Kina 20 års miljøsamarbeid. Dette ble markert ved besøk til Kina av vår statsråd, hvor det blant annet ble undertegnet nye avtaler om samarbeid om metan og plast, og gjennomført et feltbesøk til Indre Mongolia under vårt biomangfoldsprosjekt.

Under miljøavtalene i KLDs regi styrker vi i særlig grad forvaltningen i India og Kina, mens vi viderefører samarbeidet med Sør-Afrika om forebygging og håndtering av plastavfall i samråd med KLD.

Under kunnskapsprogrammene ble Olje for utvikling faset ut i 2024, og det arbeides med å etablere to nye kunnskapsprogrammer knyttet til energi- og hav for utvikling koordinert av Norad. Planlegging av langsiktige institusjonssamarbeid i land som Nepal, Mosambik og Malawi er godt i gang og flerårige samarbeidsavtaler forventes å være på plass i 2025.  

Under kunnskapsprogrammene støtter vi utvikling av lov- og regelverk og arbeidet med å tilgjengeliggjøre og bruke miljøkunnskap i beslutningsprosesser. Vi bidrar med opplæring i regulering og tilsyn. Resultatet er bedre og mer presise miljøvilkår i tillatelser som blir gitt. Vår vektlegging av involvering og samarbeid med berørte sektorer i prosessene vi er involvert i, bidrar også til å styrke sektorsamarbeid og sektoransvar i samarbeidslandene.

Styringsparametere under prioritering 8:

8.1 Miljøforvaltningskomponent i Norads Kunnskapsbankprogrammer Energi for utvikling og Hav for utvikling er etablert og følges opp innenfor ressursrammen i 2019 for programmet Olje for utvikling (som er under avvikling).

8.2 Videreutvikling av prosjektporteføljer i Kina, India og Sør-Afrika innenfor samme ressursramme som i 2019 for å sikre kontinuitet i miljødialogen og kjenne deres forhandlingsposisjoner i relevante miljøkonvensjoner.

Prioriteringen har hovedforankring i miljømål 1.1, men vil også være positivt for måloppnåelse for klima- og miljømål 5.1-5.4.

Vurderinger av klima og natur, og sammenhengen mellom dem på tvers av miljøforvaltningen, er tydelig i flere av våre leveranser og gir viktige bidrag til samfunnsdebatten. Vi jobber godt med å nå prioriteringen, men det er behov for kontinuerlig bevisstgjøring for å sikre dette i en situasjon med knappe ressurser. 

Vurderinger av klima og natur og sammenhengen mellom dem står sentralt i mange av direktoratets leveranser. Arealforvaltning generelt og arealforvaltning knyttet til fornybar energi, transport og skog spesielt, peker seg ut som spesielt viktige områder hvor helhetlige vurderinger av konsekvenser for klima og natur er viktig. Erkjennelsen av at areal er en begrenset ressurs og viktig for å løse både klima- og naturkrisen, er tydeligere på alle forvaltningsnivåer nå enn for noen år siden. Vi jobber godt med å se helhetlig på klima og natur i våre vedtak, kunnskapsgrunnlag og faglige råd.

Arealforvaltning er nøkkelen til å operasjonalisere at klima og natur sees i sammenheng. Kommunene er dermed avgjørende for at vi faktisk klarer å gjennomføre helhetlig forvaltning hvor både klima og natur hensyntas. I 2024 gjorde vi flere grep som vi mener har bidratt til bedre veiledning for kommunene. Direktoratet har, i samarbeid med planavdelingen i KDD, laget en webinarserie og en møteplass for kommuner om klimatilpasning, utslippskutt og naturmangfold i planarbeid. Alle ti webinarene er gjennomført med høy deltakelse. Deltakerevaluering viser at over 90 prosent er fornøyd med det faglige utbyttet og de tematiske nettsidene som er laget for webinarserien hadde i 2024 ca. 48 000 visninger.

Direktoratets nettside er oppdatert slik at kommuneveiledningen er samlet og lettere tilgjengelig gjennom en egen inngang for kommunene. Etter lanseringen i begynnelsen av november 2024, ble kommuneveilederen den femte mest besøkte nettsiden i fjor. Statistikken viser nesten 5 000 besøk og over 10 000 sidevisninger. Vi har også lagt på en egen spørreundersøkelse på nettsiden, og så langt viser den at 85 prosent av brukerne fikk gjennomført sin brukeroppgave på kommuneveilederen. Vår vurdering er at vi ser ut til å ha lykkes godt med å nå ut til kommunene med veiledningen vår til kommunene.

For tilskuddsordninger på klima- og naturområdet som har en arealdimensjon, har vi satt i gang et arbeid for å se de ulike ordningene mer i sammenheng slik at det blir enklere for kommuner å søke tilskudd på de rette ordningene samt for å sørge for at søknader fra kommuner som jobber med helhetlige tiltak hvor klima- og naturhensyn sees i sammenheng, blir håndtert på en god og effektiv måte. Dette er et arbeid som vil pågå også framover i tid.

I 2024 hadde direktoratet flere leveranser som har bidratt til et bedre kunnskapsgrunnlag om sammenhenger og påvirkninger mellom natur- og klimautfordringer. Vi la frem statistikk over utviklingen av inngrepsfri natur og en oversikt over planlagt arealbruk i årene fremover. Vi leverte også et oppdatert klimagassregnskap for kommuner og fylker for skog- og arealbrukssektoren i samarbeid med Nibio. Regnskapet viser hvordan vi bruker og bygger ned areal og hvordan dette har påvirket utslipp og opptak av klimagasser i periodene 2011-2015 og 2016-2020. Sammenheng mellom konsekvenser av klimaendringer og natur og forurensing er belyst i direktoratets gjennomgang av tiltak for å styrke forebygging og håndtering av forsøpling og forurensning ved ekstremvær. Vi er også opptatt av å tydeliggjøre veiledning om naturbaserte løsninger, slik at det blir utarbeidet og brukt. Denne veiledningen ble oppdatert i 2024. Naturbasert flomdemping og overvannshåndtering står også sentralt i oppfølgingen av nasjonal strategi for restaurering av vassdrag, som er del av den økosystembaserte vannforvaltningen etter vannforskriften. 

I de årlige rapportene om Klimatiltak i Norge, analyserer vi hvordan vi kan kutte klimagassutslipp på tvers av sektorer og hvilket kraftbehov det fører til. Vi jobber aktivt internt med å utnytte den brede kunnskapen vår i det vanskelige skjæringsfeltet mellom klima og natur, og bistår med avveininger og med relevante tiltak for å unngå eller begrense miljøkonsekvensene knyttet til energiproduksjon. Vi jobber for at aktører og beslutningstakere skal forstå at klima- og naturkrisen må løses i sammenheng og vi skal bidra til at utbygging av fornybar energi er bærekraftig.

På skogområdet har vi satt ut oppdrag til flere forskningsinstitutter i fellesskap for å sikre at kunnskapsgrunnlaget ivaretar hensyn til både klima og naturmangfold. I forbindelse med oppdatering av faggrunnlaget til havforvaltningsplanene har vi gjennomført utredninger for både kyst og hav. Disse utredningene synliggjør konsekvenser for utvalgte nøkkelarter gitt ulike utslippsscenarier.

Vi har laget forslag til flere lovendringer som kobler klima og natur sammen. Dette gjelder forslag om endringer i naturmangfoldloven slik at bevaring av naturlige økosystemer gjennom områdevern også kan bidra til karbonopptak og -lagring eller tilpasning til klimaendringer, forslag til forbud mot nye torvuttak, samt gjort tilleggsvurderinger av forslag til forskrift om forbud om nedbygging av myr.

Vi tilgjengeliggjør i økende grad kunnskap om sammenhengen mellom klimaendringer og naturmangfold i nyhetsmeldingene våre, i media og poster i sosiale medier. Vi eksponerer på denne måten befolkningen for budskapene våre, og vår vurdering er at vi på denne måten bidrar til å øke kunnskapen om temaet.

Styringsparametere under prioritering 9:

9.1 Krav til vurderinger av både klima- og naturhensyn er tydeliggjort i aktuell veiledning, og avveininger mellom natur og klima er synliggjort i uttalelser, vedtak og tiltak der det er relevant.

9.2 Helhetlig kunnskapsgrunnlag om relevante sammenhenger og påvirkninger mellom natur- og klimautfordringer, herunder naturbaserte løsninger blir utarbeidet og brukt.

Prioriteringen har hovedforankring i miljømål 5.2 og 5.3.

Vi er i gang med å øke sannsynligheten for rettidig og effektiv gjennomføring av EØS-relevant regelverk, og vi er bedre rigget for å medvirke tidlig, men det er fortsatt betydelig risiko for at vi ikke når målene i denne prioriteringen. Håndtering av den store mengden nye oppgaver er fortsatt en betydelig utfordring for oss, og det tverrsektorielle aspektet i den grønne given legger press på norsk forvaltning som i stor grad jobber sektorinndelt. Manglende overordnet styring og koordinering av EØS-saker i Norge gjør at nødvendige avklaringer på overordnet nivå uteblir, slik at Norge ikke får medvirket i EUs regelverksprosess og gjennomføringsarbeidet forsinkes. I sum innebærer dette at etterslepet for innlemmelse av EØS-relevant regelverk på våre ansvarsområder vil øke. 

Miljødirektoratet har iverksatt flere tiltak for å adressere risikoene på dette området, inkludert omrokkering av interne ressurser og tilføring av nye ressurser til EU/EØS-arbeidet i fagavdelingene. EU/EØS-arbeidet har fått høyere prioritet enn tidligere, og et viktig grep er at EU/EØS nå diskuteres i etatsstyringsmøtene. Økt EU/EØS-kompetanse gjør at vi nå er bedre rustet til å identifisere EØS-rettslige utfordringer og at arbeidet med å skrive EØS-notater er mer effektivt og målrettet. 

Økt samarbeid på tvers har økt sannsynligheten for å fange opp utfordringer i sektorovergripende regelverk som kan forsinke gjennomføringen og hvor medvirkning mot EU kan være relevant. Etatsgruppen for samarbeid om EU/EØS-prosesser er en nyttig plattform for å sikre økt forståelse for nye EU-regelverk, hva de betyr for Norge, og hvordan andre etater berøres av regelverket. Fremover vil gruppen også brukes for å utveksle erfaringer, rutiner og kompetanse for å sikre et mer effektivt EØS-arbeid.

Til tross for disse tiltakene forventes det at etterslepet for innlemmelse av EØS-relevant regelverk på våre ansvarsområder vil øke. Det tar tid å bygge opp nødvendig EU/EØS-kompetanse, og en rekke omfattende EU-regelverk skal gjennomføres de neste årene. For å unngå unødvendig ressursbruk er det viktig med tydelig styring fra ledere, at rutinene for EU/EØS-arbeidet etterleves, og at direktoratet fortsetter arbeidet med å bygge og beholde EU/EØS-kompetanse. Flere av de nye EU-regelverkene har mange underliggende rettsakter, og oppfølgingen av disse kan bli et stort ressurssluk dersom det ikke prioriteres hvilke som skal følges opp og at innsatsen som legges ned justeres etter sakens omfang og kompleksitet. Manglende ressurser og EU/EØS-kompetanse hos KLD og andre berørte etater/departement vil også forsinke gjennomføringen siden det tar tid å lande avklaringer og prioriteringer. Samarbeid med andre etater er tidkrevende, spesielt for regelverk der flere departementer og/eller etater er ansvarlige, og forsinket gjennomføringsarbeid hos andre vil føre til forsinkelser hos Miljødirektoratet.

Vi ser også at manglende overordnet styring og koordinering av EØS-saker i Norge hindrer nødvendige avklaringer på overordnet nivå. Eksempelvis vil forsinkede avklaringer om ansvarsfordeling og EØS-relevans gjør det utfordrende å fremme norske synspunkter overfor EU, forsinker gjennomføringen av EØS-relevant regelverk og øker etterslepet. Tidlig dialog og ansvarsavklaring mellom departementer, samt tidlig avklaring av EØS-relevans, er derfor nødvendig. Gjennomføringen av disse regelverkene vil kreve betydelige ressurser, så det er viktig å avklare omfanget for å være godt forberedt.

Videre er det fortsatt betydelig risiko for at vi ikke klarer å medvirke tidlig på prioriterte områder hvor Norge har viktige interesser. En utfordring er at Miljødirektoratet ikke alltid klarer å løfte aktuelle saker til KLD tidlig nok og på en måte som tydeliggjør behovet for oppfølging. Det er også viktig med tidlig dialog med KLD, EFTA-sekretariatet og andre etater om potensielle utfordringer i EU-regelverk. For å lykkes, trenger vi tydelige prioriteringer og raske avklaringer fra KLD, spesielt for tverrsektorielle regelverk. Økt samarbeid internt og eksternt har økt sannsynligheten for å identifisere norske interesser, men risikoen er fortsatt betydelig.

Regelverkene som utvikles i EU, er stadig mer tverrsektorielle, og dette er krevende for forvaltningen i Norge hvor vi i stor grad jobber sektorinndelt. Eksempler på særlig tverrgående regelverk hvor det er annet departement enn KLD som er hovedansvarlig, er EUs nettonullutslippsforordning, forordningen om kritiske råmaterialer og fornybardirektivet, men alle regelverkene i den grønne given har tverrsektorielle aspekter ved seg. Dette krever koordinering på tvers og rask avklaring av ansvarlige departementer for å sikre Norges medvirkning der vi har viktige interesser og tidlig identifisering av eventuelle tilpasningsbehov.

Saker fra oss om nytt EU-regelverk får gode medieoppslag og høye tall i sosiale medier, og besøkstallene for nettsidene om nye EU-forordninger viser at det er interesse for temaet. Mange virksomheter blir berørt av de nye regelverkene, og vi ser at det er behov for å nå enda flere i målgruppa etter hvert som flere regelverk og veiledere kommer på plass. Vi er usikre på om virksomhetene er godt nok kjent med regelverket.

Styringsparametere under prioritering 10:

10.1 Effektiv, rettidig vurdering og korrekt gjennomføring av EØS-relevant regelverk.

10.2 Tidlig medvirkning på prioriterte områder og der Norge har viktige interesser.