Skriveregler

Vi skriver Statsforvalteren med stor forbokstav når vi mener et bestemt statsforvalterembete.

Når vi viser til personen eller forvaltningsorganet generelt, bruker vi liten forbokstav.

Eksempler:

• Jeg fikk et brev fra Statsforvalteren i Trøndelag
• I går drakk jeg kaffe med statsforvalteren i Trøndelag
• Det er statsforvalteren (= statsforvalterne) som har ansvar for forvaltningen av …

Mange ord kan skrives på flere måter, som ordet forurensning/forurensing. Du kan velge det som passer deg best, men pass på at du bruker den samme skrivemåten gjennom hele teksten.

Det samme gjelder for eksempel bruken av a-endelser: velg enten å skrive boka eller boken.

Lovhenvisninger er støtte, ikke hovedbudskap. De skal aldri dominere i en tekst for ikke-jurister. Der skal alltid innholdet spille hovedrollen.

Det viktigste er å sørge for at leseren forstår innholdet i tekstene vi skriver. Det betyr at du først må forklare eller veilede i hva bestemmelsen betyr, før du henviser.

Bruk korttittel på lovene og forskriftene 

Eksempler:

• Bruk forurensningsloven, ikke lov om vern mot forurensninger og om avfall.
• Bruk viltforskriften, ikke forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark. 

Du trenger heller ikke oppgi dato i lovhenvisninger, for eksempel FOR-2020-04-01-565 eller forskrift 1. april 2020 om …. 

Lovhenvisninger har minst tre funksjoner. De skal 

1. hjelpe leseren til å forstå 
2. hjelpe leseren til selv å orientere seg 
3. bygge tillit og forankre budskapet 

Liten forbokstav i lover 

Lover skal skrives med liten forbokstav, for eksempel: 

• forurensningsloven 
• naturmangfoldloven 
• vannforskriften 

De eneste unntakene er Grunnloven og lover som har et egennavn som første ledd, som Finnmarksloven og Svalbardloven.

Skriveregler om paragrafer 

Lover er delt inn i paragrafer. Bruk mellomrom mellom paragraf og tall og mellom tall og bokstaver: 

• Skriv § 15, ikke §15. 
• Skriv § 15 a, ikke § 15a. 

Når vi henviser til flere paragrafer, bruker vi to paragraftegn:  

• Skriv §§ 10 til 20, dersom du henviser til alle mellom 10 og 20. Ikke skriv §§ 10–20. 
• Skriv §§ 10 og 20, dersom du henviser til paragrafene 10 og 20. 

Paragrafer er delt inn i ledd, som tilsvarer avsnitt i vanlig prosa. Det skal ikke være komma mellom paragrafen og leddene: 

Skriv viltloven § 10 første ledd, ikke viltloven § 10, første ledd. 

Når vi viser til ledd og bokstavpunkter i en oppramsing i en paragraf, skal ordene ledd og bokstav være med: 

• § 126 første ledd bokstav a 

I noen lover er paragrafene en kombinasjon av kapittelnummer og paragraftegn. Det første tallet viser til kapittelet, det andre til paragrafen.  

Bruk bindestrek mellom de to tallene: 

• Skriv § 2-1, ikke § 2.1. 

Husk at du ikke skal sette -s når du henviser til paragrafene i lover og forskrifter.  

Skriv viltforskriften § 4, ikke viltforskriftens § 4. 

Når vi forkorter og skriver kun loven eller forskriften i stedet for navnet, er det likevel greit med genitivs-s: lovens § 15.

Det skal være mellomrom (helst hardt mellomrom: Ctrl + Skift + mellomrom) mellom paragraftegnet og tallet.

Bruk gjerne lister for å gi oversikt over aktuelt regelverk 

Gi nok informasjon i listene om hva reglene sier, for eksempel: 

• Reglene om håndtering av næringsavfall finner du i forurensningsloven § 32. 
• Regelen om tillatelse til å forurense finner du i forurensingsloven § 11. 
• Reglene om anke finner du i tvisteloven kapittel 29. 
• Reglene om å tildele fellingstillatelser finner du i hjorteviltforskriften § 18.

Du kan formatere ord og ordgrupper for å skille ut informasjon fra resten av teksten. Ikke overdriv, og vær konsekvent gjennom én og samme tekst.

Kursiv

Du kan sette navn på publikasjoner i kursiv:

• Strategi 2020–2025

Dropp likevel kursiven når du omtaler dokumentet generelt, altså når du ikke skriver tittelen helt ordrett:

• Rammene for strategien bygger på …

Anførselstegn (hermetegn)

Anførselstegn kan brukes i stedet for kursiv.

De norske anførselstegnene er disse: «»

Vi skriver datoer i rekkefølgen dag–måned–år.

Vi skriver datoer slik i løpende tekst: 1. januar 2023

Dersom du kun bruker tall, skal det ikke være noen mellomrom: 01.01.2023 eller 1.1.2023.

Vi skriver klokkeslett med punktum mellom timer og minutter.

• 07.00
• 14.30

Den offisielle skrivemåten for telefonnummer er slik:

• 73 58 05 00 (fasttelefon og mobil)
• 02800 (femsifrede telefonnummer)

Små tall skriver vi som regel med bokstaver. Vi regner tall til og med tolv som små.

• Fem ulv og to jerv

Innenfor samme setning eller samme avsnitt bør vi være konsekvente og velge enten siffer eller bokstaver. I tekster med mye tall – der tallene er hovedsaken – bør vi vanligvis skrive alle tall med siffer, for eksempel i tabeller, matematiske utgreiinger og liknende.

• I 2022 ble det født 72 kull med til sammen 334 fjellrevvalper.

Store tall ordner vi i grupper på tre og tre siffer. Det skal ikke være punktum noe sted.

• 13 695 innbyggere
• 4 500 800 kroner
• 4 593 personer

På norsk bruker vi komma i desimaltall, ikke punktum.

• 2,5 grader

Det skal alltid være komma foran men og mellom setninger som er bundet sammen med og, eller og for. Det skal ofte være komma i setninger som starter med dersom, hvis, når og da.

Uavhengig av reglene skal du sette komma når det er nødvendig for å unngå misforståelser.

• Eksempel: Vi har en hund, og en treåring som kan snakke.

Det skal være komma mellom sideordnede setninger hvis den andre setningen inneholder et subjekt.

• Eksempel med subjekt i andre setning: Ellen skjønte vitsen, og hun lo godt.
• Eksempel uten subjekt i andre del av setningen: Ellen skjønte vitsen og lo godt.

Leddsetninger er setninger som ikke gir mening når de står alene. Det skal være komma

1. når leddsetningen står først: Da han kom, gikk jeg.
2. etter en relativsetning / innskutt leddsetning: Mannen som var mistenkt for ranet, ble løslatt dagen etter.
3. foran og bak en relativsetning / innskutt leddsetning som ikke er nødvendig for å forstå teksten: Pål, som var veldig blid, ble enstemmig valgt.
4. foran en leddsetning som ikke er nødvendig: Ellen likte Mortens forslag, selv om hun hadde sine innvendinger.

Det skal være komma foran tiltaleord, svarord og utropsord.

• Eksempel: Hei, Mahmoud!
• Eksempel: Ja, det stemmer.

Vær forsiktig med forkortelser i løpende tekst. Det gjelder særlig forkortelser som er ukjente eller interne, som KLD (Klima- og miljødepartementet), TLG (toppledergruppa), SNO (Statens naturoppsyn) og så videre. Forklar alltid forkortelser første gangen du bruker dem i en tekst.

Forbokstavord som er egennavn og kan leses i ett, skriver vi med små bokstaver.

• Nilu
• Niva (Norsk institutt for vannforskning)
• Nina (Norsk institutt for naturforskning)
• Koa (Kontrakter og anskaffelser)

I løpende tekst anbefaler vi å skrive prosent og promille med bokstaver i stedet for å bruke tegnene % og ‰ når det ikke står sammen med et siffer. Tegnene skal bare brukes med siffer: 5 % (ikke fem %).

Det skal være mellomrom (helst hardt mellomrom: Ctrl + Skift + mellomrom) mellom tallet og prosenttegnet/promilletegnet.

• Over 68 prosent av landarealet på Svalbard er vernet.
• Det finnes naturvernområder i mer enn seks prosent av skogene våre.
• Saltholdigheten har økt med 0,02–0,11 promille.
• 3,8 % av den produktive skogen og 8,4 % av den uproduktive skogen er vernet.

Fotnotetegnet skal stå etter punktum hvis fotnoten gjelder hele setningen. Hvis fotnoten gjelder et enkeltord eller uttrykk, skal det stå etter ordet.

Eksempel:

• Miljødirektoratet har kontorer i Oslo og Trondheim.¹(Fotnoten gjelder hele setningen.)
• Miljødirektoratet har kontorer i Oslo og Trondheim¹. (Fotnoten gjelder kun ordet Trondheim.)