Denne håndboka gir metodikk for utredning av landskap.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid referat fra oppstartsmøtet for nyttig grunnlagsinformasjon. I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat skal krav i KU-forskriften oppfylles.  

Fagkompetanse  

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at befaringer, registeringer og utredning gjennomføres av fagpersoner med kompetanse til å utrede landskap.  

Beskriv innledningsvis i utredningen: 

• hvem som har utført kartlegging og feltbefaring  
• hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt 
• Når ble befaring gjennomført, og hvor mange dager som er brukt i felt og befaringsrute 
• hvilke faktorer eller områder som ikke er kartlagt, og begrunnelse for dette 

Landskap er et sammensatt tema som krever oversikt over flere fagtema og kompetanseområder. Beskriv hvordan samarbeid/samspill mellom ulike fag har blitt gjennomført, slik som for eksempel felles befaring, medvirkningsopplegg, prosjektmøter med utveksling og diskusjon av innhold i landskapet.  

Om landskap 

Utredning av landskap handler om en helhetlig, romlig og visuell vurdering av alle aspektene et landskap består av, og sammenhengen mellom komponentene i dette landskapet, samt områdets eller tiltakets forhold til omgivelsene. Utredningen omfatter faktorer fra andre fagtema, men setter ikke verdi på for eksempel turstier eller bygninger. Slike forhold fra andre fagtema settes inn i en helhetlig analyse av landskapet.  

Vurderingene baseres på ulike typer stedstilknyttet kunnskap, eksempelvis i form av kart og bilder av landskapet, registreringer ved befaring og samtaler med beboere/befolkning. 

Plan- og søknadsprosess  

Denne veilederen gir en anerkjent metode for hvordan en konsekvensutredning av landskap skal gjennomføres. Hensikten med utredningen er å sikre et beslutningsrelevant kunnskapsgrunnlag, i henhold til KU-forskriftens krav om utredning.  

Veilederen skal også fungere som underlag til å sette krav til utredning av landskap i samsvar med nivå på plan- eller tiltaksprosess og tiltakets omfang. 

5.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.

5.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

5.1.3 Alternativer som skal utredes 

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller melding om utredningsprogram der dette finnes. 

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. Se kapittel om planprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer. 

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.  

Ett eller flere utredningsalternativs påvirkning på landskapet vurderes i forhold til endring av landskapsverdiene og landskapskarakteren med 0-alternativet som sammenligningsgrunnlag. I mange tilfeller vil det kun være et alternativ som vurderes opp mot nullalternativet. 

5.1.4 Influensområdet 

Beskriv og begrunn avgrensning av utredningsområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og utredningsområdet på et kart. 

Influensområdet er det området der midlertidige eller permanente virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen. Influensområdet for landskap er det området hvor: 

• tiltaket vil være synlig fra omgivelsene, både nær- og fjernvirkning skal behandles  
• landskapstypen, overordnede blågrønne strukturer og/eller verdifulle landskapsområder strekker seg ut over omfanget av tiltakets synlighet 

Vis influensområdet på et synlighetskart. Synlighetskartet må lages både på bakgrunn av eksisterende kunnskap (kart) og ny informasjon om hvilke steder folk i hovedsak oppholder seg. 

• Lag et synlighetskart som viser influensområdet ut fra utvalgte synlighetspunkter. Synlighetspunktene velges ut fra steder hvor folk i hovedsak oppholder seg, og evt. utfra områder eller elementer som er spesielt sårbare for visuell eksponering eller forurensning  (f.eks verdensarv eller enkelte kunstinstallasjoner, kulturminner ol). 
• Lag også et kart, evt. beskrivelse, som viser/redegjør for influens på overordnede sammenhenger i landskapet som strekker seg ut over tiltakets visuelle influens.  

Det er viktig å belyse om fremtidige tiltak i nærhet til utredningsområdet kan øke eller minimere det planlagte tiltakets synlighet, og hvordan tiltaket eventuelt påvirker utbredelsen av sammenhengende landskapsområder i regionen. 

For områder hvor omfang av potensiell synlighets gir uhensiktsmessig store influensområder, må utreder avgrense. Avgrensning må begrunnes. Vær oppmerksom på at NVE har egne krav til avgrensning av landskapsutredning for sine ansvarsområder.  

5.1.5 Avgrensing mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.  

Innholdet i tema landskap ligger tett på andre utredningstema og det er viktig å avgrense vurderingen mot andre fagtema.  

Utredning av landskap beskriver landskapet helhetlig, med romlige og visuelle vurderinger og benytter kunnskap fra mange fagområder som grunnlag. De fagtemaene som grenser tettest inn mot landskap som fagtema er:  

• Kulturmiljø 
• Verdensarv 
• Friluftsliv 
• Naturmangfold 

Det vil være nyttig å hente informasjon fra disse fagutredningene, der slike utredninger finnes.  

Det er viktig at det er kun er informasjon som beskriver helhet, visuell karakter og overordnede strukturer som innhentes fra de andre fagtemaene. Verdier som er verdsatt i andre fagutredninger skal ikke verdsettes i landskapsutredningen. Dette for å unngå dobbelttelling av verdier, som er viktig å unngå dersom utredningen skal være en del av en samfunnsøkonomisk analyse.  

Se oversikt under for mer informasjon om hvilke temaer som inngår i fagutredninger for kulturmiljø, verdensarv, friluftsliv og naturmangfold, og hvordan utredningstemaene er avgrenset mot de forhold og verdier som utredes i fagutredning for landskap.  

Sammenfattende figur for landskapsvurdering 

Figur 5-1 illustrerer kunnskapsgrunnlaget for en landskapsvurdering, som: kulturminner, kulturmiljø, naturmangfold, jord/naturresurser, friluftsliv og verdensarv.  Helhetlig behandling av denne informasjonen, sammen med vurdering av synlighet, romlighet, landskapsskala, overordnede sammenhenger og visuelle aspekter danner grunnlag for å sette landskapskarakter og verdsetting. 

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging. 

Kunnskapsgrunnlaget for en utredning av landskap innebærer å: 

• søke i eksisterende databaser og innhenting av kunnskap om landskap. Se punkt under for oversikt over relevante databaser  
• bli kjent med tiltakets formål og omfang 
• analysere utredningsområdet for å oppnå egnet grunnlag for befaring 
• gå på befaring av området som skal utredes 
• ha samtaler med kommunen, bygdelag eller interessegrupper 

5.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram 

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk og feltarbeid i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes. 

For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.  

Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring må også sjekkes for å se om det er krav om utredning av spesifikke forhold. 

5.2.2 Bruk av eksisterende kunnskap 

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap 

For alle karttjenester og registeringer som benyttes må utreder vurdere kvaliteten på kunnskapen. Følgende forhold bør vurderes: 

• Årstall for registreringer og kartlegging: 

Årstall og kilde for tidligere registreringer er eksempler på informasjon som kan belyse kvaliteten på et datamateriale. Behov for ny kunnskapsinnhenting vil variere stort avhengig av hvilke arealer/områder det dreier seg om.

Befaring av området vil avklare om eksisterende kart er oppdaterte, eller om det er gjort inngrep i områder som ikke vises på eksisterende kart.  

• Har viktige forhold endret seg: 

Hvis det har vært vesentlig utbygging i området siden kartleggingen ble gjennomført kan dette ha endret forholdene. Eksempelvis kan utbygging eller hogst av skog gi området et helt ny landskapskarakter.  

• Hvor detaljert er kartgrunnlaget: 

NIN-landskap er en grov, datagenerert kartlegging av landskapet. Enkelte steder kan det være feil i kartet og behov for justeringer av avgrensning eller landskapstype (grunntype).  

5.2.3 Innhent ny kunnskap  

Kartleggingen skal gjøres av fagpersoner som har kompetanse på utredning av landskap.  

Kunnskapsgrunnlaget må defineres som godt nok for utredningen, eller at verdsetting og påvirkning gjøres med forbehold. 

Metode for å innhente ny kunnskap innebærer:  

• vurdering av innhentet informasjon (planer og kart)  
• synlighetsanalyse, som grunnlag å velge egnede områder å befare 
• feltbefaring 
• Samtale med interesseorganisasjoner eller bygdelag der dette finnes, og befolkning i kommunen, for eksempel de som jobber i kommunen eller velforendring 

I tillegg kan det også være aktuelt å utarbeide: 

• datagenerte visualiseringer av dagens landskap, for eksempel hentet fra Kommunekart.com,   
• enkle landskapssnitt som illustrerer og tydeliggjør høydeforskjeller og siktlinjer  
• kartfremstillinger som viser aktuelle tema i sammenheng med de ulike utredningsalternativene. Dette er mest aktuelt når forskjellene mellom alternativene er små, for å belyse påvirkningsgrad alternativene imellom) 

Feltbefaring  

Feltbefaring er nødvendig for å få en tilstrekkelig utredning av landskap. Befaringen er viktig for å se helheten og sammenhengene i landskapet, og er avgjørende for å fastsette landskapskarakter og gi et godt grunnlag for å vurdere grad av påvirkning.  

Befaringen er nødvendig for å: 

• ta bilder som understøtter beskrivelsen av landskapet 
• ta bilder som egner seg som grunnlag for visualiseringer (for å illustrere påvirkning) 
• supplere eller korrigere kunnskapsgrunnlaget 
• vurdere og verifisere antatt eksponering og influensavgrensning 
• stadfeste eller eventuelt korrigere inndelingen av delområder (se kapittel 5.3) 

Planlegg en egnet befaringsrute før befaringen for å svare ut punktene ovenfor.  

Under befaringen må det vurderes i hvilken grad årstidsvariasjoner vil innvirke på synlighet og eksponering. 

Skriv rapport fra befaringen og bruk gjerne et befaringsskjema for å registrere viktige elementer og forhold ved landskapet, som en kvalitetssikring av at alle aspekter ved landskapet vurderes. Skjema for å fastsette landskapskarakter (vist i tabell 5-1) kan brukes til dette formål. 

Det er kun unntaksvis at det er aktuelt å ikke gjennomføre en befaring. Dette krever en faglig kompetent vurdering, og må baseres på at tiltaket allerede er godt nok belyst, og at eksisterende innhentet informasjon imøtekommer vedtatte utredningskrav. Det kan for eksempel være tilfeller hvor tiltaket medfører lite vesentlig endringer i forhold til tidligere utredninger, eller at det er et så lite tiltak at påvirkningen er minimal.

Dersom det ikke blir gjennomført befaring må dette begrunnes innledningsvis i rapporten. Begrunnelsen må vise hvordan kunnskapsgrunnlaget likevel tilfredsstiller denne håndbokens krav til kunnskap og utredning. 

Samtaler med historielag eller bygdelaget  

Ta kontakt med historielag eller bygdelag og museer eller informasjonssentre der dette finnes. Slike foreninger og institusjoner kan ha kunnskap om historien, sammenhengene i landskapet, tidligere ferdselsårer eller kulturelle hendelser, lokalt verdifulle elementer eller steder, eller vite om det er noen som har en spesiell tilhørighet til landskapet. 

I områder med samiske interesser skal Sametinget og siidaen kontaktes for å få innspill om hvilke områder som er viktige, og om det er grupper eller personer som kan sitte med særlig kunnskap om landskapet i en samisk kontekst.  

Samtaler kan med fordel gjøres i sammenheng med befaringen, og det bør vurderes om aktuelle informanter er med på hele/deler av befaringen. 

Avgrensning av synlighet 

Valg av ståsted, antall og detaljnivå på visualiseringer avhenger av tiltakets kompleksitet og omfang, sammenstilt med hvor verdifullt eller sammensatt utredningsområdet er. Store inngrep som blir synlige over lange avstander krever flere standpunkter, enn små tiltak med lokal effekt. 

For å bestemme dette skal det vurderes synlighet under feltbefaringen, på grunnlag av kunnskap om landskapet.

En synlighetsanalyse bør innebære oversikt over høydeforskjeller (terreng/koter), vegetasjonsbelter og bygg/tiltak som sperrer for sikt i øyehøyde, samt vurdering av eksponeringspotensiale (steder hvor mange oppholder seg, som skoler, boligfelt, turistattraksjoner, verdensarv mm). Det er nødvendig å vurdere om årstidsvariasjoner innvirker på synlighet og eksponering. 

Den samlede informasjonen og vurderingene beskrevet ovenfor bidrar til å avgrense influensområdet og dermed utredningsområdet.  

Synlighetsanalyse/kart er også nyttig med tanke på medvirkning, slik at berørte parter kan se hvor tiltaket vil bli synlig. For eksempel vil det være viktig å vise om et planlagt steinbrudd eller et stort hytteområde vil være synlig for hele bygda, eller om det bare er synlig fra bare én side av fjellet. 

5.2.4 Vurder usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget 

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.  

Undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny feltbefaring/kartlegging, og ved mangel på kunnskap.  

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen. 

Bruk kunnskapen fra kartanalyser og feltbefaring til å dele inn utredningsområdet i delområder. Det er ikke nødvendig å dele opp mindre utbyggingsområder i delområder. Vis delområdene på et kart. 

Inndeling i delområder kan bidra til å systematisere utredningene, og gi bedre oversikt over utbyggingsområdet.  

Et utgangspunkt for inndeling er landskapstypene i NIN-landskap, og eventuelt landskapsregionene fra NIJOS til å supplere informasjonen.

Vær oppmerksom på at avgrensningene i NIN og NIJOS er overordnede og grovmaskede, og at det ofte er behov for justering av avgrensningen, eller dele et NIN-område inn i mindre delområder.  

Avgrensning av delområder må også vurderes i forhold til romlige forhold og landskapets skala eller arealbruk, for eksempel hvis det er tydelige landskapsrom på tvers av landskapstypen, og/eller det er mye bebyggelse i én del av område, mens en annen del av området ikke er bebygd.

Inndelingen er et utgangspunkt for befaring og bør ofte justeres i etterkant av denne.  

Delområdene bør være mest mulig enhetlige. Med enhetlig menes områder som har tilnærmet lik funksjon, karakter og visuell fremtoning. Beskriv kort bakgrunnen for delområdene, og illustrer dem på et kart.   

Det er en avveiingssak om det er hensiktsmessig å dele inn mindre utredningsområder i delområder.

Hvis det blir veldig mange delområder, kan det være hensiktsmessig å slå sammen delområder. Sammenslåing av lokaliteter skal alltid begrunnes.  

Beskriv de forholdene som fanger opp hovedpreget i landskapet. Beskriv både topografien, landformene og vegetasjonen, men også arealbruk, bebyggelse og andre spor etter mennesker. Bruk oversikten i tabell 5-1 som et utgangspunkt for å beskrive landskapet i de enkelte delområdene. 

Tiltak vi gjør i landskapet kan påvirke landskapet i større eller mindre grad. Å beskrive landskapet (fastsette landskapskarakter) er derfor viktig for å kunne vurdere påvirkning.  

Det kan også være nødvendig å belyse romdannelser og landskapets skala.  

Nyttig informasjon kan hentes fra: 

• landskapsregion (NIJOS) Landskapsregioner - Nibio, og  
• landskapstyper (NIN) Landskap | NiN-kart (artsdatabanken.no).  

Suppler informasjonen fra NIN og NIJOS med daterte flyfoto og foto, og eventuelle kart, landskapssnitt, eller annet egnet dokumentasjon som tilfører forståelse av landskapet. 

Landskapsregion (NIJOS) 

Landskapsregionene fra NIJOS er et nasjonalt referansesystem for landskap. Norge er delt inn i 45 landskapsregioner basert på store likhetstrekk i landskapet. Hver region har sin særegne karakter.

Formålet er å synliggjøre forskjellige hovedtyper av landskap slik at deres særegne kvaliteter kommer klarere fram.  

Landskapsregionene kan brukes for å gi en overordnet beskrivelse av landskapet, men må suppleres med annen informasjon (for eksempel fra befaring) for å gi en detaljert nok beskrivelse av utredningsområdet. 

Landskapstyper (NIN-landskap) 

NIN-landskap er et system for beskrivelse av landskapsmessig variasjon. NIN-landskap er et landsdekkende kartlag som deler landskapene inn etter grunntypenivå. De ulike grunntypene er knyttet til landskapstype, arealbruksintensitet, vegetasjonsdekke, jordbruksintensitet og våtmarkspreg. 

NIN-landskap gir en overordnet beskrivelse av landskapet, men må suppleres med annen informasjon (for eksempel fra befaring) for å gi en detaljert nok beskrivelse av utredningsområdet. 

Overordnede landskapstrekk (landskapskarakter) 

Landskapskarakteren gir en mer detaljert beskrivelse av landskapstypen. Landskapskarakteren settes i hovedsak på bakgrunn av NIN-landskap, NIJOS landskapsregioner og befaring.  

Landskapskarakteren beskriver landskapets innhold og sammenhenger, samt landskapets visuelle egenskaper. Beskrivelsen synliggjør også hva som skiller et landskap fra et annet. Formålet med å sette landskapskarakter er å beskrive hvordan landskapet oppfattes og hvordan det fremstår i dag. 

Bruk tabell 5-1 under som et utgangspunkt for å beskrive landskapet i de enkelte delområdene. Tabellen gir en oversikt over ulike forhold i landskapet, og omfatter både naturgitte og kulturelle forhold. 

Tabellen er ment som en hjelp til å beskrive helheten, sammenhengene, og den visuelle fremtoningen i landskapet. Det er ikke nødvendig å fylle ut alle feltene i tabellen for å få en fullverdig beskrivelse.

Dette er de ulike forholdene du kan beskrive (tabell 5-1):

Last ned tabell 5-1 i redigerbar word-fil her:

Sett verdi på hvert delområde ved bruk verditabellen (tabell 5‑2) og verdikriteriene. Begrunn verdivurderingen. Det er viktig at utreder viser til hvilke verdikriterier fra verditabellen som er lagt til grunn for verdivurderingen.

Det er de kun opplistede verdikriteriene som kan brukes for å vurdere verdi. Forhold som omhandler verdi utover helhet, sammenhenger og visuell fremtoning skal ikke verdsettes i landskapsutredningen. Disse forholdene verdsettes i andre fagutredninger. Se kapittel 5.1.4 for mer informasjon om avgrensning mellom fagtema.

I tillegg viser verditabellen noen områder og landskap som allerede er allerede verdsatt i kraft av vernevedtak eller nasjonale registreringer:

• Landskapsvernområder
• Nasjonalparker
• Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)
• Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL)

Disse områdene skal ikke verdsettes på nytt gjennom konsekvensutredningen.

Verdisetting som er gjort som del av landskapskartlegginger/-analyser på regionalt og kommuneplan nivå skal innarbeides, og eventuelle avvikende vurderinger begrunnes.

Verditabellen (tabell 5-2) har åtte verdikriterier som brukes for å sette verdi:

5.5.1 Verditabell landskap

Bruk kriteriene i verditabellen (tabell 5‑2) for å sette verdi på hvert delområde. Bruk kriteriene så langt de er relevante. Bruk veiledningen i listen over for å sikre rett forståelse av innholdet i hvert kriterium.

Tabellen viser verdiene som kan finnes innenfor et delområde, og skal fange opp de helhetlige og de visuelle aspektene ved både naturgeografiske og kulturelle verdier. Kriteriene skal utdype og forsterke hverandre. Dersom ett kriterium får stor eller svært stor verdi, skal det være utslagsgivende for total score.

Dette betyr at kriteriene kun kan forsterke hverandre, men at kriterier med lav verdi ikke kan trekke ned høy verdi. For eksempel vil et landskap uten inngrep få en total verdi på svært stor, selv om det ikke er noen distinkte elementer i området. Stor verdi kan altså ikke trekkes ned i verdi. Den kan kun forsterkes av de andre kriteriene.

Dersom et delområde inneholder et allerede verdsatt område, for eksempel et verneområde, skal verdien for verneområdet brukes for hele delområdet ihht. tabell 5-3. Alternativt bør verneområdet avgrenses som et eget delområde.

Områder som er verdsatt - delområder som inneholder hele eller deler av følgende områder skal ha følgende verdi:

Les mer om områder som allerede er verdsatt her:

Vurdering av verdisetting innenfor verdikategorien

Det er ikke anledning til å endre verdikategori. Eksempelvis kan ikke verdien av et verneområde reduseres fra svært høy verdi til høy verdi selv om området fremstår som noe forringet.

Utredningen bør imidlertid synliggjøre kvaliteten på området som vurderes. Vurder derfor verdien innenfor verdikategorien og beskriv om delområdet ligger i øvre eller nedre del avverdikategorien. Dette kan synliggjøres ved bruk av skyvelinjalen i figur 5-2, hvor pilen markerer hvordan verdisettingen vurderes innenfor delområdet.

Verdisettingen skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket verdisettingen.

Last ned bildet uten pil for bruk i konsekvensutredning her:

Forklaring på verdiskalaen

Verditabellen er delt inn i en femdelt skala fra uten betydning til svært stor verdi.

5.5.2 Verdikart

Fremstill alle delområder på et verdikart med fargesetting ihht. fargekodene i tabell 5‑5.

Kartet skal dekke planområdet (alt areal skal vurderes) og relevante delområder i influensområdet. Planområdet skal avgrenses med svart stiplet linje. Dersom det er flere delområder som overlapper kan det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.

Gjør en konkret vurdering av hvor transparent fargen på det enkelte delområdet skal være. For å øke lesbarheten kan verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.  

Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. 

Bruk påvirkningstabellen (tabell 5-6) for å vurdere påvirkning. Begrunn vurderingen av påvirknings­­grad, slik at det går frem hvilke kriterier det er lagt vekt på.

Påvirkning er et uttrykk for endringer i det berørte området. Påvirkning på landskapet handler om

• hvordan verdiene i landskapet påvirkes, og
• hva som forringer eller forbedrer verdiene i landskapet, og
• hvordan landskapskarakteren eventuelt endres som følge av dette

Vurder om og hvordan planen eller tiltaket påvirker verdiene som var utslagsgivende for verdsettingen av landskapet, eller hvordan de påvirker landskapskarakteren.

Forhold som kan påvirke landskapsverdiene og landskapskarakteren er:

5.6.1 Påvirkningstabell

Bruk kriteriene i påvirkningstabellen (tabell 5-6) for å vurdere påvirkning. Vurder påvirkning på de forhold som er relevante for vurdering av verdi.

Påvirkningstabellen har en femdelt skala fra forbedret til sterkt forringet. Tabellen viser kriterier for å vurdere omfang av påvirkning vurdert mot verdier som bli påvirket og hvordan landskapskarakteren er endret.

For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles. 

Vurdering av påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategorien

Vurder også om påvirkningsgraden er i øvre eller nedre del av påvirkningskategorien. Synliggjør dette ved bruk av skyvelinjalen i figur 5‑3. Forklar velg som er gjort og hva som har påvirket påvirkningsgraden.

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

Varig og midlertidig påvirkning

Vurder kun påvirkning for varige endringer i landskapet. Varig påvirkning kan være både forringelse og forbedring av landskap. Med varig forringelse av landskap menes både irreversible inngrep og landskapsendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket. Med varig påvirkning menes endringer og/eller forringelse som varer over 10 år.

Beskriv midlertidige virkninger knyttet til anleggsfasen. Disse virkningene skal ikke inkluderes i vurdering av påvirkning. Det må komme klart frem hva som er med i vurdering av varig påvirkning.  Areal som midlertidig brukes i anleggsperioden og ikke kan tilbakeføres til den tilstanden det hadde før inngrep, må som hovedregel behandles som en del av den varige påvirkningen for landskapet. Eksempelvis et område der landskapsformer planeres eller store trær/sentvoksende vegetasjon fjernes.

Midlertidige virkninger kan for eksempel være parkområder, landbruksareal eller gatesteinstorg som i anleggsfase fjernes, men tilbakeføres til opprinnelig tilstand etter endt tiltak.

5.6.2 Endring av planen eller prosjektet for å unngå eller begrense virkninger

Dersom konsekvensutredningen viser at prosjektet har negative virkninger for landskap, bør det vurderes avbøtende tiltak for å unngå eller redusere miljøskaden.

Endringer og tilpasninger som inkluderes i planforslaget eller søknaden, og fastsettes gjennom plankart og bestemmelser eller vilkår kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

I konsekvensutredningen skal det beskrives hvilke avbøtende tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen/søknaden. Det er kun avbøtende tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller gjennom prosjektsøknaden, som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget/søknaden ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete avbøtende tiltak i kart og bestemmelser eller søknad. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med et vilkår eller bestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke hugges trær i området". En slik bestemmelse sikrer ikke at vegetasjonen i området faktisk blir bevart.

Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene at det ikke er tillatt å fjerne vegetasjon eller gjøre inngrep innenfor området.

Dersom det er avbøtende tiltak som skal gjennomføres for å begrense negativ påvirkning, må det tas inn bestemmelser i planen eller vilkår i tillatelsen som sikrer at disse tiltakene blir gjennomført.

Det kan likevel foreslås flere skadebegrensende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 5.8.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

Det bør først vurderes tiltak for å unngå negative virkninger. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst er relevant i overordnede planer.

For reguleringsplaner finnes det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå forringelse av landskapet innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep.

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes avbøtende tiltak for å begrense de negative virkningene.

Slike avbøtende tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges. Eksempelvis kan det settes av en et grøntareal med vegetasjon som fungerer som visuell skjerm, eller tas inn bestemmelse om kotehøyde, som begrenser høyden på ny bebyggelse.

Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives.

Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal imidlertid bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei.

5.6.3 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å hindre avskoging eller å etablere en ny vegetasjonsskjerm
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om utforming av ny bebyggelse vil redusere de visuelle virkningene i tilstrekkelig grad
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å etablere vegetasjonsskjermer
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres

Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvensvifta i kapittel 5.7.1.

Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens for influensområdet, ved bruk av konsekvenstabellen i kapittel 5.7.2. Beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort. 

5.7.1 Sett konsekvensgrad for delområder

Sett først konsekvensgrad på delområdene ved bruk av konsekvensvifta i figur 5-5.

Konsekvensgraden kommer fram ved å sammenstille verdivurderingen med vurderingen av tiltakets påvirkning i en konsekvensvifte.

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.

De mest positive konsekvensgradene, stor (3+) eller svært stor (4+) positiv konsekvens, brukes i hovedsak for områder eller delområder med ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, forbedre landskapet.

Konsekvensgraden bestemmes av den underliggende fargen i konsekvensvifta i det punktet hvor et delområdes verdi treffer vurdert påvirkning. Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og omfang for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta.

Ved konsekvensgrad middels, stor eller svært stor konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvenser. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, evt. framstilles i tabell.

5.7.2 Sammenstill konsekvens

Sammenstill konsekvens for alle delområder i henhold til tabell 5-9.

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært stor eller stor negativ konsekvens.

I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått stor negativ konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe negativ konsekvens. I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet.

Det er likevel viktig at delområder med alvorlig konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig konsekvens.

For å vurdere samlet vurdering for landskap skal følgende kriterier benyttes:

5.7.3 Ranger alternativer

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for landskap sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Fagutreders vurdering

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.

5.7.4 Vurder usikkerhet

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen. Alle kilder til usikkerhet skal synliggjøres og vurderes.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Gjør rede for om utredningen er basert på eksisterende kunnskap eller er det gjort nye kartlegginger og feltundersøkelser.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å hente inn kunnskap. Der det er brukt anerkjent metodikk, skal det henvises til dette.

List opp kildene som er brukt i beskrivelser og vurderinger i rapporten. Vurder kvaliteten på datamaterialet. Årstall for siste kartlegging og kilden til registreringene er eksempel på informasjon som kan belyse kvaliteten på datamaterialet.

5.7.5 Vurdering av Europarådets landskapskonvensjon

Europarådets landskapskonvensjon definerer landskap som "et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer». 

Landskapskonvensjonen og dermed også temaet landskap omfatter alle typer områder fra villmarkspregete områder, åpent hav og kyst, til jordbrukslandskap med inn- og utmark, skogsbygder, tettsteder og urbane miljøer.

For å kunne gjøre en helhetlig vurdering av landskap i henhold til landskapskonvensjonen, må utredning av landskap suppleres med vurderinger fra andre fagutredninger. Det er derfor viktig at den som utreder landskap har dialog med de som gjennomfører og får tilgang til rapportene fra andre relevante fagutredninger, som naturmangfold, friluftsliv og kulturmiljø.

5.7.6 Indirekte virkninger

Virkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. For eksempel kan en plan for omlegging av en ny veg føre til ønske om etablering av næringsvirksomhet i tilknytning til vegkryss og avkjøringsramper. Etablering av nye næringsområder kan på sikt føre til behov for utvidelse av næringsarealene og ønske om utvidelse av tilkomstveger.

Indirekte virkninger er imidlertid ofte kompliserte å dokumentere og beskrive. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes.

Indirekte virkninger skal derfor kun beskrives i en kort tekst. De skal ikke legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke konsekvenser utbyggingsforslaget vil ha for landskap.

Denne beskrivelsen brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se eget kapittel om sammenstilling av alle konsekvensutredningene).

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra landskapstemaet, og må minimum inneholde:

• kort beskrivelse av verdier
• kort beskrivelse av påvirkning, og eventuelt hvilke tilpasninger og tiltak som er gjort i planen for å begrense negativ påvirkning
• kort beskrivelse av konsekvens
• rangering av alternativ
• vurdering av usikkerhet, og eventuelt behov for ytterligere undersøkelser

5.8.1 Presentere/sammenfatte verdi, påvirkning og konsekvens

Gi en kort beskrivelse av hvilke verdier som er kartlagt, samt en oppsummering av landskapskarakteren. List opp de viktigste verdiene, og beskriv i hvilken grad de blir berørt.

Beskriv hvilke tiltak som er gjort for å unngå eller begrense miljøskade. Gjør rede for om tiltakene er tatt inn i planforslaget, eller om de kun er vist som forslag til skadereduserende tiltak.

Gi en kort beskrivelse av hvilken konsekvens tiltaket vil ha. Fokuser på de viktigste konsekvensene av tiltaket.

5.8.2 Rangere alternativer

Dersom det er flere alternative utbyggingsforslag, skal alternativene rangeres. I en slik rangering vurderes hvilket alternativ som gir minst negativ konsekvens for landskap. Rangeringen må begrunnes.

5.8.3 Vurder usikkerhet

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget. Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og eventuelt anbefale ytterligere undersøkelser.

I henhold til forskriftens § 22 skal det gis en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Dersom det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak skal dette også beskrives.

5.8.4 Skadebegrensende tiltak (som ikke er tatt inn i planen/søknaden)

Beskriv eventuelle avbøtende tiltak som er vurdert i utredningsprosessen, men som ikke er tatt inn i planen eller søknaden. Dette kan være tiltak som kan begrense, istandsette eller kompensere for negative virkninger, men som forslagsstiller ikke ønsker å fremme som en del av prosjektforslaget.

Slike tiltak kan likevel være viktige å synliggjøre, slik at høringsparter og myndigheter kan se hvilke tiltak som kan bidra til å redusere de negative virkningene på landskap.

Beskrivelse av tiltak som ikke er tatt inn i planen/søknaden er kun en tilleggsvurdering. Tiltakene kan ikke legges til grunn for vurdering av konsekvens. Det er kun tiltak som er sikret gjennom planen/søknaden som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

Overvåkningsordninger

I konsekvensutredningen bør det vurderes behov for overvåkningsordninger. Overvåking kan følge opp de vesentlige negative virkningene av en plan eller tiltak, og overvåke om:

• virkningene blir som forutsatt,
• de planlagte avbøtende tiltak virker,
• det oppstår nye, uventede, virkninger

Det er opp til myndigheten å sette krav om overvåkningsordninger. Dette fremgår av forskriften § 29. Dersom myndigheten vurderer at virkningene av planen eller tiltaket skal overvåkes, må det stilles krav om overvåkning i bestemmelsene. Det må fremgå av bestemmelsene hvordan, og med hvilken frekvens overvåkningen skal gjennomføres.

5.8.5 Andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til

Beskriv avslutningsvis hvilke andre forhold som beslutningstaker bør kjenne til, men som ikke har kommet frem i de øvrige kapitlene i utredningen.