Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon. I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat skal krav i KU-forskriften oppfylles.

Opprydding av forurenset grunn er som oftest dekket av forurensningsforskriften kapittel 2, og håndteres da i forbindelse med/samtidig med byggesaken. Det er kun et fåtall områder og lokaliteter hvor forurensningen er så krevende at forurenset grunn skal konsekvensutredes i planfasen.

Forurenset grunn konsekvensutredes i de tilfellene hvor forurensningen er så krevende å håndtere at det er behov for å avklare om forurensningssituasjonen kan håndteres på en akseptabel måte, om opprydningen vil kreve særlige føringer eller om det er så store tekniske utfordringer at det ikke er realistisk å rydde opp til et akseptabelt nivå av restforurensning i slike områder.

Det er i hovedsak tre ulike forhold som gjør det aktuelt å utrede forurenset grunn i planfasen:

Enkelte ganger kan også opprydning av forurenset grunn komme i konflikt med andre miljøhensyn. For eksempel kan et miljømål om å bevare et kulturminne eller en fredet eller rødlistet art være i konflikt med målet om å redusere forurensningen i området.

Denne håndboka omfatter ikke utredning av fremtidig forurensning ved etablering av ny forurensende virksomhet. Det tillates i utgangspunktet ikke nye utslipp som kan forurense grunnen.

I denne håndboka bruker vi begrepet avbøtende tiltak for å beskrive opprydningstiltak som etter forurensningsregelverket normalt omtales som tiltak.

Fagkompetanse og metodikk

Utarbeiding av forurensningsrapporten skal gjennomføres av fagkyndige og i henhold til anerkjent metodikk.

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse og som har kunnskap om og erfaring med utredning og prøvetaking av forurenset grunn. Innledningsvis i konsekvensutredningen skal det derfor beskrives hvem som har utført utredningene, hvilken fagkompetanse de har, og hvilke metoder som er brukt.

Eventuell prøvetaking av forurenset grunn skal gjennomføres med bruk av anerkjente metoder for miljøtekniske grunnundersøkelser. Den som gjør vurderinger av eksisterende kunnskap og utfører eventuell prøvetaking, skal ha kjennskap til metodene som brukes for kartlegging. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for prøvetaking, og hvorfor denne metoden er valgt.

Oversikt over utredningsprosessen

En konsekvensutredning av forurenset grunn skal inneholde:

• vurdering av alternativer som skal utredes (se kapittel 9.1)
• avgrensning av influensområde og utredningsområde (se kapittel 9.1 og 9.1)
• beskrivelse av miljømål for utbygging og oppryddingsarbeid (se kapittel 9.3)
• oversikt over og vurdering av eksisterende kunnskap om forurenset grunn (se kapittel 9.4.1)
• prøvetaking og undersøkelser av forurenset grunn (se kapittel 9.4.2)
• vurdering av dagens forurensningssituasjon og risikoen ved denne (se kapittel 9.5)
• vurdering av avbøtende tiltak for å nå miljømål/tilstandsklasser (se kapittel 9.6)
• vurdering av usikkerhet i datagrunnlag for kunnskap (se kapittel 9.4.3 og 9.6.2)
• vurdering av konsekvens i henhold til konsekvenstabellen (se kapittel 9.7)
• rangering av alternativer (se kapittel 9.8)

Oversikten under viser utredningsprosessen for å vurdere konsekvenser ved utbygging og endret arealbruk i områder med forurenset grunn:

Statlige føringer for grunnforurensning

Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som gir føringer ved forurenset grunn i Norge:

Forurensningsloven

Formålet med forurensningsloven er å verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og avfall, og å fremme god avfallshåndtering. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen, eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forurensningsloven fastsetter prinsippet om at den som er ansvarlig for forurensningen skal betale.

Forurensningsforskriften kapittel 2 (opprydding i forurenset grunn)

Formålet med forskrift om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider er å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene.

Tiltakshaver (den som skal bygge eller grave i et område) må vurdere om det er grunn til å tro at grunnen i området kan være forurenset, og i så fall sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt dette. Dersom undersøkelsene påviser forurensning, må tiltakshaver gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre akseptable forurensningsforhold. Hvordan dette planlegges utført, skal beskrives i en tiltaksplan som skal godkjennes av forurensningsmyndigheten før tiltakene kan starte. Dersom terrenginngrepet krever melding eller søknad etter plan- og bygningsloven, skal tiltaksplan sendes sammen med denne.

Grenseverdier for forurenset grunn

Normverdier for forurenset grunn er grenseverdier for når jord er å anse som forurenset eller ikke. Disse er fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2, vedlegg 1. Normverdiene brukes ikke som opprydningskrav, men har blant annet betydning for hvordan overskudd av gravemasser kan håndteres.

Tilstandsklasser for forurenset grunn er veiledende grenseverdier for hva som normalt kan ansees som akseptabel restforurensning i grunnen etter gjennomført opprydning eller bygge- og anleggsvirksomhet. Disse finnes i veiledningen om forurenset grunn.

Ikke alle stoffer har normverdi eller tilstandsklasser. Alle relevante helse- og miljøskadelige stoffer må likevel vurderes. Det finnes veiledning og beregningsverktøy som kan brukes for å vurdere risiko ved forurensning med stoffer som mangler etablerte grenseverdier.

Annet regelverk som også er relevant for saker med forurenset grunn

• naturmangfoldloven
• vannforskriften
• avfallsregelverket (forurensningsloven + avfallsforskriften)
• matrikkelforskriften
• EUs industriutslippsdirektiv (IED) gir krav til de største industribedriftene. IED-direktivet er tatt inn i forurensningsforskriften kapittel 36

Nasjonale mål

Det er fastsatt to nasjonale miljømål som omfatter hensynet til forurenset grunn:

• Miljømål 4.1: Forurensning skal ikke skade helse og miljø.
• Miljømål 4.2: Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista skal stanses.

Stoffene som står oppført på den norske prioritetslista regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø.

Det betyr at det bør stilles særlig strenge krav til en opprydning eller andre tiltak i forurenset grunn der et prioritert stoff er til stede, og at en skal være særlig oppmerksom på å forhindre utslipp som følge av spredning ved tiltak i grunnen.

9.1.1 Beskriv planforslaget/tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema.

Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner av tiltaket på et kart.

9.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

9.1.3 Alternativer som skal utredes

Redegjør for relevante og realistiske alternativer.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. I noen tilfeller finnes det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes.

Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase. Dette synliggjør hvilke valg som har blitt tatt tidligere og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense skadevirkninger på miljø og samfunn.

Se kapittel 1 om planprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.

Dersom ett eller flere av alternativene som skal utredes ikke er relevant å utrede med tanke på forurenset grunn, skal dette begrunnes.

9.1.4 Influensområdet

Avklar utstrekning av influensområdet, og tegn influensområdet på et kart. Avgrensning av influensområdet skal beskrives og begrunnes.

Influensområdet definerer avgrensningen av konsekvensutredningen. Influensområdet er det området der virkninger av forurensningssituasjonen i dag og gjennomføring av planen eller tiltaket, kan opptre.

Influensområdet er:

• når områder eller aktiviteter utenfor (oppstrøms) planområdet kan påvirke muligheten for å gjennomføre planen/tiltaket ("utenfra og inn"), eller
• når selve planen eller tiltaket kan påvirke områder utenfor (nedstrøms) planområdet, f.eks. ved spredning av forurensning ut fra planområdet ("innenfra og ut")
  
  

Influensområdet for forurenset grunn kan for eksempel være et gammelt deponi "oppstrøms" planområdet, hvor sigevann og forurensning fra deponiet spres til planområdet og fører til forurensning av grunnen. Influensområdet kan også være områder som kan bli påvirket av forurenset grunn i planområdet, for eksempel hvor deponigass fra planområdet kan spre seg til nabotomter, eller der det er fare for at forurensning fra planområdet kan spre seg til grunnvann, vannforekomster eller nabotomter.

I større prosjekter med anleggsfase over to år skal det også vurderes konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen.

9.1.5 Avgrensning mot andre fagtema

Beskriv avgrensingen mot andre fagtema.

Vurder og beskriv miljømål for prosjektet.

Veilederen om forurenset grunn skal legges til grunn for planlegging og gjennomføring av grunnundersøkelser.

I denne håndboka står det at det skal utarbeides miljømål for prosjektet. Miljømålene skal være knyttet til prosjektet/tiltaket som skal gjennomføres. Det er ikke tilstrekkelig å bruke generelle og overordnede miljømål.

Miljømålene for planen/tiltaket vil beskrive en ønsket situasjon hvor forurensningen ikke utgjør noen risiko. Miljømålene skal brukes som et sammenlikningsgrunnlag for å vurdere risikoen med tiltaket.

Miljømålene skal:

• definere ønsket grad av beskyttelse for mennesker og natur eller miljø sammenliknet med eksisterende eller fremtidig arealbruk
• tydeliggjøre aktuelle brukerkonflikter og definere hensikten med tiltak eller oppryddingen for selve lokaliteten og eventuelt påvirkede resipienter. Brukerkonflikter kan være konflikter mellom dagens forurensningssituasjon og mål for miljøtilstanden, konflikt mellom behov for opprydding og menneskers bruk av arealene, eller mellom opprydningstiltak og hensyn til andre verdier i området

Miljømålene legger en basis for å vurdere risiko og nødvendige avbøtende tiltak ved utbygging og endret arealbruk i områder med omfattende grunnforurensning. 

Hensikten med å vurdere miljømål så tidlig i planleggingen, er derfor å

• definere hva som er ønsket/nødvendig miljøtilstand i planområdet,
• identifisere hvordan forurensningen utgjør en risiko for mennesker eller miljø (se kapittel 9.5 og 9.6) og ut fra dette finne hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for å oppnå ønsket miljøtilstand (se kapittel 9.7)
• avdekke konflikter med andre miljøhensyn, for eksempel at opprydding av forurensning fører til ødeleggelse av naturmangfold eller kulturminner (se kapittel 9.7)
• avklare hvilke avbøtende tiltak som er relevante og realistiske å gjennomføre (se kapittel 9.7), og skal sikres i planbestemmelser/vilkår og legges til grunn ved vurdering av konsekvensgrad (kapittel 9.8)

Lag stedspesifikke miljømål tilpasset planområdet og utbyggingsprosjektet.

Underveis som man henter inn mer informasjon, kan det bli behov for å justere eller endre miljømålene. Her er eksempler på aktuelle, stedsspesifikke miljømål:

• Konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke overskride tilstandsklasse 2 i øverste meter og tilstandsklasse 3 i dypereliggende lag.
• Området skal kunne benyttes til følsomt arealbruk uten risiko for uakseptabel eksponering av helse- og miljøfarlige stoffer.
• Grunnforurensningen skal ikke være til hinder for at vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand oppnås i nærmeste vannforekomst.

Miljømålene skal brukes for å konkretisere hvordan oppryddingen skal gjennomføres. I veileder for forurenset grunn er det gitt flere eksempler på stedsspesifikke miljømål.

Det vil også bli satt krav om å definere miljømål for tiltaket ved utarbeiding av tiltaksplan for opprydding i forurenset grunn. I den sammenheng må miljømålene konkretiseres mer.

Det er forurensningsmyndigheten som til slutt avgjør hvor høye forurensningsnivåer som tillates innenfor planområdet. Dette avgjøres i forbindelse med behandling av tiltaksplanen.

For enkelte planer og tiltak vil det foreligge et plan- eller utredningsprogram. Planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram setter krav til metodikk og innhold i konsekvensutredningen. Det er viktig at utreder setter seg inn i plan-programmet eller meldingen med utredningsprogram slik at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.

Der det ikke finnes et plan- eller utredningsprogram skal oppstartsmøtet med kommunen legge føringer for arbeidet med konsekvensutredningen. Sjekk referatet fra oppstartsmøtet for å avklare hvilke krav som er satt til utredningsarbeidet.

Hent inn tilstrekkelig kunnskap om forurensningssituasjonen. 

Å innhente kunnskap om forurensning i grunnen, innebærer både søk i eksisterende databaser og gjennomføring av nye undersøkelser. Hvilken kunnskap som er nødvendig, er avhengig av hvilken type forurensning som man antar at finnes i området.

Du skal hente inn nok kunnskap til å kunne vurdere

• hvilke helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i området
• kilde/årsak til forurensningen (hvor/hva kommer det fra)
• konsentrasjoner, utstrekning og total mengde i grunnen, og
• hvor eventuell spredning går (hvilke resipienter påvirkes av spredning)

9.3.1 Bruk eksisterende kunnskap

Bruk databaser for å finne eksisterende informasjon om forurensningssituasjonen i influensområdet.

De mest relevante kildene er nærmere beskrevet under:

• Fagsystemet Grunnforurensning (se mer informasjon under). Andre relevante kartlag i Grunnforurensning kan være:
• Historiske flybilder
• Grunnvann og brønner
• Naturhendelser og naturfare
• Historiske flyfoto (norgeibilder) for å se utvikling i området
• sjekk deretter tidligere rapporter/dokumenter i forurensningsmyndighetenes dokumentarkiv (eInnsyn)

Fagsystemet Grunnforurensning

Fagsystemet Grunnforurensning (tidligere kalt grunnforurensningsdatabasen) er et nyttig utgangspunkt for å finne eksisterende kunnskap.

For allerede registrerte lokaliteter gir registreringen nyttige tips til hvor man kan finne mer informasjon om forurensningssituasjonen. For eksempel:

• eksisterende rapporter og tidligere undersøkelser med årstall og saksnummer
• tidligere vedtak med årstall og saksnummer
• hvem som er forurensningsmyndighet (myndighetsnivå)

Ved bruk av Fagsystemet Grunnforurensning er det viktig å være klar over flere faktorer.

• Fagsystemet viser primært lokaliteter der forurensningsmyndigheten har vært involvert tidligere (gitt pålegg/tillatelse til tiltak i forurenset grunn, evt. kartlagt i egne prosjekter).
• Listen over lokaliteter er ikke uttømmende. Fravær av registrering frikjenner ikke lokaliteten for mistanke om forurensning.
• Registrert informasjon i Grunnforurensning som enda ikke er ferdigstilt eller godkjent av rette forurensningsmyndighet er ikke synlig for offentligheten. Kommunen har tilgang til fagsystemet som myndighetsbruker, og kan ved pålogging se om det ligger slike registreringer innenfor planområdet som er relevant å vurdere.
• Registrerte lokaliteter er i varierende grad vedlikeholdt. Informasjon om lokalitetene må derfor undersøkes nærmere for å få oppdatert kunnskap.
• Lokaliteter som er registrert før 2017 kan ha misvisende forurenset område registrert i kartet. Bakgrunnen for dette er at de er overført fra en eldre versjon av fagsystemet uten registrering av kartflater. Du kan finne faktaark om lokaliteten slik den var registrert før 2017 i kartlaget "Grunnforurensning: Lokalitet (GF1) – terminert".

Finn tidligere rapporter og vedtak

Bruk eInnsyn til å søke etter og få innsyn i kartleggingsrapporter, tiltaksplaner og vedtak fra forurensningsmyndigheten. Flere rapporter ligger også i fagsystemet Grunnforurensning, knyttet opp til aktuell lokalitet.

Vær klar over at det i eInnsyn i utgangspunktet bare er mulig å søke i dokumenter fra rundt 2010 og fremover. Kontakt arkivtjenesten hos riktig forurensningsmyndighet (kommunen, Statsforvalteren eller Miljødirektoratet) for å få innsyn i eldre rapporter eller mer detaljert informasjon om situasjonen ved en registrert lokalitet dersom det ikke er tilstrekkelig informasjon i eInnsyn.

9.3.2 Nye undersøkelser av grunnen – prøvetaking

Gjør supplerende undersøkelser av grunnen og ta prøver av grunnen.

Dersom eksisterende kunnskap ikke gir tilstrekkelig kunnskap om forurensnings­situasjonen, vil det være behov for å gjøre supplerende undersøkelser av grunnen og prøvetaking.

Det er likevel ikke behov for nye undersøkelser av dagens forurensningssituasjon dersom:

• det er gjort undersøkelser av hele området
• det er tatt prøver som gir et representativt inntrykk av forurensningsnivået
• prøvene har blitt analysert for alle relevante stoffer (hvilke stoffer som er relevante finnes det informasjon om i Faktaark M-813 (Grunnforurensning - bransjer og stoffer) og i veileder M-630 om tilstandsrapport for industriområder: Prosedyre for fase 1 - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
• det ikke er tilført ny forurensning siden siste kartlegging

Dersom det ikke gjøres nye grunnundersøkelser, må dette begrunnes.

Metode for gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser av forurenset grunn

Prøvetaking av forurenset grunn skal gjennomføres med bruk av anerkjente metoder for prøvetaking/miljøtekniske grunnundersøkelser.

Den som gjør vurderinger av eksisterende kunnskap og utfører eventuell prøvetaking, skal ha kjennskap til metodene som brukes for kartlegging.

Veilederen om forurenset grunn og ISO-standard NS ISO10381-5 skal legges til grunn for planlegging og gjennomføring av undersøkelser.

I denne håndboka er det informasjon om innledende vurderinger, miljømål, prøvetaking, risikovurdering og gjennomføring av tiltak i forurenset grunn. Veilederen om forurenset grunn er rettet inn mot planlagte terrenginngrep. Den beskriver nødvendig prøvetetthet med mer, for å gi nok informasjon til å godkjenne en tiltaksplan etter forurensningsforskriften kap. 2, eller gi et pålegg eller tillatelse etter forurensningsloven §§ 7 eller 11.

Utreder skal dokumentere og begrunne følgende:

• antall prøvepunkter
• prøvetakingsmønster (mht. forventet forurensning)
• prøvetaking i dybden
• om det er tatt prøver under eksisterende bygg og infrastruktur
• hvilke stoffer det er analysert for, og hvorfor disse stoffene er undersøkt
• hvilke metoder som er valgt for prøvetaking, og hvorfor disse metodene er valgt
• om analysene er utført av akkreditert laboratorium

Hvor mye prøvetaking som er nødvendig for å belyse forurensningsnivået godt nok i en plansak, må vurderes ut fra hvor alvorlige konsekvenser forurensningen kan føre til. Disse undersøkelsene kan brukes inn i en kommende tiltaksplan etter forurensningsforskriften kap. 2.

Metode for prøvetaking i syredannende bergarter

Metoden for å identifisere og karakterisere alunskifer og andre syredannende svartskifere er beskrevet i kapittel 2 i rapporten M-2105:

For å identifisere og karakterisere andre syredannende bergarter enn svartskifere, bruk metoden fra NGI som er beskrevet i kapittel 4 i denne rapporten:

Metoden er utviklet med hensyn på alunskifer i Oslofeltet, men kan med noe tilpasning brukes for andre typer syredannende bergarter andre steder i landet.

Metode for prøvetaking i deponier

Dersom det planlegges utbygging på et tidligere deponi, skal veilederen om bygging på nedlagte deponier legges til grunn for utredningen.

Se spesielt kapittel 6 om miljø og helse, som beskriver følgende om prøvetaking:

• miljøtekniske undersøkelser
• undersøkelse av forurensning ved utgraving av deponier
• kartlegging av gass i deponiet og randsonen
• undersøkelse av avrenning/spredning fra deponiet

9.3.3 Vurder usikkerheten ved kunnskap og prøvetaking

All kunnskap og prøvetakinger er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, i ny prøvetaking, i analyse av prøvene, og på grunn av mangel på kunnskap.

Kilder til usikkerhet i en utredning av forurenset grunn kan for eksempel være:

• Er det deler av grunnen som det ikke lar seg gjøre å ta prøver av? For eksempel på grunn av dybde eller bygg/infrastruktur som er i veien.
• Er det grunn til å tro at ytterligere prøvetaking kan påvise høyere konsentrasjoner eller andre stoffer enn det som er påvist til nå?
• Er prøvene vanskelige å analysere?
• Er det vanskelig å beregne effekt på en vannforekomst eller terrestrisk økosystem?

De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen, se kapittel 9.8.

Beskriv dagens forurensningssituasjon (nullalternativet) og risikoen ved denne. Bruk beskrivelsen fra kapittel 9.5 om nullalternativet.

Risikoen ved dagens forurensningssituasjon skal vurderes på bakgrunn av følgende forhold:

• Hvordan arealet brukes i dag (arealbruk), og i hvilken grad mennesker blir eksponert for dagens forurensning. Er det ut fra tilstandsklassesystemet sannsynlig at dagens forurensning utgjør en uakseptabel risiko for mennesker?
• I hvilken grad det er spredning av dagens forurensning til vannforekomster (akvatisk økosystem). Kan spredning av forurensningen bidra til at vannforekomster ikke oppnår god miljøtilstand i henhold til vannforskriften?
• I hvilken grad naturmangfold på land (terrestriske økosystem) blir eksponert for dagens forurensning. Kan forurensningen utgjøre en risiko for naturmangfold på land?

Sjekk også om området ligger innenfor en risikosone for flom, skred eller andre naturhendelser, da dette kan medføre risiko for akutt forurensning og spredning av forurensningen til omkringliggende områder og resipienter.

Lag kart som viser utstrekning av forurensningen, og viser hvor det er ulike konsentrasjoner eller mengder av ulike stoffer. Kartene kan for eksempel lages slik (trykk på bildet for å gjøre kartet større):

Beskriv kort planen/tiltaket. Gjør rede for plassering av bygg og infrastruktur, tette flater og grønne eller åpne områder. Vis dette i et kart som også viser dagens forurensningssituasjon.

Vurder og beskriv hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for å nå miljømålene og sikre akseptabel forurensningssituasjon. Beskriv hvilke avbøtende tiltak som er lagt til grunn i planforslaget eller tiltaket.

Vurder hvilke avbøtende tiltak som må gjennomføres basert på

• planforslaget, som beskrevet i kapittel 9.2
• miljømål, som definert i kapittel 9.3
• konflikt med andre miljømål/andre fagtema

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

Tiltakene bør vurderes ut fra trinnene i tiltakshierarkiet.

Det bør først vurderes tiltak for å unngå miljøskade. Dette kan for eksempel være en endring av utbyggingsprosjektet slik at det ikke gjøres inngrep i områder med alunskifer eller gamle deponiområder.

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes tiltak for å begrense skadevirkningene. Slike tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å rydde opp i forurensningen for å hindre spredning eller kontakt.

Det bør også gjøres tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives.

Dersom det fortsatt er vesentlig restforurensning i området som ikke kan ryddes opp, bør det også vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon kan ikke brukes som et tiltak for å unngå å rydde opp til akseptabelt nivå. Kompensasjon bør imidlertid vurderes i tilfeller hvor det etter opprydning fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger. Et kompenserende tiltak kan for eksempel være opprydning ut over eget utbyggingsområde.

9.5.1 Vurder risiko med valgte/planlagte avbøtende tiltak

Vurder og beskriv risikoen ved å endre arealbruk med de foreslåtte avbøtende tiltakene. Vurder om de planlagte tiltakene er tilstrekkelige til å nå miljømålene for planen eller tiltaket.

Vurder om de avbøtende tiltakene som er foreslått kan føre til økt forurensning eller økt risiko andre steder.

Eksempelvis dersom det er planlagt å disponere oppgravde, forurensede masser et annet sted. Dette vil føre til økt forurensning på det stedet massene disponeres.

Et annet eksempel kan være dersom tiltaket fører til at forurensning oppstår, slik som ved uttak av syredannende bergarter. Prosessen som fører til forurensning fra syredannende bergarter starter først idet bergartene brytes løs (ved sprengning, boring eller graving), og ikke lengre utgjør fast fjell.

Videre kan PFAS mobiliseres i betydelig grad under utgraving av forurensningen, og vil kunne lekke ut med sigevannet ved deponier for ordinært avfall dersom disse ikke er konstruert spesielt for PFAS-forurensede masser.

Vurder om:

• miljømålene for planen eller tiltaket blir oppnådd med de foreslåtte tiltakene
• det er igjen restforurensning og eventuelt hvilke mengder og stoffer som ligger igjen
• den gjenliggende forurensningen vil legge føringer for hvordan arealene kan brukes. For eksempel kan det vurderes om jorden kan brukes til dyrking av frukt og grønt, eller om det trygt å bruke grunnvannet i området til drikkevann eller vanning
• det er få relevante og realistiske avbøtende tiltak på grunn av forhold ved forurensningen eller utbyggingsprosjektet. Eksempler på slike tilfeller kan for eksempel at det ikke finnes lovlige mottak å levere massene til, at det er spesielt krevende forurensning eller at tiltakene er svært kostbare

Vurder og beskriv sårbarhet for klimaendringer/naturhendelser

Risiko for spredning og/eller skadeeffekter av dagens forurensning framover i tid bør også vurderes i lys av klimaendringer og økt hyppighet av naturhendelser. Mer ekstremvær og kraftigere regnskyll kan føre til økt avrenning fra områder med forurenset grunn, flom og ras kan også føre til akutte spredningshendelser fra eksisterende grunnforurensning og gamle deponier.

Vurder om planen eller tiltaket kan forsterke effekten av klimaendringer eller naturhendelser, for eksempel ved endret håndtering av overvann, eller økt infiltrasjon av vann i grunnen. Vurder også hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke risikoen for spredning av eksisterende forurensning.

Gjør også en vurdering av om klimaendringene kan føre til at effekten av de avbøtende tiltakene reduseres? For eksempel om økt nedbør kan føre til erosjon i forurensede masser og spredning av forurensningen.

Vurder og beskriv behovet for eventuelle ytterligere avbøtende tiltak.

Ta utgangspunkt i risikovurderingen og vurder om det er andre avbøtende tiltak som også bør gjennomføres. Begrunn hvorfor disse tiltakene ikke er tatt inn i planforslaget eller søknaden.

9.5.2 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak og kunnskapsgrunnlaget

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om

• det finnes etablerte tiltaksmetoder
• det er teknisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å gjennomføre opprydningstiltak på stedet
• det finnes etablerte tiltaksmetoder for opprydning
• det finnes avfallsanlegg som tar imot denne typen forurensede masser
• hvor langt de oppgravde massene må transporteres for å leveres dit
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold
• hensyn til andre fagtema (for eksempel forekomst av kulturminner, truede arter e.l.) kan være til hinder for opprydningstiltak

Vurder konsekvensgrad både for dagens situasjon (nullalternativet) og for planlagt tiltak i henhold til tabell 9-1. 

Konsekvensgraden er i denne håndboka styrt av:

• endringen i risiko i planalternativet, sammenliknet med nullalternativet,
• usikkerhet knyttet til gjennomføring av plantiltaket og
• restrisiko ved planalternativet

I praksis innebærer det at høy risiko gir høy konsekvensgrad. Se nærmere beskrivelse av kriteriene i kapittel 9.7.1.

De avbøtende tiltakene som er tatt inn som krav i planbestemmelser eller gjennom prosjektsøknaden kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

Det er kun relevante og realistiske tiltak som er sikret gjennom planforslaget (plankart og bestemmelser), eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan.

Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er å unngå spredning av eksisterende forurensning". En slik bestemmelse sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak. Bestemmelsene må sikre at forutsatte avbøtende tiltak blir gjennomført. Gjør rede for hvordan gjennomføring av nødvendige tiltak blir sikret i bestemmelser i planen (og gjennom vilkår i tillatelse og tiltaksplan).

Vurder konsekvens for varig situasjon (endt utbygging). Midlertidige konsekvenser i bygge- og anleggsfasen skal beskrives, men ikke inkluderes i konsekvensgrad.

9.6.1 Kriterier for å vurdere konsekvens

Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor negative konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli. Konsekvensskalaen går fra svært stor negativ konsekvens til stor positiv konsekvens.

Det er flere kriterier som bidrar til å bestemme konsekvensgraden.

Endringen i risiko ved planalternativet, sammenliknet med nullalternativet, vurderes med følgende tre til fire kriterier:

• overordnet endring i risiko
• hvor havner forurensningen som skal håndteres i planalternativet
• endring i spredning fra forurenset grunn til nærliggende vannforekomst (dvs. endring i tilstand i vann)
• dersom det er syredannende bergarter i planområdet, hvordan håndteres dette

Usikkerhet knyttet til gjennomføring av planen/tiltaket, vurderes ut fra to kriterier:

• usikkerhet knyttet til gjennomføring av avbøtende tiltak
• usikkerhet knyttet til aksept fra forurensningsmyndigheten

Restrisiko ved planalternativet, vurderes ut fra kriteriet:

• vil avbøtende tiltak ha tilstrekkelig effekt, slik at risiko ved resterende forurensning etter avbøtende tiltak vil være akseptabel?

Dersom planen eller tiltaket fører til opprydning i forurensningen og redusert risiko vil dette gi positive virkninger og positiv konsekvensgrad. For at planen eller tiltaket skal få positiv konsekvensgrad må det gjøres tiltak som gir en totalt sett bedre forurensningssituasjon sammenlignet med nullalternativet.

I konsekvenstabellen (tabell 9‑1) står det at det gir middels positiv konsekvens dersom forurenset masse håndteres på en ut over normalt god måte. Med "ut over normalt god måte" menes for eksempel jordvask, behandling i gjenvinningsanlegg, etc. Det gir også en middels positiv konsekvensgrad dersom helse- og miljøfarlige stoffer fjernes fra kretsløpet/de avbøtende tiltakene gir en varig løsning for forurensningen. Med "fjernes fra kretsløpet" menes at stoffene disponeres behandles og renses i behandlingsanlegg som fjerner forurensningen, eller håndteres på en slik måte at de ikke lenger medfører en forurensningsfare.

Under følger en forklaring på de syv ulike kriteriene som brukes for å vurdere konsekvens.

9.6.2 Konsekvenstabell

Kriteriene i konsekvenstabellen (tabell 9-1) skal brukes for å vurdere konsekvens av planen eller tiltaket.

Bruk kriteriene i konsekvenstabellen under for å vurdere konsekvens av planen eller tiltaket. Sammenstill konsekvensgraden fra de ulike kriteriene.

Konsekvenstabellen består av sju rader med ulike kriterier. Vurder rad for rad hvilken konsekvensgrad som passer best.

Det vil sannsynligvis bli litt ulik konsekvensgrad fra rad til rad. De sju konsekvensgradene fra gjennomgangen av tabellen må derfor til slutt sammenstilles for å finne en sammenstilt konsekvensgrad.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for planen eller tiltaket. Begrunn sammenstilt konsekvens. Beskriv hvilke avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad. I utgangspunktet skal mest negative konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg.

Hvis ett kriterium har fått en av de tre øvre konsekvensgradene (dvs. middels, stor eller svært stor negativ) kan ikke samlet konsekvens settes lavere enn den mest negative konsekvensgraden.

Last ned konsekvenstabellen her:

Vær oppmerksom på at flere av eksemplene som er brukt i tabellen viser ulovlig forurensning, tiltak som ikke er lov uten særskilt tillatelse og/eller hvor det er lite sannsynlig at det vil bli gitt tillatelse. De er kun ment som eksempler på uakseptabel risiko, og ikke som forslag til mulige tiltak.

9.6.3 Overvåkningsordninger

Beskriv aktuelle overvåkningsordninger.

I § 29 i forskrift om konsekvensutredninger står det at "Ansvarlig myndighet skal der det er nødvendig stille krav om overvåking av vesentlige negative virkninger av planen eller tiltaket for miljø og samfunn. Når det stilles krav om overvåkning, skal ansvarlig myndighet fastsette fremgangsmåten og varigheten og omfanget av overvåkingen".

Det er kommunen som er ansvarlig myndighet for reguleringsplaner, mens forurensningsmyndigheten er ansvarlig myndighet dersom konsekvensutredningen lages i forbindelse med en søknad om tillatelse. Krav til overvåkningsordninger må knyttes til ansvarlig foretak eller grunneier.

Hvis det er aktuelt med overvåkning, må det beskrives hvordan overvåkningen bør gjennomføres, og hvilken frekvens overvåkningen skal ha. I de tilfeller hvor planmyndigheten setter krav om overvåkningsordninger, bør dette skje i samarbeid med forurensningsmyndigheten. Det er opp til forurensningsmyndighetene å sette krav om overvåkning i tillatelse etter forurensningsloven.

Presenter de viktigste forholdene fra fagutredningen på en lettlest måte.

Denne oppsummeringen skal brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se kapittel 3.10 om sammenstilling av alle klima- og miljøtema).

Presentere konsekvens

Beskriv konsekvensene av planen eller tiltaket.

Gi en kortfattet beskrivelse av hvilke konsekvenser utbyggingsforslaget vil ha med tanke på grunnforurensning. Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra forurensningsrapporten, og må minimum inneholde:

• kort beskrivelse av eksisterende forurensning, og effekt/risiko av denne i dag
• kort beskrivelse av de viktigste utfordringene ved planen eller tiltaket, som kostnader eller tekniske utfordringer med opprydding, eller samlet belastning
• kort beskrivelse av planlagte avbøtende tiltak, og hvilken effekt og risiko de har
• kort beskrivelse av konsekvensgrad ved gjennomføring av planen/tiltaket
• kort beskrivelse av eventuelle supplerende avbøtende tiltak, og hvilken konsekvensgrad planen/tiltaket vil få dersom disse gjennomføres
• rangering av alternativ
• vurdering av usikkerhet

Rangere alternativer

Ranger og begrunn eventuelle alternative utbyggingsforslag.

Dersom det er flere alternative utbyggingsforslag, skal alternativene rangeres. I en slik rangering vurderes hvilke alternativer som gir de beste forholdene med hensyn på grunnforurensning. Rangeringen må begrunnes.

Presentere usikkerhet

Beskriv de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

All kunnskap og prøvetaking er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data og i ny prøvetaking, og mangel på kunnskap. Kilder til usikkerhet i inngangsdata, prøvetaking og analyse av prøver, og hvordan dette er håndtert, skal alltid beskrives og diskuteres i utredningen. Kravet om å gjøre rede for usikkerhet er omtalt i forskriften § 22.

Dersom det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak skal dette også beskrives.

Legge inn data i databaser

Data fra konsekvensutredningen skal legges inn i databaser.

I henhold til forskriften om konsekvensutredning § 24 skal data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen systematiseres og gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter.

Nye miljøtekniske grunnundersøkelser (jordprøver og analyseresultater), antatt forurenset område (og ev. områder hvor det er grunn til å mistenke forurensning i grunnen) skal registreres i fagsystemet Grunnforurensning.