Med begrepet vannmiljø menes i denne håndboka både økologisk og kjemisk tilstand (vannforskriften) og naturmangfold (arter og naturtyper) i vann.

En utredning av vannmiljø inkluderer både:

• utredning av og naturmangfold i vann (vannlevende naturtyper og arter) i henhold til naturmangfoldloven,
• utredning av økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomster, i henhold til vannforskriften

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram, og må derfor utrede i henhold til krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet.

Veiledningen i dette kapittelet er tilpasset utredning av reguleringsplaner eller tiltak etter sektorregelverk. Veiledningen kan også brukes i forbindelse med mer overordnede planer, men detaljgraden på undersøkelser og prøvetaking må tilpasses plannivået.

Innhold i utredning av vannmiljø

En utredning av vannmiljø inkluderer både utredning av og naturmangfold i vann (vannlevende naturtyper og arter) i henhold til naturmangfoldloven, og en utredning av økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomster, i henhold til vannforskriften.

For inngrep som kan ha konsekvens for vannmiljøet (økologisk eller kjemisk tilstand) gjelder bestemmelsene i vannforskriften. Vannforskriftens §12 setter absolutte skranker og vilkår for når eventuell forringelse av vann kan tillates.

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette innebærer at befaring, kartlegging og utredning gjennomføres av fagpersoner med kompetanse til å undersøke og vurdere arter og naturtyper i vann, og økologisk og kjemisk tilstand.

Undersøkelser av vann skal gjøres i henhold til godkjente norske klassifiseringsmetoder og norske standarder (parametere og indekser som skal brukes til klassifisering av vannforekomster i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann). Dette omfatter både prøvetakingsmetoder og tidspunkt for prøvetaking.

Beskriv innledningsvis i konsekvensutredningen:

• hvem som har utført kartlegging og prøvetaking
• hvilken fagkompetanse de har
• hvilke metoder som er brukt i felt og tidspunkt for kartlegging
• hvilke kvalitetselement som er undersøkt og hvilke metoder som er brukt for å finne økologisk og kjemisk tilstand
• eventuelt hvilke kvalitetselement eller vannforekomster som ikke er undersøkt, og begrunnelse for dette

Statlige føringer i vannforvaltningen

Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som gir føringer for vannforvaltningen i Norge:

2.1.1 Beskriv planforslaget eller tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket.

Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse. Beskrivelsen av planforslaget og tiltakene som planlegges, bør være likt for alle fagtema. Vis planområdet og eventuelle illustrasjoner på tiltaket på et kart.

2.1.2 Nullalternativet

Beskriv nullalternativet.

Nullalternativet vil ofte være en framskriving av dagens situasjon. Enkelte ganger inkluderer nullalternativet vedtatte planer eller tiltak. Beskriv i så fall hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet, og begrunn hvorfor disse er inkludert.

Se del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Nullalternativet skal brukes som sammenlikningsgrunnlag for å vurdere hvilken konsekvens en plan eller et tiltak vil ha.

Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Alternativer som skal vurderes skal også defineres der.

For planer uten planprogram bør oppstartsmøtereferatet brukes for å fastsette nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver.

2.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes.

Kravet om å beskrive relevante og realistiske alternativet går frem av KU-forskriften § 19.

I noen tilfeller finnes det bare ett utbyggingsalternativ som skal utredes. Det er likevel viktig å beskrive hvilke alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess). Dette er viktig for å synliggjøre hvilke valg som har vært gjort tidligere og om eller hvordan det er gjort tiltak for å unngå eller begrense negative konsekvenser på miljø og samfunn (jf. tiltakspyramiden som beskrevet i kapittel 2.5.3).

Beskriv også alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter. Se del 2 om plan- og utredningsprogram for mer informasjon om vurdering av alternativer.

2.1.4 Definer influensområdet

Beskriv og begrunn avgrensning av influensområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og influensområdet på et kart. Oppgi navn på berørte vannforekomster.

Influensområdet er det området der virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen. For vannmiljø vil influensområdet som regel alltid gå utover planområdets avgrensing. Influensområdet inkluderer også områder på land hvor det gjøres inngrep som kan ha betydning for vannforekomster.

Influensområdet er:

• alle vannforekomster som kan bli påvirket av planforslaget/ tiltaket
• direkte berørte forekomster,
• nedstrøms/oppstrøms forekomster som kan bli berørt blant annet på grunn av fiskevandring eller transport av sedimenter, partikler og løste stoffer. Vurder konkret hvor langt nedstrøms/oppstrøms planområdet en vannforekomst kan bli påvirket.

Ved tiltak som kan medføre utslipp, avrenning eller utlekking av partikler og/eller forurensende stoffer, skal det legges etterprøvbare og anerkjente spredningsmodeller til grunn for å identifisere influensområdet.

2.1.5 Avgrens mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.

Arter og naturtyper

Arter og naturtyper på land kartlegges som en del av naturmangfoldutredningen.

Det er enkelte arter som lever både på land og i vann, for eksempel amfibier. Det må gjøres en konkret vurdering i hver sak for å avklare hvilke arter og naturtyper som kartlegges og verdsettes i henholdsvis naturmangfold- og vannmiljøkapittelet.

Det er derfor helt nødvendig at de som utreder naturmangfold på land og de som utreder vannmiljø samordner seg med tanke på kartlegging og utredning.

Forurensning

Områder med eksisterende forurensning på land utredes i fagutredning for grunnforurensning.

Kunnskap om utslipp, utlekking eller spredning av forurensning er viktig for å vurdere økologisk og kjemisk tilstand. Det er derfor viktig med utveksling av kunnskap og samordning mellom de som utreder grunnforurensning og de som utreder vannmiljø.

2.1.6 Vurder videre saksgang etter annet lovverk

Vurder om det planlagte inngrepet/aktiviteten i vann kan gi grunnlag for konsesjonsbehandling etter andre regelverk.

De mest relevante regelverkene som handler om regulering av tiltak i vassdrag, er:

• Vannressursloven
• Forurensningsloven
• Laks og innlandsfiskeloven (forskrift om fysiske tiltak)

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging.

Kartlegging av kunnskapsgrunnlaget for vannmiljø innebærer både søk i eksisterende databaser og innhenting av ny kunnskap.

Utreder skal hente inn nok kunnskap til å kunne dokumentere

• hvilke vannlevende arter og naturtyper som finnes innenfor influensområdet
• hvilke kvalitetselementer som er sårbare for påvirkning fra tiltaket/planforslaget, og som derfor må vurderes som en del av utredningen. Oversikt over alle kvalitetselementer finnes i klassifiseringsveilederen.
• hva som er dagens miljøtilstand for de utvalgte kvalitetselementene

Som hovedregel må det gjøres ny kartlegging og prøvetaking. Kartlegging og prøvetaking skal gjøres med anerkjent metodikk, og bruk av gjeldende norske standarder. Metodene er grundigere beskrevet i kapitlene under.

Befaring og kartlegging i felt skal gjøres på et tidspunkt hvor det er mulig å observere relevant naturmangfold (i hovedsak i sommerhalvåret april-september). Optimale tidspunkt vil variere ut fra lokale forhold. For eksempel vil tidspunkt for sesonger tilpasses nord-sør-gradienten i Norge, og høyde over havet.

Resultater fra ny prøvetaking skal legges inn i Vannmiljø. Se kapittel 2.8 om krav til å legge inn data i databaser.

Rammer fastsatt i plan- eller utredningsprogram

Enkelte planer og tiltak har krav om planprogram eller melding med utredningsprogram. Disse dokumentene skal gir rammer for utredningen, og sette krav til metodikk og omfang. Avklar hvilke krav til utredninger som er fastsatt i plan- eller utredningsprogram.

For planer eller tiltak som ikke omfattes av krav til planprogram eller melding med utredningsprogram skal de kravene som ble fastsatt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet legges til grunn. Bruk av eksisterende kunnskap.

Sjekk databaser for å finne eksisterende kunnskap om vannmiljø. Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap, og avklar om den gir et godt nok kunnskapsgrunnlag.

2.2.1 Eksisterende kunnskap/ kilder

Sjekk hva som finnes av eksisterende kunnskap de ulike elementene i fagtema vannmiljø.

2.2.2 Er eksisterende kunnskap tilstrekkelig?

Hovedregelen er at det skal gjøres ny kartlegging og prøvetaking. Unntaksvis kan imidlertid eksisterende kunnskap gi tilstrekkelig informasjon om vannmiljøet og vannforekomstene.

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap, og vurder om eksisterende kunnskap gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Vurder følgende forhold:

2.2.3 Kartlegg naturtyper i vann

Naturtyper skal kartlegges med anerkjente metoder. Se oversikt under for metoder for kartlegging av naturtyper i ferskvann og marine naturtyper.

Konsekvensutredningen skal:

• beskrive hvilke naturtyper som finnes innenfor influensområdet
• beskrive metode for kartlegging og kartleggingstidspunkt
• vise en liste med total oversikt over naturtyper med rødlistestatus/forvaltningsprioritet, innenfor influensområdet. I 2026 legges rødlistestatus fra Norsk rødliste for naturtyper 2018 til grunn for verdsettingen av naturtyper på land (terrestriske) og i ferskvann (limniske). Bruk tabell 2-1 som et utgangspunkt for presentasjon.

Gi en nærmere beskrivelse av naturtypene og forhold ved de ulike lokalitetene.

Metode for å kartlegge naturtyper i ferskvann

Miljødirektoratet publiserer en ny instruks for kartlegging av naturtyper i ferskvann våren 2026. Når ny kartleggingsinstruks for ferskvann er publisert er denne anerkjent metode for kartlegging etter NIN 3.0, og dekker de fleste naturtypene som skal kartlegges. Kartleggingsinstruksen vil erstatte metodene i DN-Håndbok 13 som ikke lenger skal brukes som kartleggingsmetodikk.

I kartleggingsinstruksen beskrives naturtypene som er valgt ut for kartlegging, hvordan de skal kartlegges og hvordan kartleggingsdata skal rapporteres.  

Naturtypene i instruksen er valgt ut fordi de enten er truet eller nær truet, er leveområde for truede eller nær truede arter eller er sentrale for reproduksjon for vandrende arter og derfor sentrale i artenes overlevelse (sentral økosystemfunksjon), eller fordi vi har for lite kunnskap om dem (dårlig kartlagt). 

Metode for å kartlegge marine naturtyper

Miljødirektoratet skal publisere en ny instruks for kartlegging av marine naturtyper våren 2026. Når denne er publisert vil denne regnes som anerkjent metodikk for dette temaet.

Inntil videre vil også DN-håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold regnes som anerkjent metodikk, men den vil etter hvert fases ut. Data innsamlet etter DN-Håndbok 19 vil fortsatt publiseres fra våre databaser, og være relevante i arealforvaltning fram til de erstattes av nyere kartlegginger.

Den nye instruksen beskriver hvilke naturtyper som skal kartlegges, og vil være basert på denne rapporten: Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks: Kartlegging av et utvalg av forvaltningsrelevante marine naturtyper, med variabler og metodikk. Naturtypene er basert på NiN-systemet, og er valgt ut på bakgrunn av kriteriene i Stortingsmelding 14 (2015–2016). De truede naturtypene er basert på Norsk rødliste for naturtyper 2025.

2.2.4 Kartlegg fisk i ferskvann

Det er som hovedregel behov for ny kartlegging av fisk.

Konsekvensutredningen skal beskrive:

• hvilke artsgrupper som er kartlagt. Begrunn hvorfor disse artene er valgt ut.
• de mest relevante artene, og forhold ved de ulike lokalitetene hvor artene ble registrert/kartlagt
• hvilke arter eller artsgrupper som ikke er kartlagt
• metode for kartlegging, kartleggingstidspunkt og forholdene under kartleggingen (eks vannføring ved kartlegging av fisk og ferskvannsorganismer)

Vis en liste med oversikt over fisk med rødlistestatus/-forvaltningsprioritet, inndelt etter delområder. Bruk tabell 2-2 under som et utgangspunkt for å presentere en oversikt:

Metode for å kartlegge fisk

Kartlegging av fisk- og ferskvannsorganismer skal gjøres i henhold til i Norsk Standard; NS 9455:2015 med underliggende metodestandarder. Som en del av kartleggingen er det viktig å blant annet undersøke bestandsdynamiske parametere som tetthet, aldersfordeling, vekst, grad av rekruttering med mer. Se standarden for mer informasjon.

Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om fisk som er relevant for klassifisering av kvalitetselementer i henhold til Veileder 02:2018.

2.2.5 Kartlegg ferskvannsorganismer (ut over fisk)

Det er som hovedregel behov for ny kartlegging av ferskvannsorganismer. Med ferskvannsorganismer menes:

• påvekstalger
• vannplanter
• dyreplankton
• bunndyr
• elvemusling og edelkreps

Det er ikke relevant å undersøke alle naturtyper og ferskvannsorganismer i alle utredninger. Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om de ferskvanns­organismene som er relevant for klassifisering av kvalitetselementer i henhold til Veileder 02:2018.

Konsekvensutredningen skal:

• beskrive hvilke ferskvannsorganismer som finnes i og langs vannforekomstene
• beskrive hvilke feltundersøkelser som er gjennomført, og hvilke ferskvannsorganismer som er kartlagt
• begrunne dersom enkelte viktige organismegrupper er utelatt fra undersøkelsene
• gi en enkel oversikt over artssammensetning, med fokus på dominansforhold, mengde og fordeling
• gi en enkel oversikt over dyreplankton (krepsdyr) og ev. organisk driv
• gi en enkel oversikt over enkeltarter, med fokus på eventuelle funn av rødlistearter og arter som er omfattet av Miljødirektoratets handlingsplaner
• ha spesielt fokus på eventuell forekomst av elvemusling og edelkreps. Ved funn av elvemusling skal det undersøkes om bestanden rekrutterer (størrelsesfordeling)
• vise en liste med oversikt over ferskvannsorganismer med rødlistestatus/-forvaltningsprioritet, inndelt etter delområder. Bruk tabell 2-3 under som et utgangspunkt for å presentere en oversikt:

Metode for å kartlegge ferskvannsorganismer

Undersøkelser av ferskvannsorganismer skal gjøres i henhold til norske standarder. Se NS 9455:2015 Vannundersøkelse - Retningslinjer og krav for ferskvannsbiologiske undersøkelser, med underliggende metodestandarder.

Undersøkelsene skal primært være basert på kvalitative prøver. I lokaliteter der det er grunn til å tro at det kan bli vesentlige endringer for rødlistede arter eller andre arter av spesiell forvaltningsinteresse kan det være nødvendig med kvantitative data.

2.2.6 Gjør undersøkelser i vann

De fleste vannforekomster er klassifisert ut fra overordnede vurderinger, og ikke overvåking med prøvetaking og analyseresultater. Mye av gjeldende overvåking er knyttet til et svært begrenset antall parametere.

Gjør supplerende prøvetaking. Tilpass undersøkelsene til de det planlagte tiltaket. Undersøk de elementene som er relevante for å vurdere hvilken påvirkning planen eller tiltaket vil ha på vannet.

Metode for å gjøre undersøkelser i vann

Bruk denne veilederen for å velge ut relevante parametere for undersøkelser:

Klassifiseringsveilederen lister opp godkjente norske klassifiseringsmetoder og norske standarder (parametere og indekser som skal brukes til klassifisering av vann­forekomster i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann). Dette omfatter både prøve­takingsmetoder og tidspunkt for prøvetaking av ulike kvalitetselement/artsgrupper.

Veilederen beskriver blant annet aktuelle tidspunkt for å undersøke ulike kvalitetselement/­artsgrupper. Veilederens krav til tidsserier må vurderes i det enkelte tilfelle.

2.2.7 Klassifiser økologisk og kjemisk tilstand

Vis hvilke relevante parametere eller indekser som ligger til grunn for klassifisering av det enkelte kvalitetselement.

Tabell 2-4 viser et eksempel på hvordan data kan fremstilles i utredningen, for å gi en oversikt over hvilke kvalitetselementer som er undersøkt.

Metode for å klassifisere økologisk og kjemisk tilstand

Metode for å klassifisere økologisk og kjemisk tilstander er beskrevet klassifiserings­veilederen

Veilederen viser fastsatte klassegrenser for de ulike indikatorene som finnes i klassifiseringssystemet. Klassegrensene er basert på hvordan kvalitetselementene reagerer på ulike påvirkninger, som for eksempel eutrofiering, forsuring (ferskvann) og hydromorfologiske endringer som endringer i vannføring.

Klassegrensene er fastsatt på grunnlag av dose-responskurver mellom indeksen (respons) og den påvirkningen som indeksen responderer på (dose).

2.2.8 Gjør spredningsberegninger

Gjør spredningsberegninger dersom planen eller tiltaket vil medføre utslipp eller avrenning, og dersom planleggingen av prosjektet er så klart at det finnes detaljerte planer for lokalisering og utslipp. Spredningsberegninger er viktig for å kunne vurdere påvirkning (se kapittel 2.5).

Dersom det er tidlig i planleggingen og opplysningene som trengs for å gjøre spredningsberegninger ennå ikke er klare, må dette beskrives og begrunnes. Gjør rede for usikkerheten ved vurderingene. Vær klar over at manglende spredningsberegninger kan gjøre det vanskelig å vurdere spredning av forurensende stoffer, og dermed vanskelig å gjøre en tilstrekkelig utredning av påvirkning og konsekvens.

Miljøgifter

Dersom planen eller tiltaket kan medføre utslipp av miljøgifter, bør det så langt som mulig gjøres spredningsberegninger for å kunne vurdere hvilken påvirkning dette vil ha for vannforekomsten, og om spredningen kan føre til forringelse. Det kan være behov for å supplere med stedegne målinger. Gjør særlig rede for om utslippene kan inneholde stoffer på en av følgende lister:

• den norske prioritetslisten over miljøgifter,
• kandidater i REACH eller godkjenningsordningen i REACH
• Vannregionspesifikke stoffer i veileder til klassifisering av miljøtilstand i vann 02:2018
• prioriterte stoffer i vannforskriften vedlegg VIII

Dersom det gjøres spredningsberegninger skal beregningen vise hvordan strømninger, tidevann og årstidsvariasjoner (inkludert lavvannsføring og middelvannsføring) vil påvirke utslippets spredning. Det må også gjøres rede for innblanding og fortynning av utslippene.

Spredningsberegningene skal være tilstrekkelige til å beskrive effekten av utslipp av forurensende stoffer. Det vil være situasjonsavhengig av hvor mange punkt det er behov for.

I en vurdering av effekt skal det tas hensyn til om de mest sensitive kvalitetselementene eller artene (for eksempel krepsarter og børstemark) blir påvirket av denne spredningen. Vurderingen av effekt skal begrunnes og dokumenteres.

For prioriterte stoffer i vannforskriften og vannregionspesifikke stoffer, skal konsentrasjonen i resipienten sammenlignes med grenseverdier i klassifiseringsveilederen (02:2018 klassifisering av miljøtilstand i vann).

2.2.9 Registrer fremmede arter

Beskriv funn av fremmede arter innenfor plan- eller tiltaksområdet. Beskriv hvilke arter som er identifisert.

Fremmede arter registreres i forbindelse med øvrig kartlegging og feltbefaring. Vis en liste med oversikt over forekomster/lokaliteter av fremmede arter:

Det er flere veldig problematiske fremmede arter i ferskvann som veldig lett spres av menneskelig aktivitet. For eksempel vasspest, som nesten er umulig å bekjempe.

Se handlingsplanen for vasspest her:

Spredning av fremmede arter kan føre til en forringelse av økologisk tilstand og skal inngå når en vurderer hvorvidt tiltaket kan føre til forringelse av økologisk tilstand eller være til hinder for at miljømålene nås.

Dersom det registreres fremmede arter, skal disse legges direkte inn i artsobservasjoner. Se kapittel 2.8 om krav til å legge inn data i databaser.

2.2.10 Vurder økosystemtjenester

Identifiser og beskriv hvilke økosystemtjenester som finnes innenfor influensområdet.

En beskrivelse av økosystemtjenestene gir et annet perspektiv på verdien av naturmangfoldet, og bidrar til å beskrive og forklare hva naturen gir oss. Beskrivelsen av økosystemtjenestene innenfor influensområdet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredning (se kapittel 2.7).

Verdien av økosystemtjenestene er i stor grad inkludert i verdivurderingen i verditabellen i kapittel 2.4. Verdien av en økosystemtjeneste skal derfor ikke verdsettes i seg selv, og kan heller ikke medføre en endring i verdikategori. Et område med naturmangfold som gir viktige økosystemtjenester kan imidlertid tillegges vekt ved rangering av alternativ (se kapittel 2.7).

Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av økosystemtjenester på reguleringsplannivå. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av hvilke økosystemtjenester naturmangfoldet i planområdet gir.

Vurder hvilke økosystemtjenester som er relevante å vurdere. Her er en liste med eksempler:

Les mer om økosystemtjenester i NOU 2013: 10: 

2.2.11 Innhent kunnskap om andre planer og tiltak

Gi en oversikt over situasjonen i regionen, og beskriv andre relevante utbyggingsprosjekter.

Denne informasjonen er viktig for å vurdere samlet belastning innenfor influensområdet. Krav om å vurdere samlet belastning og samlede virkninger innenfor influensområdet finnes både i KU-forskriften § 21, og i naturmangfoldloven § 10.

Informasjonen er også viktig for å vurdere påvirkningen på arter og naturtyper. For arter og naturtyper skal utreder ofte vurdere påvirkning ut fra bestandsmål/utbredelse. Dette innebærer at utreder må vurdere tiltakets påvirkning på forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, slik det er beskrevet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Det er spesielt viktig å hente inn informasjon om øvrige utbyggingsprosjekter i regionen dersom det er mange tilsvarende inngrep som påvirker det samme naturmangfoldet, og dersom planen eller tiltaket berører følgende naturtyper eller økosystemer:

• innsjø, elver, kystvann og grunnvann (vannforekomster jf. vannforskriften)
• landskapsøkologiske sammenhenger,
• prioriterte arter,
• truede eller fredete arter,
• truede eller utvalgte naturtyper

Eksempelvis skal påvirkninger på vannforekomstene i nedbørsfeltet oppgis. Dersom det planlegges industrivirksomhet med utslipp, kan det være spesielt viktig å undersøke hvilke andre industrivirksomheter som har utslipp til samme vannforekomst, for å få et bilde av den samlede forurensningssituasjonen. Sjekk flyfoto og forurensnings­databasen for å få oversikt over registrerte utslippspunkter.

Kilder til kunnskap

Bruk eksisterende kunnskap til å finne kunnskap om planer og tiltak i regionen. Vannportalen, Vann-Nett, flyfoto og planregister er ofte tilstrekkelig for å få oversikt over øvrige planer og tiltak i et regionalt perspektiv. Statsforvalteren kan også kontaktes for en oversikt over status i fylket.

Avgrensning av region er ikke avhengig av kommunegrenser eller fylkesgrenser, men av nedbørsfelt /naturtypen/arten. Det vil ikke nødvendigvis være aktuelt å hente kunnskap om status i hele fylket. Tilpass avgrensningen til tiltaket og områdene hvor arten eller naturtypen vanligvis forekommer.

Vurdering av påvirkning på forvaltningsmål for arter og naturtyper

Hvis det er grunn til å tro at en plan eller et tiltak kan gjøre det vanskeligere eller umulig å nå forvaltningsmålene for arter eller naturtyper, skal man også vurdere hvordan arten, naturtypen, eller økosystemet blir påvirket regionalt og eventuelt på landsbasis.

Målet i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 om ivaretakelse innenfor naturtypens eller artens naturlige utbredelsesområde, omfatter hele den geografiske sonen der det er naturlig at en art eller en naturtype finnes. En art kan ha flere leveområder innenfor sitt utbredelsesområde.

Naturen påvirkes av en rekke faktorer. Både vegbygging, masseuttak, bygninger, landbruk, skogbruk og fiskeri påvirker naturmangfoldet. Kunnskap om konsekvenser fra tiltak eller planer må sees i sammenheng, for å sikre en utvikling i tråd med gjeldende forvaltningsmål og nasjonale miljømål. Eksempelvis kan det være viktig å beskytte en enkelt en enkelt art eller naturtype, selv om det er mange andre forekomster i en kommune, fordi forekomsten er i en slik tilstand at den (sammenlignet med andre forekomster) er viktig å ivareta.

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning.

2.2.12 Vurder usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.

Alle undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, i ny prøvetaking, analyse av dataene, og mangel på kunnskap. Kilder til usikkerhet kan for eksempel være:

• Er det hentet inn tilstrekkelig mengde prøver eller hatt tilstrekkelig overvåkingsinnsats i relevante vannforekomster? Undersøkelser over flere år vil ha høyere presisjon enn undersøkelser fra enkeltår
• Er det vanskelig å vurdere hvilke effekter tiltaket vil ha på vannforekomstene?
• Er prøvene vanskelige å analysere?
• Er det usikkerhet knyttet til effekt/risiko ved tiltaket som følge av klimaendringer og risiko for naturhendelser som kan endre spredning/eksponering, hydromorfologiske endringer eller arealinngrep sammenliknet med det som er beregnet?

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22, og i naturmangfoldloven §§ 8.

De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

Bruk de ulike funnene fra kartleggingene til å dele inn influensområdet i delområder. Vis vannforekomstene som egne delområder. Vis delområdene på et kart.

Identifiser vannforekomsten eller vannforekomstene. Ta utgangspunkt i inndelingen av vannforekomster i Vann-Nett. Dersom resipienten ikke er registrert i Vann-Nett, må utreder selv definere avgrensning av vannforekomsten. I enkelte tilfeller kan det også være hensiktsmessig å dele opp en vannforekomst i mindre delområder, for eksempel hvis resipienten er en del av et bekkefelt.

Identifiser vannforekomstene, eventuelt også delområdene dersom delområdene ikke er identisk med vannforekomstene, og vis dem på et kart.

Inndeling i delområder kan bidra til å systematisere utredningene og gi bedre oversikt over utbyggingsområdet. Delområdene vil variere i størrelse. Det er viktig å velge et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å kunne levere beslutningsrelevante vurderinger. Vurder om det er hensiktsmessig å dele inn vannforekomsten i delområder, eller om hele strekningen skal behandles som ett delområde. Det er ikke nødvendig å dele inn små utredningsområder i ulike delområder.

Delområdene bør være mest mulig enhetlige. Med enhetlig menes områder som har tilnærmet lik funksjon, karakter og verdi. Beskriv kort bakgrunnen for delområdene, og illustrer dem på et kart. Dersom du har delt inn i delområder før befaring og verdisetting kan det være behov for å justere inndeling av delområdene, for å sikre at de blir mest mulig enhetlige.

En vannforekomst vises som et delområde i seg selv, kjemisk og økologisk tilstand må vurderes for hver enkelt vannforekomst.

Et slikt delområde vil ofte også inneholde arter eller naturtyper med ulik verdi. I slike tilfeller vil delområdene overlappe og ha ulik verdi.

Det er mulig å slå sammen lokaliteter med lignende naturtype og verdi som henger sammen geografisk til ett delområde.

Det er ikke nødvendig å registrere hver naturtype som et delområde, det kan føre til svært mange delområder og et lite oversiktlig utredningsområde. Vær imidlertid oppmerksom på at dersom et delområde inneholder flere ulike arter eller naturtyper som blir påvirket av ulike forhold, kan det bli vanskelig å gjøre en god vurdering av påvirkning på delområdet.

Vurder i så fall om det er hensiktsmessig å dele opp i mindre delområder for de ulike naturtypene, slik at det blir lettere å gi en faglig riktig vurdering av påvirkning på naturverdiene i delområdene.

Hvis det totalt sett blir veldig mange delområder kan det være hensiktsmessig å slå sammen delområder. Dette er særlig aktuelt der planen omfatter store vurderingsområder. Sammenslåing av lokaliteter skal alltid begrunnes.

Ved sammenslåing av delområder gjelder følgende:

• Hele det sammenslåtte delområdet skal normalt tillegges høyeste registrerte verdi. Dette innebærer at dersom et delområde/lokalitet med middels verdi slås sammen med et delområde/lokalitet med høy verdi, skal det sammenslåtte delområdet tillegges høy verdi. Vær derfor varsom med å slå sammen registreringer med ulik verdi.
• Vurder om sammenslåingen av delområder vil få betydning for vurdering av påvirkning. Størrelsen på et delområde kan ha betydning for hvor stor andel av en lokalitet som blir berørt når tiltakets påvirkning skal vurderes. Dersom delområdet består av deler med ulik verdi, må det vurderes hvordan de ulike delene blir påvirket. Hvis en liten, men svært viktig naturtype blir påvirket, vil dette gi middels til stor konsekvens, og være viktig å synliggjøre. Imidlertid kan konsekvensen fremstå som liten dersom denne lille, viktige naturtypen inkluderes i et stort delområde, fordi påvirkning av en liten del av et stort delområde gir liten eller middels konsekvens. Hvis påvirkningen er ulik på de ulike registrerte verdiene, bør delområdene ikke slås sammen. Et delområde med mange ulike kvaliteter (sjøørret, elvemusling og bekkedrag) kan defineres som ett delområde. I slike tilfeller skal høyeste verdi definere verdien på hele delområdet.
• Et delområde som omfatter et verneområde, vil alltid ha svært stor verdi. Hvis det er kartlagt naturtyper innenfor et verneområde, vil ikke naturtypenes verdi påvirke verdisettinga av delområdet.

Sammenslåing av lokaliteter skal alltid begrunnes.

Sett verdi på hvert delområde ved bruk av kriteriene i verditabellen og vurder lokalitetens plassering innenfor verdikategorien, som vist i kapittel 2.4.1. Lag verdikart som viser de verdsatte delområdene, som vist i kapittel 2.4.2.

2.4.1 Verditabell

Bruk verditabellen (tabell 2-6) for å sette verdi delområdene.

Se veiledning under tabellen for mer informasjon om de enkelte verdikriteriene.

*For naturtyper på land (terrestriske) og i ferskvann (limniske) legges Norsk rødliste for naturtyper 2018 til grunn for verdsettingen. For marine naturtyper legges Norsk rødliste for naturtyper 2025 til grunn for verdsettingen.

Se veiledning under for mer informasjon om de enkelte verdikriteriene:

Verdiskala i verditabellen

Verditabellen for arter og naturtyper er basert på kriterier som både tar hensyn til juridisk vern, forvaltningens vedtak og føringer og områdenes betydning for å ta vare på naturmangfoldet nasjonalt og internasjonalt.

Verdivurderingene viser faglige vurderinger av verdien til vannforekomstene og til ulike naturtyper og arter. Eksempelvis skal vannforekomster alltid settes til stor eller svært stor verdi, mens verdien på ulike arter er gitt ut ifra rødlistekategori.

Vurdering av lokalitetens kvalitet innenfor verdikategorien

Det er ikke anledning til å endre verdikategori. Utredningen bør imidlertid synliggjøre kvaliteten på området som vurderes. Vurder derfor lokalitetens plassering innenfor verdikategorien, og beskriv om lokaliteten ligger i øvre eller nedre del av verdikategorien. Dette kan synliggjøres ved bruk av skyvelinjalen i figur 2‑2, hvor pilen markerer hvordan verdisettingen vurderes innenfor verdikategorien. Verdisettingen skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket verdisettingen.

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

2.4.2 Verdikart

Fremstill alle delområder på et verdikart med fargesetting ihht. fargekodene i tabell 2‑8. Kartet skal dekke planområdet (alt areal skal vurderes) og relevante delområder i influensområdet. Planområdet skal avgrenses med svart stiplet linje. Dersom det er flere delområder som overlapper bør det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.

Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte og større polygoner (f.eks. delområder avgrenset til hele vannstrengen) skal ha. For å øke lesbarheten bør verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.

Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargefremstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi. 

Beskriv hvordan planen eller tiltaket vil påvirke vannforekomstene innenfor influensområdet. Vurder også om planen eller tiltaket kan medføre forringelse av noen av kvalitetselementene, eller om miljømål for vannforekomstene innen influensområdet ikke nås.

Vurder kun påvirkning for varige forringelser/forbedringer for arter og naturtyper. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.

Vurder også midlertidig påvirkning og forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand for vannforekomstene. Vannforskriften setter krav om at det også skal gjøres en vurdering av midlertidige virkninger. Vurderingen av midlertidig forringelse er viktig dersom ansvarlig myndighet senere skal gjøre en vurdering av § 12 i vannforskriften.

Vannmiljøet kan bli påvirket av ulike faktorer:

Vurder også om det er andre forhold som følger av det nye tiltaket kunne påvirke kvalitetselementene.

2.5.1 Påvirkningstabell

Bruk påvirkningstabellen (tabell 2-9) for å vurdere påvirkning.

Påvirkningstabellen har en fem kategorier for påvirkning: forbedret, ubetydelig endring, noe påvirket, påvirket til sterkt påvirket. Tabellen viser kriterier for å klassifisere påvirkning på de tre registreringskategoriene. For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles.

Vurdering av påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategorien

Vurder også om påvirkningsgraden er i øvre eller nedre del av påvirkningskategorien. Synliggjør dette ved bruk av skyvelinjalen i figur 2‑3. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket påvirkningsgraden.

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

2.5.2 Vurder forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand

Avklar om planen eller tiltaket vil føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand, eller om planen eller tiltaket kan være til hinder for at miljømålene nås.

Med forringelse av økologisk og kjemisk tilstand menes at et av kvalitetselementene i vannforekomstene forringes fra en tilstandsklasse til en lavere tilstandsklasse.

Vurder hvordan påvirkningsfaktorene som er listet opp over (arealinngrep, hydromorfologiske endringer, forurensning, miljøgifter og fremmede organismer) påvirker de aktuelle kvalitetselementene.

Vis planen/tiltakets påvirkning på de ulike relevante kvalitetselementene i tabeller (tabell 2‑10 og tabell 2‑11). Alle vannforekomstene i influensområdet som vurderes til å bli forringet av tiltaket skal framstilles.

Vurderingen av forringelse inngår i en vurdering av samlet konsekvens (kapittel 2.6.3).

Bruk tabellene under som et utgangspunkt for å vise forringelse. Fyll inn relevante kvalitetselementer. Tabellene bør suppleres med kortfattet beskrivelse av forventet forringelse i nederste rad.

 

Last ned redigerbare maler for tabell 10 og 11 i word-fil her:

Se under for et eksempel på vurdering av forringelse i en elv:

Vurdering av § 12 i vannforskriften

Dersom planen eller tiltaket fører til forringelse av noen av kvalitetselementene, eller kan hindre at miljømålene nås, må ansvarlig myndighet gjøre en vurdering av om vilkårene i § 12 er oppfylt før det fattes en beslutning i saken.

Konsekvensutredningen skal hente inn nødvendig kunnskap og vurdere om planen eller tiltaket føre til forringelse.

Det er imidlertid ansvarlig myndighet som må vurdere om § 12 kommer til anvendelse, og gjøre vurderingene om vilkårene i § 12 er oppfylt. Utreder skal ikke gjøre en vurdering av § 12 som en del av konsekvensutredningen.

Figur 2-4 viser prosessene for å vurdere om tiltaket kommer i konflikt med miljømål i vann, og om vilkårene i § 12 er oppfylt slik at tiltaket ikke er i strid med vannforskriften. Vannforskriften åpner ikke for planforslag/tiltak som kan medføre forringelse av miljøtilstanden i vannforekomstene med mindre vilkårene i § 12 er oppfylt.

Trykk på bildet for større figur:

2.5.3 Vurder avbøtende tiltak (tiltakshierarkiet)

Vurder om det finnes realistiske og gjennomførbare tiltak (figur 2-5) for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkninger for vannmiljø, og sikre at tiltaket er i tråd med rammene i vannforskriften. 

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen eller søknaden.

Beskriv hvilke valg og avbøtende tiltak som er gjort underveis for å unngå eller begrense negative konsekvenser, for eksempel om det er lagt inn gjenåpning av vassdrag eller reetablering av gytebekker i noen alternative utbyggingsforslag. Dette kan beskrives enkelt, ved å liste opp viktige endringer som har skjedd i planarbeidet, og som påvirker delområder vesentlig.

Negative konsekvenser fra anleggsfasen skal i størst mulig grad kompenseres gjennom tiltak som minimerer negative effekter på vannlevende organismer og leveområdene deres. Dette omfatter negative konsekvenser som utslipp av partikler og forurensende stoffer og fysiske inngrep, hydrologiske/ endringer og endringer i salinitet.

Tiltakene som foreslås må være praktisk gjennomførbare. Med praktisk gjennomførbar menes avbøtende tiltak som er teknisk mulig å gjennomføre og som kan gjennomføres uten uforholdsmessig store kostnader. Utreder skal vurdere disse forholdene når avbøtende tiltak utredes. Teknisk gjennomførbarhet og uforholdsmessige kostnader er avhengig av den konkrete saken, hva som skal etableres og hvilken effekt tiltakene vil ha. Dersom det er tiltak som vurderes som ikke teknisk gjennomførbart eller uforholdsmessig kostnadskrevende, skal dette begrunnes.

Vurdering av påvirkning og forringelse kan ikke justeres dersom planforslaget ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke gjøres inngrep langs vassdraget". En slik bestemmelse sikrer ikke at området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet, eller vist gjennom søknaden, legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også går frem av bestemmelser eller vilkår at det ikke er tillatt å gjøre tiltak innenfor området.

Det kan likevel foreslås flere avbøtende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget eller søknaden. Slike avbøtende tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 2.7.

Relevante og realistiske avbøtende tiltak

Beskriv de avbøtende tiltakene og vis og begrunn hvordan de kan gjennomføres.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

En konsekvensutredning gjøres tidlig i en plan- eller søknadsprosess. Det er derfor ikke mulig å vite akkurat hvilke bestemmelser eller vilkår som settes til planen eller tillatelsen. I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvens­utredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar. Konsekvensutredningen må beskrive en realistisk fremtidig situasjon, og relevante og realistiske avbøtende tiltak.

Konsekvensgrad presenteres både med og uten avbøtende tiltak.

Det er kun tiltak som er sikret gjennom planen (i plankart og bestemmelser), eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

2.5.4 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å bygge på en mur i stedet for en fylling i vassdraget
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om et sedimentasjonsbasseng vil hindre avrenning til og tilslamming av vassdraget
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å restaurere eller gjenetablere en gytebekk
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold, og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres

Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22, og i naturmangfoldloven §§ 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

2.5.5 Vurder overvåkningsordninger

Foreslå overvåkningsordninger der dette er relevant.

Med overvåkningsordninger menes i denne sammenheng både før- og etterundersøkelser og overvåkningsserier, der målet er å evaluere virkninger av et utbyggingsprosjekt eller effekt av avbøtende tiltak.

Det må skilles mellom undersøkelser som skal bidra til å overvåke virkninger av planen, og mer langsiktig overvåkning med mer vitenskapelig tilsnitt. I en KU er det i kun relevant å stille krav om før- og etterundersøkelser for å følge opp de vesentlige virkningene av en plan eller tiltak. Overvåkning av langtidstrender (basisundersøkelser) må håndteres av forskning- og forvaltning, og ikke som enkeltundersøkelser i forbindelse med utredning og gjennomføring av planer og tiltak.

I forbindelse med konsekvensutredning av planer eller tiltak er det spesielt relevant med før- og etterundersøkelser/overvåkning dersom planen eller tiltaket påvirker forvaltningsrelevante arter og naturtyper (for eksempel utvalgte naturtyper), og der det er usikkert om påvirkningen eller effekten av avbøtende tiltak blir som forventet. Overvåkning skal imidlertid ikke brukes som et avbøtende eller kompenserende tiltak i seg selv. Overvåkning vil ikke alene bidra til å redusere negative konsekvenser.

Foreslå relevante før- og etterundersøkelse. Det kan for eksempel være relevant å overvåke

• om virkningene av planen blir som forutsatt
• om de avbøtende tiltakene fungerer som forutsatt
• spesifikke arter/artsgrupper, naturtyper og/eller økologiske funksjoner innenfor et delområde, for å se hvordan disse blir påvirket av planen eller tiltaket
• og om det oppstår nye, uventede, virkninger, for eksempel at vannstanden i en myr synker som følge av inngrep ved myra

Det er opp til ansvarlig myndighet å sette krav om overvåkningsordninger. Dette kommer frem av forskriften § 29. Det er viktig at det settes krav i bestemmelsene, eller stilles vilkår i en tillatelse om gjennomføring av overvåkningsordninger. Det bør også tas inn bestemmelser eller vilkår som krever retting av tiltak dersom overvåkningen viser at avbøtende tiltak ikke fungerer som forutsatt.

Sett konsekvensgrad for hvert delområde. Sammenstill deretter konsekvens for hele influensområdet. Inkluder vurdering av forringelse og samlet belastning i den samlede konsekvensen og beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort.

2.6.1 Sett konsekvens for delområder

Bruk konsekvensvifta i figur 2-6 til å sette konsekvensgrad for de ulike delområdene. 

Konsekvensgraden for delområdene framkommer ved å sammenstille verdivurderingen (kapittel 2.4) av arter og naturtyper med vurderingen av tiltakets påvirkning (kapittel 2.5). Fargene angir ulike konsekvensgrader som beskrevet i tabell 2‑13.

Konsekvensvifta er bygget opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan oppnå mest negativ konsekvensgrad.

De mest positive konsekvensgradene, stor (3 +) eller svært stor (4 +) miljøforbedring, brukes i hovedsak for delområder med ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.

Marker konsekvensgraden for hvert delområde i konsekvensvifta. Konsekvensgraden bestemmes av fargen i konsekvensvifta i det punktet hvor et delområdes verdi treffer påvirkning. Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og påvirkning for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta.

Alle delområder kan illustreres i samme konsekvensvifte for å få en visuell framstilling av de ulike områdenes konsekvensgrader. For tiltak med et stort antall delområder må den visuelle framstillingen tilpasses omfanget, og eventuelt framstilles i tabell.

2.6.2 Vurder samlet belastning

Samlet belastning handler om summen av konsekvensgraden fra alle delområdene. Selv om konsekvensgraden innenfor det enkelte delområdet er moderat, kan summen av de enkelte konsekvensene, og virkningen fra andre påvirkningsfaktorer, gjøre at den samlede belastningen blir omfattende.

Vurder samlet belastning innenfor influensområdet. Vurder hvordan summen av konsekvensen fra alle delområder virker sammen med virkninger fra andre påvirkningsfaktorer innenfor influensområdet. Kravet om å vurdere samlet belastning ligger i naturmangfoldloven § 10.

Ta utgangspunkt i konsekvensen for de enkelte delområdene. Vurder hvordan den samlede konsekvensen for influensområdet blir. Bruk i tillegg informasjonen om andre inngrep innenfor influensområdet, og vurder hvordan planen/tiltaket og andre planer og tiltak innenfor influensområdet samlet sett påvirker naturmangfoldet innenfor influensområdet.

En vurdering av konsekvenser for en arts eller naturtypes utbredelse og bestand i regional eller nasjonal sammenheng, er inkludert i vurderingen av påvirkning.

Vurder også om andre faktorer, som klimaendringer, vil bidra til en ytterligere samlet belastning for naturmangfoldet.

En vurdering av samlet belastning skal omfatte både tiltakets effekt på de enkelte miljøverdier, og en vurdering av hvordan dette påvirker økosystemet de er en del av.

Vurder og beskriv:

• konsekvenser for de enkelte arter og/eller naturtyper innenfor influensområdet
• konsekvenser for nøkkelarter. Med nøkkelarter menes arter som har en viktig funksjon for økosystemets funksjon, struktur og sammensetning
• konsekvenser for naturtyper som har en sentral funksjon i økosystemet (for eksempel fordi de er leveområder for truede og nær truede arter), eller som representerer helt spesielle betingelser for enkeltarter
• hvordan endring av tilstand for disse artene og/eller naturtypene vil påvirke økosystemet de er en del av og dets funksjoner
• eventuell forringelse av tilstand i et av kvalitetselementene i vannmiljøet

En vurdering av konsekvenser for nøkkelarter må redegjøre for hvordan tap av en nøkkelart art kan påvirke økosystemet. Her kan det også finnes lokale ressurspersoner som har kunnskap om, og erfaringer med hvilke effekter tidligere inngrep eller tap av arter påvirker økosystemet. Et annet eksempel kan være hvordan tap av en forekomst av elvemusling påvirker økosystemet i vassdraget.

Bruk lokalitetsbeskrivelsen i faktaarket til den aktuelle naturtypen i Naturbase for å finne informasjon om naturtypens økosystemfunksjon. I faktaarket finnes informasjon om blant annet økosystemets artsmangfold, tilstand og sammenhenger mellom påvirkning og tilstand.

Bruk kunnskapen om økosystemfunksjon og vurderingene av økosystemtjenester fra kap. 2.2.10 og vurder også hvordan den samlede belastningen på naturmangfoldet vil påvirke økosystemets evne til å levere økosystemtjenester. En slik vurdering skal sikre at vurderingen av samlet belastning ikke bare inkluderer enkelte arter eller naturtyper, men også hvordan økosystemet belastes.

Dersom vurderingen viser at planen eller tiltaket fører til en økt samlet belastning på naturmangfoldet, skal dette gå frem ved av den samlede konsekvensgraden for planen eller tiltaket.

2.6.3 Inkluder vurdering av forringelse

Bruk vurderingen av forringelse fra kapittel 2.5.2, og inkluder denne i vurderingen av samlet konsekvens. Dersom planen eller tiltaket fører til forringelse av noen av kvalitetselementene vil dette alltid gi stor negativ konsekvens.

Dette kan føre til at planer eller tiltak som ikke fører til negativ påvirkning av arter eller naturtyper likevel kan få stor negativ konsekvens. Bakgrunnen for dette er at det er fastsatt mål i regelverket om at alle vannforekomster skal ha god tilstand. Det er et mål i vannforskriften at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. En forringelse av tilstanden i vannforekomstene vil dermed være i strid med nasjonale miljømål og mål i forskriften.

2.6.4 Sammenstill konsekvens for hele influensområdet

Sett samlet konsekvens for influensområdet i henhold til 2-15. 

Samlet konsekvens er en samlet vurdering basert på

• konsekvensgrad for hvert delområde (der dette finnes)
• vurderingen av forringelse
• helhetsvurderingen av samlet belastning

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er mest representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes. Beskriv avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad.

Samlet konsekvens skal også inkludere vurderingen av samlet belastning og vurderingen av forringelse. Ved å gjøre vurderingen av samlet belastning før du setter samlet konsekvens, blir de totale og reelle konsekvensene av planen en integrert del av sakens beslutningsgrunnlag.

Den samlede belastningen innenfor influensområdet kan være større enn summen av konsekvensene fra det enkelte delområdet. Det innebærer at den samlede konsekvensen kan justeres opp som følge av at planen eller tiltaket fører til økt samlet belastning.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært stor eller stor negativ konsekvens. I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått alvorlig konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe konsekvens.

I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med stor til kritisk negativ konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig konsekvens.

Vúrder samlet konsekvens for vannmiljø etter følgende kriterier benyttes:

Veiledning til sammenstilling

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen, og det ikke er overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema vannmiljø. Den samlende konsekvensen og rangeringen for fagtema vannmiljø er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema. Se eget kapittel om sammenstilling av alle utredningstema (kapittel 11).

Mal for å sammenstille konsekvens

Tabell 2-17 er en mal for å framstille samlet konsekvens for alternativer i en konsekvensutredning for vannmiljø. 

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele influensområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte samlet konsekvens og rangering av alternativer.

Last ned redigerbar tabell i word-fil her:

Ranger alternativene

Ranger alternativene på bakgrunn av samlet konsekvens. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for vannmiljø sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene er lik rangering riktig.

Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Fagutreders vurdering

Begrunn rangering av alternativer. Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det gå fram hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen.

2.6.5 Vurder usikkerhet ved konsekvensutredningen

Gjør en helhetlig vurdering av usikkerhet ved konsekvensutredningen.

Bruk vurderingen av usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget (kapittel 2.2.12) og vurdering av usikkerhet ved gjennomføring av avbøtende tiltak (kapittel 2.5.4). Vurder også om det er usikkerhet ved vurderingene av verdi, påvirkning, samlet belastning eller konsekvens.

Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22 og naturmangfoldloven § 8. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

Presenter konklusjonen fra fagutredningen på en lettlest måte.

Oppsummeringen skal brukes som utgangspunkt for å lage en sammenstilling av alle fagutredningene i et ikke-teknisk sammendrag av konsekvensutredningen (se eget kapittel om sammenstilling av alle klima- og miljøtema).

Oppsummeringen må synliggjøre de viktigste momentene fra utredningen av vannmiljø, og må minimum inneholde:

• kort beskrivelse av dagens tilstand for vannmiljøet (økologisk og kjemisk) og forekomst av naturtyper og arter i vann
• kort beskrivelse av påvirkning,
• kort beskrivelse av hvilke tilpasninger og tiltak som er gjort i planen for å unngå, begrense eller kompensere for negativ påvirkning (jf. tiltakshierarkiet)
• kort beskrivelse av vurdering av forringelse av vannmiljøet og negative konsekvenser for naturtyper og arter i vann
• rangering av alternativ
• vurdering av usikkerhet, og eventuelt behov for ytterligere undersøkelser

Presenter/sammenfatt dagens tilstand og påvirkning

Gi en kort beskrivelse av dagens tilstand, inkluder informasjon om relevante kvalitetselement. Beskriv i tillegg forekomster av naturtyper og arter i vann.

Presenter vurdering av påvirkning og forringelse

Beskriv hvilke tiltak som er gjort for å unngå eller begrense negativ påvirkning. Gjør rede for om tiltakene er tatt inn i planforslaget eller søknaden, eller om de kun er vist som forslag til avbøtende tiltak.

Gi en kortfattet beskrivelse av om, og i hvor stor grad utbyggingsforslaget vil kunne medføre forringelse av noen av kvalitetselementene som inngår i økologisk eller kjemisk tilstand. 

Presenter konsekvens

Gi en kort beskrivelse av hvilken konsekvens planen eller tiltaket vil ha. Fokuser på de viktigste konsekvensene. Dersom planen eller tiltaket har negative konsekvenser for nasjonalt viktig vannmiljø må dette komme frem i oppsummeringen.

Ranger alternativer

Ranger alternativene dersom det er flere alternative utbyggingsforslag. I en slik rangering skal det framgå hvilken betydning de ulike alternativene har for kvalitetselementene som inngår i økologisk og kjemisk tilstand og vilkårene i § 12. Rangeringen må begrunnes.

Presenter usikkerhet

Beskriv de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen. Dersom det er usikkerhet knyttet til realisering av avbøtende tiltak skal dette også beskrives.

Kravet om å gjøre rede for usikkerhet er omtalt i KU-forskriften § 22.

Systematiser og legg inn nye data i databaser.

Nye data om økologisk og kjemisk tilstand i vann skal registreres databasen Vannmiljø, miljømyndighetenes fagsystem for registrering og analyse av tilstanden i vann.

Data skal leveres i formatet som er spesifisert her: Format for import av data til fagsystemet Vannmiljø.

Data som legges inn i Vannmiljø, videreformidles til Artskart og Naturbase.

Nye data om fremmede arter skal legges direkte inn i artsobservasjoner (Artsobservasjoner - rapportsystem for arter i Norge).

Kravet om å legge inn data i databaser går frem av KU-forskriften § 24, som setter krav om at data som er samlet inn i arbeidet med konsekvensutredningen skal systematiseres og gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter.