I dette kapittelet finner du informasjon om virkeområdet for veilederen og forklaring på hvordan kvalitetskriteriene skal forstås.

I kapitlene under finner du informasjon om hvilke bygninger som regnes som støyfølsom bebyggelse, hvilke støykilder som er omfattet av retningslinjen og hvordan støykilder som ikke direkte er nevnt i retningslinjen bør håndteres.

Kvalitetskriteriene er et gjennomgående begrep i retningslinjen. Anbefalingen om stille side for all støyfølsom bebyggelse er også sentral. I kapittel 1.2 finner du utdypende forklaringer på begrepene kvalitetskriterier, stille side, dempet fasade og støyeksponert fasade. 

Du finner også informasjon om helsemessige bakgrunnen for retningslinjen og grenseverdiene.

Retningslinje T-1442 legges til grunn ved saksbehandling i kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner og byggesaker. Retningslinjen anvendes ved saksbehandling av tiltak etter plan- og bygningsloven § 1-6.

Grenseverdier og tiltak mot utendørs støy i retningslinjen er ikke rettslig bindende, men kan gjøres juridisk bindende gjennom bestemmelser i kommuneplaner og reguleringsplaner.

Dersom et tiltak gjelder en eksisterende virksomhet, og endring i aktivitet ikke går ut over regulert formål, vil det normalt ikke være krav om ytterligere tillatelser etter plan- og bygningsloven.

Der arealbruken og aktiviteten i området (for eksempel et skyteanlegg eller en næringsvirksomhet) allerede er regulert gjennom bestemmelser eller vilkår etter plan- og bygningsloven, vil eventuelle bestemmelser fastsette et juridisk bindende lydnivå og sette begrensninger for hvor stort støybidrag endring i aktivitet kan gi.

Retningslinjens grenseverdier vil også være førende som støygrenser i tillatelser og konsesjoner etter forurensningsloven, energiloven, og andre særlover som omhandler støyende aktivitet.

1.1.1 Grenseverdier og støykilder i T-1442

T-1442 gir grenseverdier for støy fra følgende støykilder

• veg
• bane
• luftfart
• industri
• havner og terminaler
• motorsport
• skytebaner
• vindturbiner
• nærmiljøanlegg
• bygge- og anleggsvirksomhet

Disse støykildene er nærmere beskrevet i kapittel 10. Her finner du nærmere beskrivelse av de enkelte støykildene, hvilke særskilte utfordringer det er ved de enkelte kildene, og veiledning til hvordan man kan beregne og måle støy fra de ulike kildene.

T-1442 legges til grunn for støykilder som er omfattet av plan- og bygningsloven eller tilsvarende lover og forskrifter som gir tillatelse til utbygging. Grenseverdiene må ses i sammenheng med grenseverdier i forurensningsforskriften og byggteknisk forskrift.

Støykildene som ikke er omtalt i listen over anlegg og virksomheter, kan vurderes på lik linje med sammenlignbare støykilder. Dette gjelder for eksempel trafostasjoner eller datasentre, hvor både grenseverdi for industri og tekniske installasjoner kan være aktuelle å legge til grunn for vurderinger. Se mer veiledning om datasentre og trafostasjoner i kapittel 2.2.

Grenseverdiene i T-1442 brukes ikke for å regulere støy fra produkter (som hvitevarer, leketøy eller gressklippere). Oversikt over støykilder med tilhørende informasjon om styrende regelverk og ansvar, er omtalt på Miljødirektoratets nettside.

Grenseverdiene gjelder for utendørs lydnivå

Grenseverdiene angitt i retningslinjen angir lydnivå på fasade (utendørs) og på utearealer (uteoppholdsareal og stille områder).

Grenseverdier på fasade skal bidra til å sikre tilfredsstillende lydnivå innendørs. Dersom grenseverdiene på fasade overholdes, vil det i all hovedsak sikre at bebyggelsen får tilfredsstillende lydnivå innendørs. Det gir også mulighet for ha åpne vinduer uten at innendørs lydnivå blir uforsvarlig høyt.

De anbefalte grenseverdiene gjelder utendørs ved etablering av ny støyende virksomhet ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse.

Utbygging som gir økt støy for eksisterende bebyggelse

For eksisterende støyfølsom bebyggelse som berøres av utbygging av nye støyende anlegg eller virksomhet, vurderes i utgangspunktet utendørs lydnivå på fasade. Når utendørs grenseverdier overskrides, bør innendørs lydnivå vurderes. I slike tilfeller kan TEK legges til grunn ved vurdering av innendørs lydnivå for eksisterende bebyggelse.

Byggteknisk forskrift (TEK) med tilhørende standard NS 8175 har grenseverdier for innendørs lydnivå for flere bygningskategorier. Innendørs lydnivå i bygninger kan også reguleres gjennom helse- og arbeidsmiljølovgivning.

1.1.2 Vibrasjoner og strukturlyd

Det er ikke gitt egne grenseverdier for vibrasjoner og strukturlyd i retningslinjen, men dersom utbygging av anlegg eller virksomhet kan gi vibrasjoner og strukturlyd, skal det utredes særskilt.

Vibrasjoner kan gi en forverret opplevelse av støy og bør også tas med i vurderingen av godt lydmiljø. Undersøkelser viser at på steder med kraftige vibrasjoner vil den totale plagen være vesentlig høyere enn den tilsvarende totale plagen på steder med samme lydnivå, men med lave vibrasjoner. Lavfrekvente vibrasjoner vil kunne merkes som rystelser inne i bygningene. Mer høyfrekvente vibrasjoner kan avstråles som lyd inne i bygningene. Bidraget kalles strukturlyd og kan i noen tilfeller være godt hørbart og forårsake sjenanse.

Vibrasjoner og strukturlyd skal for eksempel vurderes ved

• utbygging av samferdselsanlegg i tunnel,
• jernbaneutbygging,
• bygge- og anleggsvirksomhet
• industrivirksomheter med maskiner som gir rystelser/vibrasjoner

Det finnes grenseverdier for vibrasjoner for landbasert samferdsel i NS 8176 "Vibrasjoner og støt- Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel, vibrasjonsklasser og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker".

For samferdselstøy fra kulverter og tunneler i boliger skal grenseverdien for tekniske installasjoner i NS 8175:2012 (Lp,AF,max <= 32 dB) legges til grunn for vurdering av strukturlyd.

Det finnes ikke egne grenseverdier for vibrasjoner for bygge- og anleggsstøy. Se mer om dette i kapittel 6 om bygge- og anleggsstøy.

1.1.3 Bygninger som regnes som støyfølsom bebyggelse

Støyfølsom bebyggelse i T-1442/2021 og denne veilederen er definert som boliger, fritidsboliger, helsebygg, skoler (barneskole, ungdomsskole, videregående skole) og barnehager.

Det er imidlertid gitt grenseverdier for innendørs nivå for flere bygningskategorier i byggteknisk forskrift (TEK) med tilhørende standard NS 8175. For byggverk og brukerområder som ikke dekkes av NS 8175, kan grenseverdier velges fra tabeller med bygningstyper eller brukerområder som er sammenlignbare ut fra funksjon.

1.1.4 Rom til støyfølsomt bruksformål

Rom til støyfølsomt bruksformål i boliger er soverom, stue og arbeidsrom, mens kjøkken, bad og bod ikke er støyfølsomt bruksformål. På skoler er undervisningsrom ansett som rom til støyfølsomt bruksformål. Rom til støyfølsomt bruksformål er også oppholdsrom i barnehager, samt fellesstue og beboerrom i helsebygg.

I retningslinjen er kjøkken ikke rom til støyfølsomt bruksformål. Bakgrunnen for dette er at kjøkkenet i hovedsak brukes til andre formål enn hvile og avslapning. Det er derfor et rom som i større grad enn soverom og stue kan plasseres mot en støyeksponert side. I nye boliger er imidlertid kjøkken og stue ofte slått sammen til ett rom. I slike tilfeller bør det vurderes å anse kjøkkenrommet som en del av stuen.

Det er imidlertid krav til innendørs lydnivå på kjøkken i TEK. I TEK brukes begrepet varig opphold (og ikke støyfølsomt bruksformål).

Arbeidsrom i bolig anses som et rom til støyfølsomt bruksformål i denne retningslinjen. Arbeidsrom i bolig anses ikke som et kontor/kontorformål, og dermed ikke omfattet av bestemmelsene for kontorformål/kontorbebyggelse i TEK.

Bakgrunnen for dette er at bruken av rom for varig opphold i en bolig kan variere, og ulike beboere kan bruke et rom som for eksempel soverom, gjesterom, lekerom eller arbeidsrom.

Med helsebygg menes sykehus, helsehus, omsorgsboliger, pleieinstitusjoner og lignende, som angitt i begrepslisten i kapittel 8. Omsorgsboliger vil i mange tilfeller behandles som boliger og ikke helsebygg, i henhold til NS 8175. I helsebygg er beboerrom rom til støyfølsomt bruksformål og skal i henhold til T-1442 vurderes på lik linje som boenheter. I helsebygg for korttidsopphold, som sykehus og helsehus, vil pasientrom vurderes som et rom til støyfølsomt bruksformål. Disse pasientrommene vurderer imidlertid ikke likt som en boenhet, fordi de kun skal brukes midlertidig. Se mer om dette i kapittel 4.2.

Med helsebygg for langtidsopphold menes helsebygg med beboere som har vedtak om langtidsopphold i institusjon fra kommunen.

1.1.5 Uforholdsmessig høye kostnader

Dersom det er uforholdsmessig kostbart eller teknisk vanskelig å tilfredsstille kvalitetskriteriene, kan det aksepteres avvik fra kvalitetskriteriene. Avvik bør begrunnes i planbeskrivelsen.

For å akseptere avvik bør en helhetlig vurdering av planområdet og likebehandling vektlegges.

Om vurdering av avbøtende støytiltak og uforholdsmessig høye kostnader

Hva som regnes som uforholdsmessig høye kostnader vil bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering i det enkelte prosjekt. Det kan for eksempel være tilfeller hvor topografi eller andre stedsspesifikke årsaker til at det blir teknisk vanskelig å gjennomføre støyskjermingstiltak.

Det er tre hovedgrunner til at avbøtende tiltak kan anses som uforholdsmessig kostbare:

1. Det kan være uforholdsmessig kostbart å gjennomføre avbøtende støytiltak sammenlignet med effekten av tiltaket. Det vil si det er en uforholdsmessig høy kostnad for et støytiltak, sammenlignet med beregnet reduksjon i lydnivå, eller forventet effekt av tiltaket med utgangspunkt i type kilde og støyens karakter. En lite merkbar reduksjon i lydnivå kan vurderes opp mot kostnaden for tiltaket, fordi også små reduksjoner vil bidra til en reduksjon i samlet støyplage.
   
   
2. Det kan være uforholdsmessig kostbart å gjennomføre avbøtende støytiltak sammenlignet med hvor mange som får reduserte lydnivåer av tiltaket. Det vil si støytiltakene er lite kostnadseffektive. Dette kan for eksempel være begrunnelsen for at for at det i noen prosjekter gjennomføres lokale skjermingstiltak fremfor langsgående skjerming, fordi en langsgående skjerm kun reduserer lydnivå for et fåtall boliger.
   
   
3. Det kan være uforholdsmessig kostbart å gjennomføre avbøtende støytiltak sammenlignet med totalkostnaden for en utbedring av et anlegg eller en virksomhet. Dersom prosjektet er svært begrenset, for eksempel ved ombygging av ett kryss, eller ved én kurveutretting, kan en langsgående skjerm noen ganger utgjøre en vesentlig andel av hele utbyggingskostnaden.

Vurderinger i planbeskrivelsen

Reguleringsplanen skal avklare hva som er tilfredsstillende lydnivå og i hvor stor grad kvalitetskriteriene blir tilfredsstilt. Det innebærer at det i planen må avklares hvilke typer avbøtende tiltak som må etableres for å få tilfredsstillende lydforhold. Planen må avklare om det skal etableres langsgående skjermer eller om det skal gjøres lokale tiltak.

I den forbindelse må det gjøres vurderinger av uforholdsmessig høye kostnader, for eksempel om det blir uforholdsmessig kostbart med langsgående skjerming.

I planbeskrivelsen eller konsekvensutredningen bør det gå frem hva det er lagt vekt på i vurdering av uforholdsmessig høye kostnader.  Forhold som kan være aktuelle å beskrive er:

• Topografi, grunnforhold eller arealkonflikter med andre nasjonalt viktige interesser kan gjøre det vanskelig å etablere voller og skjermer
• Ved endring eller utbedring av eksisterende støykilder vil forhold som avstand og geometri ofte være gitt, og mulighetene for å velge avbøtende tiltak være begrenset
• Topografi kan gjøre at effekten av skjermer/voller blir liten (mindre enn 3 dB), eksempelvis der boliger ligger høyere enn veg/bane
• Høy kostnad for tiltakene som skal gjennomføres sammenlignet med hvor mange som får effekt av tiltakene. I slike tilfellene er det viktig å også vurdere om skjermingstiltakene vil bidra til lavere lydnivå i nærmiljø, som for eksempel lekeområder og gang- og sykkelveger

Reguleringsbestemmelsene må angi de grenseverdier og kvalitetskrav som faktisk kan oppnås og vise hvilke avvik det åpnes for, slik at berørte parter får en mest mulig realistisk beskrivelse av fremtidig situasjonen når det gjelder støy og effekten av planlagte avbøtende tiltak.

Bestemmelsene i en reguleringsplan skal vise eiere av berørte eiendommer hvilket støynivå de må akseptere i fremtiden. Dersom eiere eller høringsparter mener støyforholdene som fastsettes i bestemmelsene ikke kan aksepteres, har de mulighet til å skrive dette i en høringsuttalelse, eventuelt klage på planvedtaket.

Vurderinger i forbindelse med prosjektering og utbygging

I forbindelse med prosjektering og gjennomføring av støytiltak, kan det bli behov for ytterligere justeringer av omfang av tiltak. Føringene fra reguleringsplanen skal følges, men ny kunnskap om stedspesifikke forutsetninger kan vise at planlagte støytiltak blir vanskelige å gjennomføres og uforholdsmessig kostbare. Ved vesentlige avvik fra krav i reguleringsplanen, må det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene.

De prinsipielle avgjørelsene knyttet til uforholdsmessig høye kostnader skal være avgjort på reguleringsplan. Hensikten med å vurdere hva som uforholdsmessig høye kostnader i forbindelse med prosjektering av tiltak, er kun å justere ambisjonsnivået når det foreligger mer detaljert informasjon om de stedspesifikke forutsetningene i området og for den enkelte eiendom. Slike stedsspesifikke forutsetninger blir kartlagt i forbindelse med befaring av private eiendommer og det gjennomføres i utbyggingsfasen.

Om nytte- og kostnadsvirkninger

For å vurdere om et støytiltak er uforholdsmessig kostbart, er det som regel ikke hensiktsmessig gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse, for å vurdere om et avbøtende støytiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Ulike avbøtende støytiltak bør ikke kun rangeres ut fra kostnader. Det er  viktig å gjøre en kvalitativ vurdering  nytten av de ulike støytiltakene. Nytten av tiltakene bør ikke verdsettes i kroner, fordi det mangler kriterier for verdsetting av mange nyttevirkninger når deg gjelder avbøtende støytiltak. Manglende verdsetting av noen nyttevirkninger av kan føre til at nytten tones ned når analysen presenteres. Dette gjelder for eksempel endring i lydnivåer på uteoppholdsarealer for skoler og barnehager, som er en ikke-prissatt virkning. Nytten av å redusere støy på uteoppholdsarealer for skoler og barnehager kan dermed ikke tallfestes i kroner.

1.1.6 Influensområde

Et influensområde er i utgangspunktet alle områder som blir påvirket av et nytt tiltak eller endring i eksisterende anlegg. I influensområder der lydnivået øker merkbart som direkte følge av utbyggingen, bør tiltak vurderes på lik linje med tiltak innenfor planområdet, hvor ambisjonen er å tilfredsstille grenseverdier og kvalitetskriterier.

I større prosjekter som påvirker støyforholdene i et stort influensområde, bør det legges vekt på å minimere samlet støyplage i influensområdet. Dette gjelder for eksempel vegomlegginger som påvirker trafikkstrømmer i større deler av vegnettet, eller utbygging av store bolig- og næringsområder som gir økt trafikk.

Dersom omkringliggende veger rundt et anlegg, et nytt utbyggingsområde/industriområde e.l. får økt trafikk som medfører at lydnivået på eiendommer med støyfølsom bebyggelse øker merkbart, bør det gjøres tiltak for å redusere lydnivået for eksisterende støyfølsom bebyggelse. Influensområdet kan avgrenses til området der det ventes merkbare virkninger av tiltaket. Ved vurdering av hvordan influensområdet skal avgrenses bør det imidlertid gjøres en helhetlig vurdering av tiltakets virkninger.

Vurdering av influensområde, må gjennomføres i tidlig planfase og senest i forbindelse med kommuneplan eller områderegulering. I en reguleringsplan vil det være hensiktsmessig å avgrense influensområdet til de områdene hvor støy fra selve planområdet gir overskridelse av grenseverdiene i tabell 2.

1.1.7 Forhold til annet regelverk

I saker hvor det gis tillatelser etter forurensningsloven eller hvor annet lovverk kan være aktuelt, skal saksbehandling og vedtak i størst mulig grad samordnes.

Behandling etter plan- og bygningsloven vil ofte skje i forkant av tillatelser etter sektorregelverk, som forurensningsloven.

Det er viktig at det i planen gjøres tilstrekkelige utredninger av støyforhold og at det avklares hvordan planen vil påvirke støyfølsom bebyggelse. Det bør så langt som mulig tas inn bestemmelser i planen som sikrer tilfredsstillende støyforhold og etablering av avbøtende tiltak.

Det kan fortsatt være behov for behandling etter andre regelverk, selv om en plan er behandlet etter planer og tiltak etter plan- og bygningsloven. Større industrivirksomheter skal stort sett alltid også ha tillatelse etter forurensningsloven. En del støyende virksomheter er også direkte regulert gjennom egne kapitler i forurensningsforskriften.

I slike tilfeller vil det være to ulike myndigheter og to adskilte prosesser med saksbehandling. Kommunen kan følge opp arealbruken etter plan- og bygningsloven, mens forurensningsmyndigheten regulerer og følger opp saken etter forurensningsregelverket. I slike tilfeller bør planmyndigheten ta kontakt med forurensningsmyndigheten ved utarbeiding av planforslaget, slik at bestemmelsene i planen i størst mulig grad er samordnet med krav som er naturlig å sette i en forurensningstillatelse.

Støy kan også håndteres gjennom Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern. I § 3 i forskriften står det at "helsehensyn så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer". Dette innebærer at støy i utgangspunktet skal håndteres gjennom plan- og bygningsloven eller forurensningsloven, og at forskriften i utgangspunktet kun skal brukes i de tilfellene hvor støy ikke blir tilstrekkelig håndtert gjennom plan- og bygningsloven eller forurensningsloven.

1.1.8 Forholdet til teknisk forskrift og innendørs grenseverdier

Byggteknisk forskrift (TEK) angir funksjonskrav til lydforhold i og utenfor bygninger. TEK angir at ytelsesnivå som minimum tilsvarer grenseverdier for lydklasse C i NS 8175 skal benyttes for å dokumentere at bygningsmyndighetenes krav om tilfredsstillende lydforhold er oppfylt.

Retningslinjen (T-1442) gjelder utendørs støy, men i retningslinjen er det likevel gjennomgående lagt vekt på tilfredsstillende lydnivå innendørs, som et av tre kvalitetskriterier som bør tilfredsstilles. Det er imidlertid ikke angitt grenseverdier innendørs (utover grenseverdier for Bygg og anleggsstøy).

For byggverk som skal oppfylle krav i TEK henviser retningslinjen til TEK og grenseverdier som angitt i NS8175 klasse C.

For eksisterende støyfølsom bebyggelse som får høyere lydnivå som følge av utbygging av nye støyende anlegg eller virksomhet, bør innendørs støyforhold vurderes når anbefalte grenseverdier utendørs ikke kan overholdes.

Ved etablering av støyende anlegg og virksomhet må krav til tilfredsstillende lydnivå innendørs angis i arealplanbestemmelser (Se kapittel 5 om planbestemmelser):

• Anbefalte grenseverdier for klasse C i NS 8175 brukes som grunnlag for å vurdere om tilfredsstillende lydforhold innendørs er oppfylt.
• For bygninger som er oppført før lydkrav kom inn i eldre byggeforskrifter (før 1997), kan det i en del tilfeller være vanskelig å tilfredsstille kravene i NS 8175 klasse C. Avvik på opptil 5 dB kan da aksepteres, tilsvarende NS 8175 klasse D.

1.1.9 Ikrafttredelse T-1442/2021

Kommunen bør legge ny T-1442/2021 til grunn for detaljplaner som har planoppstart etter juni 2021 -selv om det står T-1442/2016 i kommuneplanen. Hensikten med reguleringsplanleggingen er å vurdere ulike utbyggingsmuligheter og det må legges til grunn at det er mulig å planlegge prosjektene i henhold til ny retningslinje.

Ny T-1442/2021 bør også legges til grunn i byggesaker, selv om det står 2016 i reguleringsplanen. Men det vil det kunne forekomme tilfeller hvor det er rimelig at 2016- versjonen benyttes i byggesaken. Dette kan for eksempel være i tilfeller hvor et prosjekt har kommet langt i detaljprosjekteringen allerede på reguleringsplantidspunktet og hvor det vil påløpe store kostnader i forbindelse med omprosjektering.

I retningslinjen er det gjennomgående lagt vekt på tre kvalitetskriterier. Trykk på dem for å lese mer:

1.2.1 Stille side

En stille side er en side av bebyggelsen som har lydnivå som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2 uten at det er gjort tiltak på eller ved fasade.

En stille side er en side av bebyggelsen som ikke krever fasadetiltak eller lokale skjermingstiltak for hver boenhet/beboerrom/undervisningsrom for å få tilfredsstillende lydnivå. Stille side kan oppnås ved plangrep, bygningsplassering eller ved skjerming nært kilden.

Hvorfor er stille side viktig?

Resultatene fra en studie FHI gjennomførte i 2023 viser at folk som bor på den stille siden av en bygning, rapporterer mindre støyplage og færre søvnforstyrrelser sammenlignet med de som bor på den støyende siden.

Resultatene fra studien FHI gjennomførte i 2023 viser at folk som har tilgang til stille side av bygningen, opplever betydelig mindre søvnforstyrrelser på grunn av vegtrafikk. For de som ikke har en stille side, øker søvnforstyrrelsene med økende støynivå, mens det nesten ikke er noen økning i søvnforstyrrelser for de som har en stille side..

Dette er også dokumentert tidligere, blant annet i en undersøkelse fra FHI og TØI (2011), hvor de fant at effekten av å ha tilgang til stille side og soverom mot mindre trafikkert veg tilsvarte en reduksjon i lydnivå på mest utsatt side på omkring 5 dB. De som har vindu i boligen som vender bort fra en støyende veg er altså mindre plaget enn de som ikke har en slik orientering av boligen.

Forskningen fra FHI viser imidlertid at stille side ikke har like god effekt mot støy fra tog og t-bane. Selv om soverommet er mot den stille siden, opplever folk fortsatt mer søvnforstyrrelser når støynivået fra tog og t-bane øker. Dette kan muligens forklares av høye maksimalnivåer fra banestøy som som merkes selv om  soverommet ikke er vendt direkte mot banen.

For mer kunnskap og forskning om forhold som reduserer støyplager:

Kvalitet på stille side

Gode lydforhold er en målsetning for all ny støyfølsom bebyggelse. Stille side bidrar til gode lydforhold gjennom følgende kvaliteter:

1. Muligheten til å åpne et vindu uten at lydnivået innendørs blir for høyt
2. Mulighet til å åpne vindu og få kontakt med uterommet
3. Mulighet til å plassere egnet uteoppholdsareal

Ved planlegging av støyfølsom bebyggelse bør disse kvalitetene være ivaretatt uten at det er gjort tiltak på fasaden.

I tillegg til å forebygge støyplage og søvnforstyrrelser gir stille side også mulighet for mer attraktive byrom på bakkeplan og støyfri inngangssituasjon til boliger eller annen støyfølsom bebyggelse. En stille side kan også ha betydning for hvordan lydmiljø i nærområdet oppleves.

For den enkelte bygning gir stille side muligheten til å åpne vinduet uten at lydnivået innendørs blir for høyt, og gjennom å få kontakt med uterommet. Å ha kontakt med uterommet betyr ikke direkte tilgang til privat eller felles uteareal. Med kontakt med uterommet menes i denne forbindelse muligheten til å åpne et vindu, få inn frisk luft, og samtidig oppleve et godt lydmiljø.

Stille side gir i mange tilfeller også bedre kvalitet på privat eller felles uteoppholdsareal, ved at dette kan plasseres på stille side, uten bruk av skjermer og lokale tiltak. Dette øker kvaliteten ved bebyggelsen som helhet.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å vurdere om bebyggelsen har en stille side eller ikke. Denne utfordringen oppstår når en del av bebyggelsen eller fasaden har lydnivåer over 55 dB, mens andre deler av bebyggelsen eller fasaden har lydnivå under grenseverdi. Hvis det for eksempel bare er en veldig liten andel av beregningspunktene (< 10 %) som har støynivå over grenseverdien for stille side, og det er små overskridelser av grenseverdien, kan man i mange tilfeller fremdeles kalle fasaden for en stille side.

I tilfeller hvor det ikke er åpenbart om bebyggelsen har en stille side eller ikke, er det viktig å gjøre en helhetlig vurdering av lydmiljø- og nærmiljøkvaliteter i området, og kvaliteten på bebyggelsen. Med et godt lydmiljø menes et miljø uten støy og forstyrrende lyder hvor det er mulig med hvile og rekreasjon.

Kvalitet ved dempet fasade som erstatning for stille side

Det er et mål å sikre stille side for flest mulig, fordi forskning viser at stille side reduserer støyplager betydelig. Samtidig kan det finnes boligprosjekter som gir god bokvalitet selv om flere av boenhetene får dempet fasade i stedet for stille side. Dette forutsetter imidlertid at dempet fasade utformes med god kvalitet. Eksempel på god kvalitet er at det er mulig å åpne vinduet og få kontakt med uterommet uten at lydnivåene blir for høye, og at det er mulig å lufte etter behov. Dempet fasade bør i størst mulig grad tilfredsstille og sikre de samme kvalitetene som stille side innebærer.

Dersom det ikke er mulig å få til stille side for deler av bebyggelsen, kan dempet fasade vurderes.  Dersom dempet fasade utformes på en kvalitetsmessig god måte, og i stor grad ivaretar kvalitetene ved stille side, kan dempet fasade aksepteres som erstatning for stille side for en andel enheter, dersom det ellers er sikret god bokvalitet i prosjektet.

Plangrep som bygningsform, parallellforskyvning av bygningsvolum, større sprang eller inntrukne balkonger kan i enkelte tilfeller skape dempet fasade som i noe grad ivaretar kvalitetene ved stille side. Når dempet fasade gir både muligheter for god lufting, kontakt med uterom og plassering av uteareal så kan dempet fasade også gi bokvalitet. Flere kompenserende kvaliteter og tiltak bør i tillegg vurderes.

Dempet fasade bør ikke brukes som erstatning for stille side i områder hvor det er spesielt krevende lydforhold, ulike støykilder og dersom det ikke er mulig å sikre andre kompenserende kvaliteter. I slike områder bør det i utgangspunktet vurderes annen arealbruk enn støyfølsom bebyggelse.

Det er viktig å huske på at formålet med retningslinjen som er å:

• legge til rette for en langsiktig arealdisponering og planlegging av det fysiske miljø som fremmer trivsel og bokvalitet
• forebygger helsekonsekvenser av støy
• ivareta og utvikle gode lydmiljøer og stille områder

Fokuset bør derfor ikke bare være på prosentandel stille side og dempet fasade, men på å sikre godt lydmiljø. Dette må gjøres i den enkelte sak, og etter en konkret vurdering.

Ved vurdering av et boligprosjekt er det viktig å gjøre en helhetlig vurdering av lydnivået i området, av plasseringen av bebyggelsen, og kvaliteten på utearealene. Ulike plansituasjoner gir ulike muligheter, og ulike tiltak gir ulik kvalitet, avhengig stedspesifikke forutsetninger. Det er derfor viktig å gjøre en vurdering i plansituasjonen, for å finne de beste løsningene.

Noen områder er imidlertid ikke egnet for støyfølsom bebyggelse. Dette gjelder først og fremst områder i rød støysone, i kombinasjon med manglende stille side og kompenserende kvaliteter. Se mer om dette i kapittel 3.1.

1.2.2 Dempet fasade

En dempet fasade er en støyeksponert fasade som etter skjerming på eller ved fasaden får et lydnivå utenfor åpningsbart vindu og/eller balkongdør som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2. I denne definisjonen ligger det at dempet fasade er en hel fasade, eller en del av en fasade hvor det er gjort tiltak for å skjerme lydnivået til under grenseverdiene i tabell 2.

Verdien av en stille side kan dermed ikke fullt ut erstattes av dempet fasade. Tiltak for dempet fasade sikrer tilfredsstillende innendørs lydnivå og tilfredsstillende luftkvalitet og temperatur (inneklima).

En dempet fasade er altså (i motsetning til en stille side) en fasade hvor det er gjort  lokale tiltak som reduserer lydnivå for den enkelte boenhet/støyfølsomme rom. Lydnivået beregnes i fasadeplanet 2/3 høyde opp foran et åpningsbart vindu og/eller balkongdør.

En dempet fasade blir noen ganger omtalt som en "konstruert stille side". I T-1442 brukes imidlertid begrepet dempet fasade.

Karnapper og nisjer regnes i denne veilederen som støyskjermende konstruksjoner på fasaden og anses som tiltak som skaper en dempet fasade. Karnapper og nisjer kan altså skape en dempet fasade og ikke en stille side.

Tiltak for å lage dempet fasade

Ved valg av skjermingstiltak for å etablere dempet fasade, bør du velge tiltak som i størst mulig grad gir

• mulighet for å åpne vinduer for å lufte
• tilstrekkelig dagslys
• mulighet for tilknytning til uterom ved å fjerne skjerming/åpne opp
• enkel tilgang til vask/vedlikehold

Ved utforming av tiltak på fasade må brannsikring/rømningsvei og andre forhold vurderes.

Dempet fasade kan oppnås gjennom skjerming på den støyeksponerte fasaden, som ved å sette opp skjerm ved husveggen eller veranda/balkong med støydempende rekkverk eller vegger.

1.2.3 Støyeksponert fasade

En støyeksponert fasade har lydnivå over grenseverdiene i tabell 2. Denne fasaden har i utgangspunktet ingen mulige tiltak for å skjerme støyen under grenseverdiene.

En støyeksponert fasade kan også være en fasade som har skjermingstiltak, men hvor tiltakene ikke har tilstrekkelig effekt til at grenseverdiene overholdes. Et eksempel på dette kan være bebyggelse langs veg, der skjermingstiltak reduserer lydnivåene utenfor de laveste etasjene og inngangsparti, og bidrar til å redusere støybelastningen.

Supplerende tiltak kan bidra til å heve kvaliteten i et prosjekt, og kan også bidra til bedre støyforhold innendørs. Slike supplerende tiltak må imidlertid ikke forveksles med, eller komme til erstatning for tiltak som gir dempet fasade (som sikrer tilfredsstillende lydnivå på fasade).

1.2.4 Stille uteoppholdsareal

Et stille uteoppholdsareal har lydnivå som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2. Uteoppholdsarealet skal være vurdert som egnet for bruk og opphold for beboerne.

Hva som er et godt nok uteoppholdsareal er en spesifikk og skjønnsmessig vurdering. Det er flere forskrifter og retningslinjer som omtaler uteoppholdsarealer og rekreasjonsarealer. Både byggteknisk forskrift og rikspolitiske retningslinjer for barn og unge angir at uteoppholdsarealer og lekearealer skal vernes mot støy og annen forurensning.

I § 8-3 i byggteknisk forskrift defineres uteoppholdsareal som opparbeidede arealer som skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper. Det fremgår av veilederen til forskriften at viktige egenskaper for et egnet uteoppholdsareal er at deler av området reserveres til felles uteoppholds- og lekearealer med solinnfall, skjerming mot vær og klima, og vern mot støy. Forskriften sier også at uteoppholdsarealet for boenheter skal være variert slik at det kan benyttes til ulike aktiviteter og for ulike aldersgrupper av beboere.  Minste uteopphoppholdsareal (MUA) er definert i TEK17 § 5-6. Som utgangspunkt må MUA være ubebygd areal, men kommunen kan fastsette i planer at ikke overbygde deler av terrasser eller takterrasser kan inngå i MUA. Overbygde verandaer eller balkonger kan ikke inngå i MUA, uavhengig av om de er innglasset eller ikke.

Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging gir føringer for hvordan barn og unges interesser skal ivaretas i planleggingen. Arealer som brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. De skal også være store nok og egnet for formålet. Retningslinjen setter imidlertid ikke føringer for hvor store arealene skal være.

Byromshåndboka fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir veiledning og råd om utforming av offentlige byrom. Slike offentlige rom kan ikke erstatte behovet for uteoppholdsarealer. Nærhet til offentlige grøntarealer og lekeplasser kan imidlertid tilføre kvalitet til nye utbyggingsområder. Etablering av nye offentlige uterom kan også være et kompenserende tiltak i områder hvor de private uteoppholdsarealene er små.

Innglassing og overbygging av uteoppholdsarealer

En vinterhage kan ha kvaliteter i seg selv, men det kan ikke regnes som uteareal. En uteplass som skal oppfylle kravet til uteoppholdsareal i byggteknisk forskrift (TEK17) §5-6, kan ikke være overbygd eller innglasset. Det er Direktoratet for byggkvalitet som har ansvaret for veiledning til teknisk forskrift (TEK).

Vinterhage, hagestue, innglassede balkonger og verandaer kan gi dempet (redusert lydnivå) på fasade og på balkong/veranda o.l. Tette glassløsninger kan ha utfordringer med oppvarming om sommeren, og tiltaket bør derfor kombineres med solavskjerming, mekanisk ventilasjon og/eller kjøling. Andre forhold som brann og rømningsvei må også vurderes.

En vinterhage/hagestue eller innglasset balkong/veranda o.l. kan ha kvaliteter i seg selv, men det kan ikke regnes som uteareal som skal oppfylle kravene til minste utendørs oppholdsareal (MUA) i Byggteknisk forskrift (TEK17) §5-6. En vinterhage kan i tillegg være isolert, men har ikke krav til lydforhold som et innendørs oppholdsrom. Uteoppholdsarealer som skal tilfredsstille krav til MUA kan ikke være overbygd eller innglasset. Det er Direktoratet for byggkvalitet som har ansvaret for veiledning til Teknisk forskrift (TEK).

Uteoppholdsareal for eksisterende bebyggelse

Når det gjennomføres støyutredninger for utendørs oppholdsarealer er det nødvendig å skille mellom vurdering av støy på uteoppholdsareal for ny bebyggelse, og vurdering av avbøtende og kompenserende tiltak for eksisterende bebyggelse.

For nye bygg må kommunen definere krav til størrelse og kvalitet på uteoppholdsarealer. En vinterhage/hagestue, innglasset balkong o.l. er ikke et uteoppholdsareal slik krav til uteoppholdsareal MUA er beskrevet i Byggeteknisk forskrift (TEK17 §5-6).

Som beskrevet i kapittel 5 skal kilderettede tiltak vurderes først. Kilderettede tiltak vil ivareta større deler av lokalmiljøet og er ofte det mest kostnadseffektive tiltaket.  Hvis kilderettede tiltak ikke er praktisk eller økonomisk gjennomførbare, kan lokal skjerming av uteplasser vurderes. For lokale skjermingstiltak, anbefales det å vurdere allerede etablerte uteoppholdsareal. Det er imidlertid i en del tilfeller ikke mulig å få en tilstrekkelig støyreduserende effekt av en lokal skjerm. Dette kan være på grunn av kildenes karakter eller uteoppholdsarealets plassering i forhold til kildene. I disse tilfellene kan innglassing/vinterhage/hagestue o.l. være et mulig tiltak for å kompensere for ulempen som økt støy på eiendommen innebærer. Det er imidlertid viktig å være klar over at arealet som er innglasset eller overbygd i slike tilfeller ikke lenger tilfredsstiller kravet til uteoppholdsareal (MUA) i henhold til TEK17.

For prosjekter der slike løsninger kan være aktuelle som avbøtende tiltak for eksisterende bebyggelse, bør planbestemmelsene utformes slik at det åpnes for denne typer løsning der kilderettede tiltak eller lokale tiltak ikke gir nødvendig effekt på utendørs oppholdsareal.

Private, felles og offentlige uteoppholdsarealer

Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål.

Det er ikke nasjonale krav til at uteoppholdsarealene skal være private. Kommunene må altså selv avgjøre om de ønsker å stille krav til at alle boenheter skal ha private uteoppholdsarealer, eller om de kun setter krav om opparbeiding av felles uteoppholdsarealer.

Størrelse og kvalitet på uteoppholdsarealer

Det finnes ingen statlige føringer for hvor store uteoppholdsarealer bør være. Det er opp til hver kommune å fastsette minimumskrav til størrelse på arealene. Dette fremgår av byggteknisk forskrift § 5-6 hvor det står at "For boliger, skoler, barnehager og andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å avsette et minste uteoppholdsareal, bør det i planbestemmelsene angis minste uteoppholdsareal inklusivt lekeareal". Størrelse på uteoppholdsarealer angis i hele kvadratmeter pr. enhet, bolig, skoleelev eller barnehagebarn. Kommunen kan bestemme at hele eller deler av ikke overbygd del av terrasser og takterrasser skal regnes som uteoppholdsareal.

Når utbygging/utbedring av samferdselsanlegg og virksomheter gir økt støy for eksisterende bebyggelse, skal avbøtende tiltak vurderes. Støy på uteoppholdsarealer for bygninger som i retningslinjen er definert som støyfølsomme, og støy på stilleområder, skal vurderes.

Et godt lydmiljø kan defineres som et miljø uten støy og forstyrrende lyder hvor det er mulig med hvile og rekreasjon. Et godt lydmiljø er viktig for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering.  

Det er mulig å fortette og bygge i en by uten at det går på bekostning av bokvalitet og helse. Det krever god planlegging og fokus på å skape gode lydmiljøer. Dersom det bygges riktig, og støy er et tema tidlig i planprosessen, kan antallet mennesker som bor i støysoner øke uten at antallet mennesker som er plaget av støy øker.  

Et godt eksempel på hvordan støy kan håndteres ved planlegging kan man se i Stockholm, hvor det gjennom 20 år er jobbet med å utvikle kunnskap om dette temaet. Länsstyrelsen i Stockholm og Miljöforvaltningen i Stockholms stad har, gjennom 20 år, bidratt til å utvikle ny kunnskap om håndtering av støy ved planlegging av nye boliger i støyutsatte områder. Gjennom prosjektet ble det blant annet utviklet en lydkvalitetspoengmetode. Denne metoden tar utgangspunkt i ulike faktorer som påvirker lydmiljøet for nye boliger.  

Faktorer som etter lydkvalitetspoengmetoden bidrar positivt er lave støynivå innendørs, tilgang til stille side, stille uteoppholdsareal og nabolag med godt lydmiljø. Resultatene fra prosjektet viser at det er mulig å planlegge gode bomiljøer når det stilles strenge krav til bygningens plassering og planløsninger, samt tekniske krav.

Prosjektet har i tillegg dokumentert hvordan flere faktorer, i tillegg til støy fra samferdsel, har betydning for opplevd støyplage. Det gjelder for eksempel støy fra naboer, ventilasjon- og VA-anlegg og heiser. I spørreundersøkelser er det også dokumentert at en betydelig andel (omkring en tredjedel) opplever det som plagsomt å måtte holde vinduer lukket, på grunn av støy.   

Vibrasjoner kan også gi en forverret opplevelse av støy og bør også tas med i vurderingen av godt lydmiljø. 

Her kan du lese om støyplager i Norge, og betydningen av å legge tilrette for gode lydmiljøer i arealplanlegging:

Bakgrunn for retningslinjens anbefalinger

Mer enn 80 % av Norges befolkning bor i byer og tettsteder, og andelen øker. Flere ulike hensyn tilsier at vi skal fortsette å fortette byene og bygge nært kollektivknutepunkter med tog, veg og bane. En forutsetning for en bærekraftig utbygging og fortetting, er at gode lydmiljøer finnes i tilstrekkelig omfang, der risikoen for støyplage og negative helseeffekter begrenses. Et godt lydmiljø bør være en målsetning for hele samfunnet og ikke bare i boligområder.

De mest studerte virkningene av miljøstøy er støyplage og søvnforstyrrelser; jo høyere lydnivå utenfor bolig, desto større andel vil oppleve å være støyplaget og få sin søvn forstyrret. Forskere fra Folkehelseinstituttet har avdekket at sannsynligheten for effekter på søvn i form av endringer til lettere søvn og oppvåkninger øker når maksimalt lydnivå overstiger om lag 35 dB i soverommet. I tillegg vil antall hendelser ha betydning for totalomfanget av søvnforstyrrelser i løpet av natten.

Les mer om status for støysituasjonen i Norge på Miljøstatus.no:

Les mer om støy og helse på Folkehelseinstituttets nettsider:

Det er et nasjonalt mål å redusere antallet mennesker som blir plaget av støy. Opplevelse av støyplage er knyttet til en rekke faktorer, og noen tiltak som har positiv effekt er:

• lave lydnivå innendørs
• tilgang til stille side
• stille uteoppholdsareal
• nabolag med godt lydmiljø og grøntanlegg
• inngangsparti på stille side

Lave lydnivå innendørs er avgjørende for å unngå støyplage. I tillegg til lydnivå innendørs viser både norske og svenske undersøkelser, at de om har vindu i boligen som vender bort fra en støyende veg er mindre plaget enn de som ikke har en slik orientering av boligen.

Internasjonal forskning viser også at et gaterom som inneholder grøntanlegg i form av busker og trær, plenrabatter o.l. reduserer støyplagen.