I denne veilederen får du hjelp til å forstå og følge opp reglene for laksefiske. De følger av laks- og innlandsfiskeloven. 

Hvis du ikke skal fiske laksefisk, men drive fritidsfiske

Hvis du ikke skal fiske laksefisk men drive annen fritidsfiske, kan du lese om fiskereglene knyttet til allemannsretten her: 

 

Innhold

  1. 1 Når og hvor kan jeg fiske laks, sjøørret eller sjørøye? Finn ut når og hvor i Norge du kan fiske laksefisk, og hvor det ikke er tillatt
  2. 2 Betale fiskeravgiften Bidrar til å sikre og utvikle bestandene av laksefisk og legge til rette for fiske
  3. 3 Rapportere fra fiske etter laks, sjøørret og sjørøye Bidrar med verdifull kunnskap til forvaltning og forskning
  4. 4 Søke om tilskudd til fisketiltak fra fiskefondet Noen aktører kan søke om støtte til å ta vare på laksefisk, og legge til rette for fiske

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Vi har et viktig ansvar for å bevare villaksen, og derfor er laksefisket regulert. Fisketider varierer avhengig av hvor du fisker og hvilke redskaper du bruker. Nedenfor får du hjelp til å finne ut hvor og når det er tillatt å fiske, ut fra regelverket.

Pil høyre

Finn ut hvor og når du kan fiske laksefisk

Hak av for hva du skal gjøre:

Før du fisker, må du skaffe deg opplysninger om akkurat den elva du vil fiske i:

  • Fisketid: I hvilken periode kan du fiske i elva?
  • Hvor i elva er det lov å fiske?
  • Hvor mange fisk er det lov å fiske opp pr. døgn?
  • Bestandstilstand
  • Fangststatistikk

Den enkleste måten å finne disse opplysningene er å følge lenka ovenfor til Lakseregisteret. Oppgi hvor du skal fiske, og få informasjonen du trenger.

Hva skal du fiske med?

Å fiske med stang eller håndsnøre fra land og fra båt er tilltatt hele året.

I noen områder er det ikke lov til å fiske i perioden 1. mars-30. april. Du finner en oversikt over disse områdene i forskriften § 2.

En oversikt over hvor det er lov å fiske med kilenot eller lakseverp finner du i vedlegget til denne forskriften:

Se også § 4 i denne forskriften. 

 

 

Det er ikke tillatt å fiske med denne typen redskap.

Nedenfor kan du lese mer om hvordan reglene for laksefiske blir fastsatt.

Pil høyre

Slik regulerer Miljødirektoratet laksefisket

Villaksen er nå klassifisert som nært truet på den norske rødlista, noe som betyr at den står i fare for å dø ut. Rødlista hjelper oss med å identifisere arter som trenger beskyttelse og bevaringstiltak for å sikre deres overlevelse.

Her kan du lese mer om regelverket og prinsippene Miljødirektoratet bruker for å tillate eller forby laksefiske i ulike områder:

De gjeldende fiskebestemmelsene, fisketider og hvor det er åpnet for fiske av laksefisk i vassdrag finner du her:

Regler for laksefiske i vassdrag: Endringer 4. april 2025

Miljødirektoratet har 4. april 2025 fastsatt endringer i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Endringene kan du finne her: 

Regler for laksefiske i sjøen: Endringer 30. april 2025

Miljødirektoratet har 30. april 2025 fastsatt endringer i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Endringene kan du finne her: 

Laksefisket foregår i et begrenset tidsrom

Anadrom fisk er ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet for å finne næring og tilbake til ferskvann for å gyte (formere seg). I anadrome vassdrag, som elver med laks, sjøørret og sjørøye, setter Miljødirektoratet regler for både antall fisk som kan fiskes opp og lengden på fiskesesongen.

Gytebestandsmålet er den mengden hunnlaks, målt i vekt, som må gyte for at maksimalt antall smolt kan forlate elva hvert år.  

Når gytebestandsmålet er nådd, betyr det at det er nok gytefisk i elva til å sikre en bærekraftig bestand. Da kan fiske tillates, slik at vi kan høste av overskuddet. Hvis målet ikke er nådd, kan det innføres restriksjoner eller forbud mot fiske for å beskytte bestanden og sikre at nok fisk får gyte. Dette systemet hjelper til med å bevare laksebestandene og sikrer fremtidig fiske.

Fisketider er perioden i året hvor det er tillatt å fiske etter laks, sjøørret og sjørøye. Miljødirektoratet bestemmer fisketidene, som varierer fra elv til elv basert på lokale forhold og bestandsstatus. Fisket skjer hovedsakelig om sommeren, enten i sjøen eller elvene, og du kan kun fiske laksefisk i en avgrenset periode.

Det er begrenset hvor, og hvor mye du kan fiske

Miljødirektoratet justerer fiskebestemmelsene for anadrome laksefisk hvert fjerde til femte år, ved å gjennomgå reglene for alle vassdrag og sjøområder. Sist gang dette ble gjort var i 2021.

Fisketider og andre regler for fiske av laks, sjøørret og sjørøye er fastsatt som juridiske bestemmelser i:

  • Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag
  • Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjø

Her finner du reglene for hvor og når det er det er lov å fiske i elvene, hvilke redskaper som er tillatt og hvor det ikke er lov å fiske laksefisk: 

Hvordan fastsetter Miljødirektoratet fiskereglene? 

Reglene kan bare endres hvis det er helt nødvendig

Ut over hovedrevisjonene hvert fjerde til femte år, kan reglene bare endres hvis det er helt nødvendig:

Eksempler på situasjoner hvor det er behov for å redusere fiske er

  • hvis antall fisk som returenerer til elva er vesentlig lavere enn antatt.
  • ny kunnskap om situasjonen for bestandene viser at reglene er fastsatt på feil grunnlag, eller hvis det er feil i kunnskapsgrunnlaget.
  • vassdrag med manglende rapportering av fangst.

Eksempler på situasjoner hvor fisket kan åpnes

  • Det kan åpnes for fiske hvis et lokalt forvaltningsorgan etableres, der dette har vært fraværende eller har fungert dårlig.
  • vassdrag med forbedret rapportering av fangst.
  • hvis vassdraget blir friskmeldt av Mattilsynet etter behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Nødvendige endringer av fiskebestemmelsene skjer ved endring i forskrift(er), etter høring

Statsforvalteren kan ha egne regler for fiske utenfor elvemunninger eller kraftverk. Informasjon finner du på:

  • Statsforvalteren.no: Se sidene om laksefiske for ditt fylke.
  • Lovdata.no: Bruk søkeordene fiskeforskrift og fylkesnavn.

Spesielle endringer i fiskesesong 

Dersom det er behov å gjøre endringer med øyeblikkelig virkning for å sikre en fiskebestand, for eksempel hvis innsiget ser ut til å bli kritisk lavt, kan nye regler bli innført ved ny midlertidig forskrift uten høring. 

Du kan lese mer om regulering av fisket her:

Pil høyre

Sjekk også ut disse reglene

Grunneiere og lokale foreninger

Her kan likevel grunneiere eller foreninger som forvalter fiskeretten sette lokale regler i tillegg, så lenge de er innenfor de rammene Miljødirektoratet har satt. Dette kan for eksempel være mindre kvoter, hunnfiskfredning, høyere minstemål, -maksmål og lokale fredningstider. 

Statsforvalteren i regionen

Statsforvalteren kan ha egne regler for fiske utenfor elvemunninger eller kraftverk. Informasjon finner du på:

  • Statsforvalteren.no: Se sidene om laksefiske for ditt fylke.
  • Lovdata.no: Bruk søkeordene fiskeforskrift og fylkesnavn.

Relevante lenker

Skal du fiske laks, sjøørret eller sjørøye i vassdrag? Husk fiskeravgiften og fiskekort!

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid
Pil høyre

Slik betaler du fiskeravgiften

I denne lenken kan du betale fiskeravgiften:

  1. Betal fiskeravgiften
  2. Skriv ut kvitteringen
  3. Ta med deg kvitteringen på fisketuren
  4. Vis den frem ved eventuell kontroll

Hva er fiskeravgiften?

Er du over 18 år og planlegger å fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye i et vassdrag? Da må du betale fiskeravgift til staten. Denne avgiften gjelder også hvis du fisker med faststående redskap i sjøen.

Hva brukes fiskeravgiften til?

Når du betaler fiskeravgiften, går pengene til statens fiskefond. Dette fondet gir tilskudd for å sikre og utvikle bestander av ville anadrome laksefisk, og for å legge til rette for fiske.

Organisasjoner, grunneiere, jeger- og fiskerforeninger og liknende kan søke om midler fra fiskefondet. 

Pil høyre

Når må jeg betale fiskeravgiften?

Fiske i vassdrag

Du må betale fiskeravgift når du fisker i lakseførende vassdrag. Et vassdrag regnes som lakseførende opp til en foss eller et annet hinder som laksen ikke kan passere. Statsforvalteren kan også bestemme hvor den lakseførende strekningen slutter.

Du trenger ikke betale fiskeravgift for å fiske etter innlandsfisk og kreps. Men du må betale avgift hvis du fisker i lakseførende vassdrag når det er åpnet for fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye. Mer informasjon om dette finner du her: 

Fiske i sjøen

Du trenger ikke betale fiskeravgift når du fisker med stang eller håndsnøre i sjøen.

Men hvis du skal fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye i sjøen med faststående redskap, må du betale fiskeravgift. Slike redskap kan være lakseverp, kilenot eller krokgarn. Ved slikt fiske skal du også registrere fiskeplassen hos Statsforvalteren:

Fritak eller dispensasjon fra fiskeravgiften

I enkelte tilfeller gis det fritak fra kravet om å betale fiskeravgift. Se nedenfor om dette kan gjelde deg:

Ofte stilte spørsmål 

Hvis du mister kvitteringen kan du få tilsendt en ny. Husk å oppgi den samme e-postadressen som du brukte da du betalte fiskeravgiften.

Du kan betale fiskeravgiften i skranke på Posten, i banken eller via nettbank. Du finner ikke lenger ferdigtrykte blanketter for betaling av fiskeravgiften.

Du kan fylle ut en vanlig giroblankett og betale avgiften til:

  • Miljødirektoratet, Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim
  • Kontonummer: 7694 05 02620
  • KID: 00971036028
  • SWIFT (betaling fra utlandet): DNBANOKK
  • IBAN (betaling fra utlandet): NO7876940502620

Ved betaling med giro må du skrive din egen signatur på kvitteringen som du tar med som bevis for at fiskeravgiften er betalt.

Ved betaling via nettbank må du huske å be om kvitteringsoblat. Kvitteringen (oblaten) du får fra banken kan limes på fiskeravgiftskortet. Fiskeravgiftskortet må signeres.

Hvis du fisker laks, sjøørret eller sjørøye i vassdrag uten å ha betalt fiskeravgift, kan du få et overtredelsesgebyr på kroner 3 000,-.

Regelen finner du i forskrift om overtredelsesgebyr etter lakse- og innlandsfiskloven § 2 første ledd, bokstav a: 

Hvis du har betalt fiskeravgiften flere ganger i samme navn kan du kontakte Miljødirektoratet for refusjon.

Hvis du har betalt fiskeravgiften ved en feil, det er stengt for fiske i det vassdraget du har tenkt å fiske, reisen din har blitt avlyst eller lignende så får du ikke refundert avgiften. Angrerettloven gjelder ikke ved betaling av fiskeravgift.

Pil høyre

Slik betaler du fiskekort

Hvis du er fritidsfisker over 18 år og vil fiske laks, sjøørret eller sjørøye, må du kjøpe et fiskekort for området. Et fiskekort gir deg tillatelse til å fiske i et bestemt område eller vassdrag. Du kan kjøpe fiskekort for ulike tidsperioder, som døgn, helg, uke, sesong eller år.

Fiskekort kan kjøpes på nett, for eksempel via Inatur.no, som tilbyr fiskekort til mange av de kjente lakseelvene i Norge:

Kvitteringen er ditt fiskekort:

  1. Betal fiskekort
  2. Skriv ut kvitteringen
  3. Ta med deg kvitteringen på fisketuren
  4. Vis den frem ved eventuell kontroll

Hvis du ikke finner fiskekort for elva i lenken ovenfor, kan du kjøpe det direkte fra rettighetshaverne, som kommunen, fjellstyrer, skogforvaltningen, grunneierforeninger, sportsfiskerforeninger eller private grunneiere.

Du kan ofte kjøpe fiskekort lokalt, for eksempel i sportsbutikker, bensinstasjoner eller på campingplasser. Informasjon om fiskereglene får du hos kortselger. 

Barn som skal fiske laks, sjøørret eller sjørøye

I elver med laks, sjøørret og sjørøye må barn ha fiskekort, men fram til de er 18 år trenger de ikke å betale fiskeravgift.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Hvor skal jeg rapportere fangst?

Hvor du skal rapportere fangst, er avhengig av hvordan du skal fiske. Svaret får du ved å hake av for ett av de tre valgene nedenfor:
Laksefiske i elv

Du skal rapportere fangsten til rettighetshaver i elva du har fisket i.

Du skal rapportere fangsten til til Statsforvalteren i nasjonal base.

Du skal rapportere fangsten til Statistisk sentralbyrå.

Du skal rapportere fangsten til Miljødirektoratet.

Som fisker skal du rapportere

  1. hvor du har fisket
  2. hvor mange fisk du har fanget
  3. samlet vekt av fangsten
  4. om fisken er avlivet eller gjenutsatt
  5. dato eller ukenummer når fangsten ble tatt

Tallene for laks fordeles på

  • smålaks: fisk under 3 kg
  • mellomlaks: fisk fra og med 3 kg men under 7 kg
  • storlaks: fisk fra og med 7 kg

Det er ingen inndeling i vektklasser for sjøørret, sjørøye, regnbueørret og pukkellaks.

Regnbueørret og pukkellaks skal ikke settes ut igjen etter fangst.

Vi skiller ikke mellom villaks og rømt oppdrettslaks når fangsten rapporteres.

Når du rapporterer fangsten din bidrar du med verdifull kunnskap til forvaltning og forskning. Lakseforvaltningen følger nøye med i utviklingen av laksestammene. Tall fra fangststatistikken forteller oss mye om utviklingen til laksefisk i ulike perioder.

Pålitelig kunnskap er avgjørende for arbeidet med å styrke villaksen som ressurs. Det gir også et viktig kunnskapsgrunnlag for fritidsfiske og næringsvirksomhet.

Miljødirektoratet organiserer innsamlingen av fangstrapporter i samarbeid med Statsforvalteren og Statistisk sentralbyrå.

Relevante lenker

Skal du fiske laks, sjøørret eller sjørøye i vassdrag? Husk å undersøke hvor og når det er tillatt, og betal fiskeravgiften og fiskekort!

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid

Når du betaler fiskeravgiften går pengene inn i statens fiskefond. Fondet gir tilskudd til å sikre og utvikle bestander av ville anadrome laksefisk, og til å legge til rette for laksefiske. 

I denne lenken kan du lese mer om tilskuddsordningen, hvilke aktører som kan søke og hvilke tiltak som kan få støtte: 

Eksempler på tiltak som har fått støtte

Bruken av midlene er fastsatt i statsbudsjettet, og drøftes årlig i et samrådsmøte for statens fiskefond der brukerinteressene er representert. 

Relevante lenker

Skal du fiske laks, sjøørret eller sjørøye i vassdrag? Husk fiskeravgiften og fiskekort!

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid
Tilbake til forsiden Lenke til forsiden

Personvern

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring
Sosiale medier
  • Om oss
  • Kontakt oss
  • Tips oss
  • Få siste nytt
  • Ledige stillingar
  • Aktuelt
  • Høringer
  • Publikasjoner
  • Nettjenester
  • Skjema og frister

Personvern

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Sosiale medier
Gå til hovedinnholdet