4. Juridiske og økonomiske virkemidler

Det finnes en rekke juridiske og økonomiske virkemidler for å utløse de identifiserte tiltakene. Tiltakene i handlingsplanen gjennomføres innenfor til enhver tid gjeldende budsjettrammer hos forvaltningen.

4.1 Utenfor verneområder

Arbeidet med olivinskog skjer i forlengelse av Oppfølgingsplan for trua natur. Dette innebærer at de fleste tiltakene har forankring i tverrsektorielle planer, se kap. 2.1 i Oppfølgingsplan for trua natur (Miljødirektoratet, 2025), slik at de fleste offentlige myndigheter er forpliktet til å følge opp tiltakene i handlingsplanen.

Sentrale juridiske virkemidler i miljøforvaltningen som benyttes i handlingsplanoppfølgingen er:

  • Naturmangfoldloven
    • II – allmenne bestemmelser om bærekraftig bruk
    • VI – utvalgte naturtyper
  • Forskrift om utvalgte naturtyper etter nml.
  • Forskrift om fremmede organismer (hensyn til lokaliteter)
  • Forskrift om utsetting av utenlandske treslag (hensyn til lokaliteter)

Utenfor verneområder finnes det i dag flere finansieringskilder:

I tillegg til disse finnes det flere juridiske virkemidler og finansieringskilder som kan være aktuelle for olivinskog, både på nasjonalt-, regionalt-, og lokalt nivå.  

4.1.1 Utvalgt naturtype

Olivinskog er en utvalgt naturtype etter forskrift om utvalgte naturtyper. Alle sektorer er pålagt å ta særlig hensyn til utvalgte naturtyper, slik som olivinskog. Dette går frem av naturmangfoldloven § 53. Det betyr at man skal ta sikte på å unngå å påvirke områder med utvalgte naturtyper negativt, slik at naturtypen får mindre utbredelse eller dårligere økologisk tilstand. For nærmere informasjon om saksbehandlingsregler, se naturmangfoldloven § 53 og Veileder for utvalgte naturtyper.

Sektormyndighetene er forplikta til å ta hensyn til olivinskog som utvalgt naturtype i sin tilskuddsforvaltning, jf. naturmangfoldloven § 53. Ulike sektorer bidrar gjennom sitt sektoransvar for miljø, til å ivareta naturtypen med langsiktig skjøtsel og ivaretagelse av egne arealer. Hvor mye ulike sektorer kan bidra til å nå forvaltningsmålet for olivinskog som naturtype, bestemmes både av hvilke arealer sektorene forvalter, forholdet til nasjonale mål på sektorens ansvarsfelt og de til enhver tid økonomiske rammene prioritert til denne typen miljøtiltak.

Kommunene har i tillegg ansvar for å ta vare på olivinskog gjennom å ha myndighet til å styre arealbruken gjennom både plan- og bygningsloven og jord- og skogbrukslovgivningen (Jordlova, Skogbrukslova).

4.1.2 Plan- og bygningsloven

Kommunen har en viktig rolle som planmyndighet, og kan gjennom sin rolle forhindre og begrense ytterligere nedbygging og forringelse av olivinskog. Der kommunen avklarer arealbruken i en forekomst av olivinskog i en rettslig bindende plan etter plan- og bygningsloven, vil planen gå foran reglene i naturmangfoldloven § 53. Planer som er vedtatt før 4. desember 2020, da olivinskog ble utvalgt naturtype, går ikke foran reglene i naturmangfoldloven § 53. 

Kommunen har også ansvar for å formidle føringene for utvalgte naturtyper til utbyggere, organisasjoner og befolkningen generelt, slik at relevante parter kjenner til at det skal tas særskilte hensyn i områder med olivinskog.

Kommunene oppfordres til å utarbeide en egen kommunedelplan for naturmangfold, dersom det ikke allerede eksisterer. Kommunedelplanen kan være nyttig som kunnskapsgrunnlag og verktøy i arbeidet for å ivareta olivinskog, samt for å løfte frem og formidle verdien av et naturområde lokalt. For mer informasjon om kommunedelplaner for naturmangfold – se veileder på Miljødirektoratets nettsider: Kommunedelplaner for naturmangfold 

Forringelse av naturtypen må også vurderes i betraktning av tiltak utført utenfor naturtypen. Kommunene bør derfor sikre områder og buffersoner utenfor olivinskog gjennom planbestemmelser. 

4.1.3 Skog- og jordbrukstiltak

For olivinskog som utvalgt naturtype, er det i dag meldeplikt på alle skog- og jordbrukstiltak som ikke er søknadspliktige, etter §§ 54 og 55 i naturmangfoldloven. Kommunen skal informere om meldeplikten til alle som driver med skogbruks- eller jordbruksaktivitet i eller i tilknytning til en forekomst av en utvalgt naturtype.

Dersom kommunen vurdere at skog- eller jordbrukstiltaket vil føre til forringelse av naturtypens utbredelse og økologiske tilstand, kan kommunen nekte gjennomføring av tiltaket (Naturmangfoldloven §§ 54 og 55). Kommunen kan også gi nærmere pålegg om at tiltaket skal gjennomføres i samsvar med reglene etter skogbrukslova §§ 6 eller 8 eller forskrift etter jordlova § 11.  

Ved vurderingen av om naturtypens utbredelse eller økologiske tilstand forringes, skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse og kvalitet av naturtypen og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted.

Klikk på plussboksen for å lese mer om vurdering av meldepliktige skog- og jordbrukstiltak som kan påvirke tilstanden i olivinskog.

Manglende kunnskap om artsmangfoldet og konsekvenser av inngrep i olivinskog kan gjøre det vanskelig for kommuner å vurdere om gjennomføring av skog- eller jordbrukstiltak vil føre til forringelse av utbredelsen og økologisk tilstand i forekomsten av olivinskog.

For å opprettholde og forbedre tilstanden i olivinskog er det viktig å forhindre oppbyggingen av humuslaget og fortetting av skogstrukturen (Gaarder et al., 2024; Miljødirektoratet, u.å.). Dette er viktige økologiske faktorer å legge til grunn i vurderinger.

Usikkerheten rundt konsekvensene av inngrep er spesielt knyttet til skogbrukstiltak og ulike hogstinngrep. Dette er tiltak som ikke er utelukkende positive for tilstanden i olivinskog, og sees i handlingsplanen ikke på som skjøtselstiltak for å bedre tilstanden i olivinskog. Disse tiltakene er meldepliktige, men kan gjennom vurderinger og vilkår aksepteres hvis det ikke fører til forringelse av naturtypen.

På oppdrag fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal har Miljøfaglig utredning utarbeidet forvaltningsråd for olivinskog (Gaarder et al., 2024). Rapporten tar blant annet for seg råd for å hindre forringelse av forekomsten ved hogst i olivinskog. Vurderinger og vilkår bør ta utgangspunkt i disse rådene, i tillegg til annen fagkunnskap. Det vil også være viktig å se påvirkningene fra ulike aktiviteter/tiltak/inngrep i sammenheng med hverandre, når man gjør vurderinger. Viktige påvirkninger og råd som diskuteres i Gaarder et al. (2024):

  • Hogstavfall bør fjernes eller brennes på stedet da det kan føre til oppbygging av humuslaget.
  • Kjøring i terrenget kan ha ulik grad av påvirkning. Bruk av tunge kjøretøy kan føre til drenering av sesongfuktige tilsig, og bør derfor unngås. Grunne kjørespor som lager åpning i humuslaget, kan til dels være gunstige og derfor muligens aksepteres.
  • Bruk av beitedyr kan være med på å motvirke oppbygging av humuslaget og gjenvekst av blant annet gress og einstape.

I Buskerud er det blitt utviklet egne retningslinjer for en type lukket hogst i kalkfuruskoger, kalkskoghogst, hvor en viss andel av trærne blir satt igjen (Brandrud & Bendiksen, 2018). Generelt sett kan lukkede hogstformer, sammenlignet med åpen hogst, ha en positiv effekt på deler av naturmangfoldet i skog, deriblant mykorrhizasopp (Granhus et al., 2024). Lukket hogst kan være en aktuell hogstform i olivinskog, men det er begrenset med kunnskap om hvordan denne typen hogst påvirker olivinskog spesielt. Her kan det være flere hensyn som bør ivaretas, for eksempel kan det være andre økologiske krav i olivinskog sammenlignet med kalkfuruskog (Gaarder et al., 2024). Det anbefales derfor at ved vurdering av om lukket hogst skal tillates i olivinskog, bør det blant annet stilles vilkår om oppfølging og overvåkning av effekter på naturmangfoldet.

4.2 Innenfor verneområder

Verneforskriftene og naturmangfoldloven regulerer forvaltningen av verneområdene. Dette innebærer at verneforskriften regulerer hva som er tillatt, hva som kan omsøkes og hva som forbudt. Innenfor verneområder er forvaltningsmyndigheten ansvarlig for gjennomføring av skjøtsel, og kostnader dekkes over budsjettpost for tiltak i verneområder. Videre vil man innenfor verneområder også jobbe i henhold til:

  • Forvaltningsplaner/skjøtselsplaner for verneområder
  • Midler til tiltak i verneområder (restaurerings- og skjøtselstiltak)
  • Overvåking knyttet til tiltak, inkludert bevaringsmål

Brandrud, T. E. & Bendiksen, E. (2018). Faggrunnlag for kalkbarskog (NINA Rapport 1513). Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/2500248

Forskrift om utvalgte naturtyper etter nml. (2011). Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (FOR-2011-05-13-512). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2011-05-13-512

Gaarder, G., Branderud, T. E., Reiso, S. & Lorentzen, M. N. (2024). Forvaltningsråd for olivinskog. Rettet mot skogsdrift, skjøtsel og fysiske inngrep. (Notat 2024-N7). Miljøfaglig Utredning. https://rapportbase.mfu.no/uploads/MU2024-N7-Forvaltningsr%C3%A5d%20for%20olivinskog.pdf

Granhus, A., Antón-Fernández, C., de Wit, H., Hanssen, K. H., Schei, F. H., Jacobsen, R. M., Jansson, U., Korpunen, H., Mohr, C. W., Nordén, J., Rolstad, J., Sevillano, I., Solberg, S., Storaunet, K. O. & Vergarechea, M. (2024). Effekter på karbondynamikk, miljø og næring ved økt bruk av lukkede hogstformer (M-2758|2024). Norsk institutt for bioøkonomi. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/april-2024/effekter-pa-karbondynamikk-miljo-og-naring-ved-okt-bruk-av-lukkede-hogstformer/

Jordlova. (1995). Lov om jord (jordlova) (LOV-1995-05-12-23). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1995-05-12-23

Miljødirektoratet. (2025, 26. juni). Oppfølgingsplan for trua natur. Hentet (05.11.2025) fra: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/oppfolgingsplan-for-trua-natur/

Miljødirektoratet. (u.å.). Trua natur: Oversikt over tiltak i oppfølgingsplanen. Hentet (05.11.2025) fra: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/datavisualisering/trua-natur/

Naturmangfoldloven. (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100

Plan- og bygningsloven. (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (LOV-2008-06-27-71). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71

Skogbrukslova. (2005). Lov om skogbruk (skogbrukslova) (LOV-2005-05-27-31). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2005-05-27-31

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid