4. Juridiske og økonomiske virkemidler

Det finnes en rekke juridiske og økonomiske virkemidler for å utløse de identifiserte tiltakene. Tiltakene i handlingsplanen gjennomføres innenfor til enhver tid gjeldende budsjettrammer hos forvaltningen.

4.1 Utenfor verneområder

Arbeidet med olivinskog skjer i forlengelse av Oppfølgingsplan for trua natur. Dette innebærer at de fleste tiltakene har forankring i tverrsektorielle planer, se kap. 2.1 i Oppfølgingsplan for trua natur (Miljødirektoratet, 2025), slik at de fleste offentlige myndigheter er forpliktet til å følge opp tiltakene i handlingsplanen.

Sentrale juridiske virkemidler i miljøforvaltningen som benyttes i handlingsplanoppfølgingen er:

• Naturmangfoldloven
  • II – allmenne bestemmelser om bærekraftig bruk
  • VI – utvalgte naturtyper
• Forskrift om utvalgte naturtyper etter nml.
• Forskrift om fremmede organismer (hensyn til lokaliteter)
• Forskrift om utsetting av utenlandske treslag (hensyn til lokaliteter)

Utenfor verneområder finnes det i dag flere finansieringskilder:

• Driftsmidler i miljøforvaltningen (organisering/forvaltningsmodell)
• Tilskuddsordninger i miljøforvaltningen og andre relevante sektorer for naturtypen. For olivinskog vil dette blant annet være:
  • Tiltak for å ivareta natur – Tilskudd til tiltak for å ivareta natur - Søknadssenter
  • Miljøtiltak i skog – Miljøtiltak i skog - Landbruksdirektoratet

I tillegg til disse finnes det flere juridiske virkemidler og finansieringskilder som kan være aktuelle for olivinskog, både på nasjonalt-, regionalt-, og lokalt nivå.  

4.1.1 Utvalgt naturtype

Olivinskog er en utvalgt naturtype etter forskrift om utvalgte naturtyper. Alle sektorer er pålagt å ta særlig hensyn til utvalgte naturtyper, slik som olivinskog. Dette går frem av naturmangfoldloven § 53. Det betyr at man skal ta sikte på å unngå å påvirke områder med utvalgte naturtyper negativt, slik at naturtypen får mindre utbredelse eller dårligere økologisk tilstand. For nærmere informasjon om saksbehandlingsregler, se naturmangfoldloven § 53 og Veileder for utvalgte naturtyper.

Sektormyndighetene er forplikta til å ta hensyn til olivinskog som utvalgt naturtype i sin tilskuddsforvaltning, jf. naturmangfoldloven § 53. Ulike sektorer bidrar gjennom sitt sektoransvar for miljø, til å ivareta naturtypen med langsiktig skjøtsel og ivaretagelse av egne arealer. Hvor mye ulike sektorer kan bidra til å nå forvaltningsmålet for olivinskog som naturtype, bestemmes både av hvilke arealer sektorene forvalter, forholdet til nasjonale mål på sektorens ansvarsfelt og de til enhver tid økonomiske rammene prioritert til denne typen miljøtiltak.

Kommunene har i tillegg ansvar for å ta vare på olivinskog gjennom å ha myndighet til å styre arealbruken gjennom både plan- og bygningsloven og jord- og skogbrukslovgivningen (Jordlova, Skogbrukslova).

4.1.2 Plan- og bygningsloven

Kommunen har en viktig rolle som planmyndighet, og kan gjennom sin rolle forhindre og begrense ytterligere nedbygging og forringelse av olivinskog. Der kommunen avklarer arealbruken i en forekomst av olivinskog i en rettslig bindende plan etter plan- og bygningsloven, vil planen gå foran reglene i naturmangfoldloven § 53. Planer som er vedtatt før 4. desember 2020, da olivinskog ble utvalgt naturtype, går ikke foran reglene i naturmangfoldloven § 53. 

Kommunen har også ansvar for å formidle føringene for utvalgte naturtyper til utbyggere, organisasjoner og befolkningen generelt, slik at relevante parter kjenner til at det skal tas særskilte hensyn i områder med olivinskog.

Kommunene oppfordres til å utarbeide en egen kommunedelplan for naturmangfold, dersom det ikke allerede eksisterer. Kommunedelplanen kan være nyttig som kunnskapsgrunnlag og verktøy i arbeidet for å ivareta olivinskog, samt for å løfte frem og formidle verdien av et naturområde lokalt. For mer informasjon om kommunedelplaner for naturmangfold – se veileder på Miljødirektoratets nettsider: Kommunedelplaner for naturmangfold 

Forringelse av naturtypen må også vurderes i betraktning av tiltak utført utenfor naturtypen. Kommunene bør derfor sikre områder og buffersoner utenfor olivinskog gjennom planbestemmelser. 

4.1.3 Skog- og jordbrukstiltak

For olivinskog som utvalgt naturtype, er det i dag meldeplikt på alle skog- og jordbrukstiltak som ikke er søknadspliktige, etter §§ 54 og 55 i naturmangfoldloven. Kommunen skal informere om meldeplikten til alle som driver med skogbruks- eller jordbruksaktivitet i eller i tilknytning til en forekomst av en utvalgt naturtype.

Dersom kommunen vurdere at skog- eller jordbrukstiltaket vil føre til forringelse av naturtypens utbredelse og økologiske tilstand, kan kommunen nekte gjennomføring av tiltaket (Naturmangfoldloven §§ 54 og 55). Kommunen kan også gi nærmere pålegg om at tiltaket skal gjennomføres i samsvar med reglene etter skogbrukslova §§ 6 eller 8 eller forskrift etter jordlova § 11.  

Ved vurderingen av om naturtypens utbredelse eller økologiske tilstand forringes, skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse og kvalitet av naturtypen og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted.

Klikk på plussboksen for å lese mer om vurdering av meldepliktige skog- og jordbrukstiltak som kan påvirke tilstanden i olivinskog.

4.2 Innenfor verneområder

Verneforskriftene og naturmangfoldloven regulerer forvaltningen av verneområdene. Dette innebærer at verneforskriften regulerer hva som er tillatt, hva som kan omsøkes og hva som forbudt. Innenfor verneområder er forvaltningsmyndigheten ansvarlig for gjennomføring av skjøtsel, og kostnader dekkes over budsjettpost for tiltak i verneområder. Videre vil man innenfor verneområder også jobbe i henhold til:

• Forvaltningsplaner/skjøtselsplaner for verneområder
• Midler til tiltak i verneområder (restaurerings- og skjøtselstiltak)
• Overvåking knyttet til tiltak, inkludert bevaringsmål