Veileder til forurensningsforskriften kapittel 33
Bestemmelse av pH i prosessavløpsvannet
Prosessavløpsvannet fra produksjon av betong har normalt pH > 12. Vann med så høy pH er svært skadelig for levende organismer.
Grenseverdien for pH er basert på resipientens tålegrense
Forskriften setter krav om at pH-verdien i prosessavløpsvannet ikke skal overstige 9,5 for noen resipienter.
For sårbare resipienter, for eksempel gyteelver og bekker med lav vannføring, kan det være nødvendig at prosessvannet har enda lavere pH for å ikke medføre skade eller ulempe for naturmangfoldet ved og rundt utslippspunktet.
Det er derfor stilt krav om at pH-verdien i prosessavløpsvannet ikke skal overstige 8 for sårbare resipienter.
Vurdering av resipienten
Virksomhetene, som er omfattet av denne forskriften, kan ha svært ulike resipienter. Resipientene kan være alt fra sårbare bekkesystemer til mer hardføre kystresipienter eller grunn.
Noen resipienter kan være svært sårbare for forurensning. Det er derfor satt et krav om at pH-verdien skal tilpasses resipientens tålegrense.
Virksomheten må selv finne ut av om deres resipient er sårbar eller ikke.
Hva kjennetegner en sårbar resipient?
En pekepinn på om resipienten er sårbar eller ikke, kan være i hvilken tilstandsklasse resipienten har. Tilstandsklassen blir bestemt ut ifra undersøkelser i resipienten og kriterier i vannforskriften. Men dette er ikke alltid bestemmende for sårbarhet.
Selv om tilstandsklassen er god, kan resipienten likevel være sårbar for økt forurensning. Vi må da se på resipientens evne til å omsette utslippet, som eksempelvis vannføring, innblandingsforhold og samlet belastning fra andre kilder.
En resipient i dårlig tilstandsklasse behøver heller ikke være sårbar. For eksempel kan det være historisk forurensning i sedimentene som gir dårlig tilstandsklasse, men resipienten vil likevel tåle en viss økt forurensning, uten at resipienten som helhet skades.
Sårbarhet er definert som hvor utsatt resipienten er for å bli negativt påvirket av forurensning, det vil si hvor stor sannsynlighet det er for skade som følge av utslippet.
Type resipient og sårbarhet
Sårbare resipienter kan være:
- Bekker og vann tilknyttet drikkevannskilde
- Små bekker
- Små grunne vann
- Bekker/vann som allerede er forurenset eller belastet med utslipp fra andre kilder
- Små fiskeførende elver
- Gyteelver
- Gruntvannsområder og bukter i sjø med lav vannutskiftning
Middels resipienter kan være:
- Elver
- Større vann med kort oppholdstid
Gode resipienter kan være:
- Åpne sjø- og havområder
- Store vassdrag med høy vannføring
Hvor finnes informasjon om resipienten?
Det finnes flere verktøy som kan være til nytte for å finne ut av hvordan resipienten er klassifisert, i hvilken tilstand resipienten er og hvilke dyr eller planter som kan påvirkes av utslippet.
Hvilken tilstandsklasse (svært god, god, moderat, dårlig, svært dårlig) som gjelder for den resipienten virksomheten har utslipp til, kan søkes opp på miljøstatus.no og vannportalen.no.
Statsforvalteren kan også gi informasjon om tilstandsklassen.
Se også veiledning til utslipp av prosessavløpsvann
