Når kreves det særskilt tillatelse?

Forskriften regulerer vanlig forurensning

Forskriften er innrettet for å tillate vanlig forurensning fra driften.

Hele den normale virksomheten må anses som tillatt gjennom forskriften, dersom kravene i forskriften overholdes. Det gjelder også eventuell påregnelig forurensning som ikke er regulert med utslippsgrenser i forskriften.

Med påregnelig menes utslipp som kan forventes gjennom normal drift, som for eksempel olje eller nitrogen.

Dersom det foreligger særlige forhold, kan statsforvalteren bestemme at virksomheten krever særskilt tillatelse. Det samme gjelder dersom det er behov for å vedta permanente unntak fra kravene i forskriften i henhold til § 33-17 (se også veiledning til § 33-17 om unntak, tilsyn, klage, straff mv.).

Eksempler: Hva som kan bli vurdert å være særlige forhold som grunn til særskilt tillatelse (ikke uttømmende)

Behov for driftstider/kjøretider: For virksomheter som er lokalisert slik at tungtrafikken til og fra anleggsområdet går gjennom boligfelt, forbi skoler og lignende kan det være behov for krav om driftstider.

Særlig der det er mottatt klager, der det mangler støyskjerming eller der betongvirksomheten står for hoveddelen av tungtransporten.

Annen virksomhet på samme område som betongproduksjon: Noen betongfabrikker er lokalisert på samme område som annen forurensende industri (pukkverk, annen utvinning, deponi, med mer).

Tillatelse kan være nødvendig for å sørge for at virksomhetene har likelydende krav til driftstider, støy og støykartlegging, samlet belastning av utslipp til vann med mer.

Særlig der det er samme driftsansvarlige selskap for virksomhetene, som for eksempel der både betongverket og pukkverket på samme område drives av samme driftsansvarlige selskap.

Forurensning fra andre kilder: Betongfabrikker som er lokalisert sammen med pukkverk kan ha nitrogen i sitt utslippsvann. Avhengig av resipienten, kan det være en grunn til å vurdere om dette bør reguleres særskilt.

• Se også veiledning til § 33-9 om måling og beregning av vannforbruk og utslipp av prosessavløpsvann).

Hensynet til en spesielt sårbar naturtype eller naturområde: Hvis driften vil være i strid med nasjonale eller regionale miljømål for området, kan virksomheten ha behov for skjerpede vilkår for driften og krav om risikoreduserende tiltak tilpasset situasjonen.

Med naturområder menes områder som er av forvaltningsmessig betydning og de bør være spesielt avsatt til formålet i arealplanen, for eksempel stillesoner, naturvernområder/reservater, tilrettelagte friluftsområder mv. Informasjon om naturområder bør meldes til Statsforvalteren

• Se også veiledning til § 33-16 om meldeplikt.

Dersom naturområdet ikke er avsatt i reguleringsplanen vil Statsforvalteren gjøre en individuell vurdering av om det må tas spesielle hensyn til området

Hensynet til en spesielt sårbar resipient: Dersom virksomheten har utslipp til en spesielt sårbar resipient, kan det være behov for skjerpede vilkår for driften og krav om risikoreduserende tiltak tilpasset situasjonen.

Virksomheten må derfor ha kunnskap om hvilken type resipient de har, og hvordan utslippet påvirker resipienten.

• Se også veiledning til § 33-4 om generelt om vannforbruk og utslipp av prosessavløpsvann

Mottak, lagring og bruk av returmasser: Forskriften omfatter ikke mottak av masser fra annen aktivitet eller annen virksomhet.

Betongfabrikker som jevnlig tar imot betongavfall eller andre avfallsmasser som må behandles før det kan gjenvinnes i produksjon av ny betong, defineres som en avfallsmottaker og kan ha behov for en særskilt tillatelse.

• Se også veiledning om gjenvinning av betongavfall

Faste jevnlige unntak fra den vanlige driften: Dersom bedriften jevnlig må søke unntak fra forskriftskravene, kan dette formaliseres ved å regulere virksomheten i en egen tillatelse.

Det vil si faste sesongvise eller årlige endringer i driften som fører til en vesentlig økning i utslipp utover forskriftens vilkår.