Unntak fra enkelte vilkår

Når kan det gis unntak?

Utgangspunktet er at forskriftens krav skal gjelde, likevel er det mulig å søke om unntak fra enkeltkrav ved behov.

Det kan være uklart når det kan gjøres unntak og når det vil være behov for særskilt tillatelse. Normalt vil lemping av krav oftere kreve tillatelse enn skjerping av krav, fordi naboer og miljøinteresser oftere kan bli berørt.

Ved skjerping av krav er det primært bedriften som har interesse av å uttale seg, slik at reglene i forvaltningsloven om forhåndsvarsling av partene vil være tilstrekkelig.

Forurensningsforskriften § 41-4 stiller ingen vilkår for når unntak kan gjøres. I henhold til forvaltningsrettslige prinsipper er det likevel noen normer og begrensninger som gjelder.

Et utgangspunkt for når unntak kan gjøres vil være omgjøringsreglene for tillatelser i forurensningsloven § 18. I de tilfellene det åpnes for omgjøring der, vil det normalt også være forsvarlig å gjøre unntak etter forskriften. unntak bør også begrenses til tilfeller der verken hensynet til miljø eller naboer tilsier en mer omfattende saksbehandling på linje med søknad om tillatelse.

Søknad om unntak skal begrunnes

Søknad om unntak skal begrunnes og sendes statsforvalteren. Virksomheten kan få pålegg om å gjennomføre undersøkelser eller innhente ytterligere informasjon i forbindelse med en unntakssøknad.

Statsforvalteren kan også fatte vedtak om unntak på eget initiativ, for eksempel etter tilsyn, klager eller melding om endring av driften.

Dersom belastningen på en resipient er stor, eller det finnes andre tungtveiende hensyn, kan statsforvalteren stille strengere krav enn forskriften, for eksempel at støygrensene skal gjelde for ikke-støyfølsom bebyggelse.

I noen tilfeller kan det være forsvarlig å gi lempeligere krav, for eksempel lempeligere krav til utslippsmålinger. Ved ønske om lemping av krav må virksomheten søke statsforvalteren om unntak og søknaden skal begrunnes.

Vedtak om unntak er gebyrbelagt.

Eksempler på unntak