Tillatelse etter forurensningsloven

Det kan ikke gis tillatelse med mindre anlegget kan tilfredsstille alle relevante krav i kapittel 10.

I tillatelsen angis blant annet anleggets årskapasitet og timeskapasitet (nominell kapasitet) og hvilke avfallstyper som kan behandles ved anlegget (vedlegg VIII).

Videre fastsettes grenseverdier for støy (§ 10-11), og for relevante kontrollparametere for utslipp til vann, minimum for pH, temperatur og normal mengde avløpsvann per tonn forbrent avfall (§ 10-17), samt utslippspunkt for avløpsvannet.

Det stilles krav til energiutnyttelse ved anlegg der dette er relevant.

Kravene som framgår av forskriften, gjelder direkte for virksomhetene uavhengig av om de er skrevet inn i eller henvist til i tillatelsen eller ikke. Det kan stilles tilleggsvilkår eller strengere krav i tillatelse enn det som framgår av kapittel 10.

Dersom tillatelsen er strengere enn forskriften, gjelder tillatelsens krav foran forskriftskravet. Det strengeste kravet fra forskrift eller tillatelse gjelder, med mindre det er gitt et eksplisitt unntak fra forskriftskravet.

Innholdet i søknad og tillatelse skal for øvrig følge kravene i forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.

Kapittel 10 har strengere krav til temperatur i forbrenningsgassene dersom anlegget forbrenner farlig avfall og/eller smittefarlig avfall som inneholder mer enn 1 prosent halogenerte organiske forbindelser (se Drift av anlegget og kontroll av driften). Dette innebærer i praksis at avfall som inneholder slike komponenter ikke kan brennes i ordinære avfallsforbrenningsanlegg fordi disse anleggene ikke er konstruert for å holde tilstrekkelig høye temperaturer.

Eksempler på halogenerte organiske forbindelser som kan finnes i avfall er bromerte flammehemmere, kort- og mellomkjedete klorparafiner og PFAS.

Forordning 2019/1021 om regulering av persistente organiske miljøgifter (POP-er) er tatt inn i norsk regelverk gjennom produktforskriften kapittel 4. Det er krav om at avfall som inneholder POPs over grenseverdier satt i forordningen vedlegg IV, skal destrueres slik at det ikke lenger har POPs-egenskaper (artikkel 7).

For flere POP-er som finnes i vanlige avfallstyper, vil det ikke være tilstrekkelig høy temperatur i ordinære anlegg til at de blir destruert, men det finnes noen unntak fra dette. Et anlegg kan kun få tillatelse til å brenne avfall som inneholder POPs over de angitte grenseverdiene i forordningen dersom stoffene destrueres i anlegget.