Veileder til avfallsforskriften kapittel 10
Utslippsgrenser for Bat-anlegg
Utslippsgrensene i § 10-35 gjelder anlegg som er omfattet av Bat-konklusjonene for avfallsforbrenning.
Anleggene skal overholde utslippsgrensene for utslipp til luft angitt i vedlegg XII. Utslippsgrensene gjelder i tillegg til utslippsgrensene i § 10-15. Anleggene må med andre ord overholde to sett utslippsgrenser.
Utslippsgrensene i § 10-35 er fastsatt med bakgrunn i Bat-AEL (AEL: Associated Emission Levels) i Bat-konklusjonene for avfallsforbrenning. Dette er utslippsgrenser som kan nås ved å bruke Bat.
Virksomheten skal gjennom å overholde utslippsgrensene under normale driftsforhold oppfylle det grunnleggende kravet om å benytte beste tilgjengelige teknikker. Med "teknikker" menes i denne sammenheng både den teknologi som anvendes og måten anlegg konstrueres, bygges, vedlikeholdes og drives på.
Som "tilgjengelige" teknikker regnes de teknikker som er utviklet i en slik grad at de kan anvendes i bransjen på økonomisk og teknisk mulige vilkår.
Når avfall samforbrennes med andre brensler, gjelder utslippsgrensene i § 10-35 for hele den produserte røykgassmengde.
Utslippsgrensene gjelder ved normale driftsforhold
Utslippsgrensen gjelder under normale driftsforhold. I § 10-35 andre ledd angis hva som ikke regnes som normale driftsforhold: opp- og nedkjøring, lekkasjer, funksjonsfeil på anlegget, nødvendig vedlikehold, plutselig driftsstans og lignende, forutsatt at pliktene til å redusere forurensning så langt som mulig, forebyggende vedlikehold og tiltaksplikt er overholdt.
En grunnleggende forutsetning for at "ikke-normale" driftsforhold skal kunne gi grunnlag for overskridelse av en fastsatt utslippsgrense, er at overskridelsen ikke kunne vært unngått ved overholdelse av de generelle pliktene om begrensning av forurensning fra virksomheten så langt som mulig, forebyggende vedlikehold, internkontroll, og til å iverksette nødvendige tiltak ved økt forurensningsfare.
Virksomheten skal, så langt det er mulig, hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides.
Avvikende avfallskvaliteter som går inn i forbrenningsprosessen, vil ikke generelt kunne anses som "ikke-normale driftsforhold" som medfører at en fastsatt utslippsgrense ikke vil gjelde. Gjennom gode internkontrollrutiner skal virksomheten så langt det er mulig sikre at avfall som forbrennes ikke har kvaliteter som medfører overskridelser av utslippsgrensene.
Videre skal blant annet god drift i alle ledd og forebyggende vedlikehold av anlegget sikre lavest mulige utslipp fra virksomheten. Ved økt forurensning eller forurensningsfare som likevel måtte oppstå, skal denne begrenses så langt det er mulig. Det er bare så lenge disse plikter kan anses overholdt at avvikende avfallskvaliteter vil kunne lovliggjøre overskridelse av en fastsatt utslippsgrense.
Utslippsgrensene er fastsatt som intervall
Utslippsgrensene er fastsatt som intervall slik det er i Bat-konklusjonen. Bakgrunnen for det er at det innenfor intervallet kan være forskjeller på hva som vil være å anse som Bat for det enkelte anlegg.
Det vil ikke være tilstrekkelig å overholde øvre del av intervallet, dersom anlegget klarer eller kan klare en lavere utslippsgrense uten uforholdsmessig stor kostnad. Virksomheten må vurdere hva som er Bat for det konkrete anlegget, og begrense utslippene så mye som mulig.
Dette er presisert i § 10-35 første ledd andre punktum.
Dioksiner og dioksinlignende PCB
Det er gitt både en utslippsgrense for polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F) i ng I-TEQ/Nm3, og en utslippsgrense for summen av dioksiner (PCDD/F) og dioksinlignende PCB i ng WHO-TEQ/Nm3.
Utslippsgrensene tar hensyn til toksisitet for de enkelte kongenerer ved at de angis i toksiske ekvivalenter. Konsentrasjon av toksiske ekvivalenter i utslippet beregnes basert på konsentrasjon av de enkelte kongenerer og tilhørende toksiske ekvivalentfaktorer.
PCB består av 209 kongenere, Tolv av dem er svært like dioksinene mht. toksiske egenskaper, og kalles dioksinlignende PCB. Det er ikke angitt ekvivalentfaktorer for dioksinlignende PCB i Natos I-TEQ-system. Dette er imidlertid fastsatt i WHO-systemet. Utslippsgrensene for sum dioksiner og dioksinlignende PCB er derfor angitt i ng WHO-TEQ/Nm3.
Hvis utslippene av dioksinlignende PCB er mindre enn 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3 skal anlegget overholde grensen for dioksiner i I-TEQ/Nm3. Da er det ikke nødvendig å fortsette å måle dioksinlignende PCB.
Hvis utslipp av dioksinlignende PCB er 0,01 WHO-TEQ/Nm3 eller høyere gjelder grenseverdien for dioksiner (PCDD/F) og dioksinlignende PCB angitt i WHO-TEQ.
I-TEQ: Internasjonal toksisitetsekvivalent i henhold til Nat
Ekvivalentfaktorene angitt i vedlegg I er de samme som ekvivalentfaktorene ved beregning av I-TEQ. Målte utslippskonsentrasjoner av de angitte dioksinene multipliseres med tilhørende ekvivalentfaktorer før de summeres.
Toksiske ekvivalentfaktorer som brukes for å beregne WHO-TEQ
(referanse: 2005 World Health Organization Reevaluation of Human and Mammalian Toxic Equivalency Factors for Dioxins and Dioxin-Like Compounds (WHO 2005 TEF)
Chlorinated dibenzo-p-dioxins
2,3,7,8 TCDD 1
1,2,3,7,8 PeCDD 1
1,2,3,4,7,8 HxCDD 0,1
1,2,3,6,7,8 HxCDD 0,1
1,2,3,7,8,9 HxCDD 0,1
1,2,3,4,6,7,8 HpCDD 0,01
OCDD 0,0003
Chlorinated dibenzofurans
2,3,7,8 TCDF 0,1
1,2,3,7,8 PeCDF 0,03
2,3,4,7,8 PeCDF 0,3
1,2,3,4,7,8 HxCDF 0,1
1,2,3,6,7,8-HxCDF 0,1
1,2,3,7,8,9-HxCDF 0,1
2,3,4,6,7,8-HxCDF 0,1
1,2,3,4,6,7,8-HpCDF 0,01
1,2,3,4,7,8,9-HpCDF 0,01
OCDF 0,0003
Non-ortho–substituted PCBs
3,3′,4,4′-tetraCB (PCB 77) 0,0001
3,4,4′,5-tetraCB (PCB 81) 0,0003
3,3′,4,4′,5-pentaCB (PCB 126) 0,1
3,3′,4,4′,5,5′-hexaCB (PCB 169) 0,03
Mono-ortho–substituted PCBs
2,3,3′,4,4′-pentaCB (PCB 105) 0,00003
2,3,4,4′,5-pentaCB (PCB 114) 0,00003
2,3′,4,4′,5-pentaCB (PCB 118) 0,00003
2′,3,4,4′,5-pentaCB (PCB 123) 0,00003
2,3,3′,4,4′,5-hexaCB (PCB 156) 0,00003
2,3,3′,4,4′,5′-hexaCB (PCB 157) 0,00003
2,3′,4,4′,5,5′-hexaCB (PCB 167) 0,00003
2,3,3′,4,4′,5,5′-heptaCB (PCB 189) 0,00003
