Forbrenningsanlegg som må ha tillatelse

Forbrenningsanlegg omfattet av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg I punkt 1.1 skal ha tillatelse:

• Forbrenning av brensel i anlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW.

Kapittel 27 gjelder ikke hvis anlegget er omfattet av kapittel 31 om forbrenningsanlegg fra og med 50 MW

Det er imidlertid ulike regler for summering av kapasitet i kapittel 31 og 36 i forurensningsforskriften (kapittel II og IV i industriutslippsdirektivet).

For å vurdere et anlegg opp mot terskelverdien i kapittel 36 vedlegg I, skal kapasitet summeres dersom en virksomhetsansvarlig har flere forbrenningsanlegg i samme anlegg eller på samme sted (forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg I nr. 2).

I henhold til § 31-4 skal kapasitet for flere anlegg summeres dersom røykgassene slippes ut, eller kunne vært sluppet ut, gjennom felles skorstein. Fyringsenheter mindre enn 15 MW skal her ikke tas med i beregningen av kapasiteten.

Virkeområdet for kapittel 36 vedlegg I punkt 1.1 er dermed bredere enn virkeområdet for kapittel 31.

Det kan derfor være anlegg som omfattes av kapittel 27, og som samtidig omfattes av kap. 36 vedlegg I pkt. 1.1. Disse anleggene må ha særskilt tillatelse.

Anlegg som brenner treavfall forurenset med fremmedstoffer som for eksempel malte flater, impregnering, lim, plast, metall eller papir, skal ha tillatelse (§ 27-5 første ledd bokstav b).

Her må man være spesielt oppmerksom på om anlegget er omfattet av avfallsforskriften kapittel 10.

Anlegg som brenner treavfall forurenset med halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler omfattes av avfallsforskriften kapittel 10, og reguleres dermed ikke etter kapittel 27.

Kravet om tillatelse etter § 27-5 gjelder for eksempel forbrenningsanlegg ved en virksomhet som brenner forurenset treavfall fra egen produksjon. I de fleste tilfeller er det behov for å stille krav til brenselet, krav til utslippsmålinger og eventuelt strengere utslippsgrenser og/eller utslippsgrenser for flere stoffer enn minimumskravene i kapittel 27.

Kravet om tillatelse vil også gjelde anlegg som vil benytte kildesortert returtrevirke/rivingstrevirke som brensel. Ved bruk av returtrevirke/rivingstrevirke som brensel vil det være nødvendig med krav til kildesortering og mottakskontroll for å sikre at dette avfallet er tilstrekkelig rent til ikke å omfattes av avfallsforskriftens kapittel 10.

Det vil også som regel være nødvendig med skjerpede utslippsgrenser og andre tilleggsvilkår.

Unntak fra krav om tillatelse

I tilfeller der forskriftens krav gir tilfredsstillende beskyttelse for omgivelsene kan det gis unntak fra kravet om tillatelse i henhold til § 27-5 tredje ledd.

Unntak er kun aktuelt der det ikke er nødvendig å stille krav utover forskriftens krav for å ivareta hensynet til helse og miljø. Dette kan være tilfelle der treavfallet har lav grad av forurensning, og stoffene det er forurenset med forbrennes i det aktuelle forbrenningsanlegget.

Det er viktig at brenselet er ensartet og at innholdet er godt dokumentert. Det kan være behov for at virksomheten gjennomfører prøvebrenning og målinger for å dokumentere utslippet.

For anlegg som brenner returtrevirke/rivingstrevirke vil det ikke være aktuelt med unntak fra kravet om tillatelse, da det alltid vil være behov for å stille krav til brenselet og kildesortering.

Et unntak fra kravet om tillatelse vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Forurensningsmyndigheten kan bestemme at et forbrenningsanlegg må ha tillatelse (§ 27-5 fjerde ledd).

Det kan være aktuelt å kreve tillatelse dersom anleggets beliggenhet og hensynet til lokal luftkvalitet gjør at kravene i forskriften ikke er tilstrekkelige til å ivareta hensynet til hele og miljø.

I områder der luftkvalitetskriterier anbefalt av helse- og forurensningsmyndighetene eller grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften kapittel 7 overskrides, kan det være grunn til å stille strengere utslippskrav.

Forurensningsmyndigheten kan avslå etablering av et forbrenningsanlegg dersom særlige forhold tilsier det, som hensynet til lokal luftkvalitet.