8 Begrepsavklaring
Begrep |
Definisjon |
Baneanlegg |
Anlegg som omfattes av jernbaneloven, herunder jernbane, trikk, t-bane og lignende. |
Bygge- og anleggsvirksomhet |
Midlertidige aktiviteter knyttet til oppføring og ferdigstillelse av bebyggelse, bygging av samferdselsanlegg og annen infrastruktur, samt riving, ombygging og vedlikehold av tilsvarende konstruksjoner. |
Dempet fasade |
En støyeksponert fasade som etter skjerming på eller ved fasaden får et lydnivå utenfor åpningsbart vindu og/eller balkongdør som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2. |
Flyplass |
Alle typer sivile og militære landingsplasser på sjø og på land for motordrevne luftfartøy, herunder helikopter. |
Havner |
Havneterminaler for gods og havneterminaler for passasjerer. Gjelder både offentlige og private. |
Helsebygg |
Sykehus, helsehus, omsorgsboliger, pleieinstitusjoner ol. Med helsebygg for langtidsopphold menes helsebygg med beboere som har vedtak om langtidsopphold i institusjon fra kommunen. |
Idrettsanlegg |
Anlegg for organisert idrett. Ved utredning av støy fra idrettsanlegg kan grenseverdier for støy tilsvarende som støyende virksomhet (industri) benyttes. |
Industri |
Virksomheter med industrielle aktiviteter. Med industriell aktivitet menes systematisk fremstilling av råvarer og produkter ved omfattende bruk av maskinelt utstyr, samt vedlikeholdsarbeider med tilsvarende forurensningspotensial. Omfatter industri med helkontinuerlig drift og øvrig industri. |
Influensområde |
Område der det ventes økning av trafikk eller økning i lydnivå som følge av tiltaket eller bygge- og anleggsvirksomheten. |
Merkbar endring i lydnivå |
Endring i tidsmidlet lydnivå på 3 dB eller mer. |
Motorsport- og øvingsbaner |
Område eller anlegg for kjøring med alle typer motorkjøretøy eller motordrevet fartøy i konkurranse, trening for konkurranse, øvelseskjøring for trening av kjøreferdigheter m.v. |
NS8175 |
Norsk standard om lydklassifisering av bygninger. Standarden er knyttet til byggteknisk forskrift og utgis av Standard Norge. |
Nærmiljøanlegg |
Anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet. De etableres gjerne, men ikke utelukkende, i forbindelse med skoleanlegg, i tilknytning til idrettsarenaer eller i bomiljøer. Denne typen anlegg er uteområder som skal være fritt allment tilgjengelig og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet. |
Prioriterte sentrums- og utviklingsområder |
Sentrums- og fortettingsområder, samt kollektivknutepunkter, med arealutnyttelse utover det typiske som kommunen i sine overordnede planer har prioritert som områder hvor det er spesielt viktig med boligbygging, fortetting og transformasjon for å utvikle urbane, tette og attraktive sentre hvor det skal være lett å velge gange, sykkel og kollektiv. Områdene bygger opp under nullvekstmålet og intensjonene i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP). |
Rom til støyfølsomt bruksformål |
Soverom, stue, undervisningsrom på skoler, oppholdsrom i barnehager, fellesstue og beboerrom i helsebygg. |
Samferdselsanlegg |
Veganlegg, baneanlegg, og fly- og helikopterlandingsplass. |
Samlet støybelastning |
Sammenstilling av støysoner og lydnivå i et mottakerpunkt som er utsatt for støy fra flere kilder. |
Skytebaner |
Faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). |
Stille områder |
Arealer avsatt som eget areal/formål i kommuneplanen. |
Stille side |
En side av bebyggelsen som har lydnivå som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2 uten at det er nødvendig med tiltak på eller ved fasade. Stille side kan oppnås ved plangrep, bygningsplassering eller ved skjerming nært kilden. |
Støyeksponert fasade |
En fasade med lydnivå som overskrider grenseverdiene i tabell 2. |
Støyende virksomhet |
Alle foretak som driver med aktiviteter som gir støy over grenseverdiene i tabell 2, beregnet eller målt ved mest støyutsatte fasade på omkringliggende bebyggelse. Støyende virksomhet omfatter industri- og næringsvirksomhet, skytebaneanlegg, motorsportanlegg, vindkraft og idrettsanlegg. |
Støyfaglig utredning |
En utredning for å dokumentere støymessige forhold og effekt av aktuelle avbøtende tiltak. |
Støyfølsom bebyggelse |
Boliger, fritidsboliger, helsebygg, skoler (barneskole, ungdomsskole, videregående skole) og barnehager. |
Støysoner |
Område rundt en støykilde definert ut fra lydnivåer gitt i tabell 1 i T-1442/2021, ved 4 meter beregningshøyde over terreng. |
TEK |
Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift), forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet. Forskriften har regler, ikke bare om tekniske krav til selve byggverket, men også om dokumentasjon, tomteutnytting, naturpåkjenninger, uteareal og installasjoner med mer. |
Terminaler |
Et avgrenset område der det foregår omlastning av gods, omstigning for passasjerer og hensetting av kjøretøy og vognmateriell. |
Uteoppholdsareal |
Et areal som etter sin funksjon skal være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper og ha tilstrekkelig størrelse. Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning. Et stille uteoppholdsareal har lydnivå som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2. |
Veganlegg |
Veger for offentlig trafikk. |
Vindturbiner |
Anlegg for produksjon av energi ved hjelp av vindkraft. |
Akustiske begreper |
Definisjon |
Tidsmidlet lydnivå (LpAeqT) |
Et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Tidsmidlet lydnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. |
Impulslyd |
Kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Definisjonen av impulslyd i retningslinjen er i tråd med definisjonene i ISO 1996-1. For vurdering av impulslydhendelser fra industri, havner, terminaler og bygg- og anleggsstøy er det hendelser som faller inn under kategorien «highly impulsive sound» iht. ISO 1996-1 som skal inkluderes. |
Innfallende lydtrykknivå |
Lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bebyggelse. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. |
Lden |
A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. |
Lday |
A-veiet ekvivalentnivå for dagperioden fra 07-19. |
Levening |
A-veiet ekvivalentnivå for kveldsperioden fra 19-23. |
Lnight |
A-veiet ekvivalentnivå for nattperiode fra 23-07 som er definert i EUs rammedirektiv for støy. Lnight-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. |
Lydnivå/støynivå |
Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. |
Maksimalt lydnivå |
- LAFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms. - LASmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant ”Slow” på 1 s (1000 ms). - L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. - L5AS er det A-veide nivå målt med tidskonstant ”Slow” på 1 s som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. |
Rentone |
Lyd som er dominert av et smalt frekvensbånd, eller kun inneholder én frekvens. |