2. Grenseverdier for støy

I dette kapittelet beskrives grenseverdiene i retningslinjen.

• Tabell 1 brukes for støysonekart.
• Tabell 2 gir grenseverdier for støyfølsom bebyggelse
• Tabell 3 gir grenseverdier for stille områder.

Under tabellene er det veiledning om hvordan grenseverdiene skal brukes og forstås. Utfyllende veiledning om beregningstekniske forhold finnes kapittel 9.

Tilleggsinformasjon om beregning av de enkelte støykildene finnes i også i M-128:

I kapittel 2.4 står det at støyberegninger skal gjøres av fagkyndige og med anerkjente metoder. Se kapittel 3.1 og 3.2 for mer informasjon om krav til innhold i støyutredninger for ulike plannivåer.

Bakgrunn for støygrensene i støyretningslinjen

Bakgrunnen for støygrensene er forskning på støy og helse. Grenseverdiene for utendørs lydnivå er satt på bakgrunn av kunnskapen vi har om hvor mye støy folk tåler å bli utsatt for uten at de føler seg plaget av støyen. Støygrensene for ulike støykilder er ulike. Bakgrunnen for dette er at forskning viser at folk har ulik tålegrad for ulik type støy. Folk opplever for eksempel flystøy som mer plagsomt enn støy fra vegtrafikk. Støygrensen for flystøy er derfor satt lavere enn grensen for vegtrafikkstøy.

Det er gjort mange forskningsarbeider på dette, både i Norge og i Europa. Støygrensene er lagt på et nivå der vi vet at de aller fleste ikke vil være plaget av støy. Likevel er det slik at noen fortsatt vil være plaget av støy selv om støygrensen overholdes. Grenseverdiene kan sånn sett sies å være et minstekrav til kvalitet. Grenseverdiene for støy i Norge er godt i samsvar med støygrenser i andre europeiske land.