1.3 Støy og godt lydmiljø i arealplanlegging

Et godt lydmiljø kan defineres som et miljø uten støy og forstyrrende lyder hvor det er mulig med hvile og rekreasjon. Et godt lydmiljø er viktig for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering.  

Det er mulig å fortette og bygge i en by uten at det går på bekostning av bokvalitet og helse. Det krever god planlegging og fokus på å skape gode lydmiljøer. Dersom det bygges riktig, og støy er et tema tidlig i planprosessen, kan antallet mennesker som bor i støysoner øke uten at antallet mennesker som er plaget av støy øker.  

Et godt eksempel på hvordan støy kan håndteres ved planlegging kan man se i Stockholm, hvor det gjennom 20 år er jobbet med å utvikle kunnskap om dette temaet. Länsstyrelsen i Stockholm og Miljöforvaltningen i Stockholms stad har, gjennom 20 år, bidratt til å utvikle ny kunnskap om håndtering av støy ved planlegging av nye boliger i støyutsatte områder. Gjennom prosjektet ble det blant annet utviklet en lydkvalitetspoengmetode. Denne metoden tar utgangspunkt i ulike faktorer som påvirker lydmiljøet for nye boliger.  

Faktorer som etter lydkvalitetspoengmetoden bidrar positivt er lave støynivå innendørs, tilgang til stille side, stille uteoppholdsareal og nabolag med godt lydmiljø. Resultatene fra prosjektet viser at det er mulig å planlegge gode bomiljøer når det stilles strenge krav til bygningens plassering og planløsninger, samt tekniske krav.

Prosjektet har i tillegg dokumentert hvordan flere faktorer, i tillegg til støy fra samferdsel, har betydning for opplevd støyplage. Det gjelder for eksempel støy fra naboer, ventilasjon- og VA-anlegg og heiser. I spørreundersøkelser er det også dokumentert at en betydelig andel (omkring en tredjedel) opplever det som plagsomt å måtte holde vinduer lukket, på grunn av støy.   

Vibrasjoner kan også gi en forverret opplevelse av støy og bør også tas med i vurderingen av godt lydmiljø. 

Her kan du lese om støyplager i Norge, og betydningen av å legge tilrette for gode lydmiljøer i arealplanlegging:

Bakgrunn for retningslinjens anbefalinger

Mer enn 80 % av Norges befolkning bor i byer og tettsteder, og andelen øker. Flere ulike hensyn tilsier at vi skal fortsette å fortette byene og bygge nært kollektivknutepunkter med tog, veg og bane. En forutsetning for en bærekraftig utbygging og fortetting, er at gode lydmiljøer finnes i tilstrekkelig omfang, der risikoen for støyplage og negative helseeffekter begrenses. Et godt lydmiljø bør være en målsetning for hele samfunnet og ikke bare i boligområder.

De mest studerte virkningene av miljøstøy er støyplage og søvnforstyrrelser; jo høyere lydnivå utenfor bolig, desto større andel vil oppleve å være støyplaget og få sin søvn forstyrret. Forskere fra Folkehelseinstituttet har avdekket at sannsynligheten for effekter på søvn i form av endringer til lettere søvn og oppvåkninger øker når maksimalt lydnivå overstiger om lag 35 dB i soverommet. I tillegg vil antall hendelser ha betydning for totalomfanget av søvnforstyrrelser i løpet av natten.

Les mer om status for støysituasjonen i Norge på Miljøstatus.no:

Les mer om støy og helse på Folkehelseinstituttets nettsider:

Det er et nasjonalt mål å redusere antallet mennesker som blir plaget av støy. Opplevelse av støyplage er knyttet til en rekke faktorer, og noen tiltak som har positiv effekt er:

• lave lydnivå innendørs
• tilgang til stille side
• stille uteoppholdsareal
• nabolag med godt lydmiljø og grøntanlegg
• inngangsparti på stille side

Lave lydnivå innendørs er avgjørende for å unngå støyplage. I tillegg til lydnivå innendørs viser både norske og svenske undersøkelser, at de om har vindu i boligen som vender bort fra en støyende veg er mindre plaget enn de som ikke har en slik orientering av boligen.

Internasjonal forskning viser også at et gaterom som inneholder grøntanlegg i form av busker og trær, plenrabatter o.l. reduserer støyplagen.