2.1 Støysonekart for kommuneplan og overordnet plan
Intensjonen med støysonekartene etter tabell 1 er å avdekke hvor støy skal utredes nærmere i forbindelse med planlegging av ny støyfølsom bebyggelse eller ny støyende virksomhet. Kriterier for å vurdere hvilke områder som er egnet som nye utbyggingsområder er omtalt nærmere under kapittel 3.1.2 om avklaring av arealbruk i gul og rød støysone
Støysonekart etter tabell 1 gir en visualisering og en oversikt til utbyggere og planleggere om støyutbredelse. Gul sone er en vurderingssone, hvor det må planlegges godt for å oppnå tilfredsstillende støyforhold. Rød sone er i utgangspunktet ikke egnet for støyfølsom bebyggelse. Se også punkt 3.1.3 om utbygging i rød støysone.
Støysonene etter tabell 1 gir ikke en nøyaktig dokumentasjon av støyforholdene, men viser omtrentlig avgrensning på hvilke områder som ligger innenfor en støysone og hvor det dermed er nødvendig å vurdere støyforhold i videre planlegging. Støysonekart (etter tabell 1) som utarbeides av anleggseier og følger med kommuneplaner, skal vise lydnivå i 4 meters høyde. Prognoser og fremskrivning er beskrevet grundigere i kapittel 3.1.3.
Siden støysoner beregnet etter tabell 1 skal legges til grunn for å avdekke hvor det er behov for videre utredning, er det imidlertid mest vesentlig at støysonen dekker minimum aktuelle områder der grenseverdier kan overskrides i fremtidig situasjon.
Beregning av støy er videre omtalt under kapittel xxx om støysonekart og støyberegninger.
Tabell 1
1. Alle grenseverdier gjelder innfallende lydtrykknivå.
2. For industri, havner og terminaler er det to ulike grenseverdier, avhengig av støyens karakteristikk. For støy med impulslyd skal de strengere grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Grundigere redegjørelse for impulslyd og hendelser finnes i kapittel 2.2.
- De strengeste grenseverdiene gjelder også for støy med rentone hos mottaker. Hvis det er usikkerhet knyttet til omfang av impulslyd eller støy med framtredende rentone, anbefales det å lage støysonekart etter tabell 1 med de strengeste grenseverdiene.
3. I praksis vil ikke kravet til årsmidlet tidsmidlet lydnivå være relevant for de minste banene. Hensikten med de to grenseverdiene er at de skal virke overlappende for ulike typer anlegg; den tidsmidlede grenseverdien og grenseverdien for maksimalt lydnivå skal være dimensjonerende for skytebaner med henholdsvis stor og liten aktivitet. For skytebaner med begrenset aktivitet kan grenseverdiene for maksimalt lydnivå i gul og rød sone heves som følgende:
- aktivitet inntil 2 dager eller kvelder pr uke og mindre enn 20 000 skudd pr år: grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 5 dB, til hhv 70 dB LAFmax og 80 dB LAFmax.
Det er ikke nødvendig å vise maksimallydnivå i støysonekart dersom ekvivalent lydnivå åpenbart er bestemmende for støysonenes utbredelse. For kilder som har jevn, vedvarende aktivitet vil ekvivalentnivåene vanligvis være dimensjonerende for støysonene. Dette gjelder for eksempel for vegtrafikk ved store trafikkmengder.
For kilder som har få hendelser med høye nivåer vil imidlertid maksimalnivå kunne være avgjørende for størrelsen på støysonene. Dette vil særlig gjelde helikopterlandingsplasser og flyplasser med militær jagerflytrafikk, men kan også gjelde en del regionale lufthavner der få flybevegelser gir et lavt ekvivalentnivå. Hensettingsområder for skinnegående trafikk er også et eksempel på en type støykilde der maksimalnivåer kan ha størst betydning for støyplagen.
Mer utfyllende veiledning om beregning og måling av støy finnes i kapittel 9.
Anleggseiers ansvar for støysonekart
Som anleggseier regnes eier av anlegg som veg, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler. Som anleggseier regnes også andre med bruksrett til anlegget dersom anleggseier har etablert nødvendige samarbeidsordninger med virksomhet/bruker.
Anleggseieren har ansvar for å gjøre kartene tilgjengelig for kommunen gjennom egnet kartverktøy, og bør oppdatere kartene hvis det skjer merkbare endringer i støyutslippet fra kilden. Et anbefalt minimum for når kartene bør revideres er at tidsmidlet lydnivå endres med 3 dB eller mer som følge av en endring. Anleggseier bør gjennomgå kartene og beregningsforutsetningene minst hvert femte år for å vurdere oppdateringsbehovet.
Anleggseierne for veg, bane, flyplass og de største industribedriftene bør derfor også utarbeide støysonekart som viser utbredelsen av støysoner 10-20 år frem i tid, som et tillegg til støysonekartene utarbeidet etter forurensningsforskriften (link til veileder til forurensningsforskriften).
Synliggjøring av støysoner er avgjørende for å ta hensyn til støy i arealplanlegging.
Ved utarbeiding av kommuneplanen kan kommunen etterspørre støysonekart med gule og røde soner etter tabell 1 fra anleggseierne.
Det er likevel ikke et krav at anleggseiere og eiere av støyende virksomheter utarbeider og legger frem støysonekart i forbindelse med kommuneplanrevisjon. Hvis anleggseierne ikke selv legger frem kart har kommunen ansvar for å få utarbeidet kart for å få oversikt over støyutbredelsen.
Støysonekart etter EU direktivet og forurensningsforskriften
De virksomhetene som har konsesjon/utslippstillatelse etter forurensningsloven (eller konsesjon etter energiloven), har ofte fått krav om å utrede støy som en del av konsesjonsprosessen. Kommunen kan be om at disse virksomhetene oversender disse støysonekartene til kommunen, slik at kommunen kan sammenstille støysonekartene.
Kommunen kan også ta utgangspunkt i støysonekart som er utarbeidet av anleggseierne for veg, bane, flyplass og de største industribedriftene, etter forurensningsforskriften kapittel 5. Disse kartene viser imidlertid dagens situasjon og hovedsakelig de mest støyende anleggene. Støysonekart etter forskriften vil derfor ikke nødvendigvis vise fremtidige støyutsatte områder. Ved planlegging av ny arealbruk, skal kommunen ta høyde for at støysonene kan få større utstrekning som følge av økt trafikk eller økt aktivitet i fremtidig situasjon.
Hvert femte år kartlegger eiere av veg, bane, flyplass og de største industribedriftene støy fra sine anlegg og virksomheter. Disse strategiske støysonekartene viser ikke gule og røde soner, men gir informasjon om utendørs lydnivå rundt de kartlagte støykildene. Strategiske støysonekart finnes her (lenke Miljøstatus).
Strategiske støysonekart som er utarbeidet i henhold til forurensingsforskriften viser støysituasjonen på kartleggingstidspunktet. Kartene viser altså ikke fremskrevet trafikk/en prognosesituasjon, men kan likevel brukes som utgangspunkt for å avklare omtrentlig avgrensning av støysoner og avdekke hvor støy kan være et problem på et tidlig plantidspunkt.
Strategiske støysonekart kan ikke brukes til tidlig planavklaring i områder der maksimalt lydnivå er antatt å være dimensjonerende, eller der ny utbygging tilsier at lydnivået vil øke vesentlig i forhold til den situasjonen som er lagt til grunn i de strategiske støysonekartene.
De strategiske støysonekartene kan kun brukes som en erstatning for støysonekart i kommuneplanen dersom det dokumenteres at beregningsforutsetningene som ble lagt til grunn ved strategisk støykartleging ikke er endret.
Støysonekart fra næring, industri, skytebaner og motorsportbaner
Mindre nærings- og industrivirksomheter, samt skytebaner og motorsportbaner som kan drive uten tillatelse etter forurensningsloven, har ikke alltid utarbeidet støysonekart. Kommunen bør oppmuntre eierne av disse anleggene til å utarbeide støysonekart, men har ikke automatisk hjemmel i verken plan- og bygningsloven eller forurensningsloven til å kreve at anleggseier utarbeider støysonekart. Dersom det er grunn til å tro at skytebaner og motorsportbaner gir støy over grenseverdiene (at det forekommer forurensning) kan kommunen vurdere å bruke forurensningslovens bestemmelser om opplysningsplikt og undersøkelser (forurensningsloven kapittel 7) til å få fremlagt støydokumentasjon.
Støysonekartene er et viktig grunnlag for kommunens arealplanlegging. For at kommunen skal kunne ta hensyn til eksisterende virksomhet ved planlegging av ny støyfølsom bebyggelse bør kommunen ha støysonekart for virksomhetene. Det er en fare for at kommunen tillater ny støyfølsom bebyggelse for nært støyende virksomhet dersom det mangler konkret informasjon om støyutbredelse fra eksisterende virksomhet. Dette kan føre til konflikter mellom nye beboere og eksisterende virksomhet. Dette er uheldig både for beboerne og for virksomheten. For anleggseierne kan derfor de langsiktige gevinstene ved å utarbeide denne typen kart være større enn kostnadene ved utarbeidelse. Anbefalte grenseverdier ved nye tiltak er angitt i T-1442/2021 tabell 2.
