2.2 Anbefalte grenseverdier ved nye tiltak
Ved planlegging av ny støyfølsom bebyggelse eller støyende anlegg og virksomhet legges grenseverdiene i tabell 2 til grunn. Støyfaglig utredning (etter tabell 2) som følger med reguleringsplaner eller i byggesaker, bør vise lydnivå på 1,5 meters høyde (uteoppholdsareal) og lydnivå for fasadepunkter i relevante høyder når dette er nødvendig for detaljplanleggingen.
Støysonekart (etter tabell 1) er ikke tilstrekkelig som støyfaglig utredning i reguleringsplaner for støyfølsom bebyggelse i støyutsatte områder.
Grenseverdiene i retningslinjen angir lydnivå på fasade (utendørs) og på uteoppholdsarealer (uteoppholdsareal og stille områder). Grenseverdiene gjelder innfallende lydnivå. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Grenseverdier kan gjøres juridisk bindende ved å angi disse i planbestemmelser.
Tabell 2
I tabell 2 er det fotnoter i fire av radene. For disse kildene trenger du mer informasjon for å kunne lese tabellen og forstå grenseverdiene. Klikk på titlene under for å lese mer:
Grundigere beskrivelse og informasjon om beregning finnes i kapittel 9.
Beregning av lydnivå på fasade
Lydnivået skal beregnes utenfor vinduer rom til støyfølsomt bruksformål. Beregningshøyde er normalt 2/3 opp på vindu. For å ivareta intensjonen om at det skal være mulig å lufte gjennom vinduer og at de skal kunne åpnes for å oppleve kvalitet på utsiden, som beskrevet i kapittel 1.2, bør lydnivå beregnes på åpningsbare vinduer/verandadører.
Grenseverdien gjelder i utgangspunktet for alle fasader, men grenseverdien må ikke tilfredsstilles utenfor vindu på alle fasader. Det er tilstrekkelig å tilfredsstille grenseverdien på stille side og dempet fasade for å tilfredsstille kvalitetskriteriene
I en støyfaglig utreding skal beregninger i hovedsak legges til grunn for vurdering av støysituasjonen. Alle lydnivåer skal beregnes som innfallende lydtrykknivå uten refleksjoner fra bygningen som vurderes (som beregningspunktet ligger på/ved). Refleksjoner fra andre bygninger/flater skal imidlertid inkluderes.
Støyberegninger fanger ikke opp alle forhold
Støyberegninger etter tabell 2 fanger ikke alltid opp alle forhold som er relevant for å belyse støybildet. Eksempelvis bør strukturlyder, impulslyder og kortvarig aktivitet som ikke blir fanget opp ved beregning av de ekvivalente lydnivåene belyses og beskrives i situasjoner hvor dette er relevant, slik at det kan fanges opp i videre planlegging og hvis mulig forebygge støyplage. Eksempler er lyd fra lasting og lossing om natten, aggregater på tunge kjøretøy (på hvile-plasser), ryggealarmer, snømåking, søppeltømming, skinneskrik, tuting, etc. Se også beregning av maksnivåer i kapittel 9.
2.2.1 Håndtering av spesielle støyforhold
Klikk på titlene under for å lese mer om håndtering av spesielle støyforhold:
2.2.2 Grenseverdier for kilder og forhold som er omtalt i tabellen
Klikk på titlene under for å lese mer om grenseverdier for kilder og forhold som er omtalt i tabellen over:
2.2.3 Grenseverdier for støykilder som ikke er omtalt i tabell 2
Grenseverdiene dekker ikke direkte alle situasjoner. Bruk de grenseverdiene som er best tilpasset situasjonen for å beregne støy.
Eksempelvis kan det våre aktuelt å bruke grenseverdiene for øvrig industri i tillegg til grenseverdier for vegtrafikk, for å beregne støy fra reguleringsområder for kollektivtrafikk, hvileplasser for tunge kjøretøy og tilsvarende. Dette for å fange opp støy fra vifter, ventilasjon og lignende.
Dette kan også være aktuelt i nærings- og industriområder hvor det er flere støyende aktiviteter. Trafikkstøy fra vare- og nyttetransport innenfor planområdet, lossing og lasting av lastebiler eller båt og andre støyende aktiviteter skal inngå i støyberegninger. I slike situasjoner kan det brukes en kombinasjon av flere grenseverdier.
Klikk på titlene under for å lese mer om grenseverdier for støykilder som ikke er omtalt i tabell 2:
