2.4 Støysonekart og støyberegninger

Støyberegninger gjøres med anerkjente metoder. Inngangsdata, beregningsforutsetninger og anerkjente støyberegningsmetoder er angitt i veileder til T-1442. Målinger kan brukes for å supplere beregninger. Ved utarbeiding av støysonekart og støyfaglige utredninger bør det tas høyde for at det kan være store variasjoner i støynivå i løpet av døgnet eller året og at støynivåene kan endres over tid.

Støyberegninger etter (tabell 2) fanger ikke alltid opp alle forhold som er relevant for å belyse støybildet. Eksempelvis bør strukturlyder, impulslyder og kortvarig aktivitet som ikke blir fanget opp ved beregning av grenseverdiene belyses og beskrives i situasjoner hvor dette er relevant.

Støysonekart (etter tabell 1) som utarbeides av anleggseier og følger med kommune­planer, skal vise støynivå i 4 meters høyde.

Støyfaglig utredning (etter tabell 2) som følger med reguleringsplaner eller i byggesaker, bør vise støynivå på 1,5 meters høyde (uteoppholdsareal) og støynivå for fasadepunkter i relevante høyder når dette er nødvendig for detaljplanleggingen.

Kommunen har ansvar for å påse at det foreligger utredninger av støy i planer og søknader.

Støyberegninger skal gjøres av fagkyndige, som akustikere og firmaer som har spesialisert seg på beregning av støy. Den som utfører beregninger skal ha kjennskap til metodene som brukes for støyberegning. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger, og hvorfor denne metoden er valgt.

Veg: Nord2000, Nordisk beregningsmetode 1996, CNOSSOS-EU 

Bane: Nord2000, Nordisk beregningsmetode 1996, CNOSSOS-EU 

Fly: Til enhver tid siste oppdaterte versjon av et beregningsverktøy i NORTIM-familien, enten NORTIM, REGTIM eller RADTIM og CNOSSOS-EU 

Industri: Nordisk beregningsmetode for industristøy (Miljøstyrelsen 1993), CNOSSOS-EU 

Motorsport: Nordisk beregningsmetode for industristøy (Miljøstyrelsen 1993) 

Skytebaner: Nordtest (NT ACOU 099). Eventuelt Nord2000 og CNOSSOS-EU 

Vindkraft: Nord2000  

CNOSSOS-EU er en ny metode utviklet av EU og skal brukes i strategiske støykartlegginger i henhold til forurensingsforskriften. Arbeidet med å tilpasse metoden til norske forhold er ennå ikke ferdigstilt, men metoden kan brukes i tidlig planfase og ved overordnet kartlegging.  

Mer informasjon om metode og beregningsforutsetninger er angitt i kildespesifikk veiledning:

støysonekart som utarbeides i forbindelse med kommuneplanen skal det i støyrapporten synliggjøres hvilke inngangsdata som er lagt til grunn for beregningene.  

Prognoser legges til grunn for å beregne støynivået fram i tid. Det anbefales å ta høyde for utviklingen 20 år fram i tid, eller minimum 10 år. 

Det bør imidlertid vurderes hvilken framskrivning som er mest hensiktsmessig og riktig. Det kan i enkelte tilfeller tenkes at nåsituasjonen er verre enn prognosen, og da er det nåsituasjonen som bør legges til grunn for støytiltak. Eksempelvis er det slik på jernbanen, hvor man forventer at støynivået de fleste steder vil være lavere om 12-20 år enn om 10 år. Det anbefales derfor å regne med 2027-trafikk som et «verste tilfelle», ettersom man forventer at godstrafikken var på sitt mest støyende på det tidspunktet.

Ved utarbeiding av støysonekart til kommuneplanens arealdel bør trafikken alltid fremskrives. Dette gjelder også i byområder der det planlegges for nullvekst i personbiltrafikken. Nullvekstmålet gjelder ikke for gjennomgangstrafikk og næringstransport, og på større gjennomfartsveger kan det derfor bli trafikkvekst også i fremtiden. I overordnet plan bør det derfor legges til grunn prognoser med trafikkvekst for å ta høyde for og synliggjøre mulig framtidig støyutbredelse.  

I støyrapporten skal det synliggjøres hvilke inngangsdata som er lagt til grunn for beregningene.  

Prognoser legges til grunn for å beregne støynivået fram i tid. Det anbefales å ta høyde for utviklingen 20 år fram i tid, eller minimum 10 år.  

I noen tilfeller kan støysituasjonen endres vesentlig langt fram i tid. Eksempelvis kan det ved etablering av et steinbrudd være slik at maksimalt uttak og støynivå først skjer om 50 år. Da er det viktig at prognoser for dette legges inn i støysoneberegningene allerede fra starten, og det kan også være relevant å vise støysonekart for flere perioder, for eksempel ved etappevis uttak. 

Om det forventes betydelig trafikkøkning (mer enn 50%), eller dersom trafikkbildet er uoversiktlig, for eksempel ved omfattende utbygging i en bydel, og det er vanskelig med enkel framskrivning, bør transportmodellberegninger brukes i stedet for eller i tillegg til ramskrivning.  

Forskjellen på å bruke prognoser for å framskrive trafikken og å bruke transportmodellberegninger er at transportmodell-beregninger også viser hvordan transportarbeidet fordeles på ulike veger som følge av ulike planlagte tiltak. Transportmodellberegninger bør derfor brukes i stedet for prognoser/framskrivning ved større områdeutbygginger hvor utbyggingen kan gi omfordeling av trafikken mellom veger i området. 

I byområder hvor det planlegges for nullvekst, og hvor det finnes en byvekstavtale, kan nullvekst legges til grunn ved utarbeiding av støyrapporter. Det er likevel viktig å være klar over at nullvekstmålet ikke gjelder for gjennomgangstrafikk og næringstransport, og på større gjennomfartsveger vil det derfor sannsynligvis være trafikkvekst også i fremtiden. I fortettingsområder, sentrumsgater og lokalsentra kan det imidlertid være relevant å legge nullvekst til grunn i beregningene, dersom planforslagene viser at det er ønske om å begrense personbiltrafikken gjennom for eksempel lav parkeringsdekning og samtidig tilrettelegges for gående og syklende og kollektiv. 

I nærings- og industriområder er det flere støyende aktiviteter. Trafikkstøy fra vare- og nyttetransport innenfor planområdet, lossing og lasting av lastebiler eller båt og andre støyende aktiviteter skal inngå i støyberegninger.  

For reguleringsområder for kollektivtrafikk, hvileplasser for tunge kjøretøy og tilsvarende kan det være aktuelt å se til grenseverdier for øvrig industri i tillegg til grenseverdier for vegtrafikk. Dette for å fange opp støy fra vifter, ventilasjon og lignende. 

Støyberegninger etter tabell 2 fanger ikke alltid opp alle forhold som er relevant for å belyse støybildet. Eksempelvis bør strukturlyder, impulslyder og kortvarig aktivitet som ikke blir fanget opp ved beregning av de ekvivalente støynivåene belyses og beskrives i situasjoner hvor dette er relevant, slik at det kan fanges opp i videre planlegging og hvis mulig foreygge støyplage. 

Eksempler er lyd fra lasting og lossing om natten, aggregater på tunge kjøretøy (på hvile-plasser), ryggealarmer, snømåking, søppeltømming, skinneskrik og tuting. Se også avsnitt om maksnivåer.  

 

 

Alle støyberegninger er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i selve beregningsalgoritmen og usikkerhet i inngangsparametre. Det bør bemerkes at beregningsusikkerheten i de fleste tilfelle vil være mindre enn den måleusikkerheten man ville hatt med målinger over kortvarige tidsperioder.

Beregningsusikkerheten og beregningsmetoden er en integrert del av grenseverdiene i T-1442. Det skal ikke være nødvendig å korrigere, eller senke grenseverdien for å ta hensyn til usikkerheten. Usikkerheten er tatt hensyn til i grenseverdiene.  

I tilfeller der grunnlagsdata er mangelfulle, kan målinger benyttes i tillegg til beregninger. Enten for å kvalitetssikre beregningene, eller å fange opp spesielle tilfeller som ikke omfattes av grunnlagsmaterialet. 

 

 

Tabell 1 i retningslinjen definerer støynivåer for rød og gul støysone beregnet i 4 meters høyde. Det anbefales å bruke vanlige matematisk avrundning også ved beregning av støysonens utstrekning. Siden støysoner beregnet etter tabell 1 skal legges til grunn for å avdekke hvor det er behov for videre utredning, er det imidlertid mest vesentlig at støysonen dekker minimum aktuelle områder der grenseverdier kan overskrides i framtidig situasjon.  

I henhold til definisjonen av Lden i EUs rammedirektiv for støy, skal årsmidlet Lden-nivå også ta hensyn til meteorologiske variasjoner over året. Hvordan meterorologiske variasjoner skal i varetas er ikke nødvendigvis likt for alle støykilder. De aktuelle beregningsmetodene gir ulik grad av mulighet til å inkludere meteorologikorreksjoner. Nærmere beskrivelse av beregningsmetode for den enkelte kilde er beskrevet på kildespesifikke sider på Miljødirektoratet.no. 

Kartene som anleggseierne utarbeider over gul og rød sone bør gjøres offentlig tilgjengelig gjennom Geonorges kartkatalog for norske offentlige kartdata. 

 

 

Hvert femte år kartlegger eiere av veg, bane, flyplass og de største industribedriftene støy fra sine anlegg og virksomheter. Disse strategiske støysonekartene viser ikke gule og røde soner, men gir informasjon om utendørs støynivå rundt de kartlagte støykildene. Strategiske støysonekart finner du her: 

Strategiske støysonekart som er utarbeidet i henhold til forurensingsforskriften viser støysituasjonen på kartleggingstidspunktet. Kartene viser altså ikke fremskrevet trafikk/en prognosesituasjon, men kan likevel brukes som utgangspunkt for å avklare omtrentlig avgrensning av støysoner og avdekke hvor støy kan være et problem på et tidlig plantidspunkt.  

Strategiske støysonekart kan ikke brukes til tidlig planavklaring i områder der maksimalt støynivå er antatt å være dimensjonerende, eller der ny utbygging tilsier at støynivået vil øke vesentlig i forhold til den situasjonen som er lagt til grunn i de strategiske støysonekartene.  

De strategiske støysonekartene kan kun brukes som en erstatning for støysonekart i kommuneplanen dersom det dokumenteres at beregningsforutsetningene som ble lagt til grunn ved strategisk støykartleging ikke er endret.

Støyfaglig utredning i henhold til tabell 2 som følger med reguleringsplaner eller i byggesaker, bør vise støynivå i 1,5 meters høyde over terreng (uteoppholdsareal) og støynivå for fasadepunkter i relevante høyder når dette er nødvendig for detaljplanleggingen. 

I en støyfaglig utreding skal beregninger i hovedsak legges til grunn for vurdering av støysituasjonen. Alle støynivåer skal beregnes som innfallende lydtrykknivå uten refleksjoner fra bygningen som vurderes (som beregningspunktet ligger på ellerved). Refleksjoner fra andre bygninger/flater skal imidlertid inkluderes.  

Beregningshøyden for uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong-, veranda- eller terrassegulv. I tillegg skal støynivå for fasadepunkter i relevante høyder beregnes når dette er nødvendig for detaljplanleggingen. 

I en støyutredning bør det imidlertid også fremgå om det er støyforhold som ikke fanges opp i støyberegningene som bør tillegges vekt.  Det bør også foreslås avbøtende tiltak for å redusere plagen som denne støyen kan medføre. Se avsnitt over om at støyberegninger fanger ikke alltid opp alle forhold. 

Måling av støy benyttes først og fremst til å kontrollere om grenseverdier overholdes. I noen tilfeller kan det være nødvendig å måle støy også for å framskaffe tilstrekkelige grunnlagsdata for beregning (kildedata) eller for å kontrollere beregnede verdier der det er usikkerhet knyttet til inngangsparametere for beregning.

Når fartsgrensen er lavere enn 50 km/t og antall kjøretøy pr. døgn er fra 500 til 1000 kan det vurderes ut fra stedspesifikke forutsetninger om det er nødvendig å gjennomføre støyutredning. Når trafikkmengden er mindre enn 500 kjøretøy pr. døgn er det ikke nødvendig å gjennomføre en støyutredning eller vurdere avbøtende tiltak.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid