Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy

§5-11 Kartlegging av utendørs støyforhold

Kartlegging av byområdene

Byområder er i EU- direktivet definert som et område avgrenset av medlemsstaten, med et innbyggerantall på over 100 000 personer og med en befolkningstetthet, som gjør at medlemsstaten betrakter den som et byområde. I Norge er byområde definert i forurensningsforskriftens § 5-3-c. Begrepet tettstedsbebyggelse følger SSBs offisielle tettstedsdefinisjon, jf. § 5-3-o i forurensningsforskriften.

Bestemmelsene i forskriften innebærer i praksis at fem ulike byområder må kartlegges og kommunene som pr i dag omfattes av kartleggingskravet i direktivets vil være:

  • Oslo, Asker, Bærum, Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Nordre Follo
  • Bergen
  • Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola
  • Trondheim
  • Fredrikstad, Sarpsborg
  • Drammen

Det er en premiss at minst to tredjedeler av kommunen (målt i innbyggertall) må inngå i byområdet dersom kommunen skal være pliktig å delta i kartleggingen. For nabokommunene til de store byene vil dette innebære at de bare er kartleggings­pliktige dersom to tredjedeler av kommunens innbyggere bor i områder som etter SSBs tettstedsdefinisjon hører sammen med byområdene. Det vil ikke være en plikt å kartlegge andre områder i kommunen dersom disse ikke inngår i det sammen­hengende tettstedsområdet.

For å bidra til mest mulig likt kartleggingsområde fra kartlegging til kartlegging, og lik praksis mellom de ulike kartleggingsområdene, anbefales det at kartleggingsområdet avgrenses med kommunegrensene til de kartleggingspliktige kommunene.

Kilder som skal kartlegges i byområdene

I byområdene skal støy fra industrivirksomheter kartlegges, i tillegg til veger, jernbaner og flyplasser. EU-direktivets artikkel 3 avgrenser imidlertid industristøy til å gjelde bedrifter omfattet av IPPC-direktivet. Dette gjelder i underkant av 200 bedrifter på landsbasis, og kun et fåtall av disse ligger i de kartleggingspliktige byområdene. Direktivets vedlegg IV spesifiserer også at havner inngår i definisjon av industrivirksomhet. IPPC-bedriftene er konsesjonsbehandlet etter forurensingsloven, og det vil bare være unntaksvis at bedrifter gir støynivåer over kartleggingsgrensen på Lden 55 dB.

I § 5-11 i forurensningsforskriften er det på bakgrunn av dette sagt at kildene som skal kartlegges i byområder er veger, jernbaner, flyplasser og havner samt industrivirksomheter som omfattes av IPPC-direktivet. Ut fra definisjonen av jernbane omfattes også sporvei og T-bane.

Innenfor byområdene er det ingen øvrige oppfangingskriterier utover desibelgrensene for kartlegging. Det vil for eksempel si at alle veger som gir støy på mer enn Lden 55 dB eller Lnight 50 dB må kartlegges. Dette vil omfatte majoriteten av vegnettet i de berørte byene, og en stor del av disse vil være kommunale veger.

Ved kartleggingsområdets grense kan kilder som ligger utenfor kartleggingsområdet bidra med støynivåer over nedre kartleggingsgrense (Lden 55 dB, Lnight 50 dB). EUs Good Practice Guide gir praktiske råd om hvor langt ut fra kartleggingsområdet ulike typer kilder må inkluderes i beregningene.

Kartlegging av anlegg utenfor byområder

EU direktivet setter i tillegg til kartleggingen av byområder, krav om kartlegging av større veger, jernbaner og flyplasser.

For veger utenfor byområder er oppfangingskriteriene i forskriften 3 millioner kjøretøyer pr år (ÅDT 8220) fra og med 2012.

For jernbane utenfor byområder er oppfangingskriteriene i forskriften mer enn 60 000 togbevegelser pr år (165 togbevegelser/døgn). Dette inkluderer både bybaner, trikkelinjer, lokaltog og regiontog.

For lufthavner definerer Direktiv 2002/49/EF at "større lufthavner" skal kartlegges. "Større lufthavner" defineres i artikkel 5-3 p. 5-3, samt gjennom bestemmelser om trafikkgrunnlaget i vedlegg IV. Militære lufthavner med sivil trafikk er omfattet av direktivet. Disse lufthavnene har imidlertid for lite sivil trafikk til å komme inn under kartleggingsplikten etter forurensningsforskriften. Rene militære lufthavner, omfattes ikke av direktivet. Ved vurdering av kartleggingsplikt skal militær trafikk og skoleflyging holdes utenfor trafikkgrunnlaget.

Minstekrav til kartlegging (Vedlegg 2)

I vedlegg 2 til forurensningsforskriften er det angitt minstekrav til strategisk kartlegging.

Krav til fremstilling av strategiske støykart

I henhold til punkt 1 i vedlegg 2 skal strategisk støykartlegging brukes for følgende formål:

  • som grunnlag for opplysningene som skal oversendes EU-Kommisjonen i samsvar med direktiv 2002/49/EF
  • som en informasjonskilde for befolkningen i samsvar med § 5-18
  • som et grunnlag for handlingsplaner i samsvar med § 5-14

For hvert av disse anvendelsesområdene kreves ulike typer strategiske støykart.

Anbefalt alternativ i henhold til EUs Good Practice Guide er å beregne to sett med punkter, sett nr 1 og 2 fra alternativ 2. Dette vil si:

  • beregningspunkter for hver 3 m rundt bygningsfasadene, som grunnlag for å beregne støynivå knyttet til bygningene
  • rutenettsberegninger (minimum 10 meters grid) som grunnlag for å beregne støykonturer

Dette betyr at beregningspunkter 2 meter fra fasade (til bruk for beregning av stille fasade) utgår. I de fleste tilfeller vil støynivå på fasade (korrigert til frittfeltsverdi) være tilstrekkelig representativt for nivåene også to meter fra fasade.

Opplysninger i det strategiske støykartet

Begrepet det "strategiske støykartet" henviser ikke kun til et grafisk kart, men brukes om den samlede strategiske kartleggingen. Resultatene fra den strategiske støykartleggingen skal presenteres i en rapport og som grafiske kart.

I henhold til punkt 2 i vedlegg 2 skal det utarbeides opplysninger om:

  • overskridelse av grenseverdiene i § 5-4 første ledd
  • anslått antall personer som bor i boliger som eksponeres for støy med verdier av Lden i hvert av følgende intervaller, bestemt i 4 m over bakken på den mest eksponerte fasaden: 55-59, 60-64, 65-69, 70-74, >75, separat for støy fra vei, jernbane og lufttrafikk og fra industrikilder
  • i tillegg bør det, der det er hensiktsmessig og der slike opplysninger er tilgjengelige, framgå hvor mange personer i ovennevnte kategorier som lever i boliger med:
    • særlig isolasjon mot den aktuelle typen støy, dvs. særlig isolasjon på en bygning mot en eller flere typer omgivelsesstøy, kombinert med ventilasjons- eller klimaanlegg på en slik måte at høy lydisolasjon mot støy i omgivelsene kan opprettholdes,
    • en stille fasade, det vil si fasaden på en bolig der Lden - verdien fra en spesifikk støykilde er mer enn 20 dB lavere enn ved fasaden som har høyest verdi av Lden , hvor Lden er bestemt fire meter over bakken og to meter fra fasaden

Det står videre at det også bør framgå hvordan veier, jernbaner og lufthavner bidrar til ovenstående

  • anslått antall boliger, skoler og sykehus i et bestemt område hvor støynivåene ligger over de spesifikke støyverdiene
  • det samlede areal (i km² ) av de områder som utsettes for Lden-verdier over henholdsvis 55, 65 og 75 dB fra større veier, større jernbaner og større flyplasser. Det skal anslås hvor mange boliger og personer (i hundre) som i alt befinner seg i disse områdene. Konturlinjene for 55 og 65 dB skal være vist på ett eller flere kart, og kartet skal være påført opplysninger om byer og tettsteder innenfor konturene.

Boliger, boenheter og bosatte. Institusjoner, skoler m.v.

I kartleggingen av støy skal anleggseier for hvert 5 dB intervall oppgi:

  • antall bygninger som er utsatt med tilhørende antall boenheter og antall bosatte
  • antall institusjoner (sykehus, sykehjem, andre pleieinstitusjoner)
  • antall skoler
  • antall barnehager

For større bygningskomplekser som skoler, institusjoner og store boligblokker vil det være vanlig at ulike deler av bygningen har forskjellig støynivå. Anleggseier bør finne hensiktsmessige måter å framstille støybelastningen på.

Der lokaliseringen av leiligheter i bygningen er ukjent, skal alle boenheter tilordnes det høyeste støynivået beregnet på den mest utsatte fasaden, i tråd med anbefalingene i EUs Good Practice Guide.

Boliger med stille fasade

Det anbefales at anleggseier gjennom sin kartlegging registrerer de boligene som har en stille fasade. Beregninger som fanger opp stille fasade kan gjøres både i rutenettsberegninger og gjennom punktberegninger, jf. alternativene ovenfor. Bygninger som har stille fasade må oppfylle følgende to kriterier:

  • støynivået (i Lden) på den stille fasaden må være minst 20 dB lavere enn på den mest utsatte fasaden
  • støynivået på den stille fasaden må ikke overstige Lden 55 dB

Støyisolerte boliger

Anleggseier bør som del av sin kartlegging oppgi antall boliger med støynivåer over kartleggingsgrensen Lden 55 dB som er støyisolerte, dersom dette er kjent. Med støyisolerte boliger menes i denne sammenhengen boenheter som har støyisolasjon i henhold til kravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (fra 1997 eller nyere).

Anleggseier bør derfor oppgi hvor mange av boligene som er bygget etter 1997 eller som har fått støyreduserende tiltak. Byggeår for aktuelle bygninger kan hentes fra matrikkelen.

I forbindelse med tiltak etter forurensningsforskriften eller nye samferdselsanlegg vil fasadetiltak vanligvis være gjennomført av anleggseier. Der det er mulig å skaffe oversikt over disse, er dette også relevant å opplyse om.

Støykotekart og arealberegninger

Et grafisk kart skal vise konturlinjene for 55 dB, 65 dB og 75 dB for alle større veger, jernbaner og flyplasser. Det formelle kravet i forskriften til produksjon av grafiske kart gjelder kun disse anleggene, og ikke kartleggingen i byområdene. Større veger, jernbaner og flyplasser som går igjennom byområder må likevel vises på kart. Samtidig er det et mer uspesifisert krav i direktivet og forskriften om å utarbeide grafiske kart over støybelastning i forbindelse med offentliggjøring av resultater til publikum og i forbindelse med handlingsplanarbeidet. På denne bakgrunn gis følgende anbefalinger for utarbeidelse av grafiske kart:

  • For alle områder og anlegg som kartlegges, bør anleggseier utarbeide et hovedkart som viser konturlinjer for Lden 55 dB, 60 dB, 65 dB, 70 dB og 75 dB. Denne type kart viser de mest sentrale resultatene fra kartleggingen.
  • Det er valgfritt å utarbeide kart for Lnight. Der dette gjøres, bør det synliggjøres 5 dB-intervaller fra Lnight 50 dB og oppover.

I forbindelse med produksjon av kart, skal som et minimum arealet som ligger innenfor henholdsvis Lden 55 dB, 65 dB og 75 dB-konturene beregnes. Det anbefales å beregne arealer for hvert 5 dB- intervall.

Kartlegging av stille områder

Det er ikke et krav om kartlegging av stille områder. I byområdene kan det imidlertid være hensiktsmessig å gjøre kartlegging av stille områder samtidig med den strategiske støykartleggingen. Dette er spesielt aktuelt dersom kommunen ønsker å presentere stille områder i sin kommuneplan, slik det er oppfordret til i T-1442.

De stille områdene som inngår i kartleggingen, bør synliggjøres på støykartene. For disse områdene bør støynivåer ned til Lden 50 dB vises på kartet ved hjelp av konturer/fargekoder. Utenfor tettstedsbebyggelse bør tilsvarende støynivåer ned til Lden 40 dB synliggjøres i de stille områdene. Som et grunnlag for handlingsplanarbeidet kan det også være hensiktsmessig å beregne andel (i areal) av områdene som er utsatt for ulike støynivåer (i 5 dB-intervaller).

Separate kart for hver kildetype

Utenfor de kartleggingspliktige byområdene forutsettes det at hver anleggseier kartlegger sine anlegg og presenterer resultater og kart for disse. Der anleggseier har flere kartleggingspliktige anlegg i samme kommune eller nabokommuner, bør disse presenteres sammen. Der det er flere anleggseiere innenfor hver kildetype (for eksempel kommunal veg, fylkesveg og riksveg) bør anleggseierne samarbeide om kartleggingen og presentere felles kart og resultater for den aktuelle kildetypen.

I byområdene skal det utarbeides separate kart for hver kildetype (vegtrafikk, bane, flytrafikk, havner og terminaler). Der det er flere anleggseiere innenfor hver kildetype (for eksempel kommunal veg, fylkesveg og riksveg, eller sporvei og jernbane) må anleggseierne samarbeide om kartleggingen og presentere felles kart og resultater for den aktuelle kildetypen.

I byområder anbefales det også at alle anleggseiere samarbeider om å utarbeide et samlet kart for alle kartleggingspliktige kilder. Dette gir verdifull informasjon i forhold til separate kart, da helheten kommer fram på en mye bedre måte. Det er ikke et formelt krav til beregning av samlet støybelastning det vil si beregninger hvor støynivå fra ulike kilder summeres i hvert enkelt beregningspunkt. Anleggseierne kan likevel velge å gjennomføre dette, eller de kan velge andre hensiktsmessige måter for å kartfeste de samlede kartleggingsresultatene.

Fremstilling/presentasjon av resultat av strategisk støykartlegging

I punkt 3 i vedlegg 2 er det angitt at "strategiske støykart skal framlegges for offentligheten i form av grafiske framstillinger, tall i tabeller, eller tall i elektronisk form". Med "strategiske støykart" menes resultater fra kartleggingen, og ikke kun grafiske støykart. Resultater fra kartleggingen kan altså fremstilles både som tabeller og grafiske kart.

Strategiske støykart for lokal eller nasjonal bruk må utarbeides for en vurderingshøyde på 4 m og med de 5 dB-intervallene for Lden eventuelt Lnight som er definert i pkt. 2.

For informasjon til befolkningen i samsvar med § 5-18 og utarbeiding av handlingsplaner i samsvar med § 5-14, bør det gis ytterligere og mer detaljerte opplysninger i form av:

  • en grafisk framstilling
  • overskridelse av grenseverdien i § 5-4 (innendørs kartlegging)

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid