§5-12 Ansvar for kartlegging av utendørs støy

Anleggseierne har et selvstendig ansvar for kartlegging, offentliggjøring og utarbeidelse av handlingsplaner.  Anleggseier er ansvarlig for å kartlegge støy fra sine anlegg.

Statens vegvesen og Nye Veier har ansvar for å kartlegge støy fra riksveg. Fylkeskommunen har ansvar for å kartlegge støy fra fylkesvei. Kommunen har ansvar for å kartlegge støy fra kommunal veg.

Avinor og Forsvarsbygg har ansvar for å kartlegge støy fra sine respektive flyplasser.

BaneNOR har ansvar for å kartlegge støy fra sine jernbanelinjer. De lokale bybaneselskapene har ansvar for å kartlegge støy fra trikk og t-bane der dette faller inn under kartleggingsplikten etter forurensningsforskriften.

Innenfor de kartleggingspliktige byområdene har også anleggseiere for industri som omfattes av direktiv 96/61/EF (IED-direktivet), og havner, ansvar for å kartlegge støy fra sine anlegg. Med havner menes de interkommunale havnene og havnene tilknyttet IED-bedriftene. 

Samarbeid mellom anleggseiere

Anleggseierne kan med fordel gå sammen om å kartlegge utendørs støyforhold i en felles beregningsmodell. Den anleggseieren med størst nedslagsfelt bør ta ansvar for å organisere samarbeidet.

For å sikre samordnet beregning og rapportering anbefaler Miljødirektoratet at det settes opp felles tverretatlige arbeidsgrupper som gjennomgår data for aktuelle områder, og vurderer behov for oppdatering/supplering.

Tverrfaglige arbeidsgrupper er spesielt aktuelt for vegsektoren hvor samarbeid er nødvendig mellom kommuner, fylkeskommuner og Statens Vegvesen.

Hver anleggseier har ansvar for at andre kilder som gir mer enn 20 prosent bidrag til støynivået i boligen tas inn i beregningene.

Gjennom forskriftens § 5-12 er kommunene gitt ansvar for å sammenstille kartleggingen fra de ulike støykildene. I større byområder hvor flere kommuner inngår, er kommunen som har flest innbyggere ansvarlig for sammenstillingen. Når kommunene er pålagt dette ansvaret, følger det naturlig at kommunen aktivt bør gå inn og lede arbeidet. Dette for å sikre en god koordinering av arbeidet, som i neste omgang vil lette samordning og sammenstilling av data.

Innenfor byområdene, eller andre steder der flere kilder skal kartlegges i samme område, anbefales det sterkt at anleggseierne og berørte kommuner oppretter samarbeidsforum/prosjektgrupper som står for styring og gjennomføring av arbeidet. Det vil være naturlig at også statsforvalteren som forurensningsmyndighet inviteres til å delta i disse.

Kommunene bør publisere og tilgjengeliggjøre støykartene gjennom en offentlig kartportal, fortrinnsvis Geonorge. 

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter denne forskriften. I kraft av dette må statsforvalteren påse at anleggseiere og kommuner leverer resultater fra kartleggingen og handlingsplanarbeidet. Statsforvalteren må påse at dette leveres i en slik form at det kan benyttes i den nasjonale sammenstillingen og rapporteres videre til EU-kommisjonen. Krav til rapportering og maler omtales i § 5-18.

Statsforvalteren har også en rolle i å lokalisere anleggseiere som kan være kartleggingspliktig i henhold til forskriftens bestemmelser, informere disse om de krav som er stilt, og føre tilsyn med at de ivaretar sine plikter.

Miljødirektoratet har ansvar for å legge til rette for rapportering og sammenstilling som omtalt i § 5-18. Miljødirektoratet har også ansvar for rapportering til EU-kommisjonen.