Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy
§5-13 Beregning av utendørs støynivå
Plikten til kartlegging utendørs er gitt gjennom EUs rammedirektiv og er implementert i avsnitt III i forskriften. For å kunne sammenligne støysituasjonen på tvers av landegrenser i Europa har EU også angitt felles beregningsmetoder.
I § 5-13 er det fastsatt at utendørs støynivå skal beregnes med metoder som tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende kravene i direktiv 2002/49/EF. Innføring av det felles beregningsverktøyet CNOSSOS har vært en forutsetning for å harmonisere den europeiske støykartleggingen. CNOSSOS skal brukes skal brukes for første gang ved kartleggingen i 2022.
Til kartlegging av flystøy etter EU-direktivets bestemmelser skal beregningsmodellen NORTIM benyttes i Norge.
Hvilke krav stilles til beregningene for strategisk støykartlegging?
Inngangsdata
Inngangsdata for å beregne støykart vil være avgjørende for kvaliteten på støykartene, og det er her den største utfordringen i forhold til kartleggingen ligger. Det er utarbeidet en veileder (Good Practice Guide) som beskriver hvordan man skal beregne støykart på oppdrag av EU-kommisjonen.
I EU-veilederen forklares hvordan man skal gå frem i forhold til å fremskaffe data, med ulike trinn for ulike kvalitetsnivåer på disse dataene. Målet er å fremskaffe data på et høyest mulig presisjonsnivå, men dette vil ofte i praksis være et spørsmål om kostnader og/eller tilgjengelig teknologi og ressurser.
Inngangsdataene kan kategoriseres i 3 hovedgrupper: kildebeskrivelse, utbredelse og eksponering.
For kildebeskrivelsen, vil inngangsdataene være forskjellig fra kilde til kilde. Med hensyn til lydutbredelse og eksponering vil det i hovedsak være de samme dataene som benyttes for alle kilder.
Kildespesifikke inngangsdata og beregningsforutsetninger for bruk av CNOSSOS beskrives i egne veiledere tilpasset den enkelte kilde. Anleggseierne har ansvar for å holde egne veiledere oppdatert. Én etat for hver kilde (for eksempel veg) har et hovedansvar for oppdatering av veileder, i samarbeid med andre anleggseiere for samme kilde.
Industri, havner og terminaler
Beregningsmetode
Til kartlegging og produksjon av støybelastningskart etter forurensningsforskriftens kapittel 5 bør metoden angitt i ISO 9613‑2 benyttes. Bruk av gjeldende nordisk beregningsmetode kan kun aksepteres dersom det beregnes korreksjoner for meteorologiske forhold ved hjelp av metodikken i ISO 9613-2. Forskjellene mellom metodene og mer omtale av beregning og måling av industristøy generelt finnes i Miljødirektoratets veileder M-128 (veileder til støyretningslinjen).
For terminalaktivitet som kan karakteriseres som ordinær kjøring med kjøretøyer som også kan trafikkere offentlig veg, skal støyen beregnes med anbefalt beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Likeledes skal trafikk med jernbane beregnes med anbefalt metode for jernbane. For all annen aktivitet skal støyen beregnes som ekstern industristøy.
Inngangsdata
Beregninger av industristøy gjennomføres vanligvis ved å foreta nærmåling av støynivået (emisjonsnivå) ved kilde og deretter beregne støynivået ved nabo/ i omgivelsene. Emisjonsmålinger skal foretas med standardiserte metoder, for eksempel ISO 3744, ISO 8297 eller Nordtest ACOU 80. Med utendørs støy fra virksomheten menes støy fra all aktivitet inne på virksomhetens område unntatt bygg- og anleggsvirksomhet. Ordinært vedlikehold/revisjon av utstyr mv regnes ikke som bygg- og anleggsvirksomhet. Persontransport av virksomhetens ansatte omfattes heller ikke. Til virksomhetens område regnes likevel avkjørsel fram til offentlig veg. En nærmere beskrivelse av andre nødvendige inngangsdata m.v. er gitt i veileder M-128
Driftstid
For å kunne beregne årsmidlede verdier av Lden og Lnight må det foreligge data for gjennomsnittlig drift fordelt på dag, kveld, natt. I utgangspunktet skal driftstid for foregående år benyttes, dvs 2006 for kartleggingen som skal skje i 2007. Dersom aktivitetsmønsteret i 2006 er avvikende fra hva som er forventet å være normal drift, kan et gjennomsnitt av de siste tre år benyttes.
