Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy
§5-14 Handlingsplaner
EUs rammedirektiv for støy inneholder krav om utarbeidelse av handlingsplaner mot støy som en fortsettelse av den strategiske støykartleggingen etter § 5-11. Kravet om handlingsplaner er tatt inn i § 5-14 i forurensningsforskriften.
Intensjonen med handlingsplanene er at det lokalt skal utformes tiltak og strategier som skal redusere støynivået og forebygge støyproblemer i særlig utsatte områder.
Planlegging og gjennomføring av tiltak i handlingsplaner
Intensjonen med handlingsplanene er at det lokalt skal utformes tiltak og strategier som skal redusere støynivået og forebygge støyproblemer i særlig utsatte områder. Handlingsplanene skal foreligge innen 2 år etter fristen for kartlegging.
I vedlegg 3 som omhandler minstekrav til innhold i handlingsplaner står det at det skal beskrives hvilke tiltak som skal gjennomføres i løpet av de neste fem årene. Det skal også beskrives "finansielle opplysninger (dersom slike finnes): budsjetter, vurdering av kostnadseffektivitet". Bakgrunnen for at det også skal beskrives finansielle opplysninger er at det skal synliggjøres om det finnes midler for å gjennomføre tiltak.
Midler til støytiltak bevilges gjennom statsbudsjettet, enten gjennom midler til anleggseierne, eller ved bevilgninger til miljøpakker eller bypakker til de største byene. Det kan også gjennomføres støytiltak i forbindelse med byggeprosjekter. I arealplaner kan det settes bestemmelser om krav til etablering av støytiltak i forbindelse med utbygging.
For å gi forutsigbarhet for berørte parter er det viktig å synliggjøre om det finnes midler til gjennomføring av tiltak. Dersom det ikke er midler til gjennomføring av alle de ønskede tiltakene, bør anleggseier prioritere for å sikre finansiering til de viktigste tiltakene. Det bør gå frem av handlingsplanen hvilke tiltak som kan startes opp, og gjennomføres i løpet av en femårsperiode, og også hvordan de skal finansieres.
Krav til offentlig medvirkning
Krav til offentlig medvirkning i planprosessen tilsier at de ansvarlige fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet skal drive en aktiv opplysningsvirksomhet overfor offentligheten, og berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Dette er i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser om saksbehandling jf. pbl § 16.
Kravet til offentlig medvirkning må veies opp mot tiltakene som prioriteres og planlegges gjennomført. Det er først og fremst aktuelt med medvirkning fra de partene som vil bli påvirket av de prioriterte tiltakene som det er midler til å gjennomføre.
Roller og ansvar
Anleggseierne har ansvaret for å utarbeide handlingsplaner for de kartleggingspliktige områdene og anleggene. Kostnadene ved utarbeidelse av handlingsplaner må dekkes av anleggseierne i fellesskap, jf. § 5-15.
Utenfor byområdene vil det være planer for ett og ett anlegg som skal utarbeides. Anleggseier har selv ansvaret for utarbeidelsen.
Kommunen er ansvarlig for å initiere prosessen i byområdene, og har samme koordinerende rolle som under kartleggingen. Dette samsvarer med kommunens rolle som planmyndighet. For hvert byområde bør det lages en samlet handlingsplan som omfatter alle kartleggingspliktige kilder.
Selv om anleggseierne har et selvstendig ansvar for kartlegging, offentliggjøring og utarbeidelse av handlingsplaner, er det svært viktig at kommunene står for en koordinering og samlet offentliggjøring av disse slik at støybelastningen fra flere kilder sees i sammenheng.
Statsforvalteren må påse at anleggseiere og kommuner leverer resultater fra handlingsplanarbeidet. Statsforvalteren må se til at dette leveres i en slik form at det kan benyttes i den nasjonale sammenstillingen og rapporteres videre til EU-kommisjonen. Krav til rapportering og maler omtales i § 5-18.
Miljødirektoratet har ansvar for å legge til rette for rapporteringog sammenstilling som omtalt i § 5-18. Miljødirektoratet har også ansvar for rapportering til EU-kommisjonen.
Innhold i handlingsplanen (Vedlegg 3)
De formelle kravene til innhold i handlingsplaner er gitt i vedlegg 3. Vedlegg 3 beskriver oppbygning av plandokumentene og gir eksempler på tiltak som kan vurderes.
Tiltakslisten er ikke uttømmende, og alle typer av tiltak som kan reduseres støybelastningen kan i prinsippet vurderes. Tiltak som kan være aktuelt å gjennomføre for ulike typer av kilder er mer fyldig omtalt i veileder M-128. Se også tiltakskatalogen og annen faglitteratur.
Kost-nytte vurdering av tiltak som foreslås i planene må gjøres som en del av handlingsplanarbeidet. Planlagte tiltak som skal sikre tilfredsstillende støyforhold i henhold til forskriftens del om innendørs grenseverdier (avsnitt II) bør også dokumenteres i handlingsplanene for utendørs støy (avsnitt III), slik at alle tiltak ses i sammenheng.
Tidsperspektiv
Handlingsplanene skal i likhet med kartleggingen etter § 5-11 revideres hvert femte år. Det er derfor naturlig at planene har et femårsperspektiv når det gjelder konkret tiltaksgjennomføring. Det anbefales imidlertid å legge et mer langsiktig perspektiv til grunn for planarbeidet og analysene som gjøres. For eksempel vil virkemidler for å begrense trafikk eller påvirke støyemisjonen være elementer som gir resultater over tid, men som gir mindre kortsiktig gevinst. Også virkemidler som avhenger av forskning og utvikling vil kunne ta tid å implementere.
