§5-15 Kostnadsdekning

Hovedregelen er at anleggseier skal betale for egen eller sin andel av kartlegging (§ 5-5) og tiltaksutredning (§5-8), samt for tiltak (§5-9) mot innendørs støy. Dette gjelder enten disse gjennomføres på anleggseiers eller annens eiendom. Går flere anleggseiere sammen om kartlegging, tiltaksutredning eller tiltak, skal kostnadene deles i forhold til den enkeltes bidrag til den totale støybelastningen, jf. forskriftens § 5-15.

I situasjoner der overskridelse av tiltaksgrensen i § 5-4 åpenbart skyldes dårlig vedlikehold eller der dårlig vedlikehold bidrar til å fordyre gjennomføring av nødvendige tiltak skal denne merkostnaden dekkes av den ansvarlige for det manglende vedlikeholdet, jf. § 5-15 tredje ledd. Dersom det i en slik situasjon ikke lykkes eieren av det forurensende anlegget å komme fram til en avtale om kostnadsdeling med den vedlikeholdsansvarlige, vil dette kunne være et grunnlag for vedtak om endring eller omgjøring av tidligere vedtak om gjennomføring av tiltak. Hva som er anses som dårlig vedlikehold er nærmere omtalt i veiledning til § 5-4.

Den som er kartleggingspliktig etter § 5-12, skal dekke kostnadene til kartlegging for sine anlegg. Ved uenighet om kostnadsfordeling kan en fordelingsnøkkel være antall boenheter over kartleggings­grensene.  Kostnader ved utarbeidelse av eventuelle felles handlingsplaner og offentliggjøring av informasjon fordeles tilsvarende.

Det kan bli nødvendig å utøve et visst skjønn når kostnadene skal fordeles. Dersom det er uenighet om kostnadsfordeling, eller dersom kostnadsfordelingen vil være urimelig, kan forurensningsmyndigheten vedta kostnadsfordelingen, jf. § 5-15 fjerde ledd.