Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy
§5-17 Hvilket organ er forurensningsmyndighet
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet
Forurensningsforskriftens kapittel 5 er en er selvbærende forskrift. Dette betyr at forurensningsmyndighetens påleggsmyndighet er sekundær. Anleggseiere skal i utgangspunktet gjennomføre de pliktene forskriften pålegger dem uoppfordret.
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter kapittel 5 i forskriften og skal føre tilsyn med at bestemmelsene overholdes. Eventuelt skal statsforvalteren gi pålegg i forbindelse med gjennomføring, samhandling, samarbeide osv.
Statsforvalteren skal påse at kartleggingsfristen overholdes for anlegg som overskrider kartleggingsgrensen i § 5-5, eller omfattes av kravene til strategisk støykartlegging i § 5-11, og at kartleggingen blir oppdatert minst hvert 5. år.
Dersom kartlegging etter de to aktuelle bestemmelsene ikke iverksettes, kan statsforvalteren gi pålegg om kartlegging. Statsforvalteren kan gi pålegg om hvem som skal kartlegge, og for kartlegging etter § 5-5 også om hvilke områder som skal kartlegges.
Statsforvalteren skal påse at selve kartleggingen etter § 5-5 og § 5-11, samt kartleggingsdataene, er i tråd med de prinsippene som er beskrevet i denne veiledningen. Dette innebærer også at statsforvalteren har anledning til å sjekke at det er gode systemer for kvalitetssikring av det arbeidet som gjennomføres.
Ved kartlegging av innendørs støy etter § 5-5 kan det om nødvendig gis pålegg om samordning mellom anleggseiere der det er flere eiere som bidrar til vesentlig til støybelastningen, det vil si med mer enn 20 prosent av totalbelastningen. Statsforvalteren kan også gi pålegg om at eier av det anlegget som antas å bidra mest til totalbelastningen skal koordinere arbeidet med å få fram en samlet kartlegging. Statsforvalteren kan i tillegg i særlige tilfeller gi pålegg om oppdatering av den foreliggende kartleggingen.
Dersom kartlegging etter § 5-5 viser at tiltaksgrensen i § 5-4 kommer til å bli overskredet, skal statsforvalteren føre tilsyn med at anleggseier gjennomfører tiltaksutredning og tiltak slik at tiltaksgrensen ikke overskrides (jf. §§ 5-8 og 5-9). Tiltaksutredningen skal samordnes med handlingsplanene, og skal fra 2022 foreligge senest 2 år etter kartleggingen.
Forurensningsmyndigheten (statsforvalteren) skal gå igjennom tiltaksutredningen og påse at den er i tråd med de prinsippene og kravene som er beskrevet i forskriften og som er utdypet i denne veiledningen. Hvis forurensningsmyndigheten finner at det er vesentlige avvik fra hovedprinsippene, eller at viktige elementer mangler, skal anleggseier gjøres oppmerksom på dette. Dersom forurensningsmyndigheten vurderer det slik at tiltaksutredningsplikten ikke er oppfylt, kan forurensningsmyndigheten pålegge anleggseier å utbedre manglene i utredningen, jf. § 5-8.
Dersom forurensningsmyndigheten finner at tiltaksutredningen er tilfredsstillende utført, og ikke har noen kommentarer til utredningen, er tiltaksutredningsplikten oppfylt. Forurensningsmyndigheten skal da gi anleggseier skriftlig meddelelse om dette. Forurensningsmyndigheten skal altså ikke godkjenne at de foreslåtte tiltakene oppfyller forskriftens krav, det er anleggseiers ansvar.
Det forutsettes at anleggseier under arbeidet med gjennomføring av tiltak informerer forurensningsmyndigheten dersom det oppstår vesentlige problemer med framdriften.
Statsforvalteren må som forurensningsmyndighet føre tilsyn med at forskriftens krav til å utarbeide handlingsplaner blir overholdt. Handlingsplaner som er ferdigstilt fra anleggseiere og kommune(r) må derfor sendes statsforvalteren, slik at de som forurensningsmyndighet kan sjekke ut om kravene som forskriften stiller til innhold er tilfredsstilt.
Statsforvalteren har også et ansvar for å gi råd og veiledning underveis i prosessen når det er behov for dette. Hvor vidt det er ønskelig at statsforvalteren involveres i handlingsplanarbeidet utover dette, er et spørsmål som kan avklares lokalt.
