Virkeområde for avsnitt II om innendørsstøy
Bestemmelsene avsnitt II om innendørs støy gjelder for
- samferdselsanlegg som veg, jernbane, sivile og militære flyplasser
- industri
- havner og terminaler
Bestemmelsene i kapittel 5 avsnitt II om innendørs støy gjelder ikke for støy fra naboer, støy på arbeidsplassen, eller støy inne i transportmidler.
Bygningstyper
Bygningstypene som omfattes av tiltaksgrensen §5-4 i avsnitt II om innendørskartlegging er:
- helårsboliger
- barnehager
- utdanningsinstitusjoner
- helseinstitusjoner
Fritidsboliger og midlertidige boliger som for eksempel brakkebyer ved anleggsarbeid omfattes ikke. Barneparker holdes atskilt fra begrepet "barnehage", da bygningen i barneparker vanligvis er av en enkel karakter, og ment for kortvarige opphold.
Godkjente bygninger i bruk
I siste ledd i paragraf 5-2 er det presisert at bygningene må være i bruk og godkjent til det aktuelle formål. Med godkjent menes her at både selve bygningen og faktisk bruk av den må være godkjent av bygningsmyndighetene (kommunen) i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Med "å være i bruk" menes det for helårsboliger at personer har registrert bygningen som sin faste adresse i Folkeregisteret, eventuelt at det skal bo mennesker i bygningen i majoriteten av året (aktuelt for eksempel for hybelbygg).
Virkeområde for avsnitt III om strategisk støykartlegging
Bestemmelsene i avsnitt III om strategisk støykartlegging gjelder i prinsippet all luftbåren støy som mennesker utsettes for, med unntak av støy fra private husholdninger ("nabostøy").
EUs rammedirektiv for støy bruker begrepet "ekstern støy" og nevner eksplisitt en rekke områder hvor direktivet gjelder, som:
- bebygde områder
- offentlige parker eller andre stille områder i byområder
- stille områder på landet
- nær skoler, sykehus og andre støyfølsomme bygninger
Selv om en rekke støykilder og -kategorier er omfattet av formålet, omhandler de konkrete bestemmelsene under punkt III kun et utvalg av områder og anlegg (støykilder), ut fra bestemte kriterier som følger av EU-direktivet. Dette omfatter de mest trafikkerte vegene, jernbanene og flyplassene, samt veger, baner, flyplasser og industri i de største byområder. Oppfangingskriteriene for dette er gitt i §5-11.
Det er ikke eksplisitt gitt av §5-3-c og §5-3-o hvordan beregningsområdet skal avgrenses, ellers kan byområdene bestemme dette selv. For å sikre mest mulig lik praksis og mest mulig likt kartleggingsområde, anbefales det at kartleggingsområdet avgrenses med kommunegrensene til kommunene som inngår i kartleggingen.