Hvorfor er polysykliske aromatiske hydrokarboner prioritert?
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en stoffgruppe med forbindelser som er bygget opp av to eller flere benzenringer, og inkluderer forbindelser som benzo[a]pyren, benzo(b)fluoranten, benzo[k]fluoranten og indeno(1,2,3-cd)pyren. Ettersom PAH-forbindelser er bygget opp av to eller flere benzenringer, så vil giftigheten til de forskjellige forbindelsene variere.
Forbindelsene dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale og forekommer også naturlig i råolje. PAH-forbindelser er en viktig bestanddel i kreosot og tjære.
I Norge er flere PAH-forbindelser oppført på myndighetenes prioritetsliste over miljøgifter som skal fases ut.
Utslipp fra industri, vedfyring, andre forbrenningsprosesser og veitrafikk bidrar til forekomst av PAH i miljøet. Utslippene av PAH i Norge er redusert betydelig de siste femten årene, men aluminiumsindustrien har vært den største enkeltkilden. Tidligere var særlig Søderberg‑teknologien i aluminiumsindustrien en viktig kilde til PAH‑utslipp, som følge av bruk av selvbrennende karbonelektroder.
Forbud og reguleringer
Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og Miljødirektoratet deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere miljøfarlige PAH-forbindelser og andre farlige stoffer. Her finner du informasjon om hvordan PAH-forbindelser er regulert i kjemikalieregelverk som Miljødirektoratet har ansvar for.
PAH -forbindelser transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige.
Langtransportkonvensjonen (LRTAP)
Konvensjonen stiller krav om å redusere utslippene og å bruke beste tilgjengelige teknikker (BAT) og beste miljøpraksis (BEP) gjennom POP-protokollen i langtransportkonvensjonen (LRTAP). Stoffene som oppføres i POP-protokollen blir inkludert i EUs POPs-forordning. Konvensjonen inkluderer polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som en samlet stoffgruppe.
Under UNECEs POP‑protokoll rapporteres utslipp av PAH vanligvis som summen av fire indikatorforbindelser: benzo[a]pyren, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten og indeno[1,2,3‑cd]pyren.
Baselkonvensjonen
Baselkonvensjonen regulerer grensekryssende transport av farlig avfall og enkelte andre typer med forbud mot eksport av farlig avfall til utviklingsland. Konvensjonen stiller også krav til miljømessig forsvarlig håndtering av avfall.
For stoffer som er regulert under POPs-forordningen
Avfall som inneholder PAH-forbindelser omfattes av Baselkonvensjonen dersom stoffet faller inn under kategoriene listet i vedlegg I og gir avfallet farlige egenskaper som angitt i vedlegg III til konvensjonen.
Flere PAH-forbindelser er fareklassifisert av myndighetene for alvorlig helse- og/eller miljøfare. Dette omfatter blant annet klassifisering som meget giftig for vannlevende organismer (både akutt og kronisk), kan forårsake kreft, skade forplantningsevnen og gi fosterskader.
PAH-forbindelser reguleres gjennom flere EU-regelverk, som alle er gjennomført i norsk regelverk.
POPs-forordningen
- Produktforskriften § 4-1 gjennomfører den europeiske POPs-forordningen (forordningen (EU) 2019/1021) i Norge.
- PAH-forbindelser er inkludert i vedlegg III som en stoffgruppe. I vedlegg III skal utilsiktet produksjon og utslipp av bestemte POP-er begrenses mest mulig.
Reach - restriksjoner i vedlegg XVII
- Kreosotholdige treimpregneringsmidler som inneholder enkelte PAH-forbindelser (post 31)
- Flere PAH-forbindelser i bildekk, granulat til kunstgressbaner, forbrukerprodukter, leker og småbarns artikler (post 50)
- PAH-forbindelser i leirduer (post 50a)
- Flere PAH-forbindelser i klær, tekstiler og tilbehør (post 72)
- Flere PAH-forbindelser er også inkludert i post 28-30 for kreftfremkallende stoffer (CMR-stoffer)
Last ned: Reach vedlegg XVII (uoffisiell konsolidert norsk oversettelse)
Kandidatlista
Flere PAH-forbindelser er inkludert på kandidatlista og er dermed kandidater for videre regulering i EU:
- benzo[a]pyren
- antracen
- benzo[k]fluoranten
- benzo[a]antracen
- krysen
- flere typer av antracenolje
- bek, steinkulltjære, høytemperatur; bek
Autorisasjonslista
To PAH-forbindelser er ført opp på autorisasjonslista og dermed underlagt krav om autorisasjon:
- antracenolje
- bek, steinkulltjære, høytemperatur; bek
Annet regelverk som Miljødirektoratet forvalter
PAH ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 1997. Siden da har det blitt gjort rekke tiltak for å redusere utslippene av disse forbindelsene.
Utfasingen av Søderberg-teknologi
Det viktigste tiltaket har vært utfasingen av Søderberg-teknologi i aluminiumsindustrien. Utslippsnivåene fra de gjenværende kildene i denne bransjen er i tråd med, eller lavere enn, de europeiske minimumskravene. Gjennom arbeidet med å gi industrien utslippstillatelser jobbes det likevel med å få utslippene ytterligere ned.
Ryddet forurenset sjøbunn
Langs norskekysten har det vært ryddet opp i forurenset sjøbunn en rekke steder for å fjerne PAH.
Krav til benzo(a)pyren-nivåer
I forurensningsforskriften er det krav til hvor høye benzo(a)pyren-nivåene i utendørslufta kan være. Nivåene i norske byer er en god del lavere enn kravene.
Norske myndigheters prioritetsliste
Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter (prioritetslista). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut.
Den norske prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste, men fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med og som næringslivet bør jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av. Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslipp av stoff på prioritetslista.
Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT/vPvB-kriterier) og tilsvarende bekymring blir ført opp på lista. Formelt blir det vedtatt nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Mange av stoffene på lista er alt omfattende regulert.
Funn og overvåking i miljøet
PAH-forbindelser finnes i både luft, vann og levende organismer, og kan transporteres over lange avstander i miljøet. Målinger av PAH viser at nivåene har endret seg over tid.
Figuren under viser en betydelig endring av utslipp av benzo(a)pyren til atmosfæren mellom 1990 og 2022.
For å få kunnskap om nivåer og trender av PAH-forbindelser i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer.
Alle dataene rapporteres til databasen Vannmiljø:
Helse- og miljøegenskaper
PAH-forbindelser kan gi alvorlige og langvarige skadevirkninger på både helse og miljø.
PAH-forbindelser brytes veldig sakte ned i miljøet og hoper seg lett opp i organismer. Flere av disse forbindelser, blant annet benzo[a]pyren, er svært giftige i miljøet og har alvorlige langtidsvirkninger (PBT-stoff). Studier har også vist at PAH-forbindelser kan påvirke forplantningsevnen hos fisk.
Benzo[a]pyren antas å være en av de mest helse- og miljøskadelige PAH-forbindelsene og har mange alvorlige effekter. Stoffet kan forårsake kreft, genetiske skader, skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Det kan også gi allergiske hudreaksjoner.