Innlede med denne teksten? Kan første setning dekke hele SPR veildningen?
"Hovedmålgruppe (for denne veiledningen) er i hovedsak kommuner, som byggesaksbehandlere, planleggere, politikere og andre som bidrar til beslutninger om kommunens arealbruk. Vi ønsker at kommunen skal bli klar over hva som ligger i begrepet naturbaserte løsninger slik at dere kan vurdere slike løsninger i eget planarbeid. Ved å vise eksempler fra ulike landskapstyper håper vi å inspirere dere til å ta i bruk naturbaserte løsninger, og til å se flere løsninger i sammenheng."
<lenke til eksempelsamling> Her har jeg laget ny startside for eksemplene: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/dome-pa-naturbaserte-loysingar/
Må justere litt på stikktitler og titler, vurdere om det er behov for ingress, legge inn illustrasjoner og kanskje endre på noen + blokker
Lenke til illustrasjoner:
Bevare_rest_etab.png
NBS-Hovedplakat.png
NBS-Byplakat.png---
Flytte de to første avsnittene under til temaside? Gjenbruke forklaring i + blokk i veileder? Eller, trenger vi kanskje ikke forklare hva det er, i en veileder?
---
Naturbaserte løsninger (NBL) går ut på å løse samfunnsutfordringer gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem. Det kan være sosiale, økonomiske eller miljømessige utfordringer, som klimaendringer, forurensing eller tap av natur. Naturbaserte løsninger kan være rene naturtiltak som bevaring eller restaurering av natur, eller de kan brukes i kombinasjon med mer tekniske, konstruerte tiltak, som for eksempel regnbed med naturlige vannplanter hvor man etterlikner naturlige prosesser og økosystem.
I tillegg til å løse samfunnsutfordringer og gi fordeler for naturmangfold, kan naturbaserte løsninger også gi en rekke andre positive effekter som for eksempel å binde karbon, gi bedre luftkvalitet, gi muligheter for rekreasjon og sosiale møteplasser. Naturbaserte løsninger bør utvikles gjennom inkluderende prosesser med innbyggerne.
----
I denne veilederen er søkelyset på naturbaserte løsninger som kan adressere utfordringer som følger av et klima i endring. Det kan for eksempel være utfordringer med flom, overvann, erosjon eller temperaturøkning.
Naturbaserte løsninger gir økosystemtjenester
Forslag: slette teksten er tildels innarbeidet i steg for steg
Kan vi utelate eller flytte noe av denne teksten inn i andre tekster på steg 6, bare ha nyttige lenker til slutt?
---
Økosystemtjenester er goder og tjenester vi får fra naturen som bidrar til menneskers velferd, direkte og indirekte. Hovedformålet med bruk av naturbaserte løsninger for klimatilpasning er å dempe de negative effektene av klimaendringer som flom, overvann, tørke eller hetebølge gjennom bruk av de regulerende egenskapene til naturen.
Naturbaserte løsninger er likevel karakterisert ved at de ofte har flere funksjoner og er ofte kostnadseffektive, særlig når en vurderer alle effektene for samfunnet. De er positive for naturmangfold, kan gi en rekke positive ringvirkninger for nærmiljø og natur ved å forbedre luft-, vann- og jordkvalitet eller legge til rette for friluftsliv som gir bedre fysisk og psykisk helse. Naturbaserte løsninger kan bidra til å binde karbon, og naturlige element kan redusere stress hos oss mennesker og gi oss verdifulle inntrykk og opplevelser. Alle effektene er viktig å vurdere selv om de kan være krevende å tallfeste.
I arealplanleggingen vil det være en fordel at bruk av naturbaserte løsninger for klimatilpasning sees i sammenheng med håndtering av andre miljøproblem som støy og luftforurensing, som kommunene også har et ansvar for. En slik helhetstenkning kan gi synergieffekter, blant annet for folkehelsa.
Nyttige lenker
Tre hovedkategorier
Naturbaserte løsninger for klimatilpasning kan deles inn i et hierarki som gir en retning på hva som bør prioriteres.
Bevaring omfatter tiltak eller vedtak som sikrer at natur ikke blir bygd ned eller påvirka av jordbruk, skogbruk eller annen aktivitet, på en måte som reduserer evnen naturen har til å dempe de negative effektene av klimaendringene.
Utvidelse av eksisterende verneområder og supplering av nye verneområder, bevaring av flomsletter, vernskog eller bevaring av grønne arealer i byene er eksempler på slike tiltak. Det er både billigere og bedre å unngå å ødelegge enn å prøve å gjenskape eller reparere komplekse økosystem. Bevaring av eksisterende robust natur med funksjonelle evner til å håndtere virkninger av klimaendringer er derfor det viktigste tiltaket i tråd med hierarkiet.
Enkelte naturtyper som for eksempel våtmarksområder og kantsoner blir regna som spesielt viktige i for klimatilpasning fordi de blant annet har evnen til å håndtere vann og forebygge erosjon. Disse naturtypene bør vurderes svært nøye i arealplanleggingen slik at en tar vare på områdene og ikke bidrar til større sårbarhet for klimaendringene. Det er viktig å vurdere disse naturtypene både i arealplanleggingen i byer og tettsteder og i områdene rundt som lengre opp i nedbørsfeltet.
Naturrestaurering er tiltak som bidrar til å gjenopprette økosystem som har blitt forringa eller ødelagt. Åpning av vassdrag som tidligere har vært lukket eller lagt i rør, eller gjentetting av grøfter for å heve vasstanden i et myrområde som tidligere er drenert er eksempler på restaurering. Andre eksempler er restaurering av naturtyper som strandeng, sanddyner eller marine naturtyper.
Der det blir laget helt nye naturbaserte løsninger, som grønne tak, regnbed, vadi eller fangdammer snakker vi om etablering. Etablering av naturbaserte løsninger er ofte aktuelt i urbane områder eller jordbruksområder der det finnes få spor etter den opprinnelige naturen.
Figur 1 viser hvordan bevaring av eksisterende økosystem er prioritert over restaurering og etablering av nye tiltak. De tre kategoriene kan utfylle hverandre, samtidig gir hierarkiet en retning på hva bør prioriteres. Hierarkiet kan være særlig nyttig for prioritering av løsninger på et strategisk nivå, slik som når man vurderer mulighetene i en kommune i forbindelse med for eksempel kommuneplanen. Hierarkiet for naturbaserte løsninger speiler tiltakshierarkiet som brukes til å beskrive miljøkonsekvenser av tiltak i konsekvensutredninger.
Hvordan arbeide med naturbaserte løsninger
Hovedformålet med bruk av naturbaserte løsninger for klimatilpasning er å dempe de negative effektene av klimaendringer som flom, overvann, tørke eller hetebølge gjennom bruk av de regulerende egenskapene til naturen.
Eksempler fra planarbeid
Ei tilnærming som kan sikre at naturbaserte løsninger blir vurdert tidlig i planprosesser er "Innledende stedsanalyse". Det har i Stavanger kommune vist seg å være et nyttig verktøy for å sikre plass til naturbaserte løsninger og god dialog mellom forslagsstiller, deres rådgivere og ulike fagmiljø i kommunen.
Stedsanalysen er et verktøy for å identifisere kvaliteter og viktige hensyn i planområdet, som gir grunnlag for å diskutere valg som tas i planen/prosjektet. Det kan ofte være krevende å avsette plass til naturbaserte løsninger i et planområde, hvis det kommer opp som tema sent i planprosessen. Ansatte i Stavanger kommune erfarer imidlertid at å innføre innledende stedsanalyser tidlig i planprosessene, har bidratt til å sikre nok arealer til NBL i reguleringsplanene og andre prosjekter.
Det er forslagsstiller som er ansvarlig for å gjennomføre stedsanalysen i samarbeid med kommunen, for å sikre at analysen tilpasses det enkelte stedet og omfanget av prosjektet. Kravet om å utarbeide innledende stedsanalyse før oppstartsmøte følges opp av kommunen ved at de tilbyr et veiledningsmøte, og deltar i dialog i arbeidet med stedsanalysen. Ved innsending av planinitiativet må forslagsstiller legge ved stedsanalysen og anbefalingskart, som kommunen går gjennom før oppstartsmøtet. Ved oppstartsmøtet vurderes de ulike elementene i anbefalingskartet og de aktuelle utfordringene.
Bestemmelser i kommuneplanens arealdel §1.3 Bestemmelser om arkitektur, byforming og stedsutvikling:
«I tilknytning til reguleringsplaner skal det utarbeides innledende stedsanalyse før oppstartsmøte i tråd med Stavanger kommune sin veileder for stedsanalyser. Kravet til stedsanalyse kan i særlige tilfeller utgå for detaljreguleringer, når det etter kommunens vurdering allerede foreligger en relevant stedsanalyse for området.»
Relevante ressurser
Stedsanalyser – en huskeliste: Kartlegging og analyse: aprilStedsanalyse_skisse_rev_7_colour (stavanger.kommune.no)
Kommuneplanens nye arealdel (stavanger.kommune.no)
Naturbaserte løsninger i kommunale planer - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Interne arenaer for tverrfaglig kompetansebygging og dialog har vist seg å være svært nyttig for å styrke arbeidet med naturbaserte løsninger for de kommunene som har innført det. Kompetansen på ulike fagområder til å vurdere kvaliteten på innholdet i planene som kommer inn kan være på ulike enheter i kommunen.
Arenaene for tverrfaglig kompetansebygging kan deles inn i tre kategorier:
Relevante ressurser
Naturbaserte løsninger i kommunale planer - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Forankring av naturbaserte løsninger i kommuneplanens arealdel kan bidra til at slike løsninger vurderes i planarbeidet.
Stavanger kommune
Kommuneplanens arealdel i Stavanger gir føringer eksplisitt for naturbaserte løsninger for klimatilpasning, blant annet egne bestemmelser og retningslinjer knyttet til overvannshåndtering, og blågrønn faktor, som følges opp på reguleringsnivå. I tillegg har planen en rekke bestemmelser og retningslinjer som handler om naturbaserte løsninger som for eksempel beskyttelse, bevaring, restaurering og bærekraftig bruk og forvaltning av økosystemer.
Relevante ressurser:
Stavanger kommune: Kommuneplanens arealdel 2023-2040 Kommuneplanens nye arealdel (stavanger.kommune.no)
Norsk Standard for blågrønn faktor. Skal bidra til gode, klimatilpassede uterom med vegetasjon og vann. Bak standarden står en bredt samansett komité av eksperter fra grøntanleggs- og byggebransjen.
Gjennomfør tiltak i plan - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Bodø kommune
Bevaring og restaurering av natur blir omtalt som en målsetting i flere av Bodøs overordnede planer. Dette settes ofte i sammenheng med at naturmangfoldet trues av klimaendringene, og flere planer omtaler også hvordan naturens funksjoner kan bidra til overvannshåndtering, flomdemping, temperaturregulering, og å redusere erosjon. Bestemmelser og retningslinjer til KPA inneholder flere krav som sikrer bevaring og forhindrer nedbygging.
Naturbasert overvannshåndtering er tema i Bodøs Grønnstrukturplan som har som mål at "Grønne sammenhengende korridorer og grønt-områder bruke som virkemiddel i overvannshåndtering". Planen fremhever grøntområdenes funksjon i å håndtere overvann ved å lede, fordrøye og infiltrere vannet.
Indre Østfold kommune
Bekker, våtmarker, regnbed og å bevare sammenhengende grøntområder trekkes frem i klimatilpasningsstrategien som løsninger for overvannshåndtering og forebygging av flom.
Relevante ressurser:
Kommuneplanens arealdel 2022 - 2034 - Bodø kommune (bodo.kommune.no)
Kommunedelplan Grønnstruktur.pdf (bodo.kommune.no)
Indre Østfold kommune: Klimatilpasningsstrategi 2022 – 2032 strategidokument-etter-vedtak.pdf (io.kommune.no)
Naturbaserte løsninger i kommunale planer - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
30.april: Klimatilpasning i kommunal planlegging - miljodirektoratet.no Webinar i "Kunnskapsarena for klima og natur i planlegging" hvor blant annet Indre Østfold presenterer sitt arbeid med klimatilpasning
Eksempler fra ulike landskapstyper
Vi ønsker at kommunen skal bli klar over hva som ligger i begrepet naturbaserte løsninger slik at dere kan vurdere slike løsninger i eget planarbeid. Ved å vise eksempler fra ulike landskapstyper håper vi å inspirere dere til å ta i bruk naturbaserte løsninger, og til å se flere løsninger i sammenheng.