Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 omtaler og gir føringer til kommunene om bruk av naturbaserte løsninger:

"Ved utarbeiding av arealplaner er det viktig at bevaring og restaurering av natur, og eventuelt etablering av nye naturbaserte løsninger, vurderes som klimatilpasningstiltak. Dersom andre løsninger for klimatilpasning velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort". (s. 31)

61. Samfunns- og arealplanleggingen samordnes med planlegging av vannforsyning og avløp, herunder overvannshåndtering og vurdering av naturbaserte løsninger.

67. Bevaring og restaurering av naturområder, eller etablering av naturbaserte løsninger, vurderes for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

Utdrag | Kilde: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 - regjeringen.no

Regjeringen legger i stortingsmeldingen "Meld. St. 26 (2022-2023) Sammen for et klimarobust samfunn" særlig vekt på økosystemenes verdi for klimatilpasning og utvider det nasjonale målet for klimatilpasning slik at det også omfatter økosystemene. Regjeringen varsler også at de satser videre på naturbaserte løsninger. 

Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 fremhever naturbaserte løsninger som strategier for å nå bærekraftsmålene. Regjeringen vil fremme klimatilpasning i hav og på land gjennom naturbaserte løsninger og ivareta klimatilpasningshensyn i areal- og ressursbaserte næringer.

Relevante ressurser

FNs klimapanel og Naturpanelet fremhever naturbaserte løsninger og økosystembaserte tilnærminger som kostnadseffektive måter å nå FNs bærekraftsmål på. FNs klimapanel (IPCC) og naturpanelet (IPBES) har i fellesskap pekt på at ved å øke økosystemas evne til tilpasning, kan naturbaserte løsninger bidra til å redusere de negative effektene på økosystema som klimaendringene gir.

Flere ulike internasjonale konvensjoner, avtaler og samarbeid har poengtert at økosystems sårbarhet henger sammen med den sosiale og samfunnsmessige sårbarheten knyttet til klimaendringene. Naturbaserte løsninger er løftet fram i Parisavtalen og i Naturavtalen (CBD). I den globale gjennomgangen under Parisavtalen i 2023 ble partene oppfordret til å ta i bruk tverrsektorielle løsninger som blant annet naturbaserte og økosystembaserte løsninger.

De nye globale måla for naturmangfold (CBD) fremhever at reduksjon av utslipp og tilpasning til klimaendringene ikke skal gå på bekostning av naturmangfoldet. Naturavtalen peker på naturbaserte løsninger som viktig for å minimere effektene klimaendringene har på naturen og samtidig styrke naturens motstandskraft. Naturbaserte løsninger er nevnt spesifikt i mål 8 og mål 11 i avtalen.

Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging oppfordrer til bruk av økosystembaserte tilnærminger for å bygge et klimarobust samfunn og redusere risiko. FNs organ for katastrofeforebygging (UNDRR) også utgitt en veileder som skal bidra til økt implementering av naturbaserte løsninger for å redusere risiko.

De nordiske miljø- og klimaministrene har vedtatt ei erklæring hvor de forplikter seg til å skalere opp og allmenngjøre bruken av naturbaserte løsninger, og de oppfordrer aktører i Norden til å ta i bruk slike løsninger.  

Relevante ressurser

Nordic Ministerial Declaration on nature-based solutions | Nordic cooperation (norden.org)

Erklæring fra de nordiske klima- og miljøministrene

Naturavtalen i norsk oversettelse - regjeringen.no

IPBES-IPCC Co-Sponsored Workshop on Biodiversity and Climate Change | IPBES secretariat

Outcome of the first global stocktake - Global gjennomgang under Parisavtalen i 2023

Words into Action: Nature-based Solutions for Disaster Risk Reduction (undrr.org) Veileder som gir praktisk informasjon om hvordan planlegge og implementere naturbaserte løsninger for å redusere risikoen for naturfare.

Bevaring omfatter tiltak eller vedtak som sikrer at natur ikke blir bygd ned eller påvirka av jordbruk, skogbruk eller annen aktivitet, på en måte som reduserer evnen naturen har til å dempe de negative effektene av klimaendringene.

Utvidelse av eksisterende verneområder og supplering av nye verneområder, bevaring av flomsletter, vernskog eller bevaring av grønne arealer i byene er eksempler på slike tiltak. Det er både billigere og bedre å unngå å ødelegge enn å prøve å gjenskape eller reparere komplekse økosystem. Bevaring av eksisterende robust natur med funksjonelle evner til å håndtere virkninger av klimaendringer er derfor det viktigste tiltaket i tråd med hierarkiet. 

Enkelte naturtyper som for eksempel våtmarksområder og kantsoner blir regna som spesielt viktige i for klimatilpasning fordi de blant annet har evnen til å håndtere vann og forebygge erosjon. Disse naturtypene bør vurderes svært nøye i arealplanleggingen slik at en tar vare på områdene og ikke bidrar til større sårbarhet for klimaendringene. Det er viktig å vurdere disse naturtypene både i arealplanleggingen i byer og tettsteder og i områdene rundt som lengre opp i nedbørsfeltet.

Naturrestaurering er tiltak som bidrar til å gjenopprette økosystem som har blitt forringa eller ødelagt. Åpning av vassdrag som tidligere har vært lukket eller lagt i rør, eller gjentetting av grøfter for å heve vasstanden i et myrområde som tidligere er drenert er eksempler på restaurering. Andre eksempler er restaurering av naturtyper som strandeng, sanddyner eller marine naturtyper.

Der det blir laget helt nye naturbaserte løsninger, som grønne tak, regnbed, vadi eller fangdammer snakker vi om etablering. Etablering av naturbaserte løsninger er ofte aktuelt i urbane områder eller jordbruksområder der det finnes få spor etter den opprinnelige naturen.

Ei tilnærming som kan sikre at naturbaserte løsninger blir vurdert tidlig i planprosesser er "Innledende stedsanalyse". Det har i Stavanger kommune vist seg å være et nyttig verktøy for å sikre plass til naturbaserte løsninger og god dialog mellom forslagsstiller, deres rådgivere og ulike fagmiljø i kommunen. 

Stedsanalysen er et verktøy for å identifisere kvaliteter og viktige hensyn i planområdet, som gir grunnlag for å diskutere valg som tas i planen/prosjektet. Det kan ofte være krevende å avsette plass til naturbaserte løsninger i et planområde, hvis det kommer opp som tema sent i planprosessen. Ansatte i Stavanger kommune erfarer imidlertid at å innføre innledende stedsanalyser tidlig i planprosessene, har bidratt til å sikre nok arealer til NBL i reguleringsplanene og andre prosjekter.

Det er forslagsstiller som er ansvarlig for å gjennomføre stedsanalysen i samarbeid med kommunen, for å sikre at analysen tilpasses det enkelte stedet og omfanget av prosjektet. Kravet om å utarbeide innledende stedsanalyse før oppstartsmøte følges opp av kommunen ved at de tilbyr et veiledningsmøte, og deltar i dialog i arbeidet med stedsanalysen. Ved innsending av planinitiativet må forslagsstiller legge ved stedsanalysen og anbefalingskart, som kommunen går gjennom før oppstartsmøtet. Ved oppstartsmøtet vurderes de ulike elementene i anbefalingskartet og de aktuelle utfordringene.

Bestemmelser i kommuneplanens arealdel §1.3 Bestemmelser om arkitektur, byforming og stedsutvikling:

«I tilknytning til reguleringsplaner skal det utarbeides innledende stedsanalyse før oppstartsmøte i tråd med Stavanger kommune sin veileder for stedsanalyser. Kravet til stedsanalyse kan i særlige tilfeller utgå for detaljreguleringer, når det etter kommunens vurdering allerede foreligger en relevant stedsanalyse for området.»

Relevante ressurser

Stedsanalyser – en huskeliste: Kartlegging og analyse: aprilStedsanalyse_skisse_rev_7_colour (stavanger.kommune.no)

Kommuneplanens nye arealdel (stavanger.kommune.no)

Naturbaserte løsninger i kommunale planer - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Interne arenaer for tverrfaglig kompetansebygging og dialog har vist seg å være svært nyttig for å styrke arbeidet med naturbaserte løsninger for de kommunene som har innført det. Kompetansen på ulike fagområder til å vurdere kvaliteten på innholdet i planene som kommer inn kan være på ulike enheter i kommunen. 

Arenaene for tverrfaglig kompetansebygging kan deles inn i tre kategorier:

Relevante ressurser

Naturbaserte løsninger i kommunale planer - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Forankring av naturbaserte løsninger i kommuneplanens arealdel kan bidra til at slike løsninger vurderes i planarbeidet. 

Stavanger kommune 

Kommuneplanens arealdel i Stavanger gir føringer eksplisitt for naturbaserte løsninger for klimatilpasning, blant annet egne bestemmelser og retningslinjer knyttet til overvannshåndtering, og blågrønn faktor, som følges opp på reguleringsnivå. I tillegg har planen en rekke bestemmelser og retningslinjer som handler om naturbaserte løsninger som for eksempel beskyttelse, bevaring, restaurering og bærekraftig bruk og forvaltning av økosystemer.  

Relevante ressurser: 

Stavanger kommune: Kommuneplanens arealdel 2023-2040 Kommuneplanens nye arealdel (stavanger.kommune.no) 

Norsk Standard for blågrønn faktor. Skal bidra til gode, klimatilpassede uterom med vegetasjon og vann. Bak standarden står en bredt samansett komité av eksperter fra grøntanleggs- og byggebransjen.  

Gjennomfør tiltak i plan - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) 

Bodø kommune 

Bevaring og restaurering av natur blir omtalt som en målsetting i flere av Bodøs overordnede planer. Dette settes ofte i sammenheng med at naturmangfoldet trues av klimaendringene, og flere planer omtaler også hvordan naturens funksjoner kan bidra til overvannshåndtering, flomdemping, temperaturregulering, og å redusere erosjon. Bestemmelser og retningslinjer til KPA inneholder flere krav som sikrer bevaring og forhindrer nedbygging.  

Naturbasert overvannshåndtering er tema i Bodøs Grønnstrukturplan som har som mål at "Grønne sammenhengende korridorer og grønt-områder bruke som virkemiddel i overvannshåndtering". Planen fremhever grøntområdenes funksjon i å håndtere overvann ved å lede, fordrøye og infiltrere vannet. 

Indre Østfold kommune 

Bekker, våtmarker, regnbed og å bevare sammenhengende grøntområder trekkes frem i klimatilpasningsstrategien som løsninger for overvannshåndtering og forebygging av flom.  

Relevante ressurser: 

Kommuneplanens arealdel 2022 - 2034 - Bodø kommune (bodo.kommune.no) 

Kommunedelplan Grønnstruktur.pdf (bodo.kommune.no) 

Indre Østfold kommune: Klimatilpasningsstrategi 2022 – 2032 strategidokument-etter-vedtak.pdf (io.kommune.no) 

Naturbaserte løsninger i kommunale planer - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) 

30.april: Klimatilpasning i kommunal planlegging - miljodirektoratet.no Webinar i "Kunnskapsarena for klima og natur i planlegging" hvor blant annet Indre Østfold presenterer sitt arbeid med klimatilpasning