Naturbaserte løsninger går ut på å løse samfunnsutfordringer gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem. Dette baserer seg på bruk av natur eller å "herme" etter naturens egne løsninger.
Naturbaserte løsninger
I kommunal og regional planlegging bør bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger vurderes. En naturbasert løsning utnytter kjente egenskaper natur har til å møte en utfordring, som å dempe flom eller overvann, stabilisere grunn og motvirke skred, e.l. Løsningen tar utgangspunkt i områdets naturlige utforming og bruker eller restaurerer eksisterende naturtyper og økosystemer eller etterligner disse. Også konstruerte løsninger som grønne tak eller vegger kalles naturbasert. Dette er løsninger som inspireres av og baserer seg på bruk av natur. Naturbaserte løsninger er karakterisert ved at de ofte har flere funksjoner og kan gi en rekke positive tilleggseffekter for samfunnet, eksempelvis bidra til ren luft, fritidsaktiviteter, bevaring av kulturminner og -miljø, landskap, helsegevinster, velvære og naturmangfold.
Ved vurdering av naturbaserte løsninger bør man se på de ulike løsningene man kjenner til og legge til grunn både en risikovurdering knyttet til klimautfordringen og en samfunnsøkonomisk vurdering som avveier fordelene og ulempene ved de ulike løsningene, inkludert tilleggseffekter. Det finnes overordnede vurderinger for en rekke naturbaserte løsninger, se oversikt i rapporten "Naturbaserte løsninger for klimatilpasning (2017)". I en del tilfeller kan en blanding av tradisjonelle/tekniske og naturbaserte løsninger være hensiktsmessig. Slike kombinasjonsløsninger vil kunne oppveie eventuelle svakheter ved rene naturbaserte løsninger.
Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.
Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, avsnitt ti i statlige planretningslinjer (SPR).
- Håndtering av vann
Grønne vegger og tak, gjenåpning av bekker og gjennomtrengelige flater som kan infiltrere og redusere avrenning av overflatevann - Rent vann til vanning
Rent vann, for eksempel regnvann fra tak og vann i dammer kan brukes til å vanne eller til andre formål. Men det kan ikke brukes til drikkevann. - Rensing av vann
Blågrønne infiltrasjonstiltak kan filtrere og rense forurenset vann - Rekreasjon, fysisk og mental helse
Blågrønne overvannstiltak, særlig åpning av bekker, dammer og våtmarker med grønne omgivelser, kan gi opplevelser, redusere stress, mulighet for trening og "steder å være". - Estetikk, stedsidentitet og kulturarv
Å åpne bekker, bevare dammer og våtmarker som et blågrønt overvannstiltak, gir estetiske tjenester og kan bidra til å skape identitet for et sted. Å åpne bekker kan bidra til å bevare kulturarv. - Utdannelse og kognitiv utvikling
Naturelementer i parker og ved elver som for eksempel vann, liv i vann, planter og dyreliv, kan gi grunnlag for barns læring, lek og utvikling. - CO2-opptak og lagring
Grønne planter omdanner CO2 ved fotosyntese. Grønne elementer i blågrønne overvannstiltak, som grønne tak og vegger, og vegetasjon i og rundt innsjøer og dammer bidrar dermed til CO2-binding. - Lokal klimaregulering
Vegetasjon kan gi avskjerming, skygge, hindre vind og gi en lunere by. Grønne tak kan isolere og hindre varmetap. - Støyreduksjon
Vann og vegetasjon virker støydempende, fordi det absorberer og reflekterer lyd. - Forbedret luftkvalitet
Grønne elementer i blågrønn infrastruktur bidrar til å rense luft, for eksempel ved å binde svevestøv. Det gir friskere luft og kan forhindre luftveissykdommer. - Biologisk mangfold
Vann og grønne elementer kan være positivt for det biologiske mangfoldet i urbane områder. I tillegg til at naturen kan ha bruksverdi, har opplevelser i naturen en egenverdi. - Pollinering og frøspredning
Å opprettholde blågrønn infrastruktur kan gi leveområder for bier og humler. Fugler og dyr kan spre frø.
(utdrag styringsdokument, Oslo kommune)
Følgende overordnede mål ligger til grunn for gjenåpning av bekker og elver i Oslo kommune:
- God tilpasning til klimaendringer
- Bedre vannmiljø og styrket byøkologi
- Økt mulighet for friluftsliv og bedre folkehelse
Formålet med dette styringsdokumentet er å sette rammer for arbeidet med gjenåpning av bekker og elver i Oslo kommune slik at vi oppnår de målene vi har satt oss.
Vi gir forslag til effektmål og indikatorer for prosjektene, det vil si hvilke konkrete resultater vi ønsker å oppnå, eksempelvis at kjemisk og økologisk tilstand i vannforekomsten forbedres, at fisketettheten i bekken øker, og lignende.