Søknadsfristen for denne utlysningen er 31. mars 2025 klokken 23.59.

Vi tar sikte på å svare på søknadene innen utgangen av juni i år.

Utlysningen kan økes dersom det bevilges mer penger til ordningen gjennom revidert nasjonalbudsjett.

Om Klimasats

  • Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.
  • Kommunene kan gjennom Klimasats-ordningen søke delfinansiering til politisk forankrede tiltak der den økonomiske støtten er utløsende for gjennomføring av tiltak.

Formål

Tilskuddsordningens formål er å fremme klimatiltak i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Hvem kan søke?

  • kommuner
  • fylkeskommuner
  • Longyearbyen lokalstyre
  • foretak organisert etter kommuneloven kapittel 9

I den videre teksten omfatter begrepet kommune alle disse ulike søkerne.

Interkommunale selskaper og kommunale aksjeselskaper kan ikke søke.

Greit å vite om denne søknadsrunden

  • Det vil gis støtte både til tiltak som gir direkte og kvantifiserte utslippsreduksjoner i Norge, og tiltak som bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet uten at tiltaket reduserer utslipp direkte i Norge.
  • Prosjekter med kvantifiserbare utslippsreduksjoner i Norge som kan gjennomføres raskt prioriteres, i tråd med føringene i statsbudsjettet for 2025, Prop. 1 S (2024-2025).
  • Det er i denne søknadsrunden ikke mulig å søke støtte til:
    • Stillinger til systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser.
    • Klimavennlig planlegging med formål om å redusere utslipp eller øke opptak av klimagasser fra arealer, for eksempel kartlegging av karbonrike arealer. Det er imidlertid mulig å søke støtte til prosjekter som reduserer transportbehovet og klimagassutslipp gjennom transporteffektiv planlegging (se under).

Krav til tiltakene som kan få støtte

Tilskuddet skal være utløsende for at kommunen gjennomfører tiltaket.
Allerede fullfinansierte tiltak og tiltak som følger direkte av lov og forskrift får ikke støtte. 

Tiltaket skal være politisk forankret i kommunen.
 Kommunen må sørge for at tiltaket det søkes støtte til har en solid forankring hos kommunepolitikerne. Forankringen kan være i vedtatt plan, tilhørende handlingsplan, økonomiplan, klimabudsjett eller enkeltvedtak i kommunestyret, formannskap eller politisk komité.

Kommunen må bidra med egeninnsats.
Egeninnsatsen må bestå av kommunale midler eller kommunal arbeidstid, eller en kombinasjon av tid og penger. Finansiering fra interkommunale selskap som naturlig knyttes til tiltaket, og eventuelt bidrag fra fylkeskommunen, anses som kommunale midler i denne sammenheng. Kommunen forplikter egeninnsatsen når den aksepterer tilsagn om støtte. 

Tiltakene må settes i gang og gjennomføres raskt etter at tilsagn er gitt.
For innkjøp av gjenstander, for eksempel maskiner, og tidlig kartlegging av bygg forventes gjennomføring i løpet av ett år. For tiltak knyttet til mer langvarige prosesser, som bygg og anlegg eller driftskontrakter, må prosjektet gjennomføres og sluttrapporteres til Miljødirektoratet senest i november 2027. Utbetaling av støtte senere enn 2027, kan vurderes i spesielle tilfeller. 

Prioriteringskriterier

Søknader må gi nødvendig informasjon og ha en realistisk gjennomføringsplan.

I vurdering av søknader legger Miljødirektoratet vekt på:

  • potensialet for utslippsreduksjoner i Norge.
  • støttekroner per tonn reduserte CO2-ekvivalenter når effekten er summert over tiltakets forventede levetid.
  • hvor raskt prosjektet kan gjennomføres.
  • grad av omstilling til lavutslippssamfunnet.

I vurderingen av bidrag til omstilling til lavutslippssamfunnet, vurderer vi hvor bredt tiltaket virker: Aktører som er involvert i prosjektet, om tiltaket involverer flere deler av kommunens virksomhet, befolkning og næringsliv og regionalt samarbeid.  

Videre vurderer vi i hvilken grad prosjektet fremmer nytenking, innovasjon og nye måter å gjennomføre klimatiltak på.

Det tillegges vekt om tiltaket bidrar til integrering av klimaarbeidet på tvers i kommunens planer og systemer (institusjonalisering) og om tiltaket bidrar til varige endringer av rutiner og praksis i kommunen.

I tillegg kan vi vektlegge:

  • tematisk og geografisk overføringsverdi.
  • andre effekter av tiltaket, positive og negative.

Søknadssummer og støttesatser

Det er ulike maksimum og minimum søkesummer avhengig av type tiltak.
Se nærmere om søkesum og støtteandel i tabellen under.

Støtte kan utgjøre inntil 75 prosent av kommunens merkostnader for klimagassreduserende løsninger i en anskaffelse.
Kommunene kan søke støtte til de ekstra kostnadene (for klimavennlige løsninger i konkrete anskaffelser. Med merkostnader mener vi differansen mellom en anskaffelse uten klimaløsninger (eksempel byggeplass med fossile maskiner), og en tilsvarende anskaffelse med klimaløsninger (utslippsfrie løsninger på byggeplass).

Støtte kan utgjøre inntil 50 prosent av et tiltak som i sin helhet er et klimagassreduserende tiltak.
Kommunen må dekke minst halve kostnaden selv, og kan søke om inntil halve kostnaden i støtte.

Kommunen kan søke støtte til dels uavhengig av andre støtteordninger.
Dersom andre statlige midler inngår i finansieringen, for eksempel skjønnsmidler fra statsforvalteren, vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket ved beregningen av et eventuelt tilskudd. Klimasats-midler vil imidlertid ikke tildeles tiltak hvor kommunen har fått annen økonomisk støtte til de samme støtteberettigete kostnadene. Kommunen kan for eksempel ikke få støtte fra Klimasats til å kjøpe en utslippsfri maskin dersom den har fått støtte fra Enova til den samme anskaffelsen.

Statsstøtte

For noen tiltak kan det reises spørsmål om støtte vil utgjøre statsstøtte etter EØS-avtalen artikkel 61. Dette kan særlig komme på spissen der kommunen samarbeider med private aktører, eller ved tiltak som berører kommunens økonomiske aktivitet når kommunen leverer varer eller tjenester i markedet.

Det gis ikke Klimasatsmidler til tiltak der støtten vil regnes som statsstøtte.
Unntak: Miljødirektoratet har en ordning knyttet til ombruk av byggematerialer som gjør det mulig å gi Klimasats-støtte til tiltak som regnes som statsstøtte, i henhold til GBER artikkel 49.

Les mer om ordningen under avsnittet "Klimavennlige bygg og anlegg" – "Spesielt om ombruk og ombrukssentraler".

Hva kan kommunen ikke få støtte til

  • Klimatilpasning: Det er en egen støtteordning for dette.
  • Ivareta og bedre tilstanden for naturmangfoldet. Natursats er en egen støtteordning for dette.
  • Klimanettverk
  • Tiltak som følger direkte av lov, forskrift eller tillatelse
  • Utarbeidelse av klimaregnskap og klimabudsjett
  • Generell miljøsertifisering
  • Tilskudd til støtteordninger i regi av kommune eller fylkeskommune
  • Energieffektivisering eller energiproduksjon som ikke direkte faser ut fossil energi
  • Forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi
  • Driftsutgifter etter etablering av tiltak
  • Holdningskampanjer eller informasjonskampanjer som ikke er kombinert med konkret klimagassreduserende tiltak
  • Kjøretøy omfattet av forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport
  • Ladepunkter til tjenestebiler
  • Ladestasjoner og mobile ladeløsninger uten sikker bruk og tilhørende sikker klimaeffekt
  • Bruk av biodrivstoff for å erstatte fossilt drivstoff
  • Sirkulære løsninger for møbler
  • Stillinger til systematisk arbeid med klimavennlige anskaffelser
  • Kartlegging av karbonrike arealer, naturrestaurering og andre tiltak som skal redusere utslipp og øke opptak av klimagasser fra arealer
  • Lav- og nullutslippshurtigbåter som kan søke støtte gjennom Hurtigbåtprogrammet
  • Tiltak der støtte vil utgjøre statsstøtte etter EØS-regelverket og Miljødirektoratet ikke har meldt inn gruppeunntak. 

Merk at det også er listet opp eksempler på tiltak som ikke får støtte under hver enkelt søknadstype lenger ned.

 

 

Hva kan kommunen søke støtte til

Kommunen kan søke støtte til tiltak i ulike sektorer og i en rekke roller.

Når andre tiltakstyper ikke passer.

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket.
  • Største søknadssum er 8 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Støtte til forprosjekter skal gå til å konkretisere og detaljplanlegge klimagassreduserende tiltak.

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av totalkostnadene.
  • Største søknadssum er 300 000 kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Innhold i ferdig forprosjekt

Det ferdige forprosjektet bør inneholde følgende:

  • Beregninger eller velbegrunnede anslag av forventet klimagassreduksjon
  • Vurderinger av hva som må til for å måle effekten av tiltaket i etterkant
  • Detaljert plan for gjennomføring
  • Budsjett
  • Finansieringsplan

Tiltaket som skal prosjekteres bør være realistisk å gjennomføre innen fem år. Avdekker forprosjektet at tiltaket ikke bør gjennomføres, skal det begrunnes.

Støttes ikke

  • Utarbeidelse av kommunal plan om klima og energi og tilhørende handlingsprogram.
  • Investering i tiltaket. Støtte til forprosjekter skal ikke gå til selve gjennomføringen av tiltaket.

Greit å vite

  • Støtte til forprosjekt vil ha følgende vilkår i tilsagnet:

Ferdig forprosjekt skal være offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet.

Klimavennlig transportplanlegging skal bidra til et transportsystem som reduserer utslipp, samtidig som det bruker mindre arealer, ressurser og energi. Kommunene kan legge til rette for å redusere transportbehovet, bytte til mer bærekraftige alternativer og at transport skjer med nullutslippskjøretøy.

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av totalkostnadene for den ekstra klimainnsatsen i planarbeidet. Støtten dekker det klimaarbeidet som kommer i tillegg til vanlig, god planlegging.
  • Største søknadssum er 2 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Klimavennlige og transporteffektive mulighetsstudier av løsninger for byområder eller tettsteder. 
  • Utredning av konkrete plangrep og forslag som bidrar til et mer energi- og arealeffektivt transportsystem. Det kan for eksempel være omfordeling av veiareal eller andre fremkommelighetstiltak for myke trafikanter og kollektivtrafikk, planer som fortetter og tilrettelegger for knutepunkt eller utredninger for å redusere biltrafikk gjennom parkeringstiltak eller lav-/nullutslippssoner. 
  • Utredning og planlegging av løsninger for utslippsfri varetransport og logistikkoptimalisering, for eksempel arealer til terminaler til omlasting. 

Støttes ikke

  • Ordinær planlegging som også tar hensyn til klima i tråd med pbl § 3-1 punkt g.
  • Planlegging som har som formål å redusere utslipp eller øke opptak av klimagasser fra arealer som ikke handler om transport.
  • Deltakelse på lengre kursopplegg og utdanning.

Greit å vite

  • Det er en fordel om flere kommuner samarbeider om klimavennlige transportløsninger når det vil gi økt klimagevinst. 
  • Prosjekter som bidrar til å redusere transportbehov og flytte transport over på mer areal- og energieffektive transportmidler, vil prioriteres. 
  • Vi prioriterer prosjekter der kommunen organiserer arbeidet slik at den sitter igjen med økt kompetanse om klimagassreduksjon gjennom planlegging. Formålet er at kompetansen skal benyttes i senere planarbeider. 
  • Resultatet av arbeidet skal være offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet. Det gjelder for eksempel mulighetsstudier, analyser, strategier, planer og konsekvensutredninger som utarbeides med støtte. 

Støtte til klimavennlig transport skal bidra til å redusere transportbehovet, flytte transport til mer bærekraftige alternativer og redusere klimagassutslipp fra transportsektoren.

Støttesum

  • Støtten er inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket.
  • Største søknadssum er 8 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Logistikkoptimaliseringstiltak for varedistribusjon
  • Øke fremkommeligheten for kollektivtransport eller gjøre det mer attraktivt å velge kollektivt på andre måter.

Støttes ikke

  • Tilrettelegging og bruk av flytende biodrivstoff, altså fossilfri diesel og bensin.
  • Fyllestasjoner for hydrogen og biogass eller hurtigladestasjoner.
  • Elektriske varebiler inkludert ladepunkt.
  • Innkjøp av el- og hybridbiler i personbilklassen, inkludert ladepunkter.
  • Ladepunkt til tjenestebiler, ansatte og allmenheten.
  • Reduserte billettpriser i kollektivtrafikk.
  • Elsykler.
  • Grunnleggende infrastruktur for sykkel og gange, som sykkelparkering, sykkelhotell, gang- og sykkelveier, bruer og lignende fysisk tilrettelegging. 
  • Testing av førerløse busser.

Greit å vite

Bompenger kan ikke inngå i egenandelen. Disse midlene inngår allerede som del av en avtalt ordning om finansiering av vei og kollektivtiltak.– Lukk

Kommunene kan søke støtte til de ekstra kostnadene for klimavennlige løsninger i konkrete anskaffelser.

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av ekstrakostnader kommunen har for de klimavennlige alternativene.
  • Største søknadssum 8 millioner kroner.
  • Minste søknadssum 300 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 100 000 kroner.

For kjøp eller leasing av maskiner og kjøretøy: Se under Transport: Klimavennlige maskiner og kjøretøy

Eksempler på tiltak som kan støttes

  • Utslippsfrie og biogassbaserte løsninger i tjenestekjøp, for eksempel transporttjenester inkludert kollektivtjenester.
  • Ombruk og sirkulære løsninger med dokumentert klimaeffekt

Støttes ikke

  • Energieffektivisering
  • Solceller
  • Biodiesel

Kommunene oppfordres til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til alle typer bygge- og anleggsprosjekter tidlig i prosessen.

Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i konkrete prosjekter, skal gi et godt grunnlag for å ta en avgjørelse om klimavennlige anskaffelser. 

Vi oppfordrer til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til både bygg og anlegg. Det kan for eksempel være veiarbeid, vann og avløp eller park og utendørs idrettsanlegg. 

Kartleggingen må være helhetlig og omfatte flere tema. Tema kan for eksempel være materialvalg, ombruk, energiløsninger, eller tiltak på byggeplassen. Kommunen kan også se på muligheter for å redusere arealbruk, eller tilrettelegge for klimavennlig transport til og fra bygget i både anleggs- og driftsfase. 

Støttesum 

  • Inntil 75 prosent av kommunens kostnader til kartleggingen. 
  • Største søknadssum er 300 000 kroner. 
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner. 
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner. 

Tiltak som kan få støtte 

  • Kartlegging av muligheter, klimaeffekt, kostnader og eventuelle andre konsekvenser av flere ulike klimaløsninger i konkrete bygg- eller anleggsprosjekter. 

Støttes ikke 

  • Generell kartlegging av muligheter som ikke er knyttet til et konkret bygg eller anlegg/bygg- eller anleggsportefølje. 
  • Kartlegging som kun skal se på ett eller få typer tiltak. 
  • Ombrukskartlegging som er et krav i TEK 17.

Greit å vite 

  • Vi vil i denne søknadsrunden prioritere kommuner som ikke har fått støtte til tidlig kartlegging tidligere.

Støtte til tidlig kartlegging vil vanligvis bli gitt med følgende vilkår: 

  • Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg skal være knyttet til et konkret bygg eller anlegg. Bygget eller anlegget skal planlegges eller være under planlegging. 
  • Kartleggingen skal vurdere mulige klimatiltak innen flere tema. 
  • Klimaeffekten av mulige klimatiltak for det konkrete bygget eller anlegget, skal beregnes i tonn CO2-ekvivalenter. 
  • Eventuelle ekstra kostnader eller besparelser forbundet med klimatiltakene skal estimeres. 
  • Andre positive eller negative effekter med klimatiltakene skal vurderes.   
  • Den ferdige kartleggingen skal sammenstilles til et beslutningsgrunnlag for kommunen. 
  • Beslutningsgrunnlaget skal sendes til Miljødirektoratet sammen med rapporteringen for tilsagnet. Dette blir gjort offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet.  

Støtte skal fremme sirkulære, klimavennlige, areal- og energieffektive løsninger i bygg og anlegg som kommunen har ansvar for. 

Det er også et stort potensial for å kutte klimagassutslipp ved bygge- og anleggsplasser. Ved å etterspørre og bruke utslippsfrie anleggsmaskiner kan kommunen bidra til økt erfaring og utbredelse av utslippsfrie løsninger.  

Støttesum 

  • Inntil 75 prosent av de ekstra kostnadene kommunen har for de klimavennlige alternativene. 
  • Største søknadssum er 3 millioner kroner for bygg og 8 millioner kroner for bygge- og anleggsplasser. 
  • Minste søknadssum 300 000 kroner. 
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 100 000 kroner. 

Vi prioriterer søknader som omhandler:  

  • rehabilitering som alternativ til å rive og bygge nytt. 
  • ombruk av bygg og byggematerialer som bidrar til sirkulær økonomi med klimaeffekt. 
  • innovativ og klimavennlig materialbruk som går betydelig lengre enn dagens praksis.
  • effektiv arealbruk og sambruk, slik at det bygges på mindre areal. 
  • fleksibilitet, slik at bygg kan gjøres om med endret behov.
  • utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

Spesielt om ombruk og ombrukssentraler

  • Klimasats støtter studier og annen kunnskapsbygging knyttet til ombruk av byggematerialer. Støtten gis under ordningen "Promotion of second-hand building materials" som Miljødirektoratet har etablert i henhold til GBER artikkel 49. Ordningen åpner for å gi Klimasatsmidler til kostnader til forprosjekter og konsulenttjenester som bidrar til omstillingen til en sirkulær økonomi i bygg- og anleggsbransjen.
  • Klimasats kan støtte aktiviteter som inkluderer mulighetsstudier, materialflytanalyser, sammenstilling av eksisterende kunnskap, planlegging av fysiske mottaks- og lagerarealer, logistikkplanlegging, planlegging for digitale løsninger, forretningsplanlegging, juridisk rådgivning, dialog med ulike interessenter og klimagassberegninger. Feltbesøk kan inngå som en del av studiene. Miljødirektoratet støtter ikke fysiske tiltak for ombrukssentraler for byggematerialer som kan være i strid med statsstøtteregelverket.

Støttes ikke 

  • Kostnader til bruk av massivtre og lavkarbonbetong klasse A og B.  
  • Solceller og energiløsninger. 
  • Biodiesel på bygge- og anleggsplass. 
  • Fysiske tiltak for ombrukssentraler for byggematerialer som kan være i strid med statsstøtteregelverket. Vi støtter heller ikke andre tiltak med direkte tilknytning til tilrettelegging for ombrukssentraler, som for eksempel digitale systemer for sentralene. Vi kan kun støtte mulighetsstudier og kartlegginger.

Greit å vite 

  • Forventet klimaeffekt må beregnes i søknaden med informasjon om reduksjon i CO2-ekvivalenter.
  • Kommuner som søker støtte til klimavennlige bygg og anlegg må vise at de har høye ambisjoner. Det innebærer å ta i bruk klimavennlige løsninger som er betydelig mer ambisiøse enn dagens krav og praksis.
  • Byggeprosjektene må være helhetlige ved å ta i bruk klimavennlige løsninger innenfor flere områder eller i flere deler av byggeprosessen. For eksempel i valg av byggematerialer, tekniske systemer, energiløsninger, energieffektivitet og transport knyttet til bygget, ved oppføring og i drift. Det er en forutsetning at de helhetlige klimaløsningene realiseres selv om Klimasats-støtte bare kan dekke noen av klimaløsningene. For eksempel støtter Klimasats normalt ikke energitiltak i bygg. 
  • Det er krav om klimagassregnskap for byggprosjekter som får støtte fra Klimasats. Klimagassregnskapet må være i tråd med norsk standard for klimagassregnskap for bygninger (NS3720). 
  • Merkostnadene knyttet til klimavennlige løsninger må dokumenteres i rapporter og regnskap.

Støttesum

  • Det kan gis støtte til inntil 75 prosent av merkostnaden for kjøp eller leasing av utslippsfrie eller biogassdrevne maskiner. Merkostnaden er prisforskjellen mellom kjøp/leasing av ny maskin eller kjøretøy på fossilt drivstoff og tilsvarende maskin eller kjøretøy uten utslipp.
  • Største søkesum 8 millioner kroner.
  • Minste søkesum 300 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 100 000 kroner.
  • Utgifter til tilhørende ladepunkter og ladecontainere støttes med inntil 50 prosent.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Maskiner og større kjøretøy, for eksempel lastebiler.

Støttes ikke

  • Kjøp av brukte kjøretøy og maskiner
  • Personbiler og varebiler

Greit å vite

Følgende må komme tydelig fram i søknaden:

  • Klimaeffekten sammenlignet med alternativet for den aktuelle anskaffelsen.
  • Forventet levetid for anskaffelsen, både teknisk og økonomisk.
  • Endrede driftsutgifter som følge av anskaffelsen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk.
  • For å regne ut de ekstra kostnadene for å velge klimavennlige alternativer, trenger vi pris for kjøretøy/maskin som skal anskaffes/leases og pris for tilsvarende kjøretøy/maskin på fossilt drivstoff.

Hva søknaden må inneholde

Søknadsbehandling

Miljødirektoratet avgjør hvilke søknader som innvilges, størrelse på støttesum, vilkår for bruk av tilskuddsmidlene og krav til rapportering. Kommuner som får tilsagn takker ja eller nei til dette etter at de mottar tilsagn. Når kommunen sender inn aksept, forplikter kommunen seg til gjennomføring i tråd med vilkårene i tilsagnsbrevet.

Miljødirektoratet kan avslå søknader som ikke inneholder nødvendig informasjon om tiltaket, kostnader og effekt på utslipp av klimagasser, inkludert faktorene som inngår i beregningen av klimaeffekten. Miljødirektoratet kan innhente tilleggsinformasjon fra søker, men plikter ikke å be om slik informasjon.

Miljødirektoratet kan innhente råd og informasjon fra eksterne.

Det er ikke klagerett på avgjørelsene siden forvaltningslovens bestemmelser om klage ikke gjelder tilskudd til kommuner i henhold til forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene, fylkeskommunene og Longyearbyen lokalstyre. 

Vi tar sikte på å svare på søknadene innen utgangen av juni.

Rapportering

Rapporteringskravene tilpasses det enkelte tiltaket og beskrives i tilsagnsbrevet. 

Formålet med rapporteringen er å dokumentere aktiviteter, resultater, klimaeffekter og kostnader ved tiltakene. Gjennom rapporteringen innhentes også erfaringer som spres til andre som vil gjennomføre liknende tiltak. 

Veiledning og krav til rapportering på Klimasats-prosjekter

Utbetaling

Kommunene får utbetalt tilskuddet i etterkant av gjennomføring, på grunnlag av rapporter og bekreftet regnskap. Dersom vilkårene i tilsagnet bare delvis er oppfylt kan utbetalingen bli redusert.

Som hovedregel skal tiltakene være gjennomført og støtten utbetalt senest i 2027 for tiltak som får støtte i 2025. Unntak er langvarige kontrakter, der utbetaling fram til og med 2027 kan dekke hele den påløpte merkostnaden de første årene av kontrakten, forutsatt at kommunene har bindende kontrakt for årene etter utbetaling. Utbetaling av støtte senere enn 2027, kan vurderes i spesielle tilfeller. 

Muligheter til utsettelser utover oppgitt tidsplan er svært begrenset.

Hvordan søke

  • Alle søknader fylles ut og sendes i elektronisk søknadssenter.
  • Vi ber dere lese utlysningen nøye og besvare alle spørsmål i søknadsskjemaet så grundig som mulig. Det kan være maks ett vedlegg.
  • Elektronisk søknadssenter krever at innsender registrerer en bruker på vegne av kommunen. Vedkommende må verifisere brukeren ved hjelp av ID-porten, men det er likevel kommunen som er formell søker. Den samme brukeren får meldinger om å rapportere på prosjektet dersom tiltaket mottar støtte. 
  • Når søker registrerer bruker i søknadssenteret, er det lurt å endre e-postadressen til jobb-e-post. Dermed vil beskjeder fra søknadssenteret sendes til denne adressen. Denne endringen vil kun gjelde søknadssenteret, og endrer ikke dataene som er knyttet til det nasjonale kontakt- og reservasjonsregisteret. 

Kontakt oss

Tidligere utlysninger