Virkemidlene ble utredet i Klimakur 2030.

Kommunen har stor påvirkningsgrad på husholdningsavfall, men liten påvirkningsgrad på næringsavfall. Siden deponier som oftest er kommunalt eid, har kommunen stor påvirkningsgrad der.

Tekstiler

Kommunen kan:

  • samarbeide med frivillige organisasjoner om innsamling, gjenbruk og reparasjon av klær
  • undervise i redesign som del av kunst og håndverk i skolen, jamfør ny læreplan i grunnskolen i 2019
  • som eier og drifter ha en høy utsorteringsgrad i eget avfall
  • som samfunnsutvikler bidra til kompetanseøkning i lokal handelsstand om deleordninger og nye forretningsmodeller
  • innføre kildesortering, som forurensningsmyndighet etter forurensningsloven §30, annet og tredje ledd

Plastsortering og -gjenvinning

Kommunen kan:

  • fastsette krav om utsortering for husholdninger gjennom kommunal forskrift om tvungen renovasjon
  • som eier og drifter ha en høy utsorteringsgrad i eget avfall
  • som innkjøper kreve høy utsorteringsgrad og lav avfallsgenerering i egne bygge- og anleggsprosjekter
  • som samfunnsutvikler være pådriver for økt utsortering av landbruksplast
  • som innkjøper etterspørre gjenbruksplast i artikler

Deponi og metangass

Kommunen kan:

  • som eier og driftert optimalisere opptak av metan ved å utbedre eksisterende anlegg og/eller utvide oppsamlingen
  • som eier og drifter etablere opptak i nedlagte deponier der det ikke er uttak i dag
  • som myndighet finansiere tiltakene gjennom renovasjonsgebyret

Kommunen har stor påvirkningsgrad på anleggsmaskiner dersom det offentlige samordner krav i anskaffelser. Kommunen kan:

  • som innkjøper etterspørre utslippsfrie og lavutslippsløsninger i byggetjenester
  • som innkjøper, drifter og eier etterspørre utslippsfrie og lavutslippsløsninger i driftstjenester, og i egen maskinpark
  • som innkjøper kreve biodrivstoff i egen drift og i tjenester (kortsiktig tiltak)
  • samarbeide med netteier om tidlig koordinering av kapasitetsbehov i nettet for anleggsplasser, for eksempel Oslo kommune og Hafslund eller den Klimasats-støttede mulighetsstudien for utslippsfrie anlegg i Stavanger kommune 

Kommunen har nokså liten påvirkningsgrad, mest som pådriver. Kommunen kan:

  • kartlegge potensial for biogassproduksjon og være pådriver for etablering av biogassanlegg, bruk av gassen og bioresten
  • som samfunnsutvikler være pådriver for energiutveksling mellom industribedrifter
  • som samfunnsutvikler være pådriver for mer fornybar energi til industrien

Kommunen har middels påvirkningsgrad, da de fleste bygg er private. Kommunen kan:

  • som eier og drifter fase ut fossil gass til permanent oppvarming i egne bygg
  • som samfunnsutvikler være pådriver for utfasing av fossil gass i private bygg, for eksempel har Bergen kommune fått Klimasats-støtte til å kartlegge gassforbrukere
  • som myndighetsutøver kreve tilknytningsplikt til fjernvarme
  • som samfunnsutvikler ha lokale tilskuddsordninger for å konvertere fra gass til fornybar energi
  • ha aktiv eierstyring for å fase ut fossil energi i fjernvarme fra lokale energiselskaper og forbrenningsanlegg
  • som innkjøper kreve utslippsfri midlertidig oppvarming og tørking på bygge- og anleggsplasser
  • som samfunnsutvikler være pådriver for utslippsfri byggvarme i utbygginger i privat regi, og ha dialog med utbygger om utslippsfri byggvarme
  • være pådriver for samarbeid mellom byggenæringen og landbruket om sambruk av utslippsfrie varmeaggregater

Kommunen har middels påvirkningsgrad, mest som pådriver gjennom landbrukskontorene. Kommunen kan:

  • som samfunnsutvikler være en pådriver for samarbeid mellom byggenæringen og jordbruket om sambruk av utslippsfrie varmeaggregater
  • som eier og drifter av videregående skoler med jordbruksopplæring, være pådriver gjennom fylkeskommunen
  • som myndighet bruke støtteordningene kommunen forvalter på landbruksområdet målrettet for å redusere utslipp
  • være pådriver for økt kunnskap og erfaringsutveksling om klimatiltak i jordbruket, og klimahensyn i offentlige anskaffelser gjennom for eksempel kurstilbud,
    nettverkssamarbeid, undervisningsopplegg og som samfunnsutvikler
  • som samfunnsutvikler være pådriver for økt innsamling av landbruksplast
  • stanse nydyrking av myr, se også arealbruksendringer under sektor Skog og annen arealbruk

Kommunen har liten påvirkningsgrad på karbonfangst fra avfallsforbrenning, så lenge ikke verdikjeden er på plass. Kommunen kan:

  • som innkjøper etterspørre avfallsforbrenning med CO2-fangst
  • som eier tilrettelegge og etablere karbonfangst på egne avfallsanlegg
  • tilrettelegge for samarbeid mellom avfallsforbrenningsanlegg og private industribedrifter om karbonfangst 
  • tilrettelegge areal for mellomlagring av CO2 før utskipning til lagringssted

Kommunen har stor påvirkningsgrad på ladeinfrastruktur og middels påvirkningsgrad på strømnett. Kommunen kan:

  • som planmyndighet og grunneier stille arealer til disposisjon
  • gi tidlig informasjon og koordinere med nettselskap om behov for nettilknytning
  • tilrettelegge lading på kommunale arealer
  • rådgi innbyggere i etablering av ladeinfrastruktur, spesielt borettslag og sameier
  • opprette støtteordninger for etablering av lading
  • tilrettelegge for lading av yrkesbiler

Kommunen har middels til stor påvirkningsgrad. Kommunen kan:

  • som eier og drifter legge om til klimavennlig mat i egen matservering
  • som innkjøper øke bruk av krav og kriterier i offentlige mat- og drikkeanskaffelser
  • innføre matsvinntiltak i egen drift og i innkjøpte tjenester, som innkjøper, eier og drifter
  • som samfunnsutvikler være pådriver for redusert matsvinn og klimavennlig mat i bedrifter og befolkning
  • ta en koordinerende rolle i matdonasjon, for eksempel gjennom et tettere samarbeid mellom kommunale virksomheter og donorer, og legge til rette for matdonasjon ved å tilby billig leie av lokaler for matsentraler/matstasjoner
  • som skoleeier øke fokus på matsvinn og klimavennlig kosthold i mat- og helsefaget
  • som innkjøper ta i bruk kriteriesett for matsvinn og krav til plantebaserte alternativer til animalsk protein, samt Digitaliseringsdirektoratet (tidligere Difi) sitt nye kriteriesett for klimasmart meny så snart dette er på plass
  • delta i bransjeavtalen for matsvinn og kartlegge eget matsvinn
  • koordinere og være pådriver for økt utnyttelse av matavfall, husdyrgjødsel og andre organiske ressurser i kommunen til , både fra jordbruk og andre primærnæringer

Kommunen har stor påvirkningsgrad, og kan være en viktig pådriver for tiltak. Spesielt gjelder det skipsfart knyttet til kommunale havner, der kommunen være en barriere ved å hindre utbygging av landstrøm. Kommunen kan:

  • regulere for lade- og fylleinfrastruktur i arealplaner, som planmyndighet
  • bygge ladeinfrastruktur, som havneeier
  • gjøre egne fartøy og innkjøpte tjenester utslippsfrie, eventuelt fossilfrie på kort sikt, som innkjøper og eier
  • som fylkeskommune ha spesielt ansvar for å få nullutslipp i hurtigbåter og ferger, oftest gjennom innkjøp av tjenester
  • være pådriver for nullutslippsløsninger gjennom å bringe brukerne av havnene sammen og finne utslippsfrie løsninger både i eksisterende sjøfart, og overgang fra land til sjø, for eksempel kystfiske i Flakstad, bulkskip i Oslo, sjøbuss som klimavennlig alternativ til veitransport i Kristiansand, som samfunnsutvikler
  • kreve bruk av landstrøm, der det er tilgjengelig
  • differensiere anløpsavgift eller kaivederlag avhengig av utslipp
  • samordne offentlig etterspørsel til skipsbransjen, og gjerne invitere andre etterspørrere med, gjerne etter modell av innovativ anskaffelse av utslippsfrie anleggsplasser, der støtte fra leverandørutviklingsprogrammet er nyttig

Kommunen har middels påvirkningsgrad som forvalter av tilskuddsmidler, og stor påvirkningsgrad gjennom arealplanlegging. Kommunen kan:

  • bruke tilskuddsmidlene/støtteordningene på landbruksområdet målrettet for å redusere utslipp
  • som samfunnsutvikler være pådriver gjennom for eksempel kursing for klimaoptimal skjøtsel, spesielt overfor de mange små skogeierne
  • som eier forvalte egen skog klimavennlig
  • som planmyndighet bevare karbonrike arealer
  • bruke beregningsverktøy for arealbruksendringer for å øke bevisstheten rundt klimaeffekten
  • som myndighet bruke statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning: Kommunene og fylkeskommunene skal i sin overordnede planlegging innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, der det også tas hensyn til effektiv ressursbruk for samfunnet, inkludert tiltak mot avskoging, og eventuelt økt opptak av CO2 i skog og andre landarealer

Kommunen har stor påvirkningsgrad inne flere områder, og kan være både pådriver og og barriere for tiltak.

Areal- og transportplanlegging

Kommunen kan:

  • som planmyndighet og samfunnsutvikler planlegge arealbruk slik at framtidig transportbehov reduseres
  • som planmyndighet og veieier styrke framkommelighet, trygghet og tilgjengelighet for gange, sykkel og kollektivtrafikk
  • som planmyndighet regulere areal for lading og energistasjoner (biogass, hydrogen, batterielektrisk) i arealplaner for å muliggjøre teknologiskifte
  • som samfunnsutvikler og planmyndighet lage bylogistikkplan i tett samarbeid med næringslivet

Parkering

Kommunen kan:

  • som planmyndighet begrense parkeringsplasser og stille krav om sykkelparkering, parkering for bildeling og lading for elbiler i arealplaner
  • som eier differensiere parkeringsavgifter på offentlige parkeringsplasser for å fremme klimavennlige kjøretøy
  • som eier og veimyndighet dedikere parkeringsplasser og laste- og losselommer til utslippsfrie kjøretøy

Ladeinfrastruktur

Kommunen kan:

  • som planmyndighet kreve etablering av ladeinfrastruktur i nybygg av garasjer og parkeringsplasser i planbestemmelser
  • som samfunnsutvikler tilrettelegge ladeinfrastruktur for drosjer, næringsliv og private, gjennom etablering eller kommunalt tilskudd til etablering
  • drive langsiktig energiplanlegging sammen med nettselskap for å sikre koordinering og informasjonsflyt om planer for elektrifisering av transport i kommunene
  • som eier av strømselskaper styrke lokalt nett, overgang til elektriske løsninger og effektiv og fleksibel bruk av energi

Tilrettelegge for grønne reiser

Kommunen kan:

  • som eier, drifter og samfunnsutvikler, gjøre det enklere for innbyggerne å reise klimavennlig ved å tilrettelegge for delebiler, mobilitetspunkt, kollektivtilbud, snarveier, gang og sykkelveier, sykkelparkering, prioritering for kollektivtrafikk
  • som eier og innkjøper anskaffe nullutslippskjøretøy til egen bruk
  • som samfunnsutvikler tilby prøvekjøring av elsykkel og null- og lavutslippskjøretøy for ansatte/innbyggere
  • gjennom fylkeskommunen som løyvemyndighet, kreve nullutslippsløsninger i taxiløyve gjennom forskrift
  • gjennom fylkeskommunen som tjenesteyter, utvikle og forbedre kollektivtilbudet
  • gjennom fylkeskommunen som innkjøper, etterspørre nullutslipp- eller lavutslippsløsninger i kollektivtransport
  • som samfunnsutvikler være pådriver for nullutslippsløsninger gjennom å bringe transportører, de som benytter transporttjenester og energileverandører sammen, for å finne utslippsfrie løsninger både på land, og overgang fra vei til sjø

Redusere transportbehovet

Kommunen kan:

  • som innkjøper etterspørre nullutslipp, samlast og ruteeffektivisering ved vare- og tjenesteleveranser
  • som eier og samfunnsutvikler tilrettelegge samlastingssentraler, for egne varer og i samarbeid med det private
  • som eier og drifter eller innkjøper, optimalisere kjøreruter og knytte kjøringen til behov, og gjennomføre tjenestene fossilfritt eller utslippsfritt, for eksempel i avfallsinnhenting og skysstjenester
  • som eier og drifter redusere antall reiser gjennom aktiv bruk av IKT-løsninger, og etterspørre slik bruk fra statlige myndigheter og samarbeidspartnere

Klimakur 2030

I kapittel 12 i Klimakur 2030, er mange av virkemidlene kommuner og fylkeskommuner har for å redusere klimagassutslipp grundig forklart. Disse virkemidlene kan i dag utnyttes i større grad.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid