4.8 Markedsføring av biodrivstoff

Markedsføringen av biodrivstoff og flytende biobrensler, herunder hvilken informasjon som gis til sluttbruker etter rapportering til Miljødirektoratet, er ikke omfattet av virkeområdet i produktforskriften kapittel 3.

Markedsføringsloven (mfl.) regulerer markedsføring av produkter og tjenester i Norge. Loven gjelder for alle typer markedsføring som retter seg mot norske forbrukere, herunder også bruk av miljø- og bærekraftpåstander i markedsføring av biodrivstoff.

Forbrukertilsynet fører tilsyn med lovens regler om markedsføring og avtalevilkår som er rettet mot forbrukere.

Markedsføringsloven oppstiller forbud mot villedende markedsføring, jf. mfl. §§ 7 og 8, jf. § 6. Det er helhetsinntrykket markedsføringen gir forbrukeren som er avgjørende i vurderingen av om markedsføringen er villedende. Loven stiller også krav om at alle markedsføringspåstander må kunne dokumenteres, jf. mfl. § 3. Dokumentasjonen må foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.

Ved bruk av miljø- og bærekraftpåstander må markedsføringen gi et korrekt og balansert inntrykk av den aktuelle miljøfordelen ved produktet. Markedsføringen av biodrivstoff må derfor utformes på en slik måte at den reflekterer de reelle miljøfordelene som kjøp av drivstoffet medfører. Eksempelvis må markedsføringen ikke gi inntrykk av at drivstoffet består av 100 % biodrivstoff dersom dette ikke er tilfellet. Videre må næringsdrivende vise særlig varsomhet med å gi inntrykk av at kjøp av drivstoffet vil øke omsetningen av flytende biodrivstoff i Norge og dermed redusere klimautslipp, dersom dette ikke er tilfelle.

Påstander som benyttes i markedsføringen må kunne dokumenteres. Å skape et inntrykk av at forbrukeren vil bidra til økt omsetning av biodrivstoff når det uansett omsettes på grunn av et lovpålagt krav, vil derfor lett anses å være villedende og i strid med markedsføringsloven.

For mer informasjon vises det til Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftpåstander i markedsføring.