11.2 Avfall og rester

For at råstoff skal omfattes av unntaket fra dokumentasjon av arealkriteriene og regnes å ha klimagassutslipp lik null i prosessene i livssyklusen som skjer før innsamlingen av disse råstoffene, må råstoffet klassifiseres som avfall eller visse typer rester.

Produktforskriften § 3-2 punkt d) definerer avfall som ethvert stoff eller materiale som innehaveren kvitter seg med eller har til hensikt eller er forpliktet til å kvitte seg med. Dette inkluderer for eksempel husholdningsavfall. Råvarer som bevisst har blitt endret for å regnes som avfall, skal ikke anses som avfall. Dette inkluderer for eksempel å blande rene fraksjoner med avfallsfraksjoner og bevisst lagring av råstoffet til etter holdbarhetsdatoen. I begge disse tilfellene har råvaren blitt endret bevisst for å "skape" et avfall og slike råstoffer vil derfor ikke godkjennes som å oppfylle definisjonen av avfall i forskriften.

Rester er fremstilt i en prosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. Restproduktet må ikke være et direkte mål med produksjonsprosessen og prosessen må ikke ha vært endret bevisst for å produsere restproduktet. Med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, må ikke rester oppfylle arealkriteriene.

Hvis et produkt ikke er hovedproduktet i en produksjonsprosess, men heller ikke kan klassifiseres som avfall eller rester i henhold til definisjonene over, regnes de som biprodukter fra produksjonsprosesser. Det vil si at biproduktet oppstår som en betydelig del av produksjonsprosessen og/eller at prosessen er endret for å øke mengden eller kvaliteten på biproduktet. Biodrivstoff som er fremstilt av biprodukter har ingen unntaksregler og må dermed oppfylle arealkriteriene, og klimagassutslippene fra hele livsløpet skal inkluderes for å oppfylle av kravet til klimagassutslipp.

Eksempler til illustrasjon – biprodukt eller rest?

Noen eksempler på hvordan hvordan skillet mellom biprodukt og rest avgjøres.