10.2 Retningslinjer for praktisering

Det skal være mulig for Miljødirektoratet å kontrollere systemet. Derfor må omsetter sørge for et kontrollerbart system for alt drivstoff de har omsatt.

Hver aktør skal ha kontroll over sitt eget massebalansesystem. Dersom flere aktører deler infrastruktur, for eksempel ved samlagring i et tankanlegg, skal hver enkelt aktør ha sitt eget massebalansesystem for dette tankanlegget. Det vil si at hver enkelt aktør må føre regnskap over volum og bærekraftsegenskaper på drivstoff de selv fører inn og tar ut. Dersom en aktør skal ta ut drivstoff de selv ikke har kjøpt og ført inn, må det skje en transaksjon, hvor drivstoffet og bærekraftsegenskapene overføres fra aktøren som forsynte inn drivstoffet.

Prosedyrer og dokumenthåndtering

• Aktørene i forsyningskjeden må ha et system for bokføring av all dokumentasjon på bærekraftsopplysninger for alt drivstoff som føres inn og tas ut i et massebalansesystem.
• Aktørene bør utnevne en person med et overordnet ansvar for overholdelse av regelverket for massebalanse og videreformidling av opplysningene om bærekraftsegenskaper.
• Aktørene bør ha skriftlige prosedyrer for å sikre riktig gjennomføring av regelverket for massebalanse.
• Aktørene som kjøper produkter som oppfyller bærekraftskriteriene skal forsikre seg om at opplysninger om bærekraft er spesifisert på fakturaen (eller lignende dokument om transaksjon av drivstoff) eller på et dokument som fakturaen henviser til. Se kapittel 10.3 for nærmere beskrivelse av opplysningene som skal inngå.

Avgrensning av massebalansesystem i tid og sted

Massebalansesystemet skal avgrenses til et sted aktøren disponerer.

Med sted menes en geografisk lokasjon med klare avgrensninger, hvor produktene som inngår i massebalansesystemet normalt vil være i fysisk kontakt. Dette skal sikre sporbarhet, og følger av at opplysninger om bærekraftsegenskaper og størrelser på partier som blandes skal forbli knyttet til blandingen, i henhold til produktforskriften § 3-10 bokstav b. Et sted kan for eksempel være flere siloer eller tanker, men disse skal befinne seg på samme fysiske lokasjon med klare avgrensninger. Dette er illustrert med eksempler i Figur 10-1 og Figur 10-2.

Oppgjør av massebalansesystemet på en bestemt fysisk lokasjon skal avgrenses i tid

Det vil si at aktørene regelmessig skal gjøre opp regnskap over bærekraftsegenskaper på hver fysiske lokasjon. Maksimal tidsperiode avgrenses til en periode som er hensiktsmessig for den aktuelle lokasjonen, for eksempel en produksjonsprosess. Tidsperioden bør normalt ikke være lenger enn 3 måneder. Dette gjelder særlig for steder der leveranser inn og ut skjer kontinuerlig over hele året og ikke er sesongavhengig. Steder som for eksempel håndterer råvarer som høstes sjeldnere kan operere med en lengre tidsperiode, men den skal under ingen omstendighet være lenger enn 12 måneder.

First in first out

Dersom bærekraftsegenskapene til et parti oppbevares lenge på en tank med mye aktivitet over tid vil det ikke lenger være mulig å si at disse egenskapene er knyttet til blandingen i henhold til § 3-10 bokstav b. Miljødirektoratet anser det derfor som god praksis å benytte prinsippet om first in, first out.

Regnskapet skal ikke bli negativt

En aktør kan altså ikke innenfor regnskapsperioden ta ut en større mengde produkter med bestemte bærekraftsegenskaper enn hva aktøren har kjøpt inn eller hadde på lager fra forrige periode. Regnskapet kan godt bli positivt. Overskuddet kan da videreføres til neste periode.

Aktørene kan ikke ha bokført større menger produkter med bærekraftsegenskaper i sitt regnskap enn hva aktøren besitter av fysiske produkter, ved tidspunktet for oppgjør av regnskap for bærekraftsopplysninger.

Oppgjør av regnskapet

Aktørene kan selv bestemme tidspunkt for oppgjør av regnskapet, så lenge dette gjøres regelmessig. Aktørene som rapporterer til Miljødirektoratet, må sikre at deres regnskap er gjort opp ved utgangen av hvert kalenderår.

Behandling av opplysninger ved blanding av ulike partier

• Partier kan adderes og sendes videre som ett parti hvis de opprinnelige partiene har like bærekraftsegenskaper.
• Partier som har like bærekraftsegenskaper, bortsett fra beregnet klimagassutslipp, kan slås sammen til ett parti hvis alle partiene som inngår overholder minstekravet til reduksjon av klimagassutslipp. Den samlede klimagassfaktoren for hele partiet blir da et vektet gjennomsnitt av de ulike partiene basert på energiinnhold (nedre brennverdi).
• Et sett opplysninger om bærekraftsegenskaper skal holdes samlet. Det er altså ikke tillatt å fordele visse egenskaper mellom ulike fysiske partier.
• For de første leddene i forsyningskjeden, hvor det handles med enkeltstående råstoff, kan opplysninger knyttet til bestemte råstoff ikke byttes mellom ulike partier med ulike råstoff. Innenfor hver enkelt råstofftype kan imidlertid bærekraftsegenskaper gis videre innenfor reglene omtalt i dette kapittel. Det vil for eksempel si at opplysninger kan byttes mellom ulike partier med raps, men ikke mellom ulike partier med raps og palmeolje. Se Figur 103 for illustrasjon.
• For de siste leddene i forsyningskjeden, hvor biodrivstoffet omsettes, kan opplysninger fritt byttes innenfor reglene gitt i forskrift og i dette kapittel. Se Figur 104.
• Hvis et parti biodrivstoff av tekniske årsaker er angitt som en bestemt råstoffblanding, skal opplysningene om råstoff tilsvare råstoffblandingen til det fysiske produktet. Det betyr at det ikke kan byttes egenskaper mellom produkter som fysisk ikke vil kunne omsettes i Norge, på grunn av for eksempel dårlige kuldeegenskaper.
• Hvis to partier biodrivstoff av tekniske årsaker ikke vil kunne blandes fysisk, kan det ikke byttes egenskaper mellom produktene. Dette er illustrert med jetdrivstoff og biodiesel i Figur 105.
• Massebalansesystemet kan ikke benyttes for å rapportere biodrivstoff inn i et omsetningskrav som ikke er det samme markedet/formålet biodrivstoffet ble solgt til.

Sambehandling av fossile brensler og biodrivstoff

Sambehandling innebærer samtidig prosessering av biobaserte og fossile råvarer, og kalles ofte ko-prosessering. Sambehandling er beskrevet i vedlegg V til forskriftens kapittel 2:

ii) Sambehandling av fossile brensler og biodrivstoff

Behandling omfatter enhver endring i løpet av et levert drivstoffs eller en energis livssyklus som forårsaker en endring i produktets molekylstruktur. Tilsetting av denatureringsmiddel omfattes ikke av denne behandling. Mengden av biodrivstoff som sambehandles med drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse, gjenspeiler biodrivstoffets tilstand etter behandlingen.

Mengden biodrivstoff som kommer ut av en slik prosess skal identifiseres i henhold til energibalansen og virkningsgraden til prosessen. Det er ikke tillatt å allokere bioandeler fra andre sluttprodukter i prosessen, til biodrivstoff. Bioandelen som går inn i en prosess skal allokeres til alle utgående produkter fra prosessen, både til drivstoff og andre produkter.

EU-kommisjonen vedtok i 2023 en rettsakt som angir hvordan man skal fastsette bioandelen i samprosessert drivstoff. Rettsakten er en delegert rettsakt under RED II, som foreløpig ikke er innlemmet i EØS-avtalen.