3.5 Vurdere påvirkning
Beskriv hvilke faktorer som påvirker verdiene i utredningsområdet med utgangspunkt i faktorene som er beskrevet i påvirkningstabellen.
Påvirkning er et uttrykk for endringer i det berørte området. Påvirkning på friluftslivsverdier handler om at funksjoner forringes, eventuelt at sammenhenger helt eller delvis brytes opp.
Vurder kun påvirkning for varige forringelser/forbedringer. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.
Midlertidige virkninger knyttet til anleggsfasen skal beskrives, men skal ikke inkluderes i vurdering av påvirkningen, med mindre de vurderes å gi varige virkninger. Areal som midlertidig brukes i anleggsperioden og ikke kan tilbakeføres til den tilstanden det hadde før inngrep, skal som hovedregel behandles som en del av den varige påvirkningen for friluftslivet.
Midlertidige virkninger kan for eksempel være påvirkning i form av støy og støv i anleggsfase. Eventuelt midlertidig omlegging av ferdselsårer mens anleggsarbeidet pågår.
3.5.1 Påvirkningstabell
Bruk påvirkningstabellen for å vurdere påvirkning. Begrunn vurderingen av påvirkningsgrad, slik at det går frem hvilke kriterier det er lagt vekt på.
Vurder hvordan planen eller tiltaket vil påvirke dagens situasjon (nullalternativet), og beskriv hvordan verdiene som finnes i området i dag blir påvirket.
De vanligste påvirkningsfaktorene på friluftsliv er:
- arealbeslag
- barrierer/stengsler som reduserer tilgjengelighet og adkomst
- forurensning (støy, støv, avrenning)
- klimaendringer
Se på veiledningen under tabellen for å få mer kunnskap om faktorene som kan påvirke friluftslivet.
Påvirkningstabellen har en femdelt skala fra forbedret, ubetydelig endring, noe forringet, forringet til sterkt forringet. Tabellen viser kriterier for å vurdere påvirkning. For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett punkt oppfylles.
Trykk på bildet for å gjøre tabellen større.
Synliggjør påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategoriene ved bruk av skyvelinjalen.
Dette er viktig for å sette en riktig konsekvensgrad i konsekvensvifta.
Arealbeslag
Beskriv arealtap både som areal berørt og som andel av delområdet.
Størrelse og arrondering av et friluftslivsområde har betydning for kvalitet og opplevelse. For store friluftslivsområder vil helhet og størrelse være en kvalitet/verdi i seg selv.
I tillegg er randsonene ofte brukt av de med minst bevegelsesfrihet slik som for eksempel barn og eldre. Tiltak i randsoner nært byer og tettsteder gjør at marka gradvis "flyttes" lenger vekk og blir mindre tilgjengelig. Tiltak i randsonen kan medføre at avstanden til friluftslivsområde blir for lang for daglig bruk. Tiltak i randsonene skal derfor ikke bagatelliseres i vurdering av påvirkning. Andel i prosent kan framstå liten når områdene er store, og det utelukkende ses på det aktuelle tiltaket. Tiltaket må vurderes i forhold til samlet belastning/inngrep i friluftslivsområdet.
Fysiske endringer i et friluftsområde kan være tiltak som tilrettelegger for friluftslivet, eller endringer som reduserer attraktiviteten og kvalitetene i et friluftsområde. Et eksempel er asfaltering av turveger som øker tilgjengelighet for noen grupper og kan føre til ny bruk, men som er en endring i et friluftsområde uten tilrettelegging.
Barrierer/stengsler som reduserer tilgjengelighet og atkomst
Et stengsel er ofte en fysisk hindring i form av et gjerde, en bygning eller beplantning.
Med barrierer menes både fysiske- og mentale hindringer som påvirker tilgangen til områder. En veg kan være både en fysisk og mental barriere. Jo større vegen er, jo større blir barrierevirkningen, både fysisk og mentalt. Kryss, rundkjøringer, midtdelere og høy fart kan øke barrierevirkningen.
Stengsler og barrierer kan redusere tilgjengeligheten. Tilgjengelighet handler om hvor lett eller vanskelig det er å komme seg til et friluftslivsområde, for eksempel ned til strandsonen.
Privatisering av offentlige områder med hekker, gjerder og møblering kan føre til at brukere av området føler seg uønsket, og at de opplever at de går på private områder. Dette gir en mental hindring og kan redusere bruken av et område.
Vesentlig økt tilrettelegging kan også føre til at nye brukergrupper tar i bruk områder som tidligere har vært stille og urørte. Økt bruksfrekvens og mye folk kan også oppleves som en mental barriere for de som ønsker et friluftsliv med stillhet og ro.
Vurder om tiltaket fører til fragmentering av et friluftsområde. Dersom et sammenhengende område deles i to av en veg, vil dette forringe kvaliteten på området.
Vurder verdien på områdene som skilles fra hverandre. Vurder også om det er en naturlig sammenheng mellom områdene som deles opp i dag, og om det er forbindelseslinjer som blir brutt.
Hvis restarealet er lite, eventuelt er splittet opp i mange små fragmenter, taper delområdet trolig mye av sin funksjon. Da brukes påvirkningsgraden sterkt forringet.
Vurder også om et tiltak kan binde sammen områder som tidligere har vært adskilt, for eksempel ved at det anlegges en bro eller gangveg som gjør det enklere å krysse eksisterende hindringer.
Funksjon
Funksjon er et viktig kriterie for vurdering av mindre områder som støtter opp om bruken av tilgrensende friluftslivsområder. Hvis området har spesielle funksjoner, kan det øke verdien.
Eksempel på områder med viktig funksjon er atkomstsoner, korridorer eller parkeringsplass. Å fjerne eller redusere disse funksjonsområdene kan ha en stor negativ konsekvens for bruken av det tilgrensende friluftsområdet. Et annet eksempel på viktig funksjon er hovedturdrag.
Forurensning (støy, støv, avrenning m.fl.)
Fravær av støy og støv er en forutsetning for at de fleste friluftslivsområdene skal oppleves som attraktive.
Gjør rede for støynivå og lydbilde i friluftsområdet. Samarbeid med den som gjør støyberegningene i prosjektet for å få tak i støykart, og for å beregne og vurdere effekt av eventuelle avbøtende tiltak.
Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i og hvilken bruk av området som er ønskelig, og vil ofte være relatert til lydmiljøet i nærliggende områder.
Gjør rede for om tiltaket kan føre til støv eller annen luftforurensning. Eksempel på slike tiltak kan være masseuttak eller massedeponier. Samarbeid med den som gjør spredningsberegninger i prosjektet for å få tak i luftsonekart.
Gjør rede for om tiltaket kan føre til økt avrenning eller tilslamming av vassdrag. Eksempel på slike tiltak kan være masseuttak, massedeponier eller industri- og næringsvirksomhet. Samarbeid med den som gjør utredning av vannmiljø eller grunnforurensning for å få tak i spredningsberegninger, og for å vurdere effekt av eventuelle avbøtende tiltak.
Klimaendringer
Vurder om planen eller tiltaket kan forsterke virkninger av forventede klimaendringer på friluftslivsområdet. Dersom tiltaket kan bidra til at friluftsområdet kan bli forringet eller ødelagt som følge av for eksempel styrtregn, flom eller skred, skal dette inkluderes i vurdering av påvirkning.
Klimaendringenes konsekvenser for bygninger og mennesker skal ikke vurderes i utredningen av friluftsliv. Dette vurderes i ROS-analysen. Utredningen skal heller ikke vurdere effekten av klimaendringer i seg selv. Vurder kun hvordan utbyggingen kan forsterke virkningen av klimaendringene på friluftsområdet.
For eksempel vil utbygging av et næringsområde føre til nedbygging av arealer som i dag drenerer regn og forsinker flom. Asfaltering fører til mer overvann og økt vannmengde nedenfor utbyggingsområdet. Dette kan føre til at friluftsområder like ved utbyggingsområdet blir forringet, eller mer sårbare som følge av at tiltaket forsterker virkningene av kraftig regn og overvann.
Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av påvirkning fra klimaendringer. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av i hvor stor grad tiltaket forsterker effekter av klimaendringene. Bruk lista under som et utgangspunkt for å vurdere konsekvenser av tiltak på ulike klimavirkninger.
3.5.2 Endring av planen for å unngå eller begrense virkninger
Beskriv hvilke tiltak som er vurdert for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Ta utgangspunkt i tiltakshierarkiet.
Dersom konsekvensutredningen viser at planen eller tiltaket har negative virkninger for friluftsliv bør det vurderes tiltak for å unngå eller redusere miljøskaden. Endringer og tilpasninger som inkluderes i planforslaget, og fastsettes gjennom plankart og bestemmelser kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.
I konsekvensutredningen skal det beskrives hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.
Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke gjøres inngrep langs vassdraget". En slik bestemmelse sikrer ikke at området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene at det ikke er tillatt å gjøre tiltak innenfor området.
Det kan likevel foreslås flere skadebegrensende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se punkt 3.7.5.
Tiltakshierarkiet
Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.
Det bør først vurderes tiltak for å unngå miljøskade. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst relevant i overordnede planer. For reguleringsplaner finnes det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå skade på friluftsliv innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep. For eksempel kan utstrekningen av et utbyggingsområde begrenses, slik at en tursti eller et friområde ikke bygges ned.
Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes tiltak for å begrense skadevirkningene.
Slike tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, ved endret plassering av bebyggelse, eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges. Eksempelvis kan det settes av byggeforbudssoner langs vassdrag, eller at arealer med viktig friluftsliv settes av som grøntarealer i planen.
Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives.
Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal imidlertid bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei.