3.5 Vurdere påvirkning

Beskriv hvilke faktorer som påvirker verdiene i influensområdet, med utgangspunkt i faktorene som er beskrevet i påvirkningstabellen (tabell 3-5). 

Påvirkning er et uttrykk for endringer i det berørte området. Påvirkning på friluftslivsverdier handler om at funksjoner forringes, eventuelt at sammenhenger helt eller delvis brytes opp.

Vurder kun påvirkning for varige forringelser/forbedringer. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer. Varig påvirkning kan følge både av midlertidige tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.

Midlertidige virkninger knyttet til anleggsfasen skal beskrives, men skal ikke inkluderes i vurdering av påvirkningen, med mindre de vurderes å gi varige virkninger. Areal som brukes midlertidig i anleggsperioden og ikke kan tilbakeføres til den tilstanden det hadde før inngrep, skal som hovedregel behandles som en del av den varige påvirkningen for friluftslivet.

Midlertidige virkninger kan for eksempel være påvirkning i form av støy og støv i anleggsfase. Eventuelt midlertidig omlegging av ferdselsårer mens anleggsarbeidet pågår.

3.5.1      Påvirkningstabell

Bruk påvirkningstabellen (tabell 3-5) for å vurdere påvirkning. Begrunn vurderingen av påvirkningsgrad, slik at det går frem hvilke kriterier det er lagt vekt på.

Vurder hvordan planen eller tiltaket vil påvirke dagens situasjon (nullalternativet), og beskriv hvordan verdiene som finnes i området i dag blir påvirket.

De vanligste påvirkningsfaktorene på friluftsliv er:

• Endring i attraktivitet (visuelle virkninger, støy og annen forurensning)
• arealbeslag
• barrierer/stengsler som reduserer tilgjengelighet og adkomst

I tillegg kan klimaendringer også påvirke friluftslivsområdene.

Se på veiledningen under tabellen for å få mer kunnskap om faktorene som kan påvirke friluftslivet.

Påvirkningstabellen har fem kategorier for påvirkning: forbedret, ubetydelig endring, noe forringet, forringet til sterkt forringet. Tabellen viser kriterier for å vurdere påvirkning. For hver påvirkningsgrad er det tilstrekkelig at ett kulepunkt oppfylles.

Vurdering av påvirkningsgrad innenfor påvirkningskategorien

Vurder også om påvirkningsgraden er i øvre eller nedre del av påvirkningskategorien. Synliggjøres vurderingen ved bruk av skyvelinjalen i figur 3‑5. Påvirkningsgraden skal alltid begrunnes. Forklar valg som er gjort og hva som har påvirket påvirkningsgraden.

Last ned bildet av skyvelinjalen uten pil, for bruk i konsekvensutredning, her:

Attraktivitet

Attraktiviteten i et område er knyttet til flere forhold, blant annet naturopplevelse, stillhet og ro. Det er ulike ting som er viktige i ulike friluftslivsområder, og det er forskjell på hva som gjør et klatreområde attraktivt, og hva som gjør et fjellområde attraktivt.

Bruk verdivurderingen for å avklare hvilke forhold eller verdier som er viktige for opplevelsen og attraktiviteten av det aktuelle området.  

I slike områder kan nye stier og andre tiltak som tilgjengeliggjør friluftslivsområdene for nye brukergrupper være positive, så lenge tiltakene gjennomføres uten at opplevelseskvalitetene ved området blir forringet.

Tilsvarende vil en plan eller tiltak som gir mer støy, føre til større forringelse i et område hvor opplevelsesverdiene og attraktiviteten er knyttet til stillhet og ro, enn i et område hvor det er mye aktivitet og attraktiviteten er knyttet til tilgjengelighet eller egnethet.

Gjør rede for støynivå og lydbilde i friluftsområdet. Samarbeid med den som gjør støyberegningene i prosjektet for å få tak i støykart, og for å beregne og vurdere effekt av eventuelle avbøtende tiltak. I støyretningslinje T-1442 er det anbefalte grenseverdier for stille områder. Disse grenseverdiene kan legges til grunn for å vurdere lydbildet.

Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i og hvilken bruk av området som er ønskelig, og vil ofte være relatert til lydmiljøet i nærliggende områder. Les mer om stille områder i kapittel 2.3 i T-1442 og i veileder til retningslinjen.

Det kan også være andre forurensningsforhold enn støy. I enkelte tilfeller kan også støv avrenning føre til forurensning i et friluftsområde, og forringelse av vannkvalitet og badeplasser. Eksempel på slike tiltak kan være masseuttak eller massedeponier.

Vurder også hvordan visuelle virkninger påvirker attraktiviteten i et område. I bebygde områder de visuelle virkningene være betydelige, eller nært innpå før de kan tillegges mye vekt og vurdere som forringelse. Hvordan visuelle virkninger påvirker områdets attraktivitet må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ihht. tabell 3‑6.

For eksempel vil visuelle virkninger ofte ha mindre betydning i tilrettelagte friluftslivsområder i byer og tettsteder, hvor lek og utøvelse av aktivitet er i fokus, enn i åpne og tilnærmet inngrepsfrie områder, hvor attraktiviteten er knyttet til det urørte landskapet.

I åpne og tilnærmet inngrepsfrie områder, vil visuelle virkninger være relevante i større avstand fra tiltaket enn i skogkledde og bebygde områder. Dette kan spesielt være relevant i områdekategorier som markaområder, strandsone, store turområder og særlige kvalitetsområder.

Tabell 3‑6: Tabellen viser hvordan visuelle virkninger har ulik påvirkning på ulike type friluftslivsområder ut fra hvilke forhold som er viktige for attraktiviteten til et område.

Arealbeslag

Beskriv arealtap både som areal berørt og som andel av delområdet.

Størrelse og arrondering av et friluftslivsområde har betydning for kvalitet og opplevelse. For store friluftslivsområder vil helhet og størrelse være en kvalitet/verdi i seg selv.

I tillegg er randsonene ofte brukt av de med minst bevegelsesfrihet slik som for eksempel barn og eldre. Tiltak i randsoner nært byer og tettsteder gjør at marka gradvis "flyttes" lenger vekk og blir mindre tilgjengelig. Tiltak i randsonen kan medføre at avstanden til friluftslivsområde blir for lang for daglig bruk. Tiltak i randsonene skal derfor ikke bagatelliseres i vurdering av påvirkning. Andel i prosent kan framstå liten når områdene er store, og det utelukkende ses på det aktuelle tiltaket. Tiltaket må vurderes i forhold til samlet belastning/inngrep i friluftslivsområdet.

Fysiske endringer i et friluftsområde kan være tiltak som tilrettelegger for friluftslivet, eller endringer som reduserer attraktiviteten og kvalitetene i et friluftsområde. Et eksempel er asfaltering av turveger som øker tilgjengelighet for noen grupper og kan føre til ny bruk, men som er en endring i et friluftsområde uten tilrettelegging.

Tilgjengelighet: Barrierer/stengsler som reduserer tilgjengelighet og adkomst

Et stengsel er ofte en fysisk hindring i form av et gjerde, en bygning eller beplantning.

Med barrierer menes både fysiske- og mentale hindringer som påvirker tilgangen til områder. En veg kan være både en fysisk og mental barriere. Jo større vegen er, jo større blir barrierevirkningen, både fysisk og mentalt. Kryss, rundkjøringer, midtdelere og høy fart kan øke barrierevirkningen.

Stengsler og barrierer kan redusere tilgjengeligheten. Tilgjengelighet handler om hvor lett eller vanskelig det er å komme seg til et friluftslivsområde, for eksempel ned til strandsonen.

Privatisering av offentlige områder med hekker, gjerder og møblering kan føre til at brukere av området føler seg uønsket, og at de opplever at de går på private områder. Dette gir en mental hindring og kan redusere bruken av et område.

Vesentlig økt tilrettelegging kan også føre til at nye brukergrupper tar i bruk områder som tidligere har vært stille og urørte. Økt bruksfrekvens og mye folk kan også oppleves som en mental barriere for de som ønsker et friluftsliv med stillhet og ro.

Vurder om tiltaket fører til fragmentering av et friluftsområde. Dersom et sammenhengende område deles i to av en veg, vil dette forringe kvaliteten på området.

Vurder verdien på områdene som skilles fra hverandre. Vurder også om det er en naturlig sammenheng mellom områdene som deles opp i dag, og om det er forbindelseslinjer som blir brutt.

Hvis restarealet er lite, eventuelt er splittet opp i mange små fragmenter, taper delområdet trolig mye av sin funksjon. Da brukes påvirkningsgraden sterkt forringet.

Vurder også om et tiltak kan binde sammen områder som tidligere har vært adskilt, for eksempel ved at det anlegges en bro eller gangveg som gjør det enklere å krysse eksisterende hindringer.

Funksjon

Funksjon er et viktig kriterie for vurdering av mindre områder som støtter opp om bruken av tilgrensende friluftslivsområder. Hvis området har spesielle funksjoner, kan det øke verdien.

Eksempel på områder med viktig funksjon er adkomstsoner, korridorer eller parkeringsplass. Å fjerne eller redusere disse funksjonsområdene kan ha en stor negativ konsekvens for bruken av det tilgrensende friluftsområdet. Et annet eksempel på viktig funksjon er hovedturdrag.

Klimaendringer

Vurder om planen eller tiltaket kan forsterke virkninger av forventede klimaendringer på friluftslivsområdet. Dersom tiltaket kan bidra til at friluftsområdet kan bli forringet eller ødelagt som følge av for eksempel styrtregn, flom eller skred, skal dette inkluderes i vurdering av påvirkning.

Klimaendringenes konsekvenser for bygninger og mennesker skal ikke vurderes i utredningen av friluftsliv. Dette vurderes i ROS-analysen. Utredningen skal heller ikke vurdere effekten av klimaendringer i seg selv. Vurder kun hvordan utbyggingen kan forsterke virkningen av klimaendringene på friluftsområdet.

For eksempel vil utbygging av et næringsområde føre til nedbygging av arealer som i dag drenerer regn og forsinker flom. Asfaltering fører til mer overvann og økt vannmengde nedenfor utbyggingsområdet. Dette kan føre til at friluftslivsområder like ved utbyggingsområdet blir forringet, eller mer sårbare som følge av at tiltaket forsterker virkningene av kraftig regn og overvann.

Det finnes i dag ikke en standardisert metode for vurdering av påvirkning fra klimaendringer. Det må derfor gjøres en enkel, skjønnsmessig vurdering av i hvor stor grad tiltaket forsterker effekter av klimaendringene. Bruk lista under som et utgangspunkt for å vurdere konsekvenser av tiltak på ulike klimavirkninger.

3.5.2 Endring av planen for å unngå eller begrense virkninger

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Ta utgangspunkt i tiltakshierarkiet.

Dersom konsekvensutredningen viser at planen eller tiltaket har negative virkninger for friluftsliv bør det vurderes tiltak for å unngå eller redusere miljøskaden. Endringer og tilpasninger som inkluderes i planforslaget, og fastsettes gjennom plankart og bestemmelser kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

I konsekvensutredningen skal det beskrives hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen. Det er kun tiltak som er sikret gjennom søknaden eller sikret gjennom planen (plankart og bestemmelser) som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i søknaden eller i kart og bestemmelser. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke gjøres inngrep langs vassdraget". En slik bestemmelse sikrer ikke at området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en byggeforbudssone som er regulert inn i plankartet legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene at det ikke er tillatt å gjøre tiltak innenfor området.

Det kan likevel foreslås flere skadebegrensende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 3.7.5.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

3.5.3 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å etablere en sti som planlagt
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om tilrettelegging av nye parkeringsplasser eller adkomster sikrer ferdselen som forutsatt
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å etablere nye stier
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres