5.3 Vurdere konsekvens

Vurder konsekvensen av planen eller tiltaket ved bruk av konsekvenstabellen.

Konsekvensen av planen eller tiltaket vurderes ved at støyberegningene sammenlignes med nullalternativet. Konsekvensgraden vurderes ut ifra grenseverdiene i retningslinje T-1442, og med bakgrunn i hvorvidt kvalitetskriteriene blir tilfredsstilt eller ikke. Grenseverdiene og kvalitetskriteriene er basert på helseforskning. Det legges til grunn at dersom disse overholdes vil ikke tiltaket gi vesentlig helseplage som følge av støy.

I utgangspunktet vurderes konsekvens uten avbøtende tiltak. Beregning/vurdering uten tiltak er viktig for å vise hva som blir utfallet om tiltak ikke videreføres i bestemmelsene. Da blir konsekvensen uten tiltak beslutningsgrunnlaget for planen.

I de fleste tilfeller vil det imidlertid vurderes ulike støyreduserende tiltak, som voll, skjerm, lokalisering av bebyggelse eller tiltak på fasade. De avbøtende tiltakene som er lagt inn i plankart og er sikret gjennomført i bestemmelser kan legges til grunn for vurdering av konsekvens. Se veileder M-2061 for veiledning om utforming av bestemmelser.

Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan. Dersom det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser kan ikke konsekvensgraden justeres ned. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er å sikre tilfredsstillende grenseverdier i henhold til tabell 2 i T-1442/2021". En slik bestemmelse sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak. Imidlertid kan en støyskjerm som er regulert inn i plankartet legges til grunn for vurdering av konsekvens, hvis det også står i rekkefølgebestemmelsene at skjermen skal etableres før det gis brukstillatelse til ny støyfølsom bebyggelse.

Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor alvorlig konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli.

5.3.1 Konsekvens i bygge- og anleggsfasen

Vurder konsekvenser av bygge- og anleggsfasen.

Støy fra bygg og anleggsvirksomhet er karakterisert av høye maksimale støynivåer, uforutsigbare hendelser og varierende støy avhengig av hvilke bygge- og riveprosesser som gjennomføres og når på døgnet aktiviteten forekommer. Det er få studier som har undersøkt virkninger av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, men totalt sett viser studiene at bygge- og anleggsstøy kan gi betydelig støyplage. Slik støy kan også forstyrre kommunikasjon og konsentrasjon, og påvirke eller redusere mulighet for hvile og søvn.

Hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige å gjennomføre, vil være avhengig av både prosjektet og lokale forhold. Det vil som regel være aktuelt å vurdere et eller flere av følgende mulige tiltak:

• alternativt oppholdssted,
• støysvake maskiner og utstyr,
• driftstidsbegrensninger
• etablering av (midlertidige) støyskjermer. Skjermingstiltak som skal etableres for permanent driftsituasjon, kan med fordel etableres så tidlig som mulig, slik at de også skjermer i bygge- og anleggsfasen. 

5.3.2 Avbøtende tiltak

Vurder avbøtende tiltak.

Avbøtende tiltak må vurderes konkret, og fortrinnsvis i dialog med berørte parter. Avbøtende tiltak vil ikke alltid gi støynivå under grenseverdiene, men det bør være et mål at støyplagen reduseres mest mulig.

Se kapittel 6 i støyretningslinje T-1442 og i støyveileder M-2061 for mer veiledning til håndtering av bygge- og anleggsstøy.

5.3.3 Vurder usikkerhet

Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.

I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.

Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

Beskriv hvilken metode som er brukt for å beregne og hva som er kildene til usikkerhet.

5.3.4 Rangering av alternativer

Ranger alternativene. Begrunn rangeringen.

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for støy sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om lydmiljøet og området for øvrig, endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.