M-1941 | Konsekvensutredning av støy
7.4 Vurdere konsekvens
Vurder konsekvensen av planen eller tiltaket ved bruk av konsekvenstabellen (tabell 7-1).
Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvenstabell i kapittel 7.4.2. Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens for influensområdet, ved bruk av tabell for sammenstilling av konsekvenser i kapittel 7.4.5. Inkluder vurdering av samspillseffekter i den samlede konsekvensen, og beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort.
Konsekvensen av planen eller tiltaket vurderes ut ifra grenseverdiene i retningslinje T-1442 overholdes, og med bakgrunn i hvorvidt kvalitetskriteriene blir tilfredsstilt eller ikke. Grenseverdiene og kvalitetskriteriene er basert på helseforskning. Det legges til grunn at dersom disse overholdes vil ikke tiltaket gi vesentlig helseplage som følge av støy.
Det er viktig å synliggjøre hva konsekvensen blir dersom avbøtende tiltak ikke gjennomføres. I de fleste tilfeller vil det imidlertid gjøres ulike støyreduserende tiltak, som voll, skjerm, lokalisering av bebyggelse eller tiltak på fasade. Det er kun relevante og realistiske tiltak som er sikret gjennom planforslaget, eller som er innarbeidet i det omsøkte prosjektet, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.
Dersom det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak gjennom planforslaget eller søknaden kan ikke konsekvensgraden justeres ned. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er å sikre tilfredsstillende grenseverdier i henhold til tabell 2 i T-1442/2021". En slik bestemmelse sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak. Imidlertid kan bestemmelser som angir grenseverdier, eller tiltak som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, legges til grunn for vurdering av konsekvens.
7.4.1 Kriterier for å vurdere konsekvens
Konsekvensgraden skal synliggjøre hvilken helsekonsekvens utbyggingen vil ha for eksisterende eller framtidige beboere i et område.
De mest studerte virkningene av miljøstøy er støyplage og søvnforstyrrelser. Jo høyere støynivå utenfor bolig, desto større andel vil oppleve å være støyplaget og få sin søvn forstyrret. Andre helsekonsekvenser, som stress og hjerte- og karsykdom, øker også i takt med økningen i støynivå.
Opplevelse av støyplage er knyttet til en rekke forhold, der innendørs lydnivå, tilgang til stille side og et stille uteareal er de viktigste forholdene. Forskning viser at lave lydnivå innendørs er avgjørende for å unngå støyplage. I tillegg viser både norske og svenske undersøkelser, at de som har vindu som vender bort fra en støyende veg, er mindre plaget enn de som ikke har tilgang til en stille side. Disse forholdene ligger til grunn for vurdering av konsekvens.
I konsekvenstabellen (tabell 7-1) er det lagt vekt på følgende forhold for å bestemme konsekvensgraden:
- bebyggelse i støysone
- endring i støynivå sammenlignet med nullalternativet
- antall støykilder med ulik karakter, og omfang av sterkt varierende støynivå, impulsstøy og høye maksimale lydtrykknivåer
- tilgang til stille side (som definert i T-1442)
- tilgang til uteoppholdsarealer
Svært stor negativ konsekvens brukes dersom minst to av kriteriene for svært stor negativ konsekvens er til stede.
Et eksempel på et utbyggingsprosjekt som kan gi svært stor negativ konsekvens vil være utbygging av nye boliger i et område som har støy fra både veg, bane og industri.
I området er det høyt gjennomsnittlig lydnivå fra veg og bane som gir over Lden 70 på fasade (øvre del av rød sone). Det er i tillegg maksimalverdier og impulslyder på natt fra lasting og lossing på industriområdet. Innslag av lavfrekvent lyd og vibrasjon fra togpasseringer forverrer situasjonen. I prosjektet er det usikkert om det finnes avbøtende tiltak som kan redusere støynivåene og impulslydene.
Prosjektets krav til boligtetthet vil gjøre det umulig å sikre tilstrekkelig mange gjennomgående enheter. Dette innebærer at nesten alle boenhetene får dempet fasade i stedet for stille side. Det er uklart om avbøtende tiltak gir tilstrekkelig demping av maksimallyder og vibrasjoner.
Et annet eksempel på et prosjekt som kan gi svært stor negativ konsekvens kan være utbygging av en ny hovedveg som gir økt støynivå på 5-6 dB eller mer på en strekning der det allerede er rød støysone. Topografien i området gjør at langsgående skjerming ikke har tilstrekkelig effekt og at det kun er mulig å gjøre lokale tiltak.
Utbygging av vegen fører til at svært mange bygg mister tilgang til et stille uteoppholdsareal. Innglasset balkong eller vinterhage er eneste mulighet for å kompensere for tap av uteareal. Boliger mister også tilgang til stille side.
Det er ikke vesentlig innslag av sterkt varierende støynivå eller andre støykilder i området. Det er imidlertid mye tungtrafikk på vegen, også på natt. Totalt sett vurderes dette til å gi svært stor negativ konsekvens.
Et vegprosjekt som beskrevet over ville sannsynligvis ført til innløsning av boliger på grunn av høyt støynivå. Innløsning i seg selv er et svært inngripende tiltak, som også underbygger den høye negative konsekvensen.
Stor negativ konsekvens brukes dersom minst to av kriteriene for stor negativ konsekvens er til stede.
Et eksempel på et prosjekt som gir stor negativ konsekvens kan være utbygging av nye boliger i en flystøysone, nært en tungt trafikkert veg. Støykildene er rutefly, noe helikoptertransport, og vegtrafikkstøy med høy tungtrafikkandel.
Alle boligene har støynivå på fasade og uteoppholdsareal i øvre eller nedre del av gul sone fra fly. Rundt halvparten av boligene får støynivå på fasade i nedre del av rød sone for vegtrafikkstøy. Den andre halvparten av boligene blir skjermet av blokkbebyggelsen foran, og får tilfredsstillende lydnivå fra vegtrafikkstøy.
Ingen uteoppholdsarealer tilfredsstiller grenseverdiene i T-1442 på grunn av støy fra fly. Rundt halvparten av boenhetene får ikke stille side fra flystøy. Noen boliger får ikke stille side fra verken flystøy eller vegtrafikkstøy. På grunn av flystøy er det ingen andre utearealer i nærheten som har tilfredsstillende lydnivå og som kan kompensere for manglende uteoppholdsarealer i boligprosjektet.
Et annet eksempel på et prosjekt med stor negativ konsekvens kan være utbygging av et nytt industriområde som gir vesentlig økt omfang av sterkt varierende støynivå. Støyen skyldes i hovedsak kjøleanlegg og vifter, og har innslag av rentonekarakter. Støyen er døgnkontinuerlig. Det er vegtrafikkstøy tilsvarende øvre del av gul sone i området fra før.
Utbyggingen vil gi minst 5 dB økt gjennomsnittlig støynivå for eksisterende, støyutsatt bebyggelse som i dag har støynivå tilsvarende gul sone. Støynivået på fasade for støyfølsom bebyggelse øker til øvre del av gul sone for de fleste berørte boliger, og til rød sone for noen av boligene.
Utbyggingen fører til at mange av boliger i nærheten får overskridelse av grenseverdiene på hele eller store deler av uteoppholdsarealet sitt, og flere av boligene mister også tilgang til stille side.
Middels negativ konsekvens brukes dersom minst to av kriteriene for middels negativ konsekvens er til stede.
Et eksempel på et prosjekt som kan gi middels negativ konsekvens er utbygging av boliger mellom veg og bane i et bynært område. Dette er et kollektivknutepunkt med ønsket fortetting. Støykildene er vegtrafikk på den ene siden, og togtrafikk på den andre siden. Det er i liten grad innslag av impulsstøy og høye maksimale lydtrykknivåer. De fleste boligene får støynivå tilsvarende øvre del av gul sone på fasade. Rundt 30 % av boligene får støynivå i nedre del av rød sone på fasade.
Til tross for at prosjektet planlegges med lukket gårdsrom, vil rundt 30 % av boligene få dempet fasade i stedet for stille side. Alle boliger får tilgang til et felles stille uteoppholdsareal inne i gårdsrommet og på støyskjermede takhager.
Et eksempel på et prosjekt som kan gi enten middels eller stor negativ konsekvens er utbyggingen av et terminalområde. Støykilder er lasting/lossing, aggregater og strømtilførsel for kjøling av containere, lokomotiv på tomgang, skip med aggregat, vegtrafikk, og flere mindre kilder. Dette gir et stort innslag av varierende støynivå, impulslyder og høye maksimale lydtrykknivåer på natt.
Prosjektet gir økt støynivå (Lden) på 3 dB for alle boliger langs toglinja på grunn av togtransport. Flere boliger får også økt støynivå (Lden) på 3 dB på grunn av økt aktivitet på havna med lasting og lossing.
De fleste boligene har stille side og tilfredsstillende uteareal, men noen mister tilgang til stille side på grunn av at støyen kommer fra flere kanter. Flere boliger mister eller får vesentlig redusert uteoppholdsarealer med tilfredsstillende lydnivå.
Et slikt prosjekt ligger på grensen mellom middels og stor negativ konsekvens. Vesentlig økning i støynivå, sterkt varierende lydnivå og innslag av impulslyder på natt tilsier stor negativ konsekvens. Samtidig har de fleste boligene stille side og stille uteoppholdsareal, og lydnivået tilsvarer gul støysone. Hvorvidt dette prosjektet skal vurderes som stor eller middels negativ konsekvens beror på en helhetlig vurdering av kvaliteten i områdene rundt. Etablering av ytterligere støyskjermer kan også bidra til å redusere konsekvensen.
Noe konsekvens brukes dersom minst to av kriteriene for noe konsekvens er til stede.
Et eksempel på et prosjekt som kan gi noe konsekvens er kurveutretting av veg. Vegtrafikkstøy er eneste støykilde. Støynivå fra eksisterende veg ligger i øvre del av gul sone. To boliger ligger i rød sone. Framskrivning av trafikk og økt fartsgrense gir en økning i støynivå på Lden 2-4 dB.
To boliger har ikke stille side, og får heller ikke stille side etter gjennomført prosjekt. Ingen andre boliger mister tilgang til stille side.
Positiv konsekvens brukes dersom prosjektet fører til redusert støynivå for mange boenheter/-støyfølsom bebyggelse. Positiv konsekvens kan kun brukes dersom støyfølsom bebyggelse i dag ligger i en støysone og prosjektet bidrar til å forbedre dagens støysituasjonen. Utbygging av nye boliger vil ikke gi positiv konsekvens i seg selv, med mindre prosjektet medfører at eksisterende støyutsatt bebyggelse blir skjermet.
Eksempler på prosjekter som kan gi positiv konsekvens kan være der flytting av eksisterende veger eller baneanlegg fører til at vegen eller banen legges lenger fra støyfølsom bebyggelse og dermed reduserer støybelastningen. Eller der det etableres skjermer eller voller som skjermer eksisterende og framtidig støyutbredelse.
7.4.2 Sett konsekvens på delområder
Bruk kriteriene i tabell 7‑1 for å vurdere konsekvens for de enkelte delområder.
Det er kun relevante og realistiske tiltak som er sikret gjennom planforslaget, eller som er innarbeidet i det omsøkte tiltaket, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.
Konsekvenstabellen består av fem rader med ulike forhold som påvirker helsekonsekvens av støy:
- bebyggelse i støysone
- endring i støynivå sammenlignet med nullalternativet
- antall støykilder med ulik karakter, og omfang av sterkt varierende støynivå, impulsstøy og høye maksimale lydtrykknivåer
- tilgang til stille side (som definert i T-1442)
- tilgang til uteoppholdsarealer
Vurder rad for rad hvilken konsekvensgrad som passer best. Kriteriene vil ikke passe fullstendig for alle prosjekter. Bruk faglig skjønn for å finne de kriteriene som passer best.
Det vil sannsynligvis bli litt ulik konsekvensgrad fra rad til rad. De fem konsekvensgradene fra gjennomgangen av tabellen må derfor til slutt sammenstilles for å finne en samlet konsekvens for det enkelte delområde.
Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er best representativ for de ulike delområdene. I utgangspunktet skal mest negative konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvens utpeker seg. Selv om noen kriterier gir lav konsekvens, kan den konsekvensen for delområdene i utgangspunktet kun justeres ned én konsekvensgrad fra mest negative konsekvens. For eksempel kan ikke etablering av nybygg i øvre del av rød støysone med mange enheter uten stille side justeres ned til noe negativ konsekvens, selv om man ikke innfører nye støykilder og dermed gir ubetydelige konsekvens for de to kriteriene «endring i støynivå sammenliknet med nullalternativet» og «type og antall støykilder". I et slikt tilfelle skal konsekvens svært stor eller eventuelt stor negativ konsekvens brukes.
Dersom det er stort spenn i konsekvensvurdering for de ulike kriteriene, er det viktig å også gjøre en helhetlig vurdering av prosjektet. Beskriv nærområdet, og utfordringer eller kvaliteter ved området. Dersom det er mange andre kvaliteter ved prosjektet, kan det gi grunnlag for å justere ned konsekvensen. Dette kan for eksempel være utearealer med godt lydmiljø og god kvalitet i umiddelbar nærhet, eller spesielt god lokalisering og utformingen av prosjektet.
Begrunn sammenstilt konsekvens for de enkelte delområdene. Beskriv hvilke avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvens.
7.4.3 Vurder samspillseffekter mellom støy, vibrasjoner og lavfrekvent lyd
Beskriv om planen eller tiltaket gir vibrasjoner eller lavfrekvent lyd. Dette kan gi en forverret opplevelse av støy og bør også tas med i vurderingen av godt lydmiljø.
Vurder og beskriv hvordan eventuelle vibrasjoner eller lavfrekvent lyd er håndtert, og hvordan det er lagt vekt på dette ved vurdering av konsekvens.
7.4.4 Vurder samspillseffekter mellom støy og luftforurensning
Beskriv samspillseffekter mellom støy og luftforurensning.
Det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for støyplage og negative helsekonsekvenser. Dersom luftforurensning også er et utredningstema fordi det er grunn til å tro at grenseverdiene i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) overstiges, må dette beskrives.
7.4.5 Sammenstill konsekvens for hele influensområdet
Sett samlet konsekvens for influensområdet basert på konsekvensgrad for hvert delområde og helhetsvurderingen av samspillseffekter, i henhold til kriteriene i tabell 7‑3.
Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.
Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er mest representativ for hvert alternativ. Begrunn sammenstilt konsekvens, og beskriv avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvens. Fargen på konsekvensgraden må i så fall endres fra blå farger som brukes for delområder, til gul eller rød farge som brukes for samlet konsekvens.
Samlet konsekvens skal også inkludere vurderingen av det samlede lydbildet. Med samlet lydbilde menes støysituasjonen, kombinert med belastning fra vibrasjoner, rystelser, lavfrekvent lyd og luftforurensning. Ved å gjøre vurderingen av det samlede lydbildet før du setter samlet konsekvens, blir de totale og reelle konsekvensene av planen en integrert del av sakens beslutningsgrunnlag.
Den samlede belastningen innenfor influensområdet kan være større enn summen av konsekvensene fra det enkelte delområdet. Det innebærer at den samlede konsekvensen kan justeres opp som følge av at støysituasjonen forverres på grunn av belastning fra vibrasjoner, rystelser, lavfrekvent lyd og luftforurensning.
I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor det uavgjort eller ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært stor eller stor negativ. I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått stor negativ konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe konsekvens.
I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med alvorlig konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig konsekvens.
For å vurdere samlet konsekvens for støy skal følgende kriterier benyttes:
Ved konsekvensgrad betydelig, alvorlig eller svært alvorlig konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.
Veiledning til sammenstilling
Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen, og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Begrunn valg av samlet konsekvens og vis hvilke kriterier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.
Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema støy. Den samlende konsekvensen og rangeringen for fagtema støy er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema. Se eget kapittel om sammenstilling av fagutredninger.
Ranger alternativer
Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for støy sammenlignet med de andre alternativene.
Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. Bruk faglig skjønn, og gjør en helhetlig vurdering av kvaliteter og utfordringer ved de ulike alternativene. Dersom noen av alternativene har større innslag av vibrasjoner eller lavfrekvent lyd, kan dette brukes for å rangere alternativet lavere enn alternativer uten disse forholdene.
Valg av avbøtende tiltak, og kvaliteten ved ulike avbøtende tiltak kan også brukes for å skille alternativer fra hverandre. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.
Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om lydmiljøet og området for øvrig, endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvensgrad.
Mal for å sammenstille konsekvens for fagtema
Tabell 7-5 under er mal for å framstille samlet konsekvens for alternativer i en konsekvensutredning for støy. Bruk kriteriene i tabellen over, for å finne samlet konsekvens.
Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele utredningsområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte støy og rangering.
Last ned malen som redigerbar tabell her (word-fil):
Fagutreders vurdering
Begrunn rangering av alternativer. Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvens. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvens må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen kun basert på samlet konsekvens.
7.4.6 Vurder usikkerhet
Beskriv og vurder usikkerhet ved utredningen. Synliggjør og vurder alle kilder til usikkerhet.
I KU-forskriften § 23 står det at konsekvensutredningen skal ha en beskrivelse av de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen.
Beskriv hvordan kunnskapen er hentet inn. Beskriv hva som er gjort, og minst like viktig: hva som ikke er gjort. En god konsekvensutredning skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.
Beskriv hvilken metode som er brukt for å beregne og hva som er kildene til usikkerhet. Dette inkluderer usikkerhet knyttet til valg og effekt av avbøtende tiltak.
