8 Luftforurensning

Denne håndboka gir metodikk for utredning av luftforurensning.

Håndboka er bygget opp for å svare ut alle krav i forskrift om konsekvensutredning. Det er rom for tilpasninger til lokale forhold, men krav i KU-forskriften kan ikke fravikes. Endringer skal begrunnes.

Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir synliggjort i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) fastsetter krav til innhold i en konsekvensutredning. Konsekvens­utredninger for de ulike fagtemaene danner beslutningsgrunnlag for å vurdere om et tiltak eller plan kan gjennomføres og på hvilke vilkår.

Konsekvensutredningen skal gjennomføres i henhold til metodikk og omfang fra fastsatt planprogram eller melding med utredningsprogram. Planer som omfattes av vedlegg II har ikke krav til planprogram eller melding med utredningsprogram og må derfor benytte krav som avtalt i oppstartsmøte med ansvarlig myndighet. Sjekk alltid oppstartsmøtereferatet for nyttig grunnlagsinformasjon.

I tillegg til planprogram eller melding med utredningsprogram samt oppstartsmøtereferat, skal krav i KU-forskriften oppfylles. 

Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Utreder må vurdere kompleksiteten til planområdet, og om det er behov for mer detaljerte spredningsberegninger enn det som finnes av eksisterende informasjon i lufttjenestene.

Dersom det er behov for nye spredningsberegninger skal disse beregningene gjøres av fagkyndige som har kjennskap til beregningsmetodene.

Beskriv innledningsvis i utredningen hvem som har utført utredningen, hvilken fagkompetanse de har, og hvilke metoder som er brukt.

For å oppfylle kravene i KU-forskriften må en konsekvensutredning for luftforurensning minimum inneholde:

• en innledning med beskrivelse av nullalternativ, alternativer og influensområde (kapittel 8.1)
• en vurdering av luftkvalitet med bruk av eksisterende beregninger fra tilgjengelige lufttjenester, og eventuelt dokumentasjon på ytterlige nye stedsspesifikke beregninger (kapittel 8.2).
• forutsetninger for beregningene og usikkerhet må dokumenteres for både eksisterende og nye beregninger. Beregningene presenteres med kart og tabeller (kapittel 8.2)
• en vurdering av tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger (kapittel 8.2.4)
• en vurdering av konsekvensen av det planlagte tiltaket (kapittel 8.3)
• til slutt presenteres fagutredningen i et kortfattet sammendrag av konsekvens med rangering av alternativer og vurdering av usikkerhet (kapittel 8.4).

Statlige føringer for luftkvalitet

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 skal legges til grunn ved ny utbygging. Retningslinjen har anbefalte grenseverdier for luftkvalitet og føringer for hvordan man kan ta hensyn til luftkvalitet i planleggingen.

Forurensningsforskriften kapittel 7 gir grense- og målsettingsverdier for luftkvalitet som skal overholdes. Overskridelse av grense- og målsettingsverdier utløser krav om gjennomføring av nødvendige tiltak.

Forurensningsforskriftens kapittel 24-32 regulerer en rekke virksomheter som kan ha utslipp til luft. Utslippsgrensene i disse kapitlene skal alltid overholdes.

Norges miljømål 4.6, fastsatt av Klima- og miljødepartementet: Å sikre trygg luft. Basert på dagens kunnskapsstatus blir følgende nivå sett på som trygg luft: Årsmiddel PM₁₀: 20 μg/m³ Årsmiddel PM_2,5: 8 μg/m³ Årsmiddel NO₂: 30 μg/m³.

Luftkvalitetskriteriene er under oppdatering, og Norges miljømål vil bli endret i samsvar med eventuelle nye grenseverdier.