6.2 Utred utslipp av klimagasser

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon, ny kunnskapsinnhenting og beregninger. Alle klimagassutslipp som følger av planen eller tiltaket er relevant for å vurdere konsekvens av tiltaket.

Bruk metode angitt i kapittel 6.2.2 i denne håndboken for å utrede og beregne klimagassutslipp fra arealbeslag.

Bruk veiledning fra denne håndboken, og relevante metoder for å beregne utslipp fra ny industri- og næringsvirksomhet, og utslipp fra transport. Med relevante metoder menes for eksempel metoder utviklet av andre sektormyndigheter, for eksempel Statens vegvesen eller Jernbanedirektoratets veiledere for å beregne klimagassutslipp fra samferdselsprosjekter (se 6.2.5), og Direktoratet for byggkvalitets veileder for klimagassregnskap for bygg.

Utred utslipp fra andre aktiviteter, som for eksempel utslipp fra bygge- og anleggsfase, energiløsninger/-forbruk, eller materialbruk i bygninger så langt det er relevant, med relevante metoder.

Utred hvordan utslippene fordeles over tid, og hvordan disse summeres over levetiden.

Bruk utslippsfaktorer fra det norske klimagassregnskapet som grunnlag. Oversikt over utslippsfaktorene finnes her:

Ta utgangspunkt i og bruk Miljødirektoratets dokumentasjonsrapporter og maler for å beregne effekt av ulike klimatiltak, så langt det er relevant. Rapporter og maler finner du her:

Ved beskrivelse av eventuelle utslippsreduksjoner eller utslippsøkninger andre steder eller i andre sektorer (oppstrøms og nedstrøms virkninger), som for eksempel ved utbygging av fornybar energi, må det gjøres nøye rede for hvilke utslipp som erstattes, og hvilke forutsetninger, systemgrenser og utslippsfaktorer som legges til grunn for beregnet utslippsendring.

Tilpass beregninger og bruk tilgjengelige utslippstall

Tilpass beregningene og utredningen til planen eller tiltaket.  

Beskriv hvilke tall som er brukt i beregningene, og hvor tallgrunnlaget er hentet fra. Beskriv kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode.

Dersom det ikke finnes konkrete tall for relevante forhold eller det er tidlig i planleggingsfasen, må dette beskrives. Bruk så langt det er mulig erfaringstall fra tilsvarende planer/tiltak/utbyggingsprosjekter for å estimere utslippstall, for eksempel kan det legges inn erfaringstall på hvor mye trafikk som produseres av henholdsvis en industribedrift med få arbeidsplasser, et område med vare- og detaljhandel eller en kontorarbeidsplass.

Dersom det er vist tiltak i søknaden eller tatt inn bestemmelser i planen som for eksempel setter forbud mot transportgenererende detaljhandel, gir parkeringsrestriksjoner eller gir forbud mot bygging på deler av utredningsområdet, kan slike restriksjoner legges til grunn for tallene som brukes inn i utslippsberegningene. For eksempel er det grunn til å legge inn lavere trafikktall ved utbygging av boliger nært sentrum, enn ved utbygging i områder langt fra sentrum. Og det er ofte grunn til å legge inn lavere trafikktall for en industribedrift enn for varehandel.

6.2.1 Avklar kommunens utslipp av klimagasser

Innhent og presenter informasjon om følgende forhold:

• Klimagassutslipp i kommunen(e) planen/tiltaket berører. Beskriv utslipp innenfor kommunens grenser og utslipp og opptak fra arealbrukssektoren. Sektorer (for eksempel arealbrukssektoren) eller mer spesifikke kilder (for eksempel utslipp fra personbiler) som påvirkes av planen/tiltaket skal identifiseres spesielt. Dersom det er mulig å spesifisere hvor stor andel av kommunens utslipp som kommer fra influensområdet/nullalternativet for planen skal dette synliggjøres. Informasjon om utslipp og opptak av klimagasser finnes her: 

• Relevante kommunale mål for reduksjon av klimagassutslipp, begrenset arealbruk o.l.
• Framskrivinger for kommunens klimagassutslipp, der det finnes.
• Fastsatte tiltak og virkemidler fra relevante kommunale planer, for eksempel klima- og energiplan.
• Mål for klimagassutslipp for planen eller tiltaket, for eksempel i nullutslipp fra anleggsfase, eller reduksjon av direkte utslipp i planområdet.

Denne informasjonen skal brukes til å sette utslippene fra planen/tiltaket i sammenheng med eksisterende klimagassutslipp i nærheten av planområdet, og om planen/tiltaket er i tråd med mål, planer og tiltak for å redusere klimagassutslippene.  

6.2.2 Utred klimagassutslipp fra arealbeslag

Nedbygging av arealer fører til økt nedbryting av naturlige karbonlagre. Dette gir klimagassutslipp. Hvor store utslippene blir, er avhengig av:

• hvor mye karbon som er lagret i jord og biomasse før nedbyggingen
• hva og hvordan det bygges
• muligheten for framtidig opptak på arealet

Bruk metoden som er beskrevet under for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag. Beregningsmal for klimagassutslipp fra karbonrike arealer er tilgjengelig her:

Metoden er basert på metodikk fra det nasjonale klimagassregnskapet og er en videreutvikling og generalisering av metodikk utviklet for veisektoren. Metoden er  metodisk forenelig med både klimagassregnskap og livssyklusanalyser.  For bakgrunnsinformasjon om metoden, se rapporten Metoder for beregning av klimagassutslipp fra arealbeslag" fra 2022.

Bruk eventuelt også mer detaljert informasjon, beregningsmetodikk og utslippsfaktorer enn det som er angitt i metoden, der dette finnes.

Bruk for eksempel kalkulator fra NINA for å beregne karboninnhold i myr og utslipp ved nedbygging:

Nibio sitt beregningsverktøy kan også brukes:

Innhent informasjon om arealbruk og arealenes egenskaper:

Utreder skal:

• innhente informasjon om hvilke arealtyper som bygges ned, og i hvor stort omfang.
• Dele inn arealene etter arealtype og jordtype. Alt areal skal inkluderes. Ikke skill mellom permanente og midlertidige arealbeslag.
• Oppgi arealstørrelsene for hver kategori i arealregnskapet i regnearket, og dele inn etter arealtyper i Tabell 1.

Ikke skill mellom kategorier for arealenes arealdekke etter arealbeslaget, for eksempel om det etableres grønt dekke på arealet, eller om bare trær og busksjikt tas bort når tiltaket gjennomføres. Dette vil være tema ved videre utvikling av beregningsmetoden.

Som et utgangspunkt kan informasjon om arealtype, bonitet og grunnforhold hentes fra markslagskart i AR5, men dette bør suppleres med mer nøyaktig informasjon.

Dersom nedbyggingen berører myrareal skal hele myra inkluderes i regnskapet, med mindre man kan vise til at

• det er fastsatt tiltak i bestemmelse som sørger for at vannstand i myra opprettholdes i de delene av myra der det ikke er direkte inngrep, eller
• det er stor sannsynlighet for at resterende deler av myra ikke påvirkes. Hvis hele myra ikke inkluderes i beregningen, skal det fremkomme tydelig av hvilken grunn.

Dersom myr blir berørt skal det gjøres målinger av myrdybde. Det er viktig å vite dybde på myra, for å få mest mulig riktige utslippsberegninger. Dybder kan måles på ulike måter, for eksempel med georadar, geotekniske boreprøver eller manuelt med en torvstikke (metallstang).

Myrdybde vil variere. Gjør derfor nok målinger til å finne en representativ gjennomsnittlig dybde på myra. I tidlig fase kan det tas utgangspunkt et rutenett med 100 meter mellom punktene. Ellers bør 20 meter mellom punktene være utgangspunkt. Dokumenter antall målinger og punktenes plassering. Fremstill målepunkter på kart i rapporten.

Gjør også måling av myrdybde dersom skog eller jordbruksarealer på organisk jord berøres. Dette skal dokumenteres på samme måte som over.

Målte gjennomsnittsdybder (i meter) legges inn i kolonnen for "Jorddybde organisk jord – målt gjennomsnittsdybde" i regnearket, tilsvarende Tabell 2.

Utslippsfaktorer som brukes i beregningen, og justeringer av disse:

For å beregne klimagassutslipp fra planen/tiltaket skal arealbeslagene multipliseres med arealtypespesifikke utslippsfaktorer (Tabell 3).

Utslippsfaktorene er sammensatt av faktorer hentet fra det nasjonale klimagassregnskapet fra 2022, og tilpasset beregningsmetoden. Faktorene er delt mellom opptak over analyseperioden hvis arealbeslaget ikke skjer (null-alternativet), og utslipp fra arealbeslaget, som gir økt nedbryting av levende biomasse, dødt organisk materiale og jord. Alle utslippsfaktorer er gitt i tonn CO₂-ekvivalenter per dekar.

Justering utslippsfaktor ved måling av dybde organiske jordlag:

Utslippsfaktoren for myr har standarddybde på 2 meter. Skog og jordbruksareal på organisk jord har standarddybde på 0,7 meter. Utslippsfaktorene per arealenhet for jorda på arealer med organisk jord er den samme uavhengig av om arealtypen er myr eller skog/jordbruksareal, men vil variere med jorddybde. Utslippsfaktorene for skog/jordbruksarealer inkluderer i tillegg utslipp fra levende og død biomasse. Myr har ikke dette tillegget, og brukes derfor for å justere utslippsfaktorene for skog/jordbruksarealer (skjer automatisk i regnearket) på følgende måte:

UF_justert = UF_standard – UF_myr/2*0,7 + UF_myr/2*[dybde]_målt

Fremstilling av resultat

Presenter resultatene av utslippsberegningene sammen med relevant bakgrunnsinformasjon.

Utreder skal beskrive arealbeslagene av planen eller tiltaket, hvilke arealer som blir berørt og relevante egenskaper ved disse arealene, og utslippene fra arealbeslaget. Det skal beskrives hvordan informasjonen om dette er fremskaffet, og hvilke valg som er gjort underveis i planleggingen for å minimere behovet for areal.

Resultatene fra utslippsberegningen skal presenteres med detaljert tabell med fordeling på arealtyper og jordtyper som i Tabell 4. Opptak på arealene i null-alternativet og utslippet fra arealbeslaget skal presenteres hver for seg og samlet, med tilhørende konsekvensvurdering, som i Tabell 5.

Resultatene skal sammenlignes med kommunens nettoopptak i arealbrukssektoren og historiske utslipp fra nedbygging i kommunen (se kapittel 6.2.2).

6.2.3 Utred klimagassutslipp fra ny industrivirksomhet

Beskriv forventet aktivitet og beregn klimagassutslipp fra den planlagte virksomheten.

Beskriv følgende:

• Produksjonsprosess, produksjonskapasitet og årlig produksjon
• Innsatsstoffer som benyttes i slike mengder at det kan ha betydning for miljøet.
• Anlegg for energiproduksjon (type og mengde brensel/brensler og innfyrt effekt i MW)
• Direkte utslipp som virksomheten kan forårsake (årlig og over levetiden)
• Oppstrøms og nedstrøms utslippseffekter av produksjonen og det som produseres
• Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp
• Rensing av utslipp (metoder og rensegrad)

Bedrifter som er omfattet av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 1 må vurdere sin produksjon i forhold til aktuelle BREF-/BAT-konklusjoner

Mer informasjon om innhold i en utredning og behov for kunnskap, finnes i veileder om landbasert industri: 

6.2.4 Utred klimagassutslipp fra transport

Beskriv og beregn transportbehov og transportmønster, og hvilke klimagassutslipp dette gir.

Konsekvensutredningen skal beskrive transportbehov for alle alternativer i planen eller tiltaket, og endringer sammenlignet med dagens transportnivå. Bruk tilgjengelige metoder og verktøy for transportberegninger.

Utredningen skal inkludere vesentlige forhold som påvirker transportbehov og -former, slik som

• avstander fra boligområder til dagligvarehandel, skole, barnehage, tettsted, servicefunksjoner og kollektivknutepunkt
• avstander til de nærmeste friluftsområdene, som er relevant for fritidsreiser
• avstander til de nærmeste tettstedene, for å vurdere transportbehovet for arbeidsreiser
• tilrettelegging for parkering (for både bil og sykkel) og endring i parkeringsdekning
• forhold som er avgjørende for å benytte klimavennlige transportformer, som for eksempel kollektivdekning, avstand til nærmeste holdeplass for kollektivtrafikk, hyppighet for avganger, muligheter og tilrettelegging for sykkel og gange, og tilgang på ladestasjoner for el-kjøretøy
• om planen eller tiltaket vil endre transportbehovet, både for privatpersoner og reiser knyttet til varelevering/næringstransport, og hva som er aktuelle tiltak for å tilrettelegge for klimavennlige transportformer

Klimagassutslippene fra transport skal kvantifiseres. Se beregningsmetode i veilederen til kommunale klima- og energiplaner for eksempel på forenklet beregningsmetode basert på et sett antagelser:

Gjør tydelig rede for forutsetningene i regnestykkene. Vær oppmerksom på at veilederen over er utarbeidet for et annet formål. Det er kun beregningsmetoden i veilederen som er relevant for konsekvensutredninger.

Bruk transportmodeller og/eller trafikkmodeller for å gjøre mer komplekse analyser og detaljerte beregninger.

Se Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser:

Se også Jernbanedirektoratets veileder i samfunnsøkonomisk analyser i jernbanesektoren.

Denne håndboken vil etter hvert oppdateres med en beregningsmetode for klimagassutslipp fra transport for mindre komplekse analyser.

6.2.5 Endring av planen for å unngå eller begrense virkninger (tiltakshierarkiet)

Beskriv hvilke tiltak som er vurdert for å unngå eller redusere klimagass­utslippene, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen.

Vurder tiltak for å unngå eller redusere utslippet dersom konsekvensutredningen viser at planen eller tiltaket har utslipp av klimagasser. Endringer og tilpasninger som inkluderes i planforslaget, og fastsettes gjennom planforslaget (plankart og bestemmelser) eller søkanden, kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

I de fleste tilfeller vil det vurderes ulike tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, som begrensinger i parkeringsareal, tilrettelegging for gang og sykkel osv. Synliggjør og begrunn hvilke avbøtende tiltak som har best effekt. Vis tydelig hvordan utslippene vil være hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres.

Presenter konsekvensgrad både med og uten avbøtende tiltak. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens. Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom planforslaget ikke justeres, og det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser.

Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er at flest mulig skal velge gange og sykkel som transport", eller at "veger skal i størst mulig grad legges utenfor områder med myr". Slike bestemmelser sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak. Hvis vegene innenfor planområdet tegnes inn på plankartet utenfor myrområder, og det tas inn en bestemmelse om at "det er ikke tillatt med inngrep i myr", kan det imidlertid legges til grunn at det ikke skal gjøres inngrep i myrområdene. Da kan dette legges til grunn for beregning av klimagassutslipp fra planen.

Normalt bør avbøtende tiltak gjøres så nære tiltaket som mulig, som for eksempel avbøtende tiltak for å opprettholde vannspeilet i omkringliggende myrareal. Dersom dette ikke er mulig, kan det være nødvendig å iverksette avbøtende tiltak utenfor planområdet.

Foreslå gjerne flere avbøtende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 6.4.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn, både i bygge- og anleggsfasen og driftsfasen. Dette fremgår av § 23 i KU-forskriften.

6.2.6 Oppsummer resultater

Resultatene for kildene som er utredet skal fremstilles i tabell for hvert alternativ og samlet (Tabell 6).

Det kan oppgis to tabeller, én uten og én inkludert avbøtende tiltak, men det er i hovedsak resultatene uten avbøtende tiltak som skal være grunnlag for konsekvensvurderingen i neste kapittel.

Last ned word-fil med maler for alle tabeller i dette kapitlet her: