9.4 Hent inn kunnskap

Hent inn tilstrekkelig kunnskap om forurensningssituasjonen.

Å innhente kunnskap om forurensning i grunnen, innebærer både søk i eksisterende databaser og gjennomføring av nye undersøkelser. Hvilken kunnskap som er nødvendig, er avhengig av hvilken type forurensning som man antar at finnes i området.

Du skal hente inn nok kunnskap til å kunne vurdere

• hvilke helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i området
• kilde/årsak til forurensningen (hvor/hva kommer det fra)
• konsentrasjoner, utstrekning og total mengde i grunnen, og
• hvor eventuell spredning går (hvilke resipienter påvirkes av spredning)

9.4.1 Bruk eksisterende kunnskap

Bruk databaser for å finne eksisterende informasjon om forurensningssituasjonen i influensområdet.

De mest relevante kildene er nærmere beskrevet under:

• Fagsystemet Grunnforurensning (se mer informasjon under). Andre relevante kartlag i Grunnforurensning kan være:
• Historiske flybilder
• Grunnvann og brønner
• Naturhendelser og naturfare
• Historiske flyfoto (norgeibilder) for å se utvikling i området
• sjekk deretter tidligere rapporter/dokumenter i forurensningsmyndighetenes dokumentarkiv (eInnsyn)

Fagsystemet Grunnforurensning

Fagsystemet Grunnforurensning (tidligere kalt grunnforurensningsdatabasen) er et nyttig utgangspunkt for å finne eksisterende kunnskap.

For allerede registrerte lokaliteter gir registreringen nyttige tips til hvor man kan finne mer informasjon om forurensningssituasjonen. For eksempel:

• eksisterende rapporter og tidligere undersøkelser med årstall og saksnummer
• tidligere vedtak med årstall og saksnummer
• hvem som er forurensningsmyndighet (myndighetsnivå)

Ved bruk av Fagsystemet Grunnforurensning er det viktig å være klar over flere faktorer.

• Fagsystemet viser primært lokaliteter der forurensningsmyndigheten har vært involvert tidligere (gitt pålegg/tillatelse til tiltak i forurenset grunn, evt. kartlagt i egne prosjekter).
• Listen over lokaliteter er ikke uttømmende. Fravær av registrering frikjenner ikke lokaliteten for mistanke om forurensning.
• Registrert informasjon i Grunnforurensning som enda ikke er ferdigstilt eller godkjent av rette forurensningsmyndighet er ikke synlig for offentligheten. Kommunen har tilgang til fagsystemet som myndighetsbruker, og kan ved pålogging se om det ligger slike registreringer innenfor planområdet som er relevant å vurdere.
• Registrerte lokaliteter er i varierende grad vedlikeholdt. Informasjon om lokalitetene må derfor undersøkes nærmere for å få oppdatert kunnskap.
• Lokaliteter som er registrert før 2017 kan ha misvisende forurenset område registrert i kartet. Bakgrunnen for dette er at de er overført fra en eldre versjon av fagsystemet uten registrering av kartflater. Du kan finne faktaark om lokaliteten slik den var registrert før 2017 i kartlaget "Grunnforurensning: Lokalitet (GF1) – terminert".

Finn tidligere rapporter og vedtak

Bruk eInnsyn til å søke etter og få innsyn i kartleggingsrapporter, tiltaksplaner og vedtak fra forurensningsmyndigheten. Flere rapporter ligger også i fagsystemet Grunnforurensning, knyttet opp til aktuell lokalitet.

Vær klar over at det i eInnsyn i utgangspunktet bare er mulig å søke i dokumenter fra rundt 2010 og fremover. Kontakt arkivtjenesten hos riktig forurensningsmyndighet (kommunen, Statsforvalteren eller Miljødirektoratet) for å få innsyn i eldre rapporter eller mer detaljert informasjon om situasjonen ved en registrert lokalitet dersom det ikke er tilstrekkelig informasjon i eInnsyn.

9.4.2 Nye undersøkelser av grunnen – prøvetaking

Gjør supplerende undersøkelser av grunnen og ta prøver av grunnen.

Dersom eksisterende kunnskap ikke gir tilstrekkelig kunnskap om forurensnings­situasjonen, vil det være behov for å gjøre supplerende undersøkelser av grunnen og prøvetaking.

Det er likevel ikke behov for nye undersøkelser av dagens forurensningssituasjon dersom:

• det er gjort undersøkelser av hele området
• det er tatt prøver som gir et representativt inntrykk av forurensningsnivået
• prøvene har blitt analysert for alle relevante stoffer (hvilke stoffer som er relevante finnes det informasjon om i Faktaark M-813 (Grunnforurensning - bransjer og stoffer) og i veileder M-630 om tilstandsrapport for industriområder: Prosedyre for fase 1 - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
• det ikke er tilført ny forurensning siden siste kartlegging

Dersom det ikke gjøres nye grunnundersøkelser, må dette begrunnes.

Metode for gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser av forurenset grunn

Prøvetaking av forurenset grunn skal gjennomføres med bruk av anerkjente metoder for prøvetaking/miljøtekniske grunnundersøkelser.

Den som gjør vurderinger av eksisterende kunnskap og utfører eventuell prøvetaking, skal ha kjennskap til metodene som brukes for kartlegging.

Veilederen om forurenset grunn og ISO-standard NS ISO10381-5 skal legges til grunn for planlegging og gjennomføring av undersøkelser.

I denne håndboka er det informasjon om innledende vurderinger, miljømål, prøvetaking, risikovurdering og gjennomføring av tiltak i forurenset grunn. Veilederen om forurenset grunn er rettet inn mot planlagte terrenginngrep. Den beskriver nødvendig prøvetetthet med mer, for å gi nok informasjon til å godkjenne en tiltaksplan etter forurensningsforskriften kap. 2, eller gi et pålegg eller tillatelse etter forurensningsloven §§ 7 eller 11.

Utreder skal dokumentere og begrunne følgende:

• antall prøvepunkter
• prøvetakingsmønster (mht. forventet forurensning)
• prøvetaking i dybden
• om det er tatt prøver under eksisterende bygg og infrastruktur
• hvilke stoffer det er analysert for, og hvorfor disse stoffene er undersøkt
• hvilke metoder som er valgt for prøvetaking, og hvorfor disse metodene er valgt
• om analysene er utført av akkreditert laboratorium

Hvor mye prøvetaking som er nødvendig for å belyse forurensningsnivået godt nok i en plansak, må vurderes ut fra hvor alvorlige konsekvenser forurensningen kan føre til. Disse undersøkelsene kan brukes inn i en kommende tiltaksplan etter forurensningsforskriften kap. 2.

Metode for prøvetaking i syredannende bergarter

Metoden for å identifisere og karakterisere alunskifer og andre syredannende svartskifere er beskrevet i kapittel 2 i rapporten M-2105:

For å identifisere og karakterisere andre syredannende bergarter enn svartskifere, bruk metoden fra NGI som er beskrevet i kapittel 4 i denne rapporten:

Metoden er utviklet med hensyn på alunskifer i Oslofeltet, men kan med noe tilpasning brukes for andre typer syredannende bergarter andre steder i landet.

Metode for prøvetaking i deponier

Dersom det planlegges utbygging på et tidligere deponi, skal veilederen om bygging på nedlagte deponier legges til grunn for utredningen.

Se spesielt kapittel 6 om miljø og helse, som beskriver følgende om prøvetaking:

• miljøtekniske undersøkelser
• undersøkelse av forurensning ved utgraving av deponier
• kartlegging av gass i deponiet og randsonen
• undersøkelse av avrenning/spredning fra deponiet

9.4.3 Vurder usikkerheten ved kunnskap og prøvetaking

All kunnskap og prøvetakinger er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, i ny prøvetaking, i analyse av prøvene, og på grunn av mangel på kunnskap.

Kilder til usikkerhet i en utredning av forurenset grunn kan for eksempel være:

• Er det deler av grunnen som det ikke lar seg gjøre å ta prøver av? For eksempel på grunn av dybde eller bygg/infrastruktur som er i veien.
• Er det grunn til å tro at ytterligere prøvetaking kan påvise høyere konsentrasjoner eller andre stoffer enn det som er påvist til nå?
• Er prøvene vanskelige å analysere?
• Er det vanskelig å beregne effekt på en vannforekomst eller terrestrisk økosystem?

De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen, se kapittel 9.8.