4.2 Krav om tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag

For at en arealplan skal kunne vedtas er det krav om tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Hvor mye kunnskap som er nødvendig vil variere med plannivå og omfanget av planen.

Ved større utbygginger eller der det er sannsynlig at arealbruken kan ha vesentlig betydning for vannmiljøet, skal det gjennomføres mer grundige utredninger enn i planer der det ikke er sannsynlig at tiltaket vil ha slike virkninger.

Kommunen har ansvar for å stille krav til utredninger og kontrollere at saken er tilstrekkelig opplyst, for så å gjøre en konkret vurdering av planforslaget. For at kommunen skal kunne vurdere om planlagt arealbruk kan ha virkning for vannmiljøet, må det foreligge et kunnskapsgrunnlag med en faglig vurdering.

Forslagstiller må sørge for at planforslaget er tilstrekkelig utredet. Dette innebærer at forslagsstiller må innhente personer med nødvendig fagkompetanse. For de fleste planforslag kreves det kompetanse om økologiske sammenhenger (hydrologi, vannkjemi og biologi).

Faglige utredninger skal følge anerkjent metodikk og gjennomføres i henhold til standardiserte metoder. Kunnskap skal hentes inn ved å søke i databaser, og om nødvendig gjøre nye undersøkelser, prøvetaking og kartlegging. Dersom eksisterende kunnskap ikke er god nok, er det aktuelt å kreve innhenting av ny kunnskap for å utrede relevante tema.

Krav til innhold i utredningen

For å få tilstrekkelig beslutningsgrunnlag skal følgende utredes:

  1. Definer og begrunn planens influensområde
  2. Avklar om planområdet omfatter områder som har særskilt beskyttelse eller er spesielt sårbare.
  3. Utred dagens miljøtilstand for vannforekomster innenfor planens influensområde.
  4. Utred planforslagets effekt på vannmiljøet (miljøtilstand) og oppnåelse av miljømål. Er det fare for forringelse?
  5. Vurder tilpasning og avbøtende tiltak for å redusere planforslagets påvirkning på vannmiljøet
    • forebyggende tiltak (unngå å forringe),
    • tilpasninger (alternativ lokalisering)
    • avbøtende tiltak (redusere og unngå påvirkning på vannmiljø) som kan gjøres, og hvordan disse vil ha effekt på forholdene beskrevet i punktene over
    • Avklar hvordan bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger kan inkluderes

4.2.1. Definer planens influensområde

Avklar om det er vannforekomster i nedbørsfeltet til planforslaget som kan bli påvirket av planlagt arealbruk. Alle vannforekomstene som kan bli berørt skal inngå i influensområdet. Dette omfatter alle deler av elver, innsjøer og kystområder som kan bli påvirket.

Fysiske inngrep kan påvirke vannmiljøet på flere måter:

  • Direkte påvirkning er når det utføres et fysisk inngrep i selve vannforekomsten, for eksempel ved at en elvebredd bygges ned, en bekk lukkes eller ved avrenning eller utslipp i vannet.

  • Indirekte påvirkning, kan være inngrep på land som kan ha negativ effekt på vannmiljøet. Det er viktig å være oppmerksom på at arealinngrep kan gi påvirkninger på vannforekomsten langt unna selve Kunnskap om nedbørfeltene til vannforekomsten er derfor nødvendig for å definere influensområdet.

  • Eventuell påvirkning både oppstrøms og nedstrøms må vurderes
    Fysiske inngrep i vassdrag kan påvirke områder både nedstrøms og oppstrøms selve inngrepet. Det gjelder for eksempel installasjoner som hindrer fisken i å vandre fritt i et vassdrag. Områder nedstrøms et inngrep vil kunne bli påvirket av endret avrenning, partikkelutslipp eller endret vannføring som oppstår som følge av tiltaket og som over tid kan føre til forringelse av gyte- og oppvekstområder for fisk, leveområder for bunndyr eller forhold for vannplanter.

Eksempel

I Klima- og miljødepartementets veileder Naturmangflodloven kapittel 2- alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (punkt 6.2.5), «Beslutninger kan påvirke naturmangfold også utenfor planområdet», kan du lese om hvordan gravearbeid lenger opp i nedbørfeltet tilslammet elvemusling i en sidebekk.

Behov for spredningsberegninger?

I noen tilfeller kan det være nødvendig å utføre spredningsberegninger for å se hvor bredt effektene av et inngrep eller aktivitet sprer seg for å avgrense influensområdet.

Spredningsberegninger kan du lese mer om i kap 2.2. (Innhente kunnskap om vannmiljø) i Miljødirektoratets veileder for konsekvensutredning av klima og miljø M-1941.

4.2.2.  Avklar om planområdet omfatter områder som har særskilt beskyttelse eller er spesielt sårbare

Avklar om det finnes vannforekomster innenfor planområdet hvor hele eller deler av vassdraget:

  • inngår i register for beskyttede områder og om forslaget har betydning for formålet med beskyttelsen, jf. vannforskriften § 7,
  • inngår i verneplan for vassdrag
  • har sårbar eller truet

Beskyttede områder (vannforskriften § 16)

Et beskyttet område (vannforskriften16) er et geografisk avgrenset område underlagt beskyttelse i form av vedtak, forskrifter eller retningslinjer. Dette omfatter områder omtalt i vannforskriften vedlegg IV:

  • områder utpekt eller tiltenkt til uttak av drikkevann
  • områder utpekt til beskyttelse av økonomisk betydelige akvatiske arter (nasjonale laksevassdrag og fjorder. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (miljodirektoratet.no)
  • områder utpekt til rekreasjonsformål (badeplasser)
  • områder følsomme for næringsstoffer, blant annet områder utpekt som sårbare i henhold til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 24
  • områder utpekt som følsomme i henhold til forskrift om begrensning av forurensning kapittel 11 om generelle bestemmelser om avløp
  • områder utpekt til beskyttelse av naturtyper som består av, eller er i vann, eller arter som lever i vann, der opprettholdelse eller forbedring av vannets tilstand er viktig for å beskytte habitatet eller arten (utvalgte verneområder der vann er sentralt for vernet).

Disse områdene oppgis som beskyttede områder og omtales i §§ 7, 16, 17 og i Vedlegg IV i vannforskriften. Register over beskyttede områder er tilgjengelig i Vann-Nett hvor det vises i kart og fremgår som informasjon i tabeller og faktaark. I Vann-Nett fremgår det om en vannforekomst er del av et eller flere beskyttede områder.

Hvordan forholde seg til beskyttede områder i arealplanleggingen?

Beskyttelsen som disse områdene har, er begrunnet i hensynet til helse eller viktige naturverdier og går utover den generelle beskyttelsen som miljømålene i vannforskriften gir. Beskyttede områder etter vannforskriften skal oppfylle miljømålene i §§ 4 til 6 i vannforskriften, i likhet med andre vannforekomster. I tillegg skal det tas særlig hensyn som følger av grunnlaget for beskyttelse.

Særlig hensyn kan være verneformålet i et verneområde, særlige krav til vannkvalitet i drikkevannskilder eller badevann, eller begrensning på ulike former for inngrep. Dette legger føringer for ny aktivitet eller inngrep i beskyttede områder. For eksempel er det i badevann andre krav til hygieniske parametere, og de er særlig sårbare for utslipp av for eksempel avløpsvann eller avrenning fra jordbruksområder. I nasjonale laksevassdrag er det retningslinjer for hvilken aktivitet som er tillatt. Dersom influensområdet omfatter beskyttet område drikkevann må planforslaget ivareta råvannskilden og tilsigsområdet.

Verneplan for vassdrag

Verneplan for vassdrag omfatter 390 vassdrag som utgjør et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Stortinget har gitt disse vassdragene med tilhørende vassdragsbelte et varig vern mot vannkraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Det er laget rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Berørte kommuner og fylkeskommuner skal legge disse til grunn for planleggingen etter plan- og bygningsloven.

Sårbar eller trua ferskvannsnatur:

Sårbar eller trua ferskvannsnatur kan være rødlistede naturtyper med viktig økoystemfunksjon eller forekomster av rødlistede arter som lever i eller i tilknytning til vann. Dette er områder som har egne mål eller rammer og som skal tas særlig hensyn til i planforslaget. Dersom planforslaget kan ha effekter på verneverdier eller knyttet til at

området er særlig beskyttet, skal dette omtales i kunnskapsgrunnlaget. I veileder "Miljøhensyn i arealplanlegging" kan du lese mer om natur i arealplanlegging. I artsdatabanken finner du norsk rødliste som viser arter og naturtyper med vurderinger av deres risiko for å dø ut eller forsvinne fra et område.

4.2.3. Utred dagens miljøtilstand for vannforekomster innenfor planens influensområde

Hva som definerer en vannforekomst og hva som menes med miljøtilstand er beskrevet i kapittel 1 i denne veilederen:

Innhent eksisterende kunnskap - kilder

Følgende databaser og kilder kan benyttes for å finne eksisterende kunnskap om miljømålet, miljøtilstanden og påvirkninger i vannforekomstene:

Informasjon om miljøtilstand i vannforekomstene ligger i fagsystemet Vann- Nett.

Ved å søke på den aktuelle vannforekomsten finner du informasjon om:

  • miljømål for vannforekomsten
  • økologisk og kjemisk tilstand (vannmiljø)
  • registrerte påvirkninger med effekt på vannmiljøet
  • forekomsten er registrert som et beskyttet område, for eksempel nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, badevann eller drikkevann
  • det er grunnvann i eller i nærheten av influensområdet
  • miljøtiltak som er planlagt eller i gang for å bedre vannmiljøet

Eksempel på bruk av Vann-Nett:

Gå inn i kartet og søk opp vannforekomsten du vil undersøke. Her er det gjort et søk på Stokkelandsvatnet som er en innsjø som ligger i Sandnes i Rogaland (Jæren vannområde). Søket viser blant annet at:

  • Økologisk tilstand er satt til
  • Kjemisk tilstand er god

Ved å gå inn i faktaarket får du informasjon om blant annet miljømål, påvirkninger og tiltak som er iverksatt for å bedre tilstanden.

  • Miljømålene for Stokkelandsvatnet er god økologisk og kjemisk
  • Den økologiske tilstanden er vurdert ut fra målinger med høy presisjon av planteplankton og nitrogen gjennomført i 2015-2021.

Dataene i faktaarkene for Stokkelandsvatnet gir et godt kunnskapsgrunnlag om tilstanden for planteplankton og næringsstoff forhold. Dersom planforslaget forventes å gi påvirkning på for eksempel fisk, må det også innhentes ny kunnskap om fiskebestander i vannet. Se eksempel i skjermdump fra Vann-Nett nedenfor.

Overvåkingsdata, eller data fra undersøkelser eller kartlegging som er gjort av biologiske, fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske forhold, finner du ved å søke i fagsystemet Vannmiljø.

For at kommunene skal bidra til et godt kunnskapsgrunnlag, bør de påse at all ny kunnskap som framkommer gjennom kartlegginger, undersøkelser og utredninger i forbindelse med kommunale arealplaner legges inn i Vannmiljø fagsystem.

I følge kart- og planforskriften § 6 kan kommunen legge mottatte geodata inn i det offentlige kartgrunnlaget. Dersom kommunen ikke selv innarbeider slike data i det offentlige kartgrunnlaget, skal den stille dem til rådighet for andre relevante offentlige organ, slik at det ikke går tapt.

De regionale vannforvaltningsplanene skal legges til grunn i alle arealplaner og er nærmere beskrevet under punktet om regionale føringer.

Vannforvaltningsplanene har mye generell informasjon om vannet og miljøtilstanden i din vannregion. De gir også en god oversikt over hva som er hovedutfordringene for vannet i regionen, og tiltak som gjennomføres innenfor gjeldende planperiode for å forbedre vannmiljøet.

Sjekk om det er gjort konsekvensutredning av vannmiljøet for overordnede planer. Dette kan gi relevant informasjon til kunnskapsgrunnlaget.

I NVEs- karttjenester og Kartkatalog finnes data om:

  • nedbørsfelt, innsjøer, elvenett, breer, hydrologiske data, tverrprofiler av elver
  • verneplan for vassdrag og NVEs utvalgte kulturminner i vassdrag
  • oversikt over NVEs sikringstiltak
  • faresonekart for flom, aktsomhetskart flom, jord og flomskred, bratthetskart
  • energianlegg, vannkraft og småkraft

Behov for å innhente ny kunnskap?

En fagperson må vurdere om eksisterende kunnskap er god nok eller det er behov for å gjøre nye utredninger og/eller feltundersøkelser. For utredninger om vannmiljø kreves det kompetanse om økologiske sammenhenger (hydrologi, vannkjemi og biologi). Nødvendig fagkompetanse kan du lese mer om i kapitel 4.1

Krav om konsekvensutredning?

Kommuneplanens arealdel og regionale planer skal alltid konsekvensutredes. Det er også krav om konsekvensutredning for alle planer og tiltak som kan få vesentlig virkninger for miljø eller samfunn.

Det fremgår av konsekvensutredningsforskriften §17 at konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon, men dersom det mangler informasjon om viktige forhold, skal slik informasjon innhentes.

Det går også frem av forskriften at konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den aktuelle planen eller tiltaket, og være relevant for de beslutninger som skal tas. Les mer om dette i veileder fra Kommunal- og distriktsdepartementet:

I plansaker hvor det er krav om konsekvensutredning er det et krav om at utredning av vannmiljø skal følge anerkjent metodikk som er beskrevet i Miljødirektoratets veileder for konsekvensutredning av klima og miljø M-1941.

Håndboken er tilpasset utredning av reguleringsplaner og tiltak. Håndboken kan likevel brukes i forbindelse med mer overordnede planer, men detaljgraden på kunnskapsinnhenting og kartlegging må da tilpasses plannivået. Statens vegvesens håndbok V712 kan brukes for samferdselstiltak, supplert med metodikk fra M1941.

Metodene som er beskrevet i håndboken bør også brukes ved utredning av vann i planer uten konsekvensutredning.

4.2.4 Utred planforslagets effekt på vannmiljøet

Utredningen skal:

4.2.5 Vurder tilpasninger og avbøtende tiltak

Utredningen skal beskrive hvilke forebyggende tiltak, tilpasninger eller avbøtende tiltak som kan gjøres for å redusere negative effekter på vannmiljøet og på miljømålsoppnåelsen.

Prinsippet om å unngå forringelse, begrense skade og istandsette ødelagt natur kalles tiltakshierarkiet. Hvis et planforslag berører naturverdier skal det planlegges slik at naturverdiene ikke blir forringet eller det skal settes inn tiltak for å unngå forringelse, deretter begrense og istandsette. Kompensasjon er siste alternativ.

Mulige tiltak for å redusere negativ påvirkning på vannmiljøet kan være:

  • Naturbaserte løsninger
  • Hensynta vannmiljøet under bygg- og anleggsarbeid ved å gjennomføre arbeidet på:
    • et tidspunkt hvor det har minst mulig negativ effekt på vannmiljøet
    • en måte som hensyntar vannmiljøet

Naturbaserte løsninger

Arealplanleggingen må bidra til gode og helhetlige løsninger som ivaretar økosystemer. Dette gjøres best ved å jobbe med naturen og ta i bruk naturbaserte løsninger.

Naturbaserte løsninger går ut på å løse samfunnsutfordringer gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem. Dette baserer seg på bruk av natur eller å "herme" etter naturens egne løsninger. Naturbaserte løsninger er karakterisert ved at de ofte har flere funksjoner og kan gi en rekke positive effekter for samfunnet. Naturbaserte løsninger er særlig viktige som klimatilpasningstiltak, men bidrar også til naturmangfold.

Naturbaserte løsninger bør ta hensyn til, og fortrinnsvis forbedre stedets økologiske systemer og øke det biologiske mangfoldet, blant annet skal det tas hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering.

Restaurering av våtmarker, bekkeåpninger, infiltrasjon av overvann til grunnen eller konstruerte grønne tak eller vegger er eksempler på naturbaserte løsninger, se eksempler i figur 13 og 14.

Dersom det velges andre løsninger enn naturbaserte skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort. Dette er presisert både i Statlig planretningslinjer for klimatilpasning og i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027.  Aktuell veiledning om klimatilpasning finner du her:

Les mer om naturbaserte løsninger her:

Hensynta vannmiljø under bygg- og anleggsarbeid

Vannmiljøet og vannlevende organismer er sårbare overfor mulige negative effekter fra bygg og anleggsfasen. I denne perioden er det derfor viktig å hensyn ta vannmiljøet ved at

  • Arbeidet gjennomføres på:
  • et tidspunkt hvor det har minst mulig negativ effekt på vannmiljøet
  • en måte som hensyntar vannmiljøet

Arbeid gjennomføres på et tidspunkt hvor det har minst mulig negativ effekt på vannmiljøet

Arbeid som påvirker fysiske forhold i vassdrag, skal gjennomføres på et tidspunkt hvor det har minst mulig negativ effekt på organismer som lever i eller ved vannet. For eksempel bør ikke gjennomføres i gyteperioden for fisken i vassdraget.

Fisken er svært følsom og sårbar i denne perioden der samspillet mellom fisk og sediment er viktig. Det skal svært lite skal til for å ødelegge for gyteaktiviteten eller skade rogna etter gyting. Laksefisk som laks, ørret og harr gyter som regel i rennende vann i elvene, mens røye vanligvis gyter i innsjøer. Tidspunkt for gyting varierer for ulike arter og kan variere i de ulike elvene og innsjøene, som er påvirket av ulikt vannførings- og temperaturforhold. Hvilke forhold som det skal tas hensyn til skal utredes grundig i forkant av planlegging av inngrepet.

Påvirkninger kan skje utilsiktet. For eksempel kan graving i vassdrag medføre store utfordringer med tilslamming som kan medføre ødelagte leveområder eller akutt fiskedød, i tillegg til skader der det graves.

Arbeidet gjennomføres på en måte som hensyntar vannmiljøet

Vannmiljøet kan være svært sårbart for fysiske inngrep og forurensing. Dersom anleggsarbeidet utføres riktig, kan det likevel være mulig å unngå eller begrense negativ påvirkning. Dette forutsetter at personer med relevant kompetanse innen for eksempel hydrologi og økologi involveres tidlig i prosjektet.

For å hensynta vannmiljøet under bygge- og anleggsfasen bør en miljørisikovurdering utarbeides. Her skal påvirkning fra anleggsarbeidet kartlegges. Aktuelle avbøtende tiltak for å begrense miljørisikoen skal vurderes. Miljørisikovurderingen kan legge grunnlag for at kommunen fastsetter avbøtende tiltak i planens bestemmelser.

For eksempel:

  • bruk av siltgardin eller boblegardin for å hindre/redusere spredning av forurensning og/eller finpartikler
  • utfylling mot gjenværende vassdrag avsluttes på en slik måte at vassdragsmiljø blir ivaretatt, se Sikringshåndboka Miljøtilpasning av sikring i vassdrag
  • anlegge rensedammer eller lignende
  • sikre gode vandringsveier for fisk og andre vannlevende arter. Som en hovedregel bør naturlig elvebunn bevares ved inngrep som krysser vassdrag, noe som blant annet kan ivaretas med å anvende halvrør eller bru, framfor betongkulverter

Les mer om hvordan vannmiljøet kan hensyntas i disse veilederende:

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid