Hvordan kartlegges marine naturtyper i praksis?
Den anerkjente metoden for å kartlegge marine naturtyper finner du her:
Denne instruksen gjelder fra og med 2026.
Hvilke marine naturtyper skal kartlegges?
Miljødirektoratets marine instruks beskriver metode for å kartlegge, avgrense og vurdere lokalitetskvalitet for 21 marine naturtyper:
- Ålegrasbunn
- Dvergålegrasbunn
- Brakkvannsundervannseng
- Pusleplantebunn
- Sukkertareskog
- Stortareskog
- Fingertareskog
- Butareskog
- Tangsamfunn
- Marin tidevannssump
- Ruglbunn
- Blåskjellbunn
- Flatøstersbunn
- O-skjellbunn
- Littoralbassengbunn
- Litoral bergvegg
- Tidevannsmudderflate
- Litoral grotter og overheng
- Sublitoral grunn sandbunn
- Sublitoral bergvegg
- Sterke tidevannsstrømmer
- Hardbunnskorallskog
- Bløtbunnskorallskog
- Svampsamfunn
- Korallrev
- Sjøfjærsamfunn
- Dyp slambunn i Skagerrak
Hvor finner jeg mer informasjon om disse naturtypene?
En samlet oversikt over alle naturtypene under Miljødirektoratets instruks er, eller blir tilgjengelige her innen kort tid på denne nettsiden:
I løpet av kort tid kan du sortere frem de marine naturtypene under nedtrekksmenyen som heter hovedøkosystem.
Kriteriene for utvelgelse er omtalt i steg 2 i denne veilederen.
Instruksen inneholder klare definisjoner av naturtypene og krav til dokumentasjon.
Naturtypene som inngår i instruksen finnes i hovedsak fra fjæresonen og ned til 30 meters dyp. Etter hvert vil også naturtyper fra dypere områder bli inkludert.
Hvilke naturtyper som er valgt ut, er basert på anbefalinger fra en ekspertgruppe:
Overgangsordning i 2026: Kartlegging av marine naturtyper
I 2026 har vi en overgangsordning mellom bruk av gamle og nye metoder, som har betydning for hvordan data skal brukes i arealplanlegging og forvaltning.
Faggrunnlag under utvikling
Det pågår arbeid med å utvikle fagrunnlag for metode og teori knyttet til de øvrige forvaltningsrelevante naturtypene. Når dette grunnlaget er tilstrekkelig testet, blir flere naturtyper inkludert i den marine instruksen.
Utvikling av system for dataflyt
Det utvikles nå et komplett system for dataflyt som skal brukes ved kartlegging av marine naturtyper. Systemet blir obligatorisk og omfatter verktøy for prosjektinnmelding, NiN-app for marine naturtyper og tilhørende webklient, kurs og veiledere.
Datahåndtering i overgangsperioden
Inntil det nye stystemet er på plass, skal data leveres Miljødirektoratet, og eventuelt til annen oppdragsgiver i tråd med intruksen. Det må påregnes at det kan oppstå enkelte utfordringer knyttet til datahåndtering i denne perioden.
Data fra årets feltsesong publiseres i Naturbase så snart som mulig, forutsatt at kvaliteten er tilfredsstillende.
Verdsetting av naturtyper
I 2026 brukes Norsk rødliste for naturtyper 2025 som grunnlag ved verdsetting for marine naturtyper.
Kurs og opplæring i 2026
Dette kurset er obligatorisk for deg som skal kartlegge marine naturtyper med Miljødirektoratets instruks i 2026. Se videoopptak av kurset:
Kurset inneholder
- Veien til marin naturtypekartlegging
- Generell KU-metodikk
- Bruk av kartleggingsdata i konsekvensutredninger
- Oppbygging av instruksen for marin kartlegging
- Forarbeid, feltarbeid og etterarbeid
- Lokalitetskvalitet
- Tilstands- og naturmangfoldvariabler
- Beskrivelser av naturtypene
- Introduksjon til MarinWeb og marin NiN-app
Miljødirektoratet og NIVA holdt dette kurset 2. og 3. juni 2026.
Praktisk øvelse i egnethetsanalyse
Alle som skal kartlegge marine naturtyper skal gjennomføre en caseoppgave, som kan lastes ned her:
Denne videoen forklarer utfyllende om egnethetsanalyser og hvordan det skal brukes i forarbeidet:
Vedlegg og materiell for nedlasting
Her kan du laste ned vedlegg til instruksen i excelformat. Det skal brukes når du oppretter kartlag i dine egne feltapper (sist oppdatert 1. juni 2026):
Her kan du laste ned bunnsubstratmodellen:
Her kan du laste ned endringsloggen for marin instruks:
Endringsloggen angir kritiske feil som må korrigeres i dataleveranser. Dato på filnavnet angir når endringsloggen sist ble oppdatert.
Hvilke krav gjelder for marin kartlegging i 2026?
Her kan du lese mer om kravene du må følge:
- Marin kartlegging i 2026 bør baseres på Miljødirektoratets instruks for kartlegging av marine naturtyper.
- Bruk av DN-håndbok 19 fanger ikke opp all forvaltningsrelevant natur. Instruksen erstatter DN-håndbok 19 i 2027.
- Dataleveranser basert på DN-håndbok 19 vil likevel ikke bli avvist.
- Det anbefales at kartleggere har erfaring fra uttesting av instruksen.
- Oppdrag bør lyses ut med varighet på maksimalt ett år (2026).
- All kartleggingsdata skal leveres til Miljødirektoratet i tillegg til oppdragsgiver, i tråd med instruksen.
- Data leveres i Miljødirektoratets Dataleveranseportal.
- Leveransen skal gjeldende leveranseinstruks for geografiske data.
- Frist for innlevering av data er 1. desember 2026.
- Innloggingsinformasjon fås ved henvendelse til ninkartlegging@miljodir.no.
- Alle karatleggingsprosjeker skal meldes inn til ninkartlegging@miljodir.no.
- Prosjektinformasjon skal fylles ut og prosjektområdet sendes inn som shapefil.
- Shapefilen skal være et polygon
- Filen skal være pakket i en .zip-fil
- Zip-filen skal inneholde filene: .shp, .shx, .dbf, .prj
- Projeksjonen skal være EUREF89 UTM33
Her er informasjonen som du må fylle ut når du melder inn et kartleggingsprosjekt til Miljødirektoratet. Punktene merket med stjerne i tabellen er obligatoriske:
Slik vurderes økologisk kvalitet
Hva er lokalitetskvalitet?
I tillegg til å kartfeste hvor vi har naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver forekomst (lokalitet) med naturtyper har.
Både naturtypens tilstand og naturmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å vise forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype.
Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:
- Svært høy kvalitet
- Høy kvalitet
- Moderat kvalitet
- Lav kvalitet
- Svært lav kvalitet
Kvalitet fastsettes for hver lokalitet basert på variabler langs to akser: tilstand og naturmangfold.
Lokalitetskvalitet for marine naturtyper
En lokalitet med svært høy lokalitetskvalitet har god tilstand og et stort naturmangfold. En lokalitet med lav kvalitet har derimot dårlig tilstand og lite naturmangfold.
Figuren under viser hvordan områdets tilstand og naturmangfold sammenstilles til økologisk lokalitetskvalitet:
Matrise for lokalitetskvalitet for marine naturtyper basert på tilstand og naturmangfold. De fire klassene for lokalitetskvalitet inkluderer Svært lav kvalitet, Lav kvalitet, Moderat kvalitet og høy kvalitet.
Andre metoder for kartlegging av marine naturtyper
Det er også andre metoder enn Miljødirektoratets instruks som er, eller har blitt brukt, til å kartlegge marine naturtyper. Du kan lese mer om dem her:
Dette programmet har kartlagt marine naturtyper etter DN-håndbok 19 i perioden 2003-2019. Resultatene av denne kartleggingen er fortsatt tilgjengelig i Naturbase og brukes av disse målgruppene: Allmenheten, kommuner, annen forvaltning, planleggere og sektorer.
Dette programmet har kartlagt disse marine naturtypene
- større tareskogforekomster
- israndavsetninger
- bløtbunnsområder i strandsonen
- ålegrasenger og andre undervannsenger
- skjellsandforekomster
Programmet har også kartlagt nøkkelområder for spesielle arter og bestander:
- østersforekomster
- større kamskjellforekomster/haneskjellforekomster
- gyteområder for fisk (i hovedsak kysttorsk)
Metoden som er benyttet er beskrevet i DN-håndbok 19:
Naturtyper med nasjonal interesse fikk i nasjonalt program verdi A, de med regional interesse verdi B og lokal interesse verdi C. Disse verdisettinger beholdes på de kartlagte naturtypene fra 2003-2019 med metoden beskrevet i DN-håndbok 19.
Mareano gir deg kunnskap om livet og forholdene på havbunnen i våre havområder. Programmet kartlegger blant annet dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og kjemi i sedimentene. Se innsynsløsningen: Mareano kartklient.
Arbeidet utføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket, som står for den daglige datainnsamlingen og kartleggingen. Programgruppa ledes overordnet av Miljødirektoratet.
Har du kartleggingsdata etter DN håndbok 19 som ikke er levert?
Mange av dere som driver med kartlegging har tidligere gjennomført arbeid etter DN-håndbok 19. I enkelte tilfeller finnes det fortsatt rådata eller ferdig kartlagte data som ikke er levert til Naturbase.
Miljødirektoratet ønsker å få en bedre og mer helhetlig oversikt over kartlagt marin natur i Norge, og oppfordrer derfor til at slike data deles med oss.
Hva kan leveres?
- Rådata fra kartlegginger etter DN-håndbok 19
- Ferdig bearbeidede data som ikke tidligere er rapportert inn
Miljødirektoratet kan bistå med
- Gjennomgang og kvalitetssikring av data
- Systematisering og tilrettelegging av datasett
- Publisering av data i Naturbase
Hvorfor levere data?
- Et bedre kunnskapsgrunnlag for naturforvaltning
- Økt synlighet og bruk av kartleggingsarbeidet som er gjort
- Mer oppdaterte og tilgjengelige data i Naturbase
Ta kontakt
Har du data som kan være relevant, eller er usikker på hva du kan bidra med? Ta gjerne kontakt med Miljødirektoratet: ninkartlegging@miljodir.no.
Relevante rapporter
Denne rapporten beskriver metoder og teori som ligger til grunn for Miljødirektoratets instruks for marin kartlegging:
Arbeidet med metodikk og teori knyttet til marin kartleggingsinstruks har blitt publisert i flere rapporter:
- Forslag til forvaltningsrelevante naturenheter
- Kartlegging av et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden
- Feltbasert kunnskap, metodikk og kriterier for økologisk kvalitet til et utvalg av marine naturtyper
- Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur
- Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper
Bestille kartlegging av marine naturtyper
(kommer)
Spørsmål og svar
Er det fortsatt noe du lurer på?
Hvis du ikke finner svaret på spørsmålet ditt på denne nettsiden, kan du skrive til Miljødirektoratet via lenken nedenfor. (Finner du ikke svar på spørsmålet ditt?).