Hvordan kartlegges marine naturtyper i praksis?
Den anerkjente metoden for å kartlegge marine naturtyper finner du her:
Denne instruksen gjelder fra og med 2026.
Hvilke marine naturtyper skal kartlegges?
Miljødirektoratets marine instruks beskriver metode for å kartlegge, avgrense og vurdere lokalitetskvalitet for 21 marine naturtyper:
- Ålegrasbunn
- Dvergålegrasbunn
- Brakkvannsundervannseng
- Pusleplantebunn
- Sukkertareskog
- Stortareskog
- Fingertareskog
- Butareskog
- Tangsamfunn
- Marin tidevannssump
- Ruglbunn
- Blåskjellbunn
- Flatøstersbunn
- O-skjellbunn
- Littoralbassengbunn
- Litoral bergvegg
- Tidevannsmudderflate
- Litoral grotter og overheng
- Sublitoral grunn sandbunn
- Sublitoral bergvegg
- Sterke tidevannsstrømmer
- Hardbunnskorallskog
- Bløtbunnskorallskog
- Svampsamfunn
- Korallrev
- Sjøfjærsamfunn
- Dyp slambunn i Skagerrak
Kriteriene for utvelgelse er omtalt i steg 2 i denne veilederen.
Instruksen inneholder klare definisjoner av naturtypene og krav til dokumentasjon.
Naturtypene som inngår i instruksen finnes i hovedsak fra fjæresonen og ned til 30 meters dyp. Etter hvert vil også naturtyper fra dypere områder bli inkludert.
Hvilke naturtyper som er valgt ut, er basert på anbefalinger fra en ekspertgruppe:
Hvor finner jeg mer informasjon om disse naturtypene?
En samlet oversikt over alle naturtypene under Miljødirektoratets instruks er, eller blir tilgjengelige her innen kort tid på denne nettsiden:
I løpet av kort tid kan du sortere frem de marine naturtypene under nedtrekksmenyen som heter hovedøkosystem.
Kurs og opplæring i 2026
Dette kurset er obligatorisk for deg som skal kartlegge marine naturtyper med Miljødirektoratets instruks i 2026. Det inneholder:
- Veien til marin naturtypekartlegging
- Generell KU-metodikk
- Bruk av kartleggingsdata i konsekvensutredninger
- Oppbygging av instruksen for marin kartlegging
- Forarbeid, feltarbeid og etterarbeid
- Lokalitetskvalitet
- Tilstands- og naturmangfoldvariabler
- Beskrivelser av naturtypene
- Introduksjon til MarinWeb og marin NiN-app
Miljødirektoratet og NIVA holdt dette kurset 2. og 3. juni 2026.
Kursvideo
Se videoopptak av kurset:
Praktisk øvelse i egnethetsanalyse
Alle som skal kartlegge marine naturtyper skal i løpet av kurset gjennomføre to caseoppgaver. Kartlagene kan lastes ned via lenker i kurspresentasjonen.
En mer utfyllende video om egnethetsanalyser og bruk i forarbeidet finner du her:
Overgangsordning i 2026: Kartlegging av marine naturtyper
I 2026 har vi en overgangsordning mellom bruk av gamle og nye metoder, som har betydning for hvordan data skal brukes i arealplanlegging og forvaltning.
Faggrunnlag under utvikling
Det pågår arbeid med å utvikle fagrunnlag for metode og teori knyttet til de øvrige forvaltningsrelevante naturtypene. Når dette grunnlaget er tilstrekkelig testet, blir flere naturtyper inkludert i den marine in struksen.
Utvikling av system for dataflyt
Det utvikles nå et komplett system for dataflyt som skal brukes ved kartlegging av marine naturtyper. Systemet blir obligatorisk og omfatter verktøy for prosjektinnmelding, NiN-app for marine naturtyper og tilhørende webklient, kurs og veiledere.
Datahåndtering i overgangsperioden
Inntil det nye stystemet er på plass, skal data leveres Miljødirektoratet, og eventuelt til annen oppdragsgiver i tråd med intruksen. Det må påregnes at det kan oppstå enkelte utfordringer knyttet til datahåndtering i denne perioden.
Data fra årets feltsesong publiseres i Naturbase så snart som mulig, forutsatt at kvaliteten er tilfredsstillende.
Verdsetting av naturtyper
I 2026 brukes Norsk rødliste for naturtyper 2025 som grunnlag ved verdsetting for marine naturtyper.
Hvilke krav gjelder for marin kartlegging i 2026?
Anbefalt metode
- Marin kartlegging i 2026 bør baseres på Miljødirektoratets instruks for kartlegging av marine naturtyper.
- Bruk av DN-håndbok 19 fanger ikke opp all forvaltningsrelevant natur. Instruksen erstatter DN-håndbok 19 i 2027.
- Dataleveranser basert på DN-håndbok 19 vil likevel ikke bli avvist.
Kompetanse og gjennomføring
- Det anbefales at kartleggere har erfaring fra uttesting av instruksen.
- Oppdrag bør lyses ut med varighet på ett år (2026).
Krav til data og levering
- All kartleggingsdata skal leveres til Miljødirektoratet i tillegg til oppdragsgiver, i tråd med instruksen.
- Data leveres i Miljødirektoratets Dataleveranseportal.
- Leveransen skal gjeldende leveranseinstruks for geografiske data.
- Frist for innlevering av data er 1. desember 2026.
- Innloggingsinformasjon fås ved henvendelse til ninkartlegging@miljodir.no.
Innmelding av kartleggingsprosjekter
- Alle karatleggingsprosjeker skal meldes inn til ninkartlegging@miljodir.no.
- Prosjektinformasjon skal fylles ut og prosjektområdet sendes inn som shapefil.
Krav til shapefil
- Shapefilen skal være et polygon
- Filen skal være pakket i en .zip-fil
- Zip-filen skal inneholde filene: .shp, .shx, .dbf, .prj.
- Projeksjonen skal være EUREF89 UTM33.
Hva må du oppgi når du melder inn et marint kartleggingsprosjekt?
Her er informasjonen som du må fylle ut når du melder inn et kartleggingsprosjekt til Miljødirektoratet. Punktene merket med stjerne i tabellen er obligatoriske:
Vedlegg og materiell for nedlasting
Her kan du laste ned vedlegg til instruksen i excelformat. Det skal brukes når du oppretter kartlag i din egen feltapp (Oppdatert 15. juni 2026):
Slik vurderes økologisk kvalitet
Hva er lokalitetskvalitet?
I tillegg til å kartfeste hvor vi har naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver forekomst (lokalitet) med naturtyper har.
Både naturtypens tilstand og naturmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å vise forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype.
Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:
- Svært høy kvalitet
- Høy kvalitet
- Moderat kvalitet
- Lav kvalitet
- Svært lav kvalitet
Kvalitet fastsettes for hver lokalitet basert på variabler langs to akser: tilstand og naturmangfold.
Lokalitetskvalitet for marine naturtyper
En lokalitet med svært høy lokalitetskvalitet har god tilstand og et stort naturmangfold. En lokalitet med lav kvalitet har derimot dårlig tilstand og lite naturmangfold.
Figuren under viser hvordan områdets tilstand og naturmangfold sammenstilles til økologisk lokalitetskvalitet:
Matrise for lokalitetskvalitet for marine naturtyper basert på tilstand og naturmangfold. De fire klassene for lokalitetskvalitet inkluderer Svært lav kvalitet, Lav kvalitet, Moderat kvalitet og høy kvalitet.
Hvilke andre metoder enn Miljødirektoratets instruks brukes til å kartlegge marine naturtyper?
Nasjonalt program for kartlegging av marint mangfold for kyst
Programmet har kartlagt marine naturtyper etter DN-håndbok 19 i perioden 2003-2019. Les mer om dette her:
All kartlegging fra DN-håndbok 19 er fortsatt tilgjengelig for allmenhet, kommuner og annen forvaltning, planleggere og sektorer i Naturbase.
Nasjonalt program har kartlagt disse marine naturtypene
- større tareskogforekomster
- israndavsetninger
- bløtbunnsområder i strandsonen
- ålegrasenger og andre undervannsenger
- skjellsandforekomster
Programmet har også kartlagt nøkkelområder for spesielle arter og bestander
- østersforekomster
- større kamskjellforekomster/haneskjellforekomster
- gyteområder for fisk (i hovedsak kysttorsk)
Metoden som er benyttet er beskrevet i DN-håndbok 19:
Naturtyper med nasjonal interesse fikk i nasjonalt program verdi A, de med regional interesse verdi B og lokal interesse verdi C. Disse verdisettinger beholdes på de kartlagte naturtypene fra 2003-2019 med metoden beskrevet i DN-håndbok 19.
Lokalitetene befinner seg både innenfor og utenfor områder som er vernet etter naturvernloven. Utenom verneområdene må disse verdiene ivaretas og kanskje primært gjennom den kommunale arealplanleggingen.
Har du kartleggingsdata etter DN håndbok 19 som ikke er levert?
Miljødirektoratet ønsker å få bedre oversikt over kartlagt marin natur i Norge. Mange kartleggere har gjennomført kartlegging etter DN-håndbok 19, og i en del tilfeller finnes det fortsatt rådata eller ferdig kartlagte data som ikke er levert i Naturbase.
Hva kan leveres?
- Rådata fra kartlegginger etter DN-håndbok 19
- Ferdig bearbeidede data som ikke tidligere er rapportert inn
Miljødirektoratet kan bistå med
- Gjennomgang og kvalitetssikring av data
- Systematisering og tilrettelegging av datasett
- Publisering av data i Naturbase
Hvorfor levere data?
- Et bedre kunnskapsgrunnlag for naturforvaltning
- Økt synlighet og bruk av kartleggingsarbeidet som er gjort
- Mer oppdaterte og tilgjengelige data i Naturbase
Ta kontakt
Har du data som kan være relevant, eller er usikker på hva du kan bidra med? Ta gjerne kontakt med Miljødirektoratet.
Bestille kartlegging av marine naturtyper
(kommer)
Nasjonalt program for kartlegging av marint mangfold for kyst
Mareano gir deg kunnskap om livet og forholdene på havbunnen i våre havområder. Programmet kartlegger blant annet dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og kjemi i sedimentene.
Arbeidet utføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket, som står for den daglige datainnsamlingen og kartleggingen. Programgruppa ledes overordnet av Miljødirektoratet.
Faggrunnlag for marin instruks
Denne rapporten beskriver metoder og teori som ligger til grunn for Miljødirektoratets instruks for marin kartlegging:
Arbeidet med metodikk og teori knyttet til marin kartleggingsinstruks har blitt publisert i flere rapporter:
- Forslag til forvaltningsrelevante naturenheter
- Kartlegging av et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden
- Feltbasert kunnskap, metodikk og kriterier for økologisk kvalitet til et utvalg av marine naturtyper
- Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur
- Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper
Spørsmål og svar
Er det fortsatt noe du lurer på?
Hvis du ikke finner svaret på spørsmålet ditt på denne nettsiden, kan du skrive til Miljødirektoratet via lenken nedenfor. (Finner du ikke svar på spørsmålet ditt?).