Den anerkjente metoden for å kartlegge marine naturtyper finner du her:

Den gjelder fra og med 2026.

Hvordan kartlegges marine naturtyper?

Kartleggingen er en systematisk utvalgskartlegging. Den gir stedfestede polygoner som viser lokaliteter med forvaltningsrelevante naturtyper, inkludert variabler for økologisk kvalitet.

Kartlegger identifiserer først områder der naturtypene kan forekomme, og gjennomfører deretter en systematisk, punktvis gjennomgang av hele området.

Områder med høy sannsynlighet undersøkes tettere og kartfestes som polygoner i tråd med instruksen. Områder med lav sannsynlighet undersøkes også, men med færre punkter. Resultatet viser derfor både hvor naturtyper er registrert, og hvor de ikke er funnet.

Hvordan håndteres usikkerhet?

Marin kartlegging bygger på visuelt begrenset informasjon og har derfor større usikkerhet enn kartlegging på land. Usikkerheten reduseres gjennom standardiserte metoder for kartlegging og avgrensning, samt grundig forarbeid. En viss usikkerhet må likevel påregnes.

Når kartlegges marine naturtyper?

Kartleggingen gjennomføres i perioder der naturtypene og relevante variabler kan identifiseres. Tidsrommet varierer mellom naturtyper og geografiske områder. Kartlegging av marine naturtyper etter Miljødirektoratets instruks er i utgangspunktet en engangskartlegging, men kan oppdateres ved behov.

Hvilke marine naturtyper skal kartlegges?

Miljødirektoratets marine instruks beskriver metode for å kartlegge, avgrense og vurdere lokalitetskvalitet for 21 marine naturtyper. Den inneholder klare definisjoner av disse naturtypene og krav til dokumentasjon.

Naturtypene som inngår i instruksen finnes i hovedsak fra fjæresonen og ned til 30 meters dyp. Etter hvert vil også naturtyper fra dypere områder bli inkludert.

Hvilke naturtyper som er valgt ut, er basert på anbefalinger fra en ekspertgruppe:

Kriteriene de bruker for utvelgelse er omtalt i steg 2 i denne veilederen. 

  • Ålegrasbunn
  • Dvergålegrasbunn
  • Brakkvannsundervannseng
  • Pusleplantebunn
  • Sukkertareskog
  • Stortareskog
  • Fingertareskog
  • Butareskog
  • Tangsamfunn
  • Marin tidevannssump
  • Ruglbunn
  • Blåskjellbunn
  • Flatøstersbunn
  • O-skjellbunn
  • Littoralbassengbunn
  • Litoral bergvegg
  • Tidevannsmudderflate
  • Litoral grotter og overheng
  • Sublitoral grunn sandbunn
  • Sublitoral bergvegg
  • Sterke tidevannsstrømmer
Dypere naturtyper som ikke har metode enda: 
  • Hardbunnskorallskog
  • Bløtbunnskorallskog
  • Svampsamfunn
  • Korallrev
  • Sjøfjærsamfunn
  • Dyp slambunn i Skagerrak

En samlet oversikt over alle naturtypene under Miljødirektoratets instruks er, eller blir tilgjengelige her innen kort tid: 

Du kan sortere ut de marine naturtypene, under nedtrekksmenyen som heter hovedkategorier. (Funksjonen kommer innen kort tid).

Faggrunnlag for marin instruks

Denne rapporten beskriver metoder og teori som ligger til grunn for Miljødirektoratets instruks for marin kartlegging:

Andre metoder for kartlegging av marine naturtyper

Nasjonalt program for kartlegging av marint mangfold for kyst startet i 2003 og ble avsluttet i 2019. Programmet har kartlagt marine naturtyper etter DN-håndbok 19. Du finner mer informasjon om dette her:

All kartlegging fra DN-håndbok 19 er fortsatt tilgjengelig for allmenhet, kommuner og annen forvaltning, planleggere og sektorer i Naturbase.

Nasjonalt program har kartlagt disse marine naturtypene

  • større tareskogforekomster
  • israndavsetninger
  • bløtbunnsområder i strandsonen
  • ålegrasenger og andre undervannsenger
  • skjellsandforekomster

Programmet har også kartlagt nøkkelområder for spesielle arter og bestander

  • østersforekomster
  • større kamskjellforekomster/haneskjellforekomster
  • gyteområder for fisk (i hovedsak kysttorsk)

Metoden som er benyttet er beskrevet i DN-håndbok 19:

Naturtyper med nasjonal interesse fikk i nasjonalt program verdi A, de med regional interesse verdi B og lokal interesse verdi C. Disse verdisettinger beholdes på de kartlagte naturtypene fra 2003-2019 med metoden beskrevet i DN-håndbok 19.

Lokalitetene befinner seg både innenfor og utenfor områder som er vernet etter naturvernloven. Utenom verneområdene må disse verdiene ivaretas og kanskje primært gjennom den kommunale arealplanleggingen.

Mareano gir deg kunnskap om livet og forholdene på havbunnen i våre havområder. Programmet kartlegger blant annet dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og kjemi i sedimentene.

Arbeidet utføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket, som står for den daglige datainnsamlingen og kartleggingen. Programgruppa ledes overordnet av Miljødirektoratet.

Endringer som kommer 

Det utarbeides et faggrunnlag med metode og teori knyttet til de resterende forvaltningsrelevante naturtypene. Flere naturtyper skal derfor legges til den marine instruksen når faggrunnlaget er tilstrekkelig testet.

Du finner mer informasjon om overgangsordningen som gjelder i 2026:
Se steg 7 i denne veilederen.

Slik vurderes økologisk kvalitet

Hva er lokalitetskvalitet?

I tillegg til å kartfeste hvor vi har naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver forekomst (lokalitet) med naturtyper har. 

Både naturtypens tilstand og naturmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å vise forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype. 

Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:

  • Svært høy kvalitet
  • Høy kvalitet
  • Moderat kvalitet
  • Lav kvalitet
  • Svært lav kvalitet

Kvalitet fastsettes for hver lokalitet basert på variabler langs to akser: tilstand og naturmangfold.

Lokalitetskvalitet for marine naturtyper

En lokalitet med svært høy lokalitetskvalitet har god tilstand og et stort naturmangfold. En lokalitet med lav kvalitet har derimot dårlig tilstand og lite naturmangfold.

Figuren under viser hvordan områdets tilstand og naturmangfold sammenstilles til økologisk lokalitetskvalitet:

image320op.png

Matrise for lokalitetskvalitet for marine naturtyper basert på tilstand og naturmangfold. De fire klassene for lokalitetskvalitet inkluderer Svært lav kvalitet, Lav kvalitet, Moderat kvalitet og høy kvalitet.

Bestille kartlegging av marine naturtyper

(kommer)