Hvordan kartlegges naturtyper i ferskvann?

Den anerkjente metoden for å kartlegge naturtyper i ferskvann (elv og innsjø) finner du her:

Den gjelder fra og med 2026.

Kartleggingen er en systematisk utvalgskartlegging. Den gir stedfestede polygoner som viser lokaliteter av forvaltningsrelevante naturtyper, inkludert variabler for økologisk kvalitet.

Kartlegging omfatter både forarbeid der tilgjengelig grunnlagsdata sammenstilles for å planlegge kartlegging i felt, feltkartlegging og etterarbeid og rapportering av data.

En kartlegger i felt skal registrere naturtypene og relevante variabler direkte i en app som Miljødirektoratet har utviklet spesielt for denne kartleggingen, NiN-App. For- og etterarbeid skal gjøres i Limnisk web. Det gir en heldigital arbeidsflyt for håndtering av data.

Når kartlegges naturtyper i ferskvann?

Kartleggingen utføres innenfor tidsrommet der det er mulig å identifisere naturtypene og aktuelle variabler, som varierer mellom de ulike naturtypene og mellom geografiske områder i Norge. Kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er en engangskartlegging, men ved behov for oppdatert informasjon kan områder kartlegges på nytt.

Hvilke naturtyper skal kartlegges i ferskvann?

Miljødirektoratets instruks for kartlegging i ferskvann beskriver metode for å kartlegge, avgrense og vurdere lokalitetskvalitet for 14 naturtyper i ferskvann og inneholder klare definisjoner av disse naturtypene og krav til dokumentasjon.

Naturtypene som skal kartlegges er trua og nær trua rødlistede naturtyper, naturtyper med sentral økosystemfunksjon og spesielt dårlige kartlagte naturtyper. Utvalget innenfor hver kategori er fastsatt etter anbefaling fra en ekspertgruppe.

Kriteriene de bruker for utvelgelse er omtalt i steg 2 i denne veilederen. 

  • Elveslette
  • Elvedelta
  • Meandrerende elv og bekk
  • Kroksjø
  • Evje
  • Grytehullsjø
  • Turbid innsjø
  • Kalksjø
  • Moderat kalkrik innsjø
  • Naturlig fisketom innsjø og dam
  • Gårdsdam
  • Inngrepsfri elv
  • Kalkrik bekk og liten elv
  • Meromiktisk innsjø

En samlet oversikt over alle naturtypene under Miljødirektoratets instruks er, eller blir tilgjengelige her innen kort tid: 

Du kan sortere ut de naturtypene i ferskvann, under nedtrekksmenyen som heter hovedkategorier. (Funksjonen kommer innen kort tid).

Faglig grunnlag for instruksen

Disse rapportene beskriver metoder og teori som ligger til grunn for Miljødirektoratets instruks for kartlegging i ferskvann:

Slik vurderes økologisk kvalitet

Hva er lokalitetskvalitet?

I tillegg til å kartfeste hvor vi har naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver forekomst (lokalitet) med naturtyper har. 

Både naturtypens tilstand og naturmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å vise forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype. 

Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:

  • Svært høy kvalitet
  • Høy kvalitet
  • Moderat kvalitet
  • Lav kvalitet
  • Svært lav kvalitet

Kvalitet fastsettes for hver lokalitet basert på variabler langs to akser: tilstand og naturmangfold.

Lokalitetskvalitet i naturtyper i ferskvann

Svært høy kvalitet (SH) i en naturtype indikerer at naturtypen er lite påvirket. I en lokalitet med svært høy lokalitetskvalitet er det liten menneskelig påvirkning, mens naturvariasjonen kan variere. Graden av påvirkning, altså tilstand, settes ved å måle typer av arealbruk og andre typer menneskelige påvirkninger.

Langs aksen for naturmangfold vektes naturtypene etter forventet artsmangfold i lokaliteten. Kartleggingsenheter hvor det er dokumentert mange arter blir vektet høyere enn kartleggingsenheter med få dokumenterte arter.

Kvalitetsmatrise for lokalitetskvalitet for naturtyper i ferskvann. De fem klassene for lokalitetskvalitet inkluderer Svært lav (SL), Lav (L), Moderat (M), Høy (H) og Svært høy (SH), og bestemmes av graden av naturvariasjon (score fra 0 til 20) og graden av menneskelig påvirkning (score fra 0 til 19,4).

Endringer som kommer 

Flere naturtyper vil legges til instruksen når faggrunnlaget er tilstrekkelig testet.

Andre metoder for kartlegging av naturtyper i ferskvann

Kartleggingsmetoden etter DN-håndbok 13

Kartlegging etter DN-håndbok 13 ble fra 2015 basert på reviderte faktaark. Lenke til naturtyper i ferskvann ligger nederst på siden. Dette gjelder ikke for skog og dammer, her ble DN håndbok 13 fra 2007 lagt til grunn.

Miljødirektoratet tar fremdeles imot data fra kartlegging i ferskvann etter DN Håndbok 13 som i en overgangsperiode regnes som anerkjent metode. Fra 2027 er det kun Miljødirektoratets kartleggingsinstruks som gjelder som anerkjent metode for nye kartleggingsprosjekter.

Bestille kartlegging av naturtyper i ferskvann

(kommer)