Hvordan kartlegges naturtyper i ferskvann i praksis?

Den anerkjente metoden for å kartlegge naturtyper i ferskvann (elv og innsjø) finner du her:

Den gjelder fra og med 2026.

Kartleggingen er en systematisk utvalgskartlegging. Den gir stedfestede polygoner som viser lokaliteter av forvaltningsrelevante naturtyper, inkludert variabler for økologisk kvalitet.

Kartlegging omfatter både forarbeid der tilgjengelig grunnlagsdata sammenstilles for å planlegge kartlegging i felt, feltkartlegging og etterarbeid og rapportering av data.

Hvilke naturtyper skal kartlegges i ferskvann?

Miljødirektoratets instruks for kartlegging i ferskvann beskriver metode for å kartlegge, avgrense og vurdere lokalitetskvalitet for disse 14 naturtypene i ferskvann: 

  • Elveslette
  • Elvedelta
  • Meandrerende elv og bekk
  • Kroksjø
  • Evje
  • Grytehullsjø
  • Turbid innsjø
  • Kalksjø
  • Moderat kalkrik innsjø
  • Naturlig fisketom innsjø og dam
  • Gårdsdam
  • Inngrepsfri elv
  • Kalkrik bekk og liten elv
  • Meromiktisk innsjø

Instruksen inneholder klare definisjoner av disse naturtypene og krav til dokumentasjon. Kriteriene som bruker for utvelgelse er omtalt i steg 2 i denne veilederen. 

En samlet oversikt over alle naturtypene på land, i ferskvann og sjø under Miljødirektoratets instruks er, eller blir tilgjengelige her innen kort tid: 

Du kan sortere ut de naturtypene i ferskvann, under nedtrekksmenyen som heter hovedkategorier. (Funksjonen kommer innen kort tid).

Endringer som kommer 

Flere naturtyper vil legges til instruksen når faggrunnlaget er tilstrekkelig testet.

Overgangsordning i 2026: Kartlegging av naturtyper i ferskvann

I 2026 har vi en overgangsordning mellom bruk av gamle og nye metoder, som har betydning for hvordan data skal brukes i arealplanlegging og forvaltning.

Kartlegging etter håndbok 13 og håndbok 19

Naturtyper kartlagt etter håndbok 13 eller håndbok 19 vurderes opp mot rødlista 2025, når det er mulig å fastslå at det er samme naturtype.

Ny instruks for naturtyper på land er under arbeid

Norsk rødliste for naturtyper 2025 (Artsdatabanken) er utarbeidet med store endringer i metode og naturtypeinndeling, sammenliknet med rødlista for naturtyper fra 2018.

Disse endringene i rødlista gjør at Miljødirektoratet må utvikle nye modeller, kart og verktøy for å lage en kartleggingsinstruks for naturtyper på land basert på Rødliste 2025, og for å oppdatere rødlistestatus og verdi på naturtypedata i naturbase. Dette lar seg ikke gjøre før kartleggingssesongen 2026, og derfor har vi en overgangsordning.

Det betyr at kartlegging av naturtyper på land i 2026 skal skje etter instruksen fra 2024, basert på rødlista fra 2018.

Ved verdsetting i 2026 brukes Norsk rødliste for naturtyper 2018 som grunnlag for naturtyper på land.

Naturtyper på land og i ferskvann

Verdsetting av disse naturtypelokalitetene i henhold til verditabellen i veileder om konsekvensutredning av klima og miljø, M-1941, må også baseres på rødlistestatus i rødlista fra 2018.

Konsekvensutredning av klima og miljø - KU-veileder - miljodirektoratet.no

Dette gjelder for naturtyper i ferskvann kartlagt etter denne instruksen:

Kartlegging i ferskvann: Instruks for kartlegging og kvalitetsvurdering basert på Natur i Norge - miljodirektoratet.no

En konsekvens av dette er at flere naturtypelokaliteter får en lavere verdi enn om rødlista 2025 ble lagt til grunn.

Hvis du har tilstrekkelig kunnskap til å gjenfinne naturtypen på den aktuelle lokaliteten i rødlista 2025, skal du omtale rødlistestatusen fra 2025 i:

  • saksframstilling
  • fagutreders vurdering i en konsekvensutredning
  • vurdering av prinsippene etter naturmangfoldloven

Vurderingene som ligger til grunn for rødlistetstatusen i rødlista 2025 bør inngå i vurderingene av samlet belastning, se naturmangfoldloven § 10.  Se også kapittel 1.6.3 og 1.6.4 i Håndbok for konsekvensutredninger av klima og miljø.

Slik vurderes økologisk kvalitet

Hva er lokalitetskvalitet?

I tillegg til å kartfeste hvor vi har naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver forekomst (lokalitet) med naturtyper har. 

Både naturtypens tilstand og naturmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å vise forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype. 

Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:

  • Svært høy kvalitet
  • Høy kvalitet
  • Moderat kvalitet
  • Lav kvalitet
  • Svært lav kvalitet

Kvalitet fastsettes for hver lokalitet basert på variabler langs to akser: tilstand og naturmangfold.

Lokalitetskvalitet i naturtyper i ferskvann

Svært høy kvalitet (SH) i en naturtype indikerer at naturtypen er lite påvirket. I en lokalitet med svært høy lokalitetskvalitet er det liten menneskelig påvirkning, mens naturvariasjonen kan variere. Graden av påvirkning, altså tilstand, settes ved å måle typer av arealbruk og andre typer menneskelige påvirkninger.

Langs aksen for naturmangfold vektes naturtypene etter forventet artsmangfold i lokaliteten. Kartleggingsenheter hvor det er dokumentert mange arter blir vektet høyere enn kartleggingsenheter med få dokumenterte arter.

Kvalitetsmatrise for lokalitetskvalitet for naturtyper i ferskvann. De fem klassene for lokalitetskvalitet inkluderer Svært lav (SL), Lav (L), Moderat (M), Høy (H) og Svært høy (SH), og bestemmes av graden av naturvariasjon (score fra 0 til 20) og graden av menneskelig påvirkning (score fra 0 til 19,4).

Spørsmål og svar

Andre metoder for kartlegging av naturtyper i ferskvann

Kartleggingsmetoden etter DN-håndbok 13

Kartlegging etter DN-håndbok 13 ble fra 2015 basert på reviderte faktaark. Lenke til naturtyper i ferskvann ligger nederst på siden. Dette gjelder ikke for skog og dammer, her ble DN håndbok 13 fra 2007 lagt til grunn.

Miljødirektoratet tar fremdeles imot data fra kartlegging i ferskvann etter DN Håndbok 13 som i en overgangsperiode regnes som anerkjent metode. Fra 2027 er det kun Miljødirektoratets kartleggingsinstruks som gjelder som anerkjent metode for nye kartleggingsprosjekter.

Bestille kartlegging av naturtyper i ferskvann

(kommer)

Faglig grunnlag for Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper i ferskvann

Disse rapportene beskriver metoder og teori som ligger til grunn for Miljødirektoratets instruks for kartlegging i ferskvann:

Er det fortsatt noe du lurer på?

Hvis du ikke finner svaret på spørsmålet ditt på denne nettsiden, kan du skrive til Miljødirektoratet via lenken nedenfor. (Finner du ikke svar på spørsmålet ditt?).