Kartleggingen er en utvalgskartlegging. Det betyr at hele kartleggingsområdet blir undersøkt, men det blir kun kartfestet areal der naturtyper etter Miljødirektoratets instruks forekommer.

Naturtypene i Miljødirektoratets instruks er definert med systemet Natur i Norge (NiN).

Natur i Norge er et vitenskapelig system for å beskrive variasjonen i naturen som ligger til grunn for datainnsamlingen. Systemet har faste kriterier for hvordan vurderinger skal gjøres. Kartleggingen blir dermed etterprøvbar og ikke basert på skjønn. 

Det blir laget dekningskart som viser hele kartleggingsområdet. Dermed får vi også informasjon om hvor det er søkt etter, men ikke funnet naturtyper etter Miljødirektoratets instruks.

En kartlegger i felt registrerer naturtypene direkte i en app som Miljødirektoratet har utviklet spesielt for denne kartleggingen, NiNapp. Det gir en heldigital arbeidsflyt for håndtering av data.

Dataene som legges inn blir synkronisert med Miljødirektoratets database. De kvalitetssikres og publiseres i åpne kartløsninger, som Naturbase.

I tillegg til å kartfeste hvor vi har naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver naturtypeforekomst (lokalitet) har.

Både naturtypens tilstand og artsmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å synliggjøre forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype.

Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:

• Svært høy kvalitet
• Høy kvalitet
• Moderat kvalitet
• Lav kvalitet
• Svært lav kvalitet

Fra og med 2021 er Miljødirektoratets instruks anerkjent metode for å kartlegge naturtyper på land. 

Ferskvann 

Det utvikles en ny metode for å kartlegge naturtyper i ferskvann – basert på NiN. Bruk DN-håndbok 13, med suppleringer i DN-håndbok 15, til å kartlegge ferskvann frem til den nye metoden er klar.

Landformer

Kartlegging av landformene leirravine, leirskred(grop), dødisgrop, delta (fossilt) og jordpyramider er satt i gang i et eget prosjekt. De første resultatene fra prosjektet er planlagt publisert i Naturbase i løpet av 2022, men de vil bare dekke enkelte landformer i utvalgte områder. 

Flere landformer er også prioritert for kartlegging, men kartlegges best ved fjernmåling. Disse er derfor ikke beskrevet i Miljødirektoratets instruks.

Bruk DN-håndbok 13 for å feltkartlegge landformer der resultater fra fjernmåling ikke er tilgjengelig.

Kartlegging av utvalgte naturtyper

Noen naturtyper er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Fra og med september 2023 inngår alle terrestriske utvalgte naturtyper i kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instruks. Dette gjelder også naturtypene slåttemark, slåttemyr og kystlynghei, som før september 2023 kun inngikk som utvalgte naturtyper dersom de hadde en bestemt verdi vurdert etter DN-håndbok 13.

Kartleggingsmetoden etter DN-håndbok 13

Viktig å merke seg:

• Miljødirektoratet slutter å ta imot nye data fra kartlegging av naturtyper på land etter DN-håndbok 13 fra 1. juni 2023. 
• Oppdragsgiver må sikre at data kartlagt med DN-håndbok 13 blir levert før denne fristen. Eksisterende data vil fortsatt kunne redigeres/vedlikeholdes. 

Dette gjelder også for utvalgte naturtyper slåttemark, slåttemyr og kystlynghei så lenge forskriftsoppdateringen med NiN-definisjoner er gjennomført før dette.

Det er gjort unntak for naturtyper i ferskvann og for rødlistede landformer som inntil videre må kartlegges etter DN-håndbok 13/15-metodikk, siden det ikke finnes NiN-baserte anerkjente metoder tilgjengelig enda.

Utkast til faktaark

For kartlegging etter DN-håndbok 13, skal utkast til reviderte faktaark fra 2015 brukes. Dette gjelder ikke for skog og dammer, her skal DN håndbok 13 fra 2007 legges til grunn. Instruks for egenskapsdata og rapportering til Naturbase vil være som tidligere for slike data.